søndag 31. januar 2010

Jeg skulle egentlig ned på legevakten nå, litt av såret på ene siden av foten har begynt å åpne seg på en måte, ser fælt ut O_o Men så trengte jeg visst ikke likevel, skal bare til legen imorgen...

Skal på skolen imorgen også, gruer meg ekstremt. Er ikke i form. Helgen har kort sagt gått til helvetet, og denne gangen får jeg bare holde løftet mitt om at jeg skulle søke hjelp om det skjedde igjen. Så imorgen ringer jeg til sykepleieren eller psykologen...Passer forsåvidt bra å bli innlagt nå når jeg likevel ikke kan jobbe. Har ikke mye lyst, men det må kanskje bare til. Jeg takler ihvertfall ikke mer av det her, samtidig som jeg ikke klarer slutte. Angst for å kaste opp+nærmest bulimi går ikke helt sammen, føler jeg kommer til å dø flere ganger for dagen.

Skal til fysioterapi imorgen også, akkurat det ser jeg litt frem til ihvertfall :)

lørdag 30. januar 2010

My sisters keeper


Jeg har nettopp sett den fineste, tristeste, sterkeste, søteste filmen noensinne.
Sitter med en tåre i øyekroken nå, og det er sjelden jeg gjør når jeg ser filmer. Må innrømme jeg ble litt forelska i en av karakterene også; Taylor.
Bare angrer litt på at jeg ikke fikk lest boken før jeg så filmen.


88888888

torsdag 28. januar 2010

Jeg klarer ikke leve mer. Ikke sånn som dette ihvertfall. Men jeg klarer ikke slutte heller jo, hva skal jeg gjøre da? Føles som det bare er to alternativ, fortsette som nå, noe som fort kommer til å ende dårlig, eller bare forsvinne med en gang. Dritt.





onsdag 27. januar 2010

Gått mye bedre idag, sikkert fordi jeg ikke sov noe i natt, pleier hjelpe:P Var hos fysioterapeuten, og fikk vite at det kommer til å ta nesten et år før jeg har full førlighet i foten igjen O_o Skal inn der to ganger i uken noen måneder fremover. Jeg som trodde jeg kunne begynne jobbe snart -_- Håper bare ikke jeg mister jobben.
Vært en liten tur på biblioteket idag, også har jeg ryddet/støvsugd/vasket klær, vært ganske flink faktisk :D Dobbelt så tungt siden jeg må "gå" på sånn rar måte(kan ikke hinke lengre, for det gjør så vondt, så må liksom vri foten bortover gulvet xP)
Men nå ser ihvertfall ikke leiligheten så verst ut. Får besøk av søstrene mine om en times tid ca :) Er bare skikkelig nervøs for at hun yngste skal komme først, for det er så merkelig å være med henne, uvandt, vi har aldri vært venner liksom, men begynner bedre seg da :)
Oooog jeg har lånt Jenta som lekte med ilden-digibok :D

Trøtt! Men ellers går det greit :)

tirsdag 26. januar 2010



Hjelp.

Jeg sliter så jævlig.

Jeg vet ikke hva som feiler hodet mitt, trodde ikke jeg kunne synke lavere, men tydeligvis.

Jeg hater at mamma snakker stygt om folk med spisevegringer, sier de mangler vett i hodet, at det er bra jeg har vett i hodet. FUCK! Har ikke noe med hvor smart eller ikke man er.

Men selvmordsfaren er ihvertfall over for denne gangen, så overlever nok. Verker i hele kroppen, men det er min egen feil haha. Som det meste andre.
Nå har jeg kasta all den jævla drittmaten i søppelet. Fremdeles ikke helt trygg siden jeg fint kan spise derfra om jeg får et av anfallene mine, but let's hope not. Kutter heller opp armene så jeg ikke klarer spise før det skjer.



Nå skal jeg frakte pcn inn på soverommet og barrikadere meg der i noen dager. Tror jeg skal finne noen flere disney-filmer. Og litt tabletter, om jeg får de ned.
Vet ikke helt om jeg tør sove. Hadde et utrolig ekkelt mareritt i natt. Drømte at jeg passet nevøen min, plutselig var han borte, han hadde klatret inn i en bil som sto og gikk. Før jeg fikk tid til å reagere begynte bilen å trille fremover(var en nedover bakke). Jeg fikk tak i en politibil etter mye styr og vi leitet etter nevøen min hele kvelden/natten, tilslutt fant vi bilen i et vann/en sjø. Nevøen min hadde druknet såklart...Han hadde av en eller annen grunn komt inn til land, og hodet lå vendt oppover, så jeg så rett på ham. Resten av drømmen gikk utpå at alle fikk vite hva som var skjedd og at jeg prøvde å ta selvmord på forskjellige måter-_-
Dagen før der hadde jeg sånn søvnparalyse-ting...Var heldigvis ikke så skummelt som normalt, selv om det var litt ekkelt. Drømte at jeg var på en annen planet, det var krig mellom to planeter. Også kom et sånt svært, truende romvesen og lo og snakket til meg, jeg fikk panikk og ville ikke snakke med ham(var rundt der at jeg begynte våkne, begynte å se stuen osv) Jeg snudde meg bort fra ham, og så et annet romvesen. Jeg hadde allerede prøvd å hyle, og skjønte ikke hvorfor ikke mamma eller pappa kom. Jeg lå bare og så på romvesenet, klarte ikke bevege meg, også etter en stund(god knows how long)oppdaget jeg at jeg lå og så på stuebordet O_o Blæ, blir merkelig når jeg forklarer det..

Auf wiedersehen.

mandag 25. januar 2010

Mamma har klikket. jeg blir GAL.
Hun hyler og skriker og griner og alt er min feil såklart.
Snakket med en venninne av meg som bor på andre siden av kloden nettopp. Var herlig å snakke med noen akkurat nå egentlig. Hun slet med mareritt o.l i to måneder, og endte opp med å sykemelde seg fra skolen. Hun reiste hjem fra internatet hun var på, og ble hjemme i to måneder. Det som hjalp for henne var MASSE disney-filmer xD Jeg elsker jo egentlig endel sånne barnefilmer, men har ikke sett så mange, så tror jammen meg jeg skal se litt flere jeg:P
Nå har jeg satt på Tinker bell and the Lost treasure, cause I looove fairies :D
Så skal jeg prøve sove etterpå :)
Jeg ELSKET den der Fox and the hound(tror den het Tod og copper på norsk eller noe?) og The sword in the stone, ikke sett noen av de siden jeg var liten, så de skal jeg ihvertfall se! Og løvenes konge <3 Tror jeg må på biblioteket ja :)

søndag 24. januar 2010

We might die from medication, but we sure killed all the pain...





I'm not in a good place. Prøver å si til meg seg at om noen dager er det bedre. Nå må jeg bare holde ut, ikke gjøre noe dumt. Bare pust. Det er enkelt right?
Jeg vurderte å ta overdose idag eller si at jeg hadde gjort det så jeg kunne bli pumpet. Jeg vet det høres idiotisk ut. Men jeg spiste mer på noen få timer idag enn jeg har gjort tilsammen de siste ukene, selvsagt var jeg ekstremt kvalm, men det fortjente jeg, problemet var at jeg ikke fikk alt opp igjen og hodet mitt føltes som det skulle eksplodere. Hadde foten funket kunne jeg trent i noen timer for å ikke klikke, men kunne jo ikke det heller. Gjorde masse, men ingenting funket. Så derfor spiste jeg mer, kanskje jeg trodde maten skulle bare renne ut av seg selv om jeg gjorde det eller noe. At jeg skulle dø av mat-overdose, føltes sånn.
Tre ganger.



Prøver å fokusere på at jeg klarte så lenge før det skjedde. Det er ihvertfall en fremgang. Men samtidig trodde jeg jeg var over det verste nå, så dritt med plutselig tilbakefall. Føles som alt er ødelagt.

Men. Jeg skal puste. Jeg skal prøve å la være å høre på selvmordssanger. Jeg skal puste. Jeg føler jeg kanskje burde ringt til psykologen imorgen og bli innlagt der jeg skulle. Men jeg vil ikke. De kommer ikke til å hjelpe meg sånn jeg vil. Jeg vet hva jeg må gjøre, må bare få det til.



I fucking did it again. Klart meg noen uker nå, trodde jeg var over det verste, at jeg for en gangs skyld fikk noe til. Jeg innrømmer det, jeg har kanskje litt bulimi.
Klart å roe meg litt ned nå, blir sprø av å ikke kunne trene jo. Vil virkelig ikke være med støttekontakten min ikveld, føler meg som et totalt vrak :S

lørdag 23. januar 2010

Jeg har veldig mye å skrive egentlig, men orker ikke begynne.

Så jeg kan heller poste noen bilder.









En fin blanding altså.
Jeg MÅ forresten bare anbefale en bok jeg leste natt til idag. "Før jeg dør". Den boken forandret seriøst livet mitt litt.

Jeg må sove inatt. Vet ikke hvordan. Har så skyldfølelse. Imorgen må jeg være med støttekontakten. Gleder meg ikke. Sykehus mandag.

Jeg vil trene skikkelig, men går ikke uten to føtter. Gleder meg til jeg ikke føler meg så stappet.

fredag 22. januar 2010

Jeg fikk melding fra hun med spiseforstyrrelser fra sykehuset idag :D Utrolig koselig å høre fra henne, ikke hørt fra henne på lenge. Det gikk visst bra, hun skulle flytte hjem snart(hun har vært innlagt der jeg var på våren ifjor helt til nå med andre ord). Men sånne ting tar vel tid, håper bare det funker denne gangen! Hun har jo vært innlagt i årevis til sammen, huff. Men virker ihvertfall som hun har troen på det denne gangen da.





Aner ikke hvorfor jeg poster den sangen. Passer ikke, samtidig som den passer. Jeg er egentlig bare sliten og tom. Bare to ting jeg vil. Sove og gå ned i vekt. Haha.
Sov faktisk 3 timer før idag selv om jeg har klart å snu litt på døgnrytmen og sov ca. 10 timer inatt ;O

torsdag 21. januar 2010

Prøven gikk faktisk greit, håper på en 5 :)

Jeg jakter som en gal på gode bøker! Ikke lest noe særlig siste årene, må liksom tvinge meg til å gjøre det, men når jeg først kommer i gang blir jeg litt hekta. Spesielt nå som jeg har funnet flere bøker jeg liker.
De gales hus anbefales på det sterkeste! Tror jeg skal se filmen også, men tviler veldig på at den er i nærheten av så bra som boken.
Igår begynte jeg på en ny bok, Alle mine kjære, liker den så langt :)




”Namnet mitt var Salmon, som fisken. Fornamn: Susie. Eg var fjorten då eg blei myrda den 6. desember 1973. Mordaren var ein mann frå nabolaget.”

Susie Salmon er ei vanleg tenåringsjente i ein vanleg forstad i 70-åras USA – til ho ein dag går snarvegen heim over maisåkeren og ein nabo overtaler ho til å bli med og sjå på ei hole han har laga … Susie blir voldtatt og drepen, men frå himmelen fortel ho historia si mens ho observerer familien og livet på jorda. Ho følgjer med mordaren og politijakta på han, og ho er der og ser på familien som prøver å forstå tragedien. Alle mine kjære er ein spennande og ikkje minst rørande roman om ei ufatteleg tragedie, om kjærleik til søsken og foreldre og ikkje minst om sorga det er å miste nokon, og det å leve vidare på jorda.


Må innrømme at jeg ble litt oppgitt når jeg så den var nynorsk, men vendte meg fort til det :)

Disse bøkene skal jeg ihvertfall få lest i år:

Ord uten lyd
Evelyn spøkelse
Trainspotting
Bare spør alice
Ambulanse
Skadet
Den du ringer kan ikke nås for øyeblikket
Bare Henry
Min søsters vokter
F for fredrik
Kjære Agnes
Idas dans
Jeg velger å leve
De dødes tjern
Stjernestøv
Alltid Alice
Gutter er gutter
Vinterhjerte
Life-size
Wasted
Wintergirls
Thin
Hunger point
You remind me of You
Funerals for Horses
Willow
Impulse
go ask Ogre
stitched
Thirteen reasons why
When angels cry
Trigger
The burn Journals
Girl interrupted
The quiet room
Feeling for bones


+ de jeg har nå, som jeg skal lese snart:
I tusen knas
American Psycho
Før jeg dør
Også en annen(husker ikke navnet xP)



Jeg har begynt å ta smertestillende for å sove...Men det gjør vel ikke så mye, gjør det? Altså, det er vel ikke noe bedre å ta sovedmedisinen? Grunnen til at jeg heller tar de smertestillende er at jeg ikke får samme hangoveren med de og jeg blir bare avslappa på en mye mer behagelig måte. Men bare tatt noen ganger da :) Og når smertene i foten var som verst tok jeg jo mange sånne hver dag, så om jeg tar noen av og til for å sove går det vel greit...Må bare ikke bli avhengig:P

onsdag 20. januar 2010

Thousand Foot Krutch - Last Words

Historieprøve imorgen, hjelp. Men tar litt tabletter og legger meg nå snart.

tirsdag 19. januar 2010

Ikke bra. Ikke bra. Ikke bra. Pust. Pust. Pust.

Har egentlig hatt en ganske fin dag. Sov alt for lenge...Så kom pappa her og hjalp meg litt med prøvelesing, før vi gikk en tur og handlet. Fikk kjøpt presang til mamma og diverse andre ting. Farget håret isted også :)
Jeg blir så utrolig sprø av å ikke få trene, føler fettet bare hoper seg opp. Er noen øvelser jeg kan gjøre, men siden jeg kun gjør de hele tiden har det begynt å gjøre skikkelig vondt, så får det nesten ikke til xP

Jeg lurer på om det kan være pga. antidepressivaen jeg har følt meg så merkelig i det siste? Kanskje. Det har på en måte vært en litt behagelig følelse samtidig som det har vært ekkelt. Men man blir jo ofte sånn av antidepressiva, litt likgyldig. Kan bare ikke huske at det har vært på samme måten før.

Sykepleieren maser. Eller hun har ringt noen ganger og sendt meldinger. Jeg svarer ikke. Jeg orker ikke snakke med noen egentlig. Ikke hørt noe fra psykologen siden jeg avbestilte timen heller.

Jeg er nesten ferdig med "de gales hus". For å være helt ærlig aner jeg ikke hva jeg skal gjøre når jeg er ferdig, føler jeg har blitt skikkelig kjent med folkene i boka og sånt, blir faktisk trist når det ikke er mer å lese xP Måtte tvinge meg selv til å legge den fra meg igår kveld så jeg skulle ha litt igjen til ikveld. Men så er det slutt. Neste bok er "American Psycho". Den er sinnsykt tjukk, så får se hvordan det går O_o

Jeg klarer ikke helt finne ord for hvordan jeg føler meg. Bare annerledes og helt merkelig. Før idag fikk jeg plutselig sånn "anfall". Ble svimmel, men ikke på en ubehagelig måte, som en slags rus, følte jeg svevde på en sky, lå bare i sofaen og smilte. Mamma begynte å lure, men jeg sa jeg hadde det veldig bra.
Var egentlig på vei for å legge meg nå, men ble sittende på sengen en halvtime, bare tenkte. På sånn siste 1,5 året...Fikk en rar følelse over meg, en slags trishet, en slags desperasjon, samtidig som jeg følte meg utrolig avslappet og rolig. Så for meg mange ting som har skjedd. Og joda, tenkt på alt tusen ganger før, men denne gangen var det annerledes, forsvant liksom totalt i minnene eller noe.
Også denne følelsen. Som om jeg kunne skutt meg selv med et avslappet smil akkurat nå. En følelse av at jeg er helt rolig, jeg har det helt OK, ingen grunn til å stresse. Blandet med en tung følelse som jeg ikke helt klarer sette ord på, som bly.
Likgyldig, apatisk, ok, avslappet. Men likevel har jeg konkrete planer om destruktive ting?
Jeg føler meg så rolig og kalkulert, det er nesten ekkelt.

Har tatt noe smertestillende nå. Trenger det egentlig ikke lengre til foten, men hjelper meg forhåpentligvis å sovne(neida, har ikke tenkt å bruke det som sovemedisin fast, bare glemt de andre hjemme).

Samtidig som jeg er veldig rolig føler jeg meg helt kald innvendig og har en ekkel fornemmelse av at noe kommer til å skje. Tenker iform av søvnparalyse og sånne ting.

Men jeg satser på å dukke litt ned i boken jeg leser nå, forhåpentligvis blir jeg borte i den. Den blir bare bedre forresten(de gales hus). Den føles ikke lengre som en bok eller en roman, det føles nesten som om jeg er innlagt der sammen med dem, ja, ønsker meg nesten inn der og føles nesten som handlingen i boken ikke bare er noe som er skrevet, men noe som faktisk skjer her og nå. Så ja, den er ganske bra skrevet :)

Og der fant jeg det rette ordet akkurat nå, sånn nesten ihvertfall.


distansert

mandag 18. januar 2010

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre jeg? Følte meg presset til å spise fordi mamma er her, men nå er jeg så kvalm og føler jeg må spy. Spist altfor mye og føler meg fæl både psykisk og fysisk. Alt er mye bedre om jeg bare spiser litt/ikke spiser, men når jeg gjør det så er det liksom feil også ifølge alle andre? Hadde jeg spist bare det jeg hadde tenkt hadde hun reagert, og jeg orker ikke at hun maser. Dritt. Blir liksom feil uansett hva jeg gjør.
Kunne jeg trent hadde det nå vært greit nok, men må bare sitte her og bli sprø.



If you could only see the way she loves me
Then maybe you would understand
Why I feel this way about our love
And what I must do
If you could only see how blue her eyes can be when she says
When she says she loves me

Well you've got your reasons
And you've got your lies
And you've got your manipulations
They cut me down to size
Sayin' you love but you don't
You give your love but you won't

<3

Jeg har lest historie i 2 timer faktisk ;O Må skikkelig tvinge meg, auau i hodet, men har nå fått gått gjennom endel(selv om jeg ikke føler jeg har komt så mye lengre). Skal ha prøve på torsdag, hjelp. Pappa jobber ved siden av her, så han kom inn her når han skulle spise lunch, koselig :) Tror han kommer innom senere og, han må sjekke hva jeg kan av spørsmålene, høhø.

Jeg er nesten litt fornøyd med meg selv, eller jeg er ikke så misfornøyd som vanlig xD Noen ting har faktisk gått etter planen...Håper bare jeg får litt til på skolen også nå :)
Jeg MÅ trene, dritt, blir sprø her jo! Eneste jeg kan gjøre er sit-ups og push-ups.
Vil ha trimsykkelen her.

søndag 17. januar 2010

wow

Tok litt av igår, syklet utrolig mye, og kunne sikkert klart mer også. Trodde jeg skulle kjenne det idag, men bortsatt at jeg er helt tett i brystkassen og føler meg litt syk, så merker jeg ikke mye(og føler meg nok sånn fordi jeg sover dårlig for tiden). Syklet over 2 timer :O Men foten hovnet opp endel da, så det betyr vel at det ikke var så bra for den desverre-_- But it felt damn good! Var skikkelig deilig sliten etterpå...Synd det ikke ble så mye søvn i natt heller.


Nevøen min er på besøk, han er søøøt ^_^ Får mer besøk seinere også, middagsbesøk. Jeg gruer meg litt til middagen, men går nok greit siden vi er så mange.

Ellers skjer det ikke så mye, holder på å lese "de gales hus".





"Det var på den tiden jeg gikk omkring i Oslo med en stor sorg. Den hadde vart i årevis, først bare merkbar som en treghet i kroppen, et press i hodet, jeg likte å forestille meg at et blodkar i hjernen var i ferd med å springe, og at en varm flom snart ville drukne alle tanker, alle bilder. Jeg ville inn i et tanketomt mørke, jeg ville vekk. Hvis bare dette blodkaret ville springe. Men det skjedde aldri. Jeg sluttet å spise, sluttet å sove. Gikk tynnkledd ute om natten for å fryse. Leste Sylvia Plath. Drakk Whisky på fastende hjerte, spilte Janis Joplin på høyeste styrke." Ordene tilhører Hanja, og en marsdag i 1978 blir hun båret over terskelen til lukket avdeling på Varden. Hun har 160 sting i kroppen etter å ha løpt inn i et stort vindu. Hun er bare tjuefire år, men alt hun vil er å dø."

Den er OK så langt, men bare lest 30-40 sider, og så en plass at noen skrev at de første 50 sidene var litt kjedelige, men så ble det bare bedre og bedre, så skal definitivt fortsette:P

lørdag 16. januar 2010

o_O

Han sendte meg melding igår om at han kunne ønske jeg var der og at han elsket meg. Hallo...Greit nok at han sier han savner meg, men om det skal være noenlune troverdig så burde han ikke skrive at han elsker meg, for det vet jeg er bullshit. Men han drakk nok igår, så er vel derfor, samtidig er det litt skummelt, for jeg vet at jeg ofte sier alt jeg mener når jeg drikker...Men samtidig kan jo følelser virke mye sterkere enn de egentlig er også, så er ikke vits å legge så mye i det. Bare irriterte meg, for jeg skulle liksom sove...Skrev noen få ord tilbake, og han sendte flere meldinger om blabla...Så plutselig ble det stille etter at han spurte hvor jeg var(sa jeg såklart var hjemme, fortsatt brukket fot, hvor er du da?) Og sånn1- 2 timer senere skriver han at han ikke klarer slutte tenke på meg.
-_-
Jeg vet han ikke mener det, for det har han vist, men likevel, hvorfor gidder han gjøre sånn? Bare for å plage meg? Eller er det en sjanse for at han faktisk mener noe av det? Blæ.

Mamma er her nå, hjelper meg å rydde. Noe som desperat trengs! Eller hun vasker gulvene, for det får jeg ikke til selv...Er så sinnsykt fælt her nå at det var på tide:P Etterpå skal vi trene litt...Har fremdeles vondt etter treningsøkten på torsdag da men xP Får se hvordan det går...Også bærer det vel hjem :)

fredag 15. januar 2010

Nå er jeg i helt merkelig humør igjen! Vært helt vekke i hele dag. Endelig fått lånt endel bøker på biblioteket, men må skikkelig tvinge meg til å lese for klarer ikke konsentrere meg. Men faktisk lest 102 sider da xP Holder på med "Sulten på livet nå". Kan anbefale den så langt, den er litt mye frem og tilbake og tankespinn da, men samtidig kjenner meg igjen i så mye at det føles helt rart at det er en annen person som har skrevet den. Kan ihvertfall anbefale den for folk som vil forstå spiseforstyrrelser og sånt bedre:P




Sulten på livet er en sjokkerende skildring av hvordan mat kan ta fullstendig kontroll over livet. Nina Palmer har femten års erfaring med alvorlige spiseforstyrrelser, både bulimi og anoreksi. Her forteller hun bunnløst ærlig om hva denne sykdommen egentlig går ut på; om den groteske og utemmede sulten, de nødvendige løgnene for seg selv og andre, de ustoppelige tankene, skammen og fornedrelsen, og det sterke behovet for å ta kontroll. Fremfor alt viser Nina Palmer hvordan anoreksi og bulimi henger sammen, og om hvordan dette først og fremst handler om sterke følelser – om en dyp livsangst og en sterk livsglede! Dermed handler dette om selve livet på en måte de fleste vil kunne kjenne seg igjen i; om å våge å leve, våge å ta valg, og våge å ikke alltid ha full kontroll.
Nina Palmers erfaringer og refleksjoner er interessante for alle som har et anstrengt forhold til mat eller kjenner noen som har det. Hennes tankeunivers vil være velkjent, for noen handler det om overspising for å dempe noe man gruer seg til eller en forestilling om at alt blir bedre om man blir litt slankere. For andre handler det om alvorlig sykdom.

”Jeg er i ferd med å dø, og jeg ordner alt selv!”
'

Skulle egentlig reise hjem idag, men ble en dag til i leiligheten, litt friere her(eller får meg ikke ut herfra da, men har for det meste ikke så behov for det for tiden).
Jeg er litt redd jeg graver meg selv litt ned nå, eller jeg vet jeg gjør det...Noen ting går som jeg vil, og jeg trodde det skulle gjøre at jeg klarte ta meg sammen og gjøre litt lekser også, men idag har jeg vært så ute at jeg ikke har orket ta på pc'n engang. Såvidt jeg har orket å se på tv liksom.
Men fikk et lite energi-kick nå, bare synd det er så seint, jeg skal liksom være flink. Legge meg tidlig.

Jeg er litt tom egentlig. Jeg vil ikke hjem for mamma kommer til å mase. Hun kommer til å tvinge meg til å spise så jeg ikke klarer mer resten av uken. Men greit nok, skal heller prøve få i meg litt når jeg er hjemme, så de tror jeg spiser normalt. Reiser vel i leiligheten igjen på søndag uansett. To dager får jeg klare.

Noen som vil gjøre litt skolearbeid for meg? Jeg sliter.

torsdag 14. januar 2010

Haha, jeg ble overlykkelig for jeg har gått ned litt i vekt etter å ha spist som en gris i julen, også blir jeg lei meg etterpå fordi en sånn dyr kjole jeg har er blitt for stor(which is stupid, cause I never use it x) Men jeg er helt ærlig når jeg sier jeg ikke skjønner hvordan den kan ha blitt så stor, men samtidig er det lenge siden jeg har prøvd den da. Jeg føler bare puppene mine plutselig forsvant, sånn på dagen?O_o They actually did...Nesten så jeg lurer på om det kan være fordi jeg har sluttet på p-pillen? Hm.

Anyway, Im in a weiiird mood.





:D

Insomnia.



Too tired to eat
Too hungry to sleep.










Noen som aner hvilken sang dette er? Står det er Filter-skinny, men det er feil.

Jeg har så vondt i hodet og jeg er sinnsykt trøtt og sliten, vil sove nåååå. Men hjernen min vil ikke.

onsdag 13. januar 2010

Maria Mena

Seriøst, elsker Maria Mena! Noen av tekstene hennes er som om de skulle vært skrevet av meg(bare at jeg ikke skriver så bra da). Hun setter liksom ord på akkurat sånn som jeg føler det i veldig mange av sangene sine+at veldig mange av de er fine i tilegg til konge tekst :D Sjelden jeg hører så mye på samme artist, pleier finne et par sanger jeg elsker fra hver artist, men hun har jo kjempemange!
And I'm not that embaressed to admit that I love her anymore either ^_^

Disse sangene må være de aller beste om jeg skal velge ut noen <3






I down this bottle of wine
I don't know how to feel but
I don't mind the buzz

And the feelings
I don't know know if you've been there
I don't think I can go there again
Yeah these feelings
I don't know know if you've been there
I don't think I can go there again

Recurring dreams
And how I just can't sleep
Unless I've had a drink or five
<3









You did the right thing, covered your scars
Challenged your faith
and closed your eyes driving cars
For all that they knew you were safe home
But you went through hell
whenever you were left alone

But you could see where I had been
from the pictures that they took
I tried to look positive at things,
Faced myself but didn't look
That was not honest
I was not healthy
I am not honest, honest.

I wish you could see yourself through my eyes
There's no need to cling to unnecessary lies
The voice in your head whose spirit you stole
left you for dead but you dug the hole

And I can tell where you have been
from the marks around your wrists
The red water washed away your sins
but are you as pure as this?






Our old world is hard to find
I doubt it was ever mine
To keep
Were you always this unkind?

We lie belly up in the pool of us (2x)

I don't recognize your doubt
Please say something
Darling shout at me
How unfair to shut me out

We lie belly up in the pool of us (4x)

I must say
I'll always love you
Even if it hurts

Have I driven us to this?
Our bickering
Has reached it's limit
I can't remember our last kiss

We lie belly up in the pool of us (4x)

I must say
I'll always love you
Even if it hurts (4x)







I can’t laugh to hard I’m on a diet
I’m trying to lose myself
You ought to try it

I think you’ll leave me soon
Though I’ve no proof of it
But I’ll make it easier for you
By being a little bitch






Ante det ikke, men denne sangen skrev hun faktisk rett før et selvmordsforsøk eller noe sånt...----^





Ok, gir opp der, ellers kommer jeg til å poste alle sangene nesten. Dette innlegget er ganske bortkastet siden jeg har postet de fleste av disse sangene minst en gang før. Men det har holdt meg våken i flere netter nå(prøvd å rangere alle sangene hennes, funnet ut hvilke som er best osvosv) så dette er et smådesperat forsøk på å få hjernen min til å slappe av litt. Skjønner ikke hvorfor jeg må få så teite "prosjekter" for meg når jeg skal sove. Her en natt fant jeg plutselig ut at jeg skulle finne ut hvor mye alkohol jeg har drukket hele livet og hva. Brukte seriøst timesvis, lagde lister i hodet og diskuterte med meg selv. Geez! xD

Blabla.



Seriøst nice kropp! Jeg vil ha de som forbilder, vil se sånn ut...Men så er det en annen del av meg som har helt andre forbilder, forbilder som jeg ikke helt skjønner. Jeg har egentlig aldri vært sånn som har blitt spesielt påvirket av pene/tynne damer på tv osv, og blir det egentlig ikke nå heller(eller mer nå enn før kanskje). Uansett, selv om jeg synes veltrente damer, formfulle damer osv kan være kjempefine og jeg på en måte vil se sånn ut, alle vil jo være pene liksom, så vil jeg enda mer enn det bare bli tynn. Ikke fordi jeg egentlig synes det er fint eller fordi jeg føler jeg hadde blitt fin om jeg ble tynnere. Jeg bare MÅ.
Klarer ikke forklare det, vet jeg ikke har så verst kropp, men samtidig hater jeg den og føler jeg har null selvdisiplin. Jeg vet at om jeg blir så tynn/lett som jeg vil, så kommer jeg nok til å se jævlig ut. Jeg kommer til å gjemme meg bort og ikke ville at noen skal se meg. Men samtidig føles det så bra? Kanskje jeg bare vil ødelegge for meg selv, jeg vet ikke...Eller nei, når jeg vil det spiser jeg mye.
Når han sjefen fra der jeg kanskje skulle være en stund var på BUP og snakket med meg og psykologen, så skulle liksom psykologen min oppsummere hva som var problemet. Og når han kom til mat og sånt, sa han bare at der hadde vi vel ikke helt blitt enige om det var snakk om spiseforstyrrelser. Vet ikke helt hva han mente med det jeg,om han mener jeg fornekter det eller noe. Men saken er jo at jeg isåfall er en mislykket anorektiker, en mislykket bulimiker, til tider ekstremt overspiser/tvangsspiser og treningsnarkoman.
Så ja, det er bare flaut. Jeg har ikke noen spiseforstyrrelse, jeg bare svinger mellom mange forskjellige ting. Fellesnevneren er at jeg alltid mislykkes.
Jeg hater meg selv for at jeg holder på sånn. Jeg av alle burde visst bedre. Kjenner flere som har døden nær pågrunn av spiseforstyrrelser o.l. Sett hvordan mennesker bare har visnet bort, forsvunnet. Det er forferdlig rett og slett. Jeg blir fysisk dårlig når jeg ser thinspo-bilder og leser diverse sider som er der ute...Også blir jeg redd.
Samtidig er jeg avhengig av noen av de sidene. Jeg hater det faktum at det finnes grupper og mennesker som oppmuntrer andre til å ikke spise osv. Greit nok at jeg kanskje gjør endel av tingene som står på disse sidene, men jeg ville ALDRI ønsket at noen andre skulle begynt med det samme. Syke mennesker.
Men jeg må slutte å få mamma til å gråte. Jeg må klare skolen. Jeg må jobbe. Jeg må slutte å havne på galehus. Jeg må slutte å selvskade(eller, ihvertfall den typen selvskading andre kan se). Og den eneste måten jeg føler jeg kan klare det uten å klikke totalt er ved å ta kontroll over visse ting.
Nå er jeg i leiligheten og det er ingenting mat her. Det føles så sinnsykt, vet ikke, avslappende på en måte. Å vite at det er en matfri sone her. At jeg kan slippe å tenke på hva jeg skal/skal ikke spise.




Det er ingenting sunt, bra eller fint med dette. Det vet jeg. Likevel misunner jeg jenter jeg ser som er veldig tynne. Men tror jeg bare misunnner selvdisiplinen. Samtidig VET jeg at man ikke er på noen bra plass når man er sykelig tynn. Noe er galt. Det er ikke en dritt å misunne. Det er rett og slett helt jævlig av meg å misunne noe sånt. Blir helt kvalm av meg selv.
Jeg har all grunn til å holde meg langt borte fra sånt tull...Jeg blir sprø av hjernen min. Ingenting av dette virker logisk, men i hodet mitt så stemmer det. Og jeg vet at det funker om jeg bare får det til...Alt ordner seg ikke, men likevel er det noe som ordner seg.


Uansett. Jeg fryser sinnsykt! Skal være i leiligheten til fredag ihvertfall. Gitt litt opp å få varmen i meg...Vil bare sove hele tiden, men får det ikke til. Jeg må visst på skolen for å ta prøvene/tentamene de andre har hatt, og jeg aner seriøst ikke hvordan det skal gå uten å stryke. Gleder meg så sinnsykt til vinteren er over!!! Samtidig lurer jeg veldig på hva i all verden jeg skal finne på når det blir varmere vær og jeg nesten må bruke t-skjorte på jobben :S Vi har jo uniform, nå bruker vi sånn genser, men den er ganske tjukk, så folk komme rgarantert til å reagere om jeg bruker den når det er over 20 c ute...Noen geniale tips?




The storm is coming but I don't mind
People are dying, I close my blinds

All that I know is I'm breathing now

I want to change the world
Instead I sleep
I want to believe in more than you and me

But all that I know is I'm breathing
All I can do is keep breathing
All we can do is keep breathing now

All that I know is I'm breathing
All I can do is keep breathing
All we can do is keep breathing

mandag 11. januar 2010




love it <3

I'm not doing great(en underdrivelse x) Fått noe med halsen, hatt veldig vondt noen dager, egentlig hatt vondt i halsen med jevne mellomrom. Men smerte skal jeg heller takle, det jeg ikke takler er sånn det har vært siste døgnet. Kjennes ut som jeg er opphovnet i halsen, kjennes som noen prøver kvele meg, og et par ganger har jeg mista pusten helt. Kjennes nesten ut som typisk angst, men det pleier aldri vare så lenge+jeg har vondt i tilegg, så tror ikke det er det. Men har aldri hatt vondt i halsen på denne måten før, er så utrolig ekkelt, tør nesten ikke sove, føles som jeg skal bli kvalt når som helst. Jeg blir sprø!
Skulle egentlig trene idag, til psykologen, også i leiligheten, men måtte avlyse alt...Håper bare jeg sover litt mer i natt enn igår. Klarer ikke helt bestemme meg for om jeg skal ta smertestillende/sovemedisin for å sovne lettere, for det hjelper enten, eller så gjør det alt verre(ved at jeg blir dobbelt så trøtt men likevel ikke får sove:P)
Får se, får bare så utrolig dødsangst. Men klarte faktisk holde ut hele natten igår uten å vekke mamma eller pappa. Fantastisk:P
Jeg vil bare slappe av. Også har jeg lyst på en kjempekoselig bok eller noe...Begynt å lese en bok og den er skikkelig ekkel...Aner ikke helt hvorfor jeg synes det, for blir ikke så lett skremt egentlig, men den er ikke direkte skummel, bare skikkelig ekkel. Tror kanskje det har med å gjøre at den er litt sånn kampen mellom det gode og onde-greier, og det gir meg litt flashback til ganger der jeg har vært helt sikker på at det har vært onde ånder i rommet osv x) Men samtidig har jeg lyst å lese den ferdig, for den skal visst være veldig bra, og den skal visst ende bra også.
Oog jeg fant ut at det visst er en film også:O



"Thr3e

Some Sins Were Never Meant to Be Discovered


A powerful novel of good, bad, and all that lies in between.

Imagine answering your cell phone to a mysterious voice that gives you three minutes to confess your sin. If you don't, he'll blow the car you're driving to bits and pieces.So begins a nightmare that grows with progressively higher stakes. There's another phone call, another riddle, another three minutes to confess your sin. The cycle will not stop until the world discovers the secret of your sin. You have one huge problem: you don't have a clue what that sin is. Thr3e is a psychological thriller that tarts full-tilt and keeps the reader off balance until the very last suspense-filled page."

Jeg vet egentlig ikke om jeg bør fortsette jeg, kanskje ikke den mest optimale boken å lese akkurat nå.

Så ja, anyway, disse dagene nå kan godt få forsvinne fort...

lørdag 9. januar 2010

Weezer - Say It Ain't So

Dagens høydepunkt: syklet 6 km på trimsykkel!

:D

Ikke totalt handikappet likevel visst, måtte sykle kjempeseint og med lite motstand, men likevel, det gikk bra. Merket jeg ikke hadde bevegd meg på lenge, så litt vondt etterpå, men gjorde ikke vondt mens jeg syklet, og da går det visst bra an å gjøre det ifølge pappa^_^

Kunne ønskt jeg hadde bøkene pappa skulle hente for meg, men biblioteket var stengt. Nå som de verste smertene har gått over, så klarer jeg liksom tenke igjen, og det er jo bra, samtidig som det er veldig dumt. Har altfor mye tid til å tenke x) Jeg burde vel egentlig begynne å gjøre litt skolearbeid igjen, bare aner ikke hva jeg skal gjøre, orkeeeeeeeer ikke. Skulle jo skjerpe meg dette halvåret, men så skjedde det med foten og alt, det er liksom kjipt nok om jeg ikke skal ligge å tvinge meg selv til å gjøre lekser x) Men må vel nesten det.

Ellers så skjer det egentlig ingenting. Jeg er teit. Ble litt fortvilet her om dagen, for venninna mi hadde ikke tid til å snakke når jeg ringte henne opp igjen...Vel, hun har ringt flere ganger før og etterpå, men jeg tar aldri telefonen, jeg klarer rett og slett ikke å få meg selv til å ta den. Jeg bør vel bare bite tennene sammen, bare gjøre det, men klarer bare ikke.
Snakket med psykologen min idag, skal ned til han en tur på mandag mest sannsynlig. Aner ikke hva som skjer jeg, blir vel ikke akkurat innlagt på den plassen med knukket fot x) Men går greit nå da, hadde noen dager hvor jeg helt forsvant, vet ikke hva som skjedde, mistet bare kontroll over alt and the monster took over kinda. Begynte å skrive/planlegge brev til omtrent alle personer jeg noengang har møtt i livet x) Patetisk, men fantes ikke en god tanke i hodet mitt. Synes så synd på mamma :| Blir så lett til at jeg blir redd og frustrert og føler det klikker når jeg er sånn, men jeg klarer ikke få det ut, så jeg begynner enten å hyle og skrike, eller så bare ler jeg og klarer ikke slutte...Og som oftest er det mamma det går utover desverre.
På mandag eller hvilken dag det var, var det vel verst. Noen detaljer er like greit å ikke ta med, for det er bare flaut nå. Men hadde ihvertfall endel merker i ansiktet, og mamma insisterte på å se på dem og jeg ble helt hysterisk uten at jeg vet helt hvorfor, hylte og slo rundt meg, endte med at jeg sånn halvveis falt utav sengen. Ogå begynte jeg å le. Jeg lo vel i minst en time, og hver gang mamma kom inn fikk jeg ikke puste fordi jeg lo sånn. Hun hadde hatt en litt tung dag pga. noe greier, og jeg vet ikke, men jeg må ha oppført meg veldig fælt, for hun var utrolig alvorlig og virket som hun var veldig fortvilet. Sa at om det ikke hadde vært for foten burde jeg reist rett inn på galehuset. Og at jeg var schizofren osv, noe som fikk meg til å hive etter pusten for jeg lo sånn. Hun begynte grine, jeg lo og lo. Hun kom inn og gikk igjen mange ganger(som oftest fordi jeg lo sånn at det ikke gikk an å snakke med meg). Veldig gøy at det klikker når man ligger der hjelpesløs, hun nektet å gi meg mobilen min før jeg roet meg, noe jeg synes var helt forferdlig der og da, for det eneste som sto i hodet på meg var å hoppe fra terassen, kutte pulsåren, bli kvalt i mitt eget spy og ja, you get the pictures. Tok meg ekstremt sammen for å ikke begynne å rive opp sengeklærene, rive av meg håret, hylskrike i timesvis, og bare klikke totalt. Så ja, jeg følte hun kjeftet på meg og i tilegg sa hun at jeg kunne glemme å reise ut i leiligheten når jeg var så ustabil, og da rant det litt over, for hun hadde lovd det(samtidig som jeg skjønner godt nå at jeg ikke fikk lov, det var nok for det beste). Så ja, da begynte jeg si allslags teite greier -_-
Bla. at en viss fyr kunne komme og hente meg...Og at om jeg ville dø så var det opp til meg..Og at det var fordi jeg ble tvunget til å være hjemme at jeg var sånn som jeg var.
:S
Begynte etterhvert å bli veldig redd. Følte at det rant noe nedover armene mine,kjente det gjorde det, men når jeg så var det ingenting der. I tillegg hadde jeg tatt litt mange smertestillende, så var livredd for å sovne og oppleve sånn søvnparalyseting igjen(som skjedde natten før).
Så hva gjør man da? Man hyl-ler og griner samtidig som man bokser i veggen. Etter en stund tok jeg krykkene og gikk bort til døren og ropte til mamma; maaaamma, se jeg har blitt helbredet! Så gikk jeg litt på foten, knakk sammen og holdt på å le meg ihjel...
Husker faktisk ikke så mye mer av kvelden. Men jeg sang/"danset" ihvertfall mye. Og en stund seinere gikk jeg faktisk inn til lillebroren min og bare satt meg der, for visste at det var en plass jeg ikke kunne gjøre noe dumt var om jeg var med ham.

Jeg aner ikke hvordan jeg skal forklare det -_- For det er ikke snakk om sånn tenåringsopprør-greier, skrike til foreldrene og sånt. Vært gjennom det believe me! Men dette er liksom helt annerledes, hodet kjennes ut som det skal sprenges om jeg ikke gjør noe.
Føles litt sånn ofte, men i perioder så kommer det så ekstremt at jeg mister totalt oversikten O_o Klarer ikke tenke normale tanker på en måte.
Hadde bygd seg litt opp til det i noen dager da men, vet ikke hva jeg kunne gjort for å ha forhindret det.

Meeeeeeeeeeenmen. So far so good. Eller, good og good, men ikke helt katastrofalt ihvertfall x)

Mamma er i Oslo til søndag. Hun sa faktisk selv at det var bra hun skulle vekk når jeg skulle være hjemme, litt fælt at hun tenker det, men samtidig har hun jo rett da, sikkert best for begge.
Pappa begynte forsåvidt lure her om dagen også, men han har mer den la mamma ta seg av det-teknikken eller gå i et annet rom-teknikken x) Eller han fant meg liggende på gulvet en annen kveld da, men da var jeg litt klar, så da bare gråt jeg og vi snakket litt-_-

Jajaj. Ellers skjer det egentlig ingenting.

onsdag 6. januar 2010

Jeg er i leiligheten, alene :O Nesten skummelt x) Litt hjelpesløs, men litt deilig å klare seg selv også.
Tok ut stingene idag, var ikke akkurat deilig, men gikk greit da.

Skjedd mye idag, nesten litt sliten. Snakket med politi, leverte anmeldelse og sånt...Vært hos legen, fysioterapi og skulle egentlig trene, men det ble det ikke noe av.
Tv funker ikke skikkelig og jeg klarer ikke ta på dvd, æsj x) Men har nå pc'n.

mandag 4. januar 2010

Hva er galt med meg?jeg ler bare,ler mens mamma griner. Men jeg er redd,livredd,om jeg bare hadde klart å få det frem.

SVAAAR. Svar svar svar....Helvette, blæææææææææææ...du svarer men har ikke tid, hvorfor akkurat nå, trengte akkurat deg og akkurat nå. Men det er jo greit, vi er jo egentlig ikke venner, vi er bare to fordømte!

Mamma sier jeg er schizofren, sluttsluttslutt? Vil hjem! Kan noen komme og hente meg, mamma nekter kjøre meg ut fordi hun mener jeg oppfører meg dunmt, men e jo derfor jeg orker ikke være her, for det jeg gjør her er ikke mye dumt, synes jeg har vært flink å ikke følge hjernen min sine ordre..men hun bare maser likevel, og lillebroren min, lillebroren min, jeg er koko, også ser han søsteren sin oppsøfre seg sånn. Men jeg klarer ike slutte le.

Omfg. I've got a time machine.

Jeg skal visst flytte til Florida:O Også ble jeg helbredet i foten, så nettopp vært ute og løpt. Og når jeg våknet idag tidlig så jeg helt annerledes ut O_o
Og jeg har funnet opp et dop som ikke ødelegger kroppen. Neddopet hele tiden. Livet er herlig!

Skjer med dere da?

Ehm.

kosemage<3

What-what the buck?

Ok, jeg er teit, men lite å gjøre på, så jeg har en unnskyldning! Uansett, fant ut at magen min er utrolig merkelig, alltid visst den var litt rar, men nå er den enda rarere?O_o Meg og lillebroren min fikk latterkrampe, for når jeg strammer magen bare litt og tar bilde ser det helt sykt ut xD Ser på en måte ut som en rar bodybuilder, samtidig som det umulig kan være muskler for jeg har ikke fått trent skikkelig på en måned+spist ekstremt+at alle i vår familie generelt bare legger på seg på magen xD So, uhm, yeaa, pappa påstår det er normalt, men jeg har aldri sett noen med sånn mage? O_o It's fascinating! Men kom frem til den teorien at jeg sikkert har bygd endel muskler som gjemmer seg under fettet og at den derfor ser sånn ut x)





Honestly, I dont know, maybe Im just fat xD

Jaja, det var egentlig det mest fascinerende med dagen idag så, hm. Jeg dusjet! Det var kaldt! But I survived!!! AHHHHHHHH.

Too much coffee! Too much sugar!

Anywhoo. Jeg føler virkelig for å trene, er rastløs! Trener armene endel, men det føles liksom så bortkastet å bare ta armhevinger og sånt hele tiden x)
Skulle jo egentlig i leiligheten idag, men det ble ikke noe av nei, egentlig bryr jeg meg ikke så veldig, bare jeg får se the mentalist ikveld og mamma og pappa ikke maser hull i hodet på meg x) Litt lei av sofaen da men, er nå bare et par dager til.

Jeg tar ikke telefonen når venninna mi ringer O_o Orker liksom ikke snakke. Blah. Litt teit gjort siden jeg ikke får tatt kontakt med henne på så mange andre måter, ihvertfall ikke når jeg ikke kan sende meldinger, menmen. Hun har nå mange andre og hun går nok fort lei.

Pappa og broren min ser på "funniest home videos" (eller som jeg liker å kalle det "the least funniest home videos" its noooot funny, som oftest x) Men reaksjonene til pappa og broren min kan være litt morsomme da:P Så jaa, my life's a blast! See ya.

nirvana-something in the way

Mål for idag:

Dusje!
ikke falle!

Good day.

emoemo<3

I actually slept pretty well :O Men det skjedde igjen. Hater det! Drømte at jeg ikke fikk sove, jeg lå på det gamle rommet mitt og mamma kom inn og sjekket hvordan det gikk med meg flere ganger. Fant ut at jeg skulle legge meg bort i en annen seng. Hørte døren plutselig åpne seg igjen, bare at nå drømte jeg på en måte ikke lengre? var halvveis våken. Uansett, forventet at mamma skulle spørre hvorfor jeg skiftet seng, istedenfor sa vedkommende ingenting, bare gikk bort til sengen og knep meg i magen og dro meg i håret. Sinnsykt ekkelt, hadde vondt i magen lenge etterpå og det føltes 100% ekte. Sa til meg selv at jeg måtte puste, puste, puste. Så klarte å unngå å få panikk, også fikk jeg meg heldigvis utav det ganske fort, føles som en transe omtrent, klarer ikke bevege meg heller, ligger bare helt stille og prøver å holde pusten.

Elsker Jamestown Story! Ble ganske overrasket når jeg hørte at de rap'er, men likte egentlig denne sangen også:P
(aner ikke om den videoen funker? Har ikke lyd på pc'n)





Original Video - More videos at TinyPic




I see you looking my way, you're so ashamed, I'm so ashamed, I
Hope that you'll find a way, to make a change, it's not too late.

Better together, than better apart ah ah (whispered) x4
Better together, than better apart ah ah x4

La De Da Da Da Da Da Da Da Da x5 (or so)

Breathe on, Breathe on for me, x2

Yeeeaaah...

Breathe for me. x9

You gotta get up, You gotta get up, Hell yeah, You gotta get up, Pick yourself up now, You gotta pick yourself up now, Come on, Breathe man, Breathe,
You gotta get up, You gotta get up, Hell yeah,
You gotta get up, Pick yourself up now.

søndag 3. januar 2010

Me=LOL.
HAHAHHAHAHAHAHAHAHAHHAHAHAHAHAH. Die motherfucker, die.
I cant even fucking breath right!


Mamma og pappa, jeg synes synd på dere som skapte et sånt misfoster. Men ikke ha skyldfølelse, djevelen må ha lagd meg. Så slutt og prøv å overbevis meg om noe annet.

No worries.

Ok, jeg kan ikke ha venner. Så til alle venner, glem meg, jeg forsvinner en stund, så får vi se om noen måneder hva som skjer videre. And it's all me. So never mind. Det passet at jeg brakk foten nå, jeg fortjente det, og jeg hadde jo egentlig et ønske om å forsvinne en stund, så nå får jeg det ønsket oppfylt også.


Slowly, sinking more and more into a state of wretchedness
Softly, voices whisper words that make the pain hard to forget
Suddenly, they take you away and make the way to where you’ll sleep
Safely, a way to rest I can’t forget the moment you left me

I watched you fall
I lost it all
Now you’re far away
And now the ground
Separates us
And keeps you safe
We were never meant for this day
We were never meant for this place with
No ambition
You were never meant for this day
You were never meant for this place with
No remission
Jeg vet ikke. Vet ikke. Vet ikke.

Skal mest sannsynlig til leiligheten imorgen, må bare ta meg sammen nå så jeg ikke bryter helt sammen. Vil i leiligheten så mamma kan slutte å mase på meg om mat. Jeg sultestreiker, haha. Sa til pappa at jeg skulle begynne å spise når det sluttet å gjøre vondt, men pappa er grei, han gidder ikke bry seg sånn. I leiligheten er det perfekt, ingenting dritt og jeg kan ligge på sofaen hele tiden.

Skal til legen. Skulle egentlig på onsdag, men tror ikke jeg klarer vente. Også skal jeg på lensmannskontoret. Og ingen annen plass! Cause my face is full of herpes or somethin O_o

I reallyreallyreally need to puke. Please make me.

lørdag 2. januar 2010

Rise above this <3

Take the night and darken everything around me
Call the clouds and listen closely, I'm lost without you
Call your name everyday, when I feel so helpless
I'm fallen down but I'll rise above this, rise above this
Hate your mind, regrets are better left unspoken
For all we know this void will grow

And everything's in vain, distressing you, don't leave me open
Feels so right that I'll end this all before it gets me
Call your name everyday, when I feel so helpless I'm fallen down, but I'll rise above this, rise above this
Call your name everyday when I seem so helpless I'm fallen down but I'll rise above this rise, rise above this now
I'll mend myself before it gets me

I'll mend myself before it gets me
I'll mend myself before it gets me
I'll mend myself before it gets me
Call your name everyday when I feel so helpless
I'm fallen down but I'll rise above this, rise above this
Forty eight ways to say that I'm feeling helpless
Fallen down and I'll rise above this, rise above this
Rise above this, rise above this now

Elsker den sangen! Når jeg lå på akutten og ventet på legen og hadde dritvondt, så sang jeg den sangen for full hals, var det eneste som holdt meg fra å skrike. Det var litt flaut, for pappa skulle tulle med meg, så han gjorde til stemmen når han kom inn(jeg lå i seng med ryggen til). Så jeg trodde det var legen som kom, og han bare; ligger du her og synger Java? Fy, det var flaut, haha xD Music cures everything <3

Jeg er syk! Drømmer bare om sex! :O Om jeg ser en på tv og legger meg nedpå litt etterpå kan du være sikker på at jeg drømmer at jeg har sex med vedkommende, det er helt sykt! Og det eneste jeg klarte tenke på på nyttårsaften var hvem han hadde sex med xD
Jeg savner ikke HAN så mye lengre, men savner det vi hadde, og blir smådesperat etter å finne det igjen med noen andre av og til, spesielt når jeg har drukket -_- Og da blir det sånn "finn noen jeg digger og ha sex". Og det er litt for enkelt når man er full, haha, men så blir jeg ikke SÅ full lengre da, så har ikke skjedd enda. Men vil vel egentlig at det skal skje også, skal ta meg en skikkelig fest når foten min er i orden! Må bare passe på så jeg ikke blir sånn som venninna mi som har sex med ABSOLUTT alle, skal innrømme at jeg av og til har misunt henne at hun har så avslappet forhold til alle sånne ting, samtidig vet jeg at det er et problem for henne...

Btw, jeg blir fascinert av bisarre ting, så ja, tok av gipsen/bandasjene idag og fant ut at jeg har 32 sting eller noe sånt, også måtte jeg jo bare ta bilder, haha, se på eget ansvar xD

http://i49.tinypic.com/x3vc05.jpg ene siden, 21 sting

http://i50.tinypic.com/nnqv85.jpg andre siden, 11 sting eller noe sånt xP

Jeg er litt leeeeeeeeeei. Synes han fyren kan få betale noen tusen i erstatning til meg, tenk om jeg får varige skader da ;O

Også en finfin sang <3
Skulle poste den, men youtube er slem!

http://www.youtube.com/watch?v=9vXKpatXmcE&feature=player_embedded

I'm wide awake and so alive
Ringing like a bell
Tell me this is paradise
And not someplace I fell
'Cause I keep on fallin' down

I wanna feel the car crash
I wanna feel the capsize
I wanna feel the bomb drop, the earth stop
'Til I'm satisfied
I wanna feel the car crash
'Cause I'm dyin' on the inside
I wanna let go and know
That I'll be alright, alright

Just push me 'til I have to fly
I've shed my skin, my scars
Take me deep out past the lights
Where nothing dims these stars
Nothing dims these stars

I wanna feel the car crash
I wanna feel the capsize
I wanna feel the bomb drop, the earth stop
'Til I'm satisfied
I wanna feel the car crash
'Cause I'm dyin' on the inside
I wanna let go and know
That I'll be alright, alright

So right
It's all wrong

I'm wide awake and so alive

I wanna feel the car crash
I wanna feel the capsize
I wanna feel the bomb drop, the earth stop
'Til I'm satisfied
I wanna feel the car crash
'Cause I'm dyin' on the inside
I wanna let go and know
That I'll be alright, alright