Misery loves company?:P

Jeg føler meg sliten. Ikke trøtt på en måte, bare sliten :P
Men var koselig med besøk i helgen da^^,
Kunne ønskt jeg var flinkere å invitere folk og sånt, men synes det er så stress å ha besøk, eller liksom, føler jeg må ha noe bra å si hele tiden xD stupid I know. Men med et unntak da, hun som var her i helgen :D Ingen regler uten unntak. Eller ikke at jeg har en regel om at jeg skal bli stresset når jeg har besøk da men xD

Kunne bare ønskt jeg var LITT mer normal kinda? og at jeg ikke hadde den dumme magen å ta hensyn til...Sånn 70% av stresset er jo pga. den:P
Menmen. Jeg har fin leilighet da, hehe :D

Imorgen er det skole og jeg skal opp tidlig. Sånn 6. Buhu. Men har til gjengjeld bare 4 timer, så kan vel ikke klage :P
Krysser fingrene for at det går greit, men kvir meg utrolig. Kom plutselig på at jeg tror norsklæreren spurte om jeg kunne analysere et dikt eller noe O_o Eller et eller annet med et dikt. Vet ikke hvilket, men tror jeg fikk det på ark. Kanskje det ligger i vesken min, får se om jeg finner det imorgen. Gjøre lekser på bussen, yay.


If you feel so empty
So used up so let down
If you feel so angry
So ripped off so stepped on
You're not the only one
Refusing to back down
You're not the only one
So get up

Let's start a riot, a riot
Let's start a riot
Let's start a riot, a riot
Let's start a riot

If you feel so filthy so dirty
so fucked up

If you feel so walked on
So painful so pissed off
You're not the only one
Refusing to go down
You're not the only one
So get up

Let's start a riot, a riot
Let's start a riot
Let's start a riot, a riot
Let's start a riot

Det sies jo at det er bedre å være sint enn å være apatisk og nedfor. Når man er sint får man i det minste gjort noe med ting på en måte. Når man er nedfor graver man seg bare enda lengre ned. Så målet mitt er; bli mer sint! Haha xD
Det er en eller annen sang om det der, irriterer meg over at jeg ikke kommer på den, så om noen har forslag til hvilken det kan være, så please, si det:P

And if you go, I wanna go with you
And if you die, I wanna die with you
<3

Jeg lurer på om jeg skal begynne å skrive igjen. Noveller og dikt. Ene gamlelæreren min spurte om jeg fortsatt skriver og sånt, han pleide være ganske imponert:P Så da gikk det egentlig opp for meg at det gjør jeg aldri lengre. Blogger jo, men det blir litt annerledes, er kun om mine følelser.
Kanskje det var fordi jeg ble litt lei i norsken ifjor når jeg ikke fikk så bra karakterer plutselig, vet ikke. Men jeg kan jo kanskje prøve å begynne igjen. Er det å begynne som er tyngst, når jeg først kommer meg i gang blir det gøyere. Må bare gidde liksom :P

So let Mercy Come
And Wash Away
What I’ve Done
I start again
And whatever pain may come
Today this ends
I’m Forgiving What I’ve Done


Jeg elsker denne sangen! Vet jeg nettopp postet den, men den har så bra budskap :P Jeg tror jeg må bli litt flinkere til å ikke høre på så utrolig depressiv musikk hele tiden. Selv om jeg liker det da xD Og av og til er det jo bra, føler meg litt mindre alene, men ofte gjør det bare at jeg graver meg enda mer.
Og ja, forresten, om noen vet om noen sanger som er depressive, men samtidig litt håp i på en måte, så let me know:P Sånn som Good charlotte-holding on og Sixx Am.-accidents can happen(og om dere ikke har hørt de, så hør de:P)

Kom låt oss gå härifron
Låt oss resa någonstans
Resa långt härifrån
Låt oss blir
dom som forsvann...
Kom så glömmer vi döden
som röker i vår säng
Kom och värm dig vid glöden
från vårt rykande hem

Ok, den var kanskje ikke SÅ positiv, men den er fin! :P

Ble mye smileyer på meg idag. Men, koselig det? Eller kanskje bare irriterende, who cares.

Ja, også må jeg bli flinkere til å ta dag for dag. Og bli mer positiv. Sukk, listen er lang. Men det er ikke tull en gang, når noe bra skjer, så etterpå, så drar jeg frem de negative tingene(og om de ikke finnes, så finner jeg nesten på noe x).
Også fokuserer jeg på det! Sprøe greier. Ikke rart jeg sliter og synes alt er dritt?:P

Jeg er jo diagnosert med Bipolar. Bipolar er noe man har hele livet. På en måte skremmer det meg, men på en annen måte har jeg aldri sett for meg at dette er noe som kommer til å gå skikkelig vekk noen gang. Så kom ikke akkurat som et sjokk liksom. Men er redd det lett blir en unnskyldning liksom?:P

Også lurer jeg på en annen ting...Burde jeg fortelle folk at jeg bipolar?
På en eller annen merkelig måte har omtrent alle fått visst at det ikke har gått bra med meg, og tror kanskje folk vet at jeg har vært innlagt. Irriterer meg veldig, for det betyr at en av de to jeg har fortalt det til har fortalt det videre! ikke at det gjør så mye at folk vet det sånn egentlig, men irriterer meg mest at de ikke kan holde kjeft, og vil gjerne vite hvem det er. For de vil jeg ikke fortelle ting til igjen.
Jeg liker ikke folk som ikke holder på hemmeligheter. Det er jeg flink til, haha:P Å holde på hemmeligheter altså...

Men siden folk vet såpass mye, så burde jeg kanskje fortelle de? Eller ikke alle da, men venner og sånt. Har ikke fortalt noen andre enn dere som leser bloggen og de jeg var innlagt med at jeg har bipolar. Var ikke noe problem å snakke med de om sånt:P Savner det egentlig.
Uansett, har mest lyst å holde kjeft om det. Men samtidig er det jo greit å ha en forklaring på hvorfor jeg oppfører meg så teit av og til. Og at jeg holder meg vekke fra folk. Dessuten, ikke så gøy at folk vet jeg har vært innlagt, men ikke hvorfor. Vet aldri hva de tenker liksom, tror sikkert jeg er helt gal.
(og det stemmer jo forsåvidt? xD)

Men jeg fortalte gamlelæreren min da, det skjedde liksom bare. Og han var veldig grei og sånt. Var litt deilig å få sagt det på en måte og?
Han spurte om jeg synes det var stress at såpass mange hadde fått vite det uten at jeg fortalte det. At ryktene omtrent gikk, og at jeg følte folk holdt et øye med meg hele tiden. Det fikk meg til å tenke...Det har egentlig vært motsatt. Folk har bare trekt seg unna. Eller, er jo ikke SÅ mange som vet jeg har vært innlagt. Men likevel, hørte ikke mye til noen i de to månedene. På en måte helt greit, for da trengte ikke jeg tenke på det. Ble ikke noe mas. Men samtidig føles det jo litt småkjipt. Men det er vel forståelig.

Jeg er litt skuffet. For ene venninnen min har vært hjemme i 3 uker fra skolen(hun går på skole borte). Når hun er hjemme bor hun bare 5 minutter fra meg. Jeg trodde vi var ganske gode venner. Ja, egentlig den nest beste vennen min. Og hun pleier ALDRI ha problemer med å snakke om ting. Hun fortalte meg at hun hadde begynt å gå til psykolog og alt sånt(i tilegg var det kjempemange på bussen som hun kjente som hørte).
Så ikke akkurat noen hemmelighet.
Men likevel får jeg vite gjennom facebook at hun har vært hjemme? ikke sikkert det har noe med det å gjøre da. Kanskje hun trengte fred, men hun har vært med på mye sånn ungdomsgreier. Og hun kunne da i minste snakket med meg?
Jaja.

Like greit at folk driter i meg, blir enklere å isolere seg xD
Men et par stk på skolen som har hatt endel kontakt med meg og sånt, de er veldig greie. Det er koselig og alt sånn, men åh, jeg vil ikke at de skal bry seg.

Imorgen har jeg tenkt å gå til helsesøster. Skummelt, for har ikke snakket med hun før. Skal spørre om det er stor risiko å ta stingene ut selv, om jeg MÅ gå til legen liksom. Og greit å prøve å få snakket med noen også.
Det er utrolig hvordan det går greiere nå enn før. Eller hender jeg lyver nå og, men før klarte jeg ikke snakke LITT med sånne folk en gang xD Begynte bare å grine og følte meg dritteit. Nå er jeg kanskje blitt litt for apatisk, viser sjelden følelser. Sitter bare der og babler og er helt whatever liksom. Screw the antidepressiva! They make me zombie. Seriøst. Skal spørre om jeg kan slutte.

Herlighet, sykt mye jeg skulle skrive nå da! Jeg som tenkte jeg ikke kom til å få skrevet noe xD

Åh, jeg vil gå på gamleskolen igjen :( Altså, vil sånn egentlig ikke. For da måtte jeg nok bodd hjemme :S Dessuten trengte jeg forandring, og orket ikke den skolen mer. Men samtidig savner jeg visse folk fra klassen. Er litt annerledes å gå i klasse med folk enn å bare se de av og til liksom :|
Men man kan vel ikke få alt.

ÅH, JEG TENKER ALT FOR MYE. Det er derfor de sier intelligente folk er mer deprimert, vi tenker alt for mye! Vi har for mye hjerne xD

I shall not fear no man but God
though I walk through the valley of death
I shed so many tears
if I should die before I wake
Please God walk with me
grab me and take me to Heaven
(Tupac :D)

<3

Det går greit. Jeg føler meg ikke jævlig, jeg føler meg ikke bra. Men det går greit.
Litt stresset pga. skolen imorgen. Men jeg er ikke alene så:P

Sov godt all you pretty people that I love so much ^^,