Vært hos psykiateren nå, og hun var faktisk utrolig allright! Kunne ønskt jeg kunne gått til hun fast...Hun var veldig direkte på en måte.
Følte meg litt lettere etter å ha snakket med henne, skulle egentlig bare snakke om medisinen men fortale hun det andre som har skjedd også.
Ihvertfall en ting sykehuset har hjulpet meg med er at jeg nå kan ha samtale med psykolog uten å føle meg helt jævlig og nesten suicidal etterpå. Så det er jo en forbedring, kanskje det begynner å hjelpe.
Hun foreslo at jeg kunne få en psykiatrisk sykepleier(eller noe sånt)som kom innom meg hver dag...Så får se hva som blir bestemt på utskrivningsmøte på mandag.
Fikk også vite at jeg skal få en mann til psykolog :S Huff, tror ikke det kommer til å gå så bra, jeg klarer ikke snakke om følelser med menn. Men hvem vet, kanskje det er akkurat det som skal til.

Traff ei venninne istad. Utrolig lenge siden jeg har sett henne, og ikke helt forstått hvor mye jeg faktisk har savnet henne. Føler meg litt stygg som omtrent ikke har hatt kontakt med henne de siste månedene, vurderer å fortelle hva som har skjedd, bare at jeg har v ært på sykehuset liksom, men samtidig er ikke vi den typen venner som snakker om følelser. Får se hva som skjer.

Nå føler jeg meg noenlunde ok, bedre enn før idag. Også har jeg kjøpt meg svart, rød og rosa neglelakk :D