Lå i sengen for noen dager siden, når jeg var på ferie. Eller på natten da. Kjente plutselig at det var et dørhåndtak i veggen ved senga, visste jo at det ikke var mulig, så kjente etter flere ganger, trykte ned håndtaket, kjente det. Trodde det hadde klikket helt for meg så skulle løpe inn til mamma og pappa som lå ved siden av, eller prøvde ta på nattlyset på først da(var bekmørkt på rommet). Det gikk ikke på selv om det funka tidligere på kvelden O_o Prøvde sette meg opp i sengen, men klarte nesten ikke bevege meg, begynte å få litt småpanikk nå, prøvde å ta meg sammen alt jeg kunne så jeg fikk satt meg opp i senga. Men akkurat når jeg bevegde meg litt ser jeg at det står en mørk skikkelse noen meter vekke, vedkommende kommer nærmere når jeg beveger meg og står nesten rett ved senga. Jeg hadde full panikk, men frøys helt fast i den stillingen jeg var i(klarte som sagt ikke bevege meg skikkelig heller så). Var dødsredd, sjelden vært så redd før, holdt pusten så lenge jeg klarte. Trodde ikke jeg skulle få meg utav rommet levende, skikkelsen var liksom, vet ikke, fikk følelsen av skikkelig ondskap liksom, var i tilegg omtrent lammet, så du kan tenke deg. Jeg turde ikke rope heller. Vet ikke hvor lenge jeg lå sånn, men holdt pusten med jevne mellomrom og prøvde å høre om jeg kunne høre pusten til skikkelsen. Etter en stund føltes kroppen litt lettere og jeg tok sats og løp inn til mamma og de sitt rom. Etter at jeg hadde fått meg utav rommet mitt fikk jeg full panikk og hylte og gråt om hverandre. Ble ikke bedre av at mamma såklart ikke trodde på meg og snakket til meg som om jeg var en liten unge-det går ikke an at det skjedde vet du jo, det var sikkert bare et mareritt, det er ikke farlig, du må slutte å si til deg selv at det er farlig, det er ingenting farlig osvosv.
Men hallo, om man ikke reagerer med panikk når man opplever noe sånt har man noe galt i hodet, og såklart VET JEG AT DET EGENTLIG GÅR AN AT DET SKJEDDE, men det gjorde det jo bare enda skumlere. For det skjedde, jeg kjente det, så det, hørte det. Jeg var våken og jeg var dødsredd. Også at lyset ikke gikk på i tilegg, jeg skrek småhysterisk til mamma at han hadde koblet fra lyset med vilje, at alt var planlagt(lyset i taket funket ikke på det rommet heller). Men nattlampen funket når mamma testet visst. Så jeg fikk beskjed om at jeg måtte slutte å tulle -_-
Tror aldri jeg har vært så paranoid som jeg var etterpå, gikk og fant en kniv i skuffen som jeg lå og holdt i hånden hele natta. La meg inn på et annet rom med mamma, nektet å ta av lyset, og nektet å la døra stå åpen, var livredd han skulle se lyset og skjønne hvor jeg var.
Mamma foreslo at jeg skulle prøve å ta et par beroligende(hun er skikkelig imot de tablettene, så da fikk jeg nesten litt sjokk)men jeg ville jo IKKE være sløv om han kom igjen, måtte kunne være klar nok til å forsvare meg.
Sovnet når det ble lyst ute. Natten etter ble ganske styrete også...Men så reiste vi derfra da, og jeg har liksom klart å overbevise meg om at "han" bare var der oppe, selv om jeg merker jeg er litt ekstra på vakt nå også. Har opplevd lignende ting før da, men aldri så gale...Opplevde at jeg våknet på natten og plutselig lå han(nå snakker vi om fyren jeg ikke er sammen med x)ved siden av meg, jeg kjente søren meg at han holdt rundt meg(men samtidig visste jeg jo at han ikke kunne være der O_o) også ble han plutselig til en jente med djevelhorn, haah xD Høres morsomt ut, men det var småekkelt også, men gikk ikke SÅ innpå meg, for det gikk fort over og jeg sovnet etter en stund.
Vet ikke hva det kan være for noe, men har hørt at det er noe som heter søvnparalyse, høres litt ut som det. Er på en måte at man er våken samtidig som man drømmer, eller man er ved bevisshet liksom.
Jeg måtte bare ta denne quizzen igjen, lenge siden sist, og føler liksom alt har forandret form litt, problemene mine eller hva sren jeg skal kalle alt.
Den største forskjellen fra før var vel på histrionic og narcissistic xD
People with histrionic personality disorder are constant attention seekers. They need to be the center of attention all the time, often interrupting others in order to dominate the conversation. They use grandiose language to discribe everyday events and seek constant praise. They may dress provacatively or exaggerate illnesses in order to gain attention. Histrionics also tend to exaggerate friendships and relationships, believing that everyone loves them. They are often manipulative.
| Disorder | Rating |
| Paranoid: | High |
| Schizoid: | Moderate |
| Schizotypal: | High |
| Antisocial: | High |
| Borderline: | Very High |
| Histrionic: | Very High |
| Narcissistic: | High |
| Avoidant: | High |
| Dependent: | Very High |
| Obsessive-Compulsive: | High |
-- Personality Disorder Test -- -- Personality Disorder Information -- | |
- Difficulty making decisions
- Feelings of helplessness when alone
- Suicidal thoughts upon rejection
- Submissiveness
- Deeply hurt by mild criticism or disapproval
- Unable to meet ordinary demands of life
- Needs to be the center of attention
- Dresses or acts provocatively
- Rapidly-shifting and shallow emotions
- Exaggerates friendships
- Overly-dramatic, occassionally theatrical speech
- easily influenced; highly suggestible
- Self-injury or attempted suicide
- Strong feelings of anger, anxiety, or depression that last for several hours
- Impulsive behavior
- Drug or alcohol abuse
- Feelings of low self-worth
- Unstable relationships with friends, family, and boyfriends/girlfriends
Jeg vurderer nesten høre om jeg kan bli innlagt igjen nå, de sa jo jeg kunne komme tilbake etter turen til utlandet. Behandlingen var jo egentlig bare såvidt startet og de ville ha meg der lengre. Men blir litt for dumt om jeg reiser opp bare fordi jeg føler for å rømme fra visse folk og sånt:P
Tror jeg ringer sykepleieren idag uansett og hører om jeg kan snakke med henne.
Fant dette om søvnparalyse, høres veldig ut som det jeg opplevde da:
Hallucinatory sleep paralysis is a rare form of sleep paralysis that are accompanied by a nightmare like hallucination and can even last a bit longer than the common sleep paralysis. The hallucination can be very terrifying and may feel like someone is in the room and sometimes strangling you or sitting over your body. As terrifying as the hallucinations may be, there is no physical harm involved.
It is important to note the difference between common sleep paralysis and night terrors - night terrors happen at state four of sleep while sleep paralysis happen at stage one.Hallucinatory (hypnagogic) sleep paralysis causes can most likely affect people who tend to sleep on their backs. Some of the known symptoms include, sensations of noises, smells, paralysis, terror, and images of frightening intruders.
