Scary Kids Scaring Kids-Watch Me Bleed

fy søren.

State of Mind

Too much pressure, my pulse is rising
My heart is pounding, my head really hurts
I can't take it, all this pressure
From all these things inside of me
Everywhere I look I see them
Everywhere I go they're at
What did I do to deserve this
Why won't they just leave my body

Are they people or are they spirits
Do they belong to the human race
Why do they want me so bad
Why won't they come out of their hiding place
i can't see them, but I know they're here
i can feel it in my veins
All this pressure on my body
Is causing all my strength to drain

Am I crazy, or am I insane
Or have I already lost my mind
Is it real, or is it fake
Or am I in a permanent bind
Am I in power or am I a slave
Who in hell is in control
Am I still living, or am I dead
Do I still have a soul

Hadde en fæl kveld igår. Det klikker rett og slett for meg. Var utrolig sliten, la meg sånn 11-12, plutselig ble jeg ekstremt redd. Har ikke ord for å beskrive den følelsen, men jeg var helt sikker på at jeg kom til å dø. Også ble jeg overbevist om at det fløt onde ting rundt i rommet så jeg ikke kunne ta vekk dynen. Og etter en stund bare visste jeg at Han var i rommet, altså den skikkelsen jeg så på fjellet. Fikk nesten panikk siden jeg visste jeg måtte være helt stille, ikke kunne ringe noen etter hjelp osv.
Var dritredd, fikk sendt noen meldinger, men ingen svarte. Ble vel egentlig mer og mer paranoid og begynte å bli overbevist om at han hadde planlagt det sånn, og at målet hans ikke er å drepe meg men torturer og skremme meg også drepe meg.
Tok 1,5 time eller noe før jeg turde ringe mamma og de, men turde ikke si noe før etter flere minutter, sa jeg måtte viske, at hun ikke måtte snakke så høyt, og at han var her, han var her. Hun begynte jo såklart å mase om at det ikke var mulig at noen kom seg inn der og at jeg bare skulle slappe helt av. Det, og det at hun omtrent brukte babystemme gjorde at jeg ble enda mer fortvilet. Hjalp ikke i det hele tatt, jeg vet jo at ingen normale personer kan komme seg inn, men ja...Og jeg er ikke lettskremt liksom O__o Uansett, de ville komme ut, men det kunne de jo ikke, for døren var låst og no way om jeg kunne åpne den. Jeg gråt og var helt koko. Men plutselig bare visste jeg at han hadde gått, så jeg sto opp og tok på lyset. Var fremdeles ganske redd og helt forskrudd, aner ikke hvorfor, men jeg fikk det for meg at jeg måtte kutte, så ikke han gjorde det, også måtte jeg ligge med lue på meg for ellers ville han komme tilbake og kutte av meg hodet.
Det skremmer meg litt, for når jeg lå under dynen tenkte jeg hele tiden at jeg heller vil drepe meg enn at han skulle gjøre det, for han kom til å torture meg.
Etter en stund tok jeg igjen alle dørene i hele huset, og la meg i sengen med lyset på. Tok også en god del angstdempende...lå vel sånn i noen timer før jeg sovnet.
Når jeg våknet var jeg overbevist om at jeg var sanndrømt, eller hva det heter...Bare noen minutter, sto opp og følte meg dritkvalm og svimmel. Visste ingen kom til å tro meg, hadde drømt at pappa solgte gårdsbruket og flyttet til byen.
Vet ikke hvor lang tid det tok før jeg kom til meg selv igjen egentlig, men sånn halvsovet/vært vekke i hele dag. Kom meg aldri til psykologtimen som jeg burde gått til, i en liten periode der jeg var våken hadde jeg bestemt meg for at jeg måtte spørre om jeg kunne bli innlagt på lukket, mest pga. de der tankene jeg fikk når han kom, og at det er så skummelt om det skjer igjen :S
I tilegg skulle jeg ha kjøretime idag, den fikk jeg heldigvis ringt og avlyst.

Jeg føler meg litt rar enda, men mer "normal" da. Er redd for kvelden, og egentlig burde jeg kanskje tatt mammas tilbud om å komme hjem, men jeg klarer ikke maset hennes, og jeg pleier ha minst like mye problemer med å sove der.
Så jeg vet ikke :( Jeg burde jo få meg på skolen imorgen, men jeg tror jeg må ta beroligende ikveld. Samtidig vet jeg ikke om jeg tør, for om det skjer igjen og jeg i tilegg har tatt beroligende kommer jeg til å få enda mer panikk siden jeg er så slapp osv. Men kan jo også være de gjør sånn at jeg sovner før noe dumt skjer. Jeg vet ikke :(

Spisforstyrrelse.

kjennetegn i forhold til mat: opptatthet av mat, spiser mindre, foretrekker å spise alene, velger lav-kalorimat, irritabel og stresset rundt måltider, endret atferd i forbindelse med mat (som å skjære maten i mange biter, flytte den omkring på tallerkenen eller smøre den utover), kaster og gjemmer mat (i servietter, lommer etc), forlater bordet rett etter måltidet og sørger for støy (som kan skjule at vedkommende kaster opp), overspising, oppkast, benekter sult når vedkommende opplagt må være sulten, drikker svært mye for å døyve sultfølelse.

Uthevet det som stemmer for meg, ihvertfall i perioder. Kanskje aller mest for noen måneder siden. Det er sært, for jeg hadde aldri en spiseforstyrrelse og har det ikke, det viser bare at man ikke kan diagnotisere seg selv utifra sånne ting.

Jeg er så sinnsykt sliten! Ubeskrivelig. Føles som jeg har sovet kjempekjempekjempe-lenge, sånn ekkel-trøtt man blir om man ligger i sengen i noen dager og tvinger seg til å sove altfor mye. Men har vel heller sovet for lite. Imorgen har jeg psykologtime og kjøretime, akurrat nå frister det LITE.
Er ihvertfall glad jeg ikke har skole. Jeg vil egentlig bare ligge i sengen noen uker. Halvveis planer om å finne på noe med støttekontakten min en dag og møtte en gammel venninne idag så vi skal finne på noe. Jeg viiil ikke, det blir sikkert koselig, men jeg orker ikke, jeg vil stenge meg inne minst en uke.

spiseproblem.

Skal jeg kanskje være helt ærlig med psykologen min? Jeg vet ikke helt liksom. Eller vet vel egentlig at det er det beste og at jeg bør være det, men jeg vil ikke. Jeg har kontroll. Nå har jeg en plan også, og den planen kan jeg ihvertfall ikke fortelle noen for da synes de jeg er syke. Og jeg ser jo selv at det egentlig er helt dumt, samtidig som det føles rett for meg, det er det jeg MÅ gjøre, i mitt hode høres det på en eller annen merkelig måte fornuftig ut. Jeg veit at det er absolutt null grunn til at noe sånt skal være bra eller fornuftig, ikke under noen forhold i det hele tatt. Derfor vil jeg ikke fortelle han om det, for det er umulig å forklare hvorfor det føles rett, siden det egentlig ikke er det kinda. Men likevel klinger det bra i hodet mitt og jeg gleder meg. Faktisk. Og da kan det ikke være så gale vel? For kontroll har jeg. Har jeg ikke det?

Mew - comforting sounds

I don't feel alright in spite of these comforting sounds you make.
I don't feel alright because you make promises that you break.
Into your house, why don't we share our solitude?
Nothing is pure anymore but solitude.
It's hard to make sense, feels as if I'm sensing you through a lens.
If someone else comes, I'd just sit here listening to the drums.
Previously I never called it solitude.
And probably you know all the dirty shows I've put on.
Blunted and exhausted like anyone.
Honestly I tried to avoid it.
Honestly.
Back when we were kids, we would always know when to stiop.
And now all the good kids are messing up.
Nobody has gained or accomplished anything.

I dont feel allright i det hele tatt. Verken fysisk eller psykisk. Vil hyle, er kjempefrustrert uten at jeg vet sånn helt hvorfor.
Litt irritert på meg selv for at jeg ble så full igår, husker absolutt ingenting. Heldigvis var det jo med folk jeg stoler på osv, så sånn går det greit, ikke så veldig fylleangst, men ikke noe gøy likevel:P
Jeg har så sinnsykt mye å skrive nå egentlig, men såvidt jeg orker.

Var på 10-årsjubileum på skolen igår, fikk ikke vært der så lenge, men det var koselig. Fikk møtt kameraten min igjen som jeg ikke har sett på evigheter, kan ikke huske sist gang jeg ble så glad! Han kom desverre bort og så hvor full vi var litt seinere også:P Men fy søren, han er konge, nesten så jeg lurer på om jeg er forelsket i han av og til, haha, men er nok ikke det da, er bare det at han er en sinnsykt bra fyr at jeg ikke skjønner hvordan det går an å ikke være forelsket i han omtrent xD
Var med han idag også :) Bare merket jeg følte skikkelig for å bare ligge på sofaen og ha noen som holdt rundt meg, så det passet jo ypperlig xD

Jeg skjønner ikke hva som skjedde, at jeg ikke ringte til Han. Planlagt det hele uken, skulle bare ta skikkelig oppgjør med han, men ville vente til jeg hadde drukket, for det hadde garantert blitt en litt kjip samtale og jeg orker ikke ta den når jeg er edru rett og slett:P men det skjedde aldri jo.

Nå ble det plutselig helt blankt i hjernen min, glemte alt jeg skulle skrive. Hm.

Ja, selvskading. Egentlig har jeg vært littegrann motivert til å slutte med det en periode nå, mistet totalt motivasjonen en stund, følte ikke det var noen vits siden jeg allerede er helt ødelagt liksom. Men så fikk jeg for meg det at jeg SKAL gå med badedrakt neste sommer, og da bør jeg slutte:P
Men atm bryr det meg liksom så lite og jeg føler meg så bajs og det er nesten det eneste som hjelper.
Jeg føler meg litt slem, jeg burde jo tenkt at andre ikke vil at jeg skal skade meg og at jeg derfor burde prøve å slutte, at det burde motivert meg, men det gjør egentlig ikke det.
Han er faktisk den eneste som har gjort at jeg slutta over en lengre periode, ihvertfall på de siste årene:P
Psykologen min antok med en gang sist gang jeg var hos han at det gikk bedre fordi jeg ikke hadde ss på en stund. Det er rart det der, psykologer og sånne folk gjør alltid det. Diskuterte det med noen jeg var innlagt med på ungdomsposten, og de var enig med meg, at perioder uten ss kan faktisk være like gale om ikke verre, for når ikke ss "hjelper" engang, hva gjør man da liksom?
Jeg er bare så skuffa og oppgitt over meg selv, for mange grunner. Og når man ikke liker noe, misliker noe/noen, så er det vel litt naturlig å ønske det/den vondt, spesielt når personen plager deg og er der hele tiden xD
(altså, snakker om meg selv og meg selv:P)

Jeg er veldig glad det er høstferie neste uke ihvertfall. Jada, jeg har ingenting å klage på, går bare 15 timer i uken og blabla. Men jeg trenger den ferien likevel:P

Jeg er litt imponert over ene venninna mi. Hun har før vært litt sånn, hva skal jeg si, jeg ble litt lei da, for alltid når hun ble kjent med nye glemte hun meg også kom hun løpende tilbake når de ikke var spennende mer. Og hun bare generelt har vært ganske care mot meg til tider. Ihvertfall, nå i det siste har hun faktisk vært ganske støttende. Hun sa at hun virkelig synes jeg skulle kutte ut han nå, bare kutte all kontakt liksom. Og når jeg hadde gjort det skulle jeg komme rett bort til hun, samma om jeg var full, jeg kunne ta med drikke om jeg ville osv, men bare kom bort til hun. Hun er forresten kristen og ganske avholds. I tilegg skal vi på konsert...Egentlig var det jeg som ville, men så nevnte jeg for hun at jeg ikke hadde noen å gå med, så hun sa hun kunne være med. Men så fant jeg egentlig ut at jeg ikke har råd, sa det, og da sa hun at hun spanderte :O
Så ja, koselig det :)

Jeg har tenkt å begynne igjen med antidepressivaen, og ta den SKIKKELIG. Skal prøve en siste gang har jeg funnet ut. Gitt det litt opp, 6 (for psyk.ting)medisinen jeg står på nå...men likevel, tror jeg vil prøve en gang til. De skal jo hjelpe med søvnen også.

Og jeg skal kutte ut sukker, merk mine ord! Fra imorgen av.

Jeg ble på en måte litt såret, stupid men. Ihvertfall, Han hadde sagt til venninna mi at han aldri hadde møtt meg edru(at jeg var edru liksom) og det er jo ikke sant O__o Han derimot har aldri vært edru når jeg har møtt han:P Men har jo vært med han dagen etterpå noen ganger da, har jo vært så og si edru da x)
Men ja, bare ble litt sånn oppgitt.
Jeg skal seriøst aldri si til noen at jeg er glad i de igjen, haha, eller greit nok med venner, men ikke sånne folk:P Så sinnsykt dumt.

Aner ikke hva jeg skal gjøre nå jeg. Er utrolig sliten, men klarer liksom ikke legge meg. Også vil jeg ha noe på bensinstasjonen, men vet ikke om jeg tør gå ned O_o
I feel frickin lonely samtidig som jeg virkelig ikke hadde orket å være med noen nå.
Lurer på om jeg får meg på skolen imorgen, magen er helt klikk, løpe på do hele tiden, hyggelig!
Jeg har vel sånn halvveis bestemt meg for å prøve å ikke få noe fravær frem til høstferien...Det høres sikkert ut som et teit og lite mål, men for en som ikke har gått skikkelig på skole på et år og har et halvt års fravær fra skolen(om ikke mer)så er det mer enn stort nok! Men sånn på tanke på formen nå både fysisk og psykisk vet jeg ikke helt hvordan det skal gå.

Newsflash, jeg er dum. Tror jeg skal gi nytt navn til bloggen min: www.blogspot.*navnet hans*.jeg er en besatt tulling.com

Nå har han ignorert meg nesten en uke, applaus til han. Også sier han at jeg avviste han for jeg ikke svarte på meldinger et par ganger xD Også ser jeg plutselig at han har blitt venner med eksen på facebook. Eller, dvs. jeg trodde det var eksen siden hun kalte seg nesten det samme og hadde samme bilde, men så ser jeg plutselig at den gamle brukeren til eksen fremdeles eksisterer, og at denne nye brukeren bare har noen få venner. HÆ? Enten er det køddeprofil eller så er hun veldig merkelig, lager egen profil for å legge til han or something.
(merkelig at hun legger han til om han nettopp har vært i avhør fordi hun har anmeldt han også?O__o) Så ja, noe er ihvertfall kødd. Han har jo lagt til 4 stk med samme navnet som henne også, helt tilfeldige folk. It's strange.

Imorgen skal jeg på jobbintervju :O Gruer meg eeegentlig, men kjenner det ikke enda, kommer nok til å kjenne det imorgen:P Trenger den jobben! Håper bare jeg klarer den om jeg får den...Virker jo ganske hektisk og sånn. Jeg må bare klare det.

Tilslutt, I love you babaja, du er sinnsykt sterk!

Ill Niño - My Pleasant Torture

<3

Dette blir så sinnsykt kjipt innlegg om ting jeg har bablet om tusen ganger før x]

1. Jeg savner ungdomsposten. Stupid. Jeg savner skolen der, folkene, ja til og med maten, som egentlig ikke var god.
Gjør meg liten igjen. For jeg er jo egentlig det.

2. Første skoledag imorgen. 4 timer. Det blir interessant. Akkurat nå er magen min klikk for jeg har spist dum mat, for jeg er dum, men håper bare det går bedre imorgen.
Blir egentlig første gang jeg går skikkelig på skolen på et år, eller blir ikke full uke da men.

3. Jeg har brutt flere av mine egne mål idag. Jeg er ikke stolt. Skuffet over meg selv, må skjerpe meg.

4. I wanna cut -_-'

5. Psykologtime idag. Jeg liker fremdeles psykologen min faktisk. Han sier at han fyren har gjort meg godt, til tross for alt tullet, så merker han at det har hjulpet å spritet opp hverdagen litt(han mente ikke bokstavlig talt regner jeg med, haha x).
Han har vel egentlig rett, delvis. Men det kan nok mistolkes litt også, siden jeg begynner å le hver eneste gang han begynner å snakke om han fyren, selv om jeg føler for å hyle, så ja:P

Which brings me tooo...

6. JEG SKJØNNER INGENTING. PLutselig snakket han dritmye med meg og virket interessert osv, også ringer han meg dagen etterpå, på vei til byen...Bare for å bable liksom. Jeg HATER å snakke i telefonen, går litt bedre nå enn før, but still, jeg blir bare kjempestressa, så jeg bare sånn ; okey, hade, flere ganger, uten at han var helt ferdig å snakke. Huff. Uansett, jeg sa han fikk ringe opp igjen om en stund. Det gjorde han ikke. Svarte heller ikke på meldinger seinere, heller ikke når jeg ringte. Ikke har han vært på msn siden da heller.
Igår fikk jeg en laaaang melding om at han måtte i avhør og blabla, og at jeg for all del ikke måtte snakke med eksen hans osv. Noe som bare er bullshit siden jeg ikke har en dritt med at hun skal anmelde han å gjøre:P Dvs. med mindre han har sagt noe spesielt om meg som har fått hun til å bli sint, for alt jeg veit kan han ha sagt at han bare brukte meg for å gjøre hun sjalu f.eks. Eller bare at han har sagt et eller annet dritt om meg, og at han derfor er redd for at hun skal fortelle meg dette. Tror heller det er det det går på. At han veit at hun kan si mye dritt om han som han ikke vil at jeg skal få vite.
Drama! -_-' Men som sagt, nå overser han meg bare. Jeg svarte på den meldingen, spurte hvorfor/hvordan hun visste om meg, og han svarte på det, så spurte jeg hva som skjedde i helgen, og da svarte han ikke. Har ikke svart enda, og ikke vært på msn osv. Geez. Også klager han på at jeg ikke svarte på meldinger en gang?
Helt ærlig. Går det an å bare prøve å kødde seg litt mindre og lyge LITT mindre? Tydeligvis ikke:P Men det er egentlig bare komisk.

7. Jeg burde sovet nå :O Må opp 7. SKAL opp 7. Jeg har null grunn til å sitte opp jo xD
Wish me luck.

Puddle of Mudd - Away From Me (Live)

Look at me now
Just sittin here by myself
And I think you found someone else
Now I'm gonna have to find
A way to put the bottle down
And why can’t you see
That I’m drowning in a pool of misery

I’m always afraid
That you’re gone
Away from me
I’m always afraid
That you’re lost in somebody
I’m always afraid
That you’re gone
Away from me
I’m always afraid
That you’re lost

So here I am
I don't wanna be by myself
And I think you’re fucking someone else
now im gonna have to find a way
To take the knife out of my back
And how could you leave me
Stranded in a closet full of bones

I’m always afraid
That you’re gone
Away from me
I’m always afraid
That you’re lost in somebody
I’m always afraid
That you’re gone
Away from me
I’m always afraid
That you’re lost

Maybe you could let me stay
Maybe just for one more day
You could help me stay the same
Maybe things won’t ever change
Maybe we could taste the rain
You could push me out the way

Har egentlig hatt en ganske grei dag. Rart det der, når jeg ikke sover noe går det som oftest litt greiere. Fikk trent skikkelig idag tidlig. Hadde besøk av ei venninne og halvveis-typen hennes isted også, og før det besøkte jeg babaja på skolen.
Gikk meg en tur isted, etter at jeg fikk den geniale ideen at jeg skulle kjøpe en sånn stor med yoghurt og prøve å spise(lest at endel som ikke tåler melk, tåler yoghurt og aldri prøvd det skikkelig). Ble litt uvel med en gang, spiste bare litt, men nå isted spiste jeg mer og jeg ble helt sinnsykt kvalm, oppblåst og dårlig i magen. Ihvertfall, bestemte meg for å gå meg en tur ut selv om jeg følte for å legge meg, har hørt det skal hjelpe med mosjon rett etter man spiser. Det hjalp ikke.
Nå føler jeg meg helt bæsj både psykisk og fysisk. Savner han så sinnsykt, jada, VET JEG ER TRAGISK. Men uansett, jeg kunne gitt så mye for at han bare kunne snakka til meg eller noe, jeg føler meg bare dum om jeg prøver mer når han ikke virker interessert.
Jeg føler nesten for å trene mer, men trente så utrolig mye før idag at jeg kommer til å knekke totalt sammen om jeg gjør det -_-' Så hva gjør jeg da? Bare sånne dumme ting jeg vil og som føles som om de hjelper jo. Jeg angrer sånn på at jeg glemte psykologtimen min igår.
Festen jeg skulle på imorgen blir kanskje ikke noe av likevel, så vet ikke hva som skjer, kanskje like greit. I feel so beyond shitty, gaaaaaaaaaaaaaaah, aner ikke hva jeg skal gjøre, må gjøre noe, cause this thing inside me is eating me up.

Jeg veit ikke ha jeg venter på
men jeg venter
Jeg veit ikke hva jeg tenker på
men jeg trur jeg tenker

Jeg veit ikke hva jeg gjør
før jeg har gjort det
Jeg veit ikke hva jeg har
før det er borte

Ingen har fortalt meg om disse redsler
jeg gråter meg i søvn hver natt
og jeg mister krefter
Jeg teller ikke sauer lenger
jeg teller tårer
Dere finner meg snart i badekaret
med åpne årer

~

It hurts to be alone in the cell I call my home.
But it heals me in my mind without you by my side.
I feel so down and out and you never knew that about me.
When you fought this all away and now I know it was no mistake.

But it's all gone.

Nothing feels good anymore,
everything's wrong yeah!
Nothing feels right anymore.
I'm a slave to my anger,
everything holds me down,
so I wont try anymore.

But it's all right.

I left without a plan, I knew you would not understand.
It all builds up to this day, made it too hard along the way.
I felt so full of doubt at the thought of running out kills me.
And I kept it close to home but I love being all alone.

~

If only you could watch me fall
I cannot feel it anymore
The soul you cut the soul you adore
Cannot feel you anymore
Cause you've run through me like a destruvtive force
I think somehow I gotta get it straight
I gotta get you out of me
But I cannot get through to you

See me I'm down and I get deeper with every breath
See me I'm over the edge farther with every step
See me I'm down and I get deeper with every breath
Standing over the edge I'm taking my last breath

How I feel like I'm starless
I'm ready to fade now
And how I feel like I'm starless
I'm hopeless and grayed out
Somehow I feel like I'm starless
I'm ready to fade now
And now I feel like I'm starless
I'm ready to burn out

I can transcend you and mentally bend you
But I can't handle the shit that I'm into
I have been blinded and always reminded
Of the things I've wanted but I never could find
I am a part of a world that I hate I wish the
End would come faster my world's a disaster
Can't you see that I'm down and I'm drowning
And I can't keep my head above my wake

See me I'm down and I get deeper with every breath
See me I'm over the edge farther with every step
See me I'm down and I get deeper with every breath
Standing over the edge I'm taking my last breath

Jeg skjønner ikke meg selv, blir sprø her! La meg for 1 time eller noe, men endte opp med å stå opp igjen, for hjernen jobbet på høygir og egentlig null vits å bare ligge der. Planer planer planer, allslags rare planer den rare hjernen min lager.
Nå er det det med vekt og spising som opptar den mest. Jeg veide meg idag, har ikke turd på en stund, kunne nesten ønske jeg ikke gjorde det. Men trodde faktisk jeg kanskje hadde gått ned litt siden jeg har begynt å trene igjen+ikke drukket alkohol på 3 uker, but guess what? Jeg har lagt på meg enda 2 kg, noe som betyr at jeg har lagt på meg tilsammen 10 kg på ca. 2 måneder og jeg veier mer enn jeg har gjort på 2-3 år O_o
De kiloene SKAL vekk igjen, de MÅ vekk igjen. Jeg trodde alkoholen hadde største skylden, siden jeg har drukket litt ofte i sommer, men tydeligvis ikke. Jeg har overspist sinnsykt mye og ofte og da, og det er ikke bra, bruker opp alle pengene mine på dritt+lar kanskje være å spise en dag pga det. Blir jo skikkelig usunt og overdrevet når jeg først spiser. Så jeg SKAL klare å slutte med det, sagt det mange ganger nå, men denne gangen mener jeg det og har jo klart det før.
Det er rart, for jeg føler på en måte ikke at jeg har lagt på meg så mye, altså, jeg føler meg feit, men det gjorde jeg forsåvidt før også. Det jeg har merka det mest på er at buksene er for små og puppene er blitt større:P Fristende å skylde vektøkningen litt på p-pillene også. Men ikke vet jeg. Tanken på å drikke i helgen, på den festen, virker veldig lite fristende nå, bare tanken på å legge på seg et gram mer gir meg frysninger. Er livredd jeg "plutselig" legger på meg 10 kilo til :S
Jeg vet jo at endel av tankene mine, og det jeg gjør er litt, ja, sykt. Om andre hadde gjort det hadde jeg ment de hadde et problem, men føler liksom ikke jeg har noe problem, jeg har kontroll. Eller, atm er jeg bare feit og med null selvdisiplin da, haha.
-_-'
Jeg lurer på om det er en sånn ting med personligheten min at jeg MÅ være besatt av noe, virker nesten sånn.

Det er så rart, for jeg veit jo på en måte at jeg ikke er feit, og jeg kan synes kroppen min egentlig er ganske OK, om det var noen andre sin hadde jeg sikkert synes den var fin liksom O_o Og jeg synes jo former er fint. Så jeg aner ikke hva som feiler hjernen min egentlig.
Det er så rart, for jeg har alltid vært den som ikke har brydd meg om vekt og sånt. På ungdomskolen osv. Med mindre man er overvektig har ikke vekten noe å si, sa/tenkte jeg alltid.
Så det er jo helt merkelig at jeg plutselig er opphengt i det. Men det er ikke fordi jeg synes det er så sinnsykt fint å se ut som et beinrangel eller noe, det er mer som en besettelse.
Også føler jeg meg bare skyldig og teit når jeg spiser -_-' I virkeligheten er jeg det største matvraket som finnes. Om jeg først starter klarer jeg liksom ikke stoppe, så da føles det som om eneste alternativet er å aldri begynne -_-'

Men jeg skal ihvertfall kutte ut ikke spise for så å overspise helt sinnsykt! Nå skal jeg kjøpe litt sunnhet på butikken, også skal jeg trene etterpå :)

Ingen har skylda

Jeg burde slutte å høre på jokke. Blir bare sinnsykt deppa jo. (den musikken skriker han av, ikke jokke, men dusten)
Men samtidig vil jeg ikke at han skal få bestemme hva jeg hører/ikke hører på x] Så derfor "tvinger" jeg meg til å høre på, haha. Jeg er rar.

Jeg er ikke i sovehumør, jeg merker at jeg ikke får sove om jeg legger meg nå liksom. Fristende å ta sovemedisin, men bestemt meg for å ikke ta det så ofte, og nå har jeg tatt det to dager på rad liksom. hm. Nesten så jeg går på bensinstasjonen og kjøper noe godt og bare døgner an, men vet det ikke er noe lurt, så jeg får bare legge meg nå uansett. Må opp om noen timer.

iik *oppdatering* Fant akkurat ut at jeg skal være på sykehuset 1 time og et kvarter seinere enn jeg trodde ^_^ Jippi!

RED - DEATH OF ME

I should've seen all the signs all around me
But I was comfortable inside these wounds
So go ahead and take another piece of me now
While we all bow down to you

You tear me down and then you pick me up
You take it all and still it's not enough
You try to tell me you can heal me
But I'm still bleeding
And you will be the death of me

How can you help my affliction
If you're the sickness and not the cure
Too long I've faked this addiction
Another sacrifice to make us pure

You tear me down and then you pick me up
You take it all and still it's not enough
You try to tell me you can heal me
But I'm still bleeding
And you will be the death of me

I won't forget
I cannot forget this
I won't forget
I'll never forget this

I know I can never prove this illusion
You aren't the one that I thought you were
And so I learned to embrace this delusion
The line that separates us starts to blur

He's Hurting Me ~Lyrics~

<3

Imorgen skal jeg på sykehuset. Aner ikke helt hva jeg skal men, eller, skal på blodavdelingen, ta blodprøver, men det er 1,5 time før selve timen, så aner ikke hva timen skal gå ut på.
Menmen, det finner vi ut.

Etterpå skal jeg kanskje reise og møte mamma, hun skal til tannlegen, også er det sånt senter der og. Søsteren min bor der ute. Han bor der også. Så har ikke bestemt meg enda, vet ikke om jeg orker ta sjansen på å møte på han, samtidig som jeg har lyst:P
Men jeg kommer garantert til å krepere om jeg ser han. Og er det ikke gale nok at jeg innbiller meg at jeg ser han her hele tiden liksom? Holdt på å få hjertet helt i halsen idag, var overbevist om at jeg så han et par sekunder, men visste jo det var idiotisk, hva skulle han gjort her liksom...

Jeg har en så tragisk tanke i hodet mitt akkurat nå. Blir helt flau.
Men ja, jeg kunne på en måte ønske jeg hadde et skikkelig svært kutt eller noe, sånn at de på sykehuset hadde sett det. Sånn generelt er jeg ikke oppmerksomhetssyk, ikke det det går på, men jeg bare skulle ønske de skjønte at det ikke går bra og at jeg trenger mer hjelp, det fungerer jo tydeligvis ikke å bare si det, så hva skal jeg gjøre da liksom?!

Maria Mena - Long Time Coming + Lyrics

elsker Maria Mena!

Må bare få anbefale sebrapiken igjen, den må leses. Jeg føler meg så mye mindre aleine når jeg leser den, akkurat som om jeg har Sofie hos meg liksom. Og jeg skjønner så godt mye av det hun tenker.

Nå skulle jeg ut og jogge, men ingen av øretelefonene mine funker jo :(

The lights go out all around me
One last candle to keep out the night
And then the darkness surrounds me
I know I'm alive
But I feel like I died
And all that's left is to accept that it's over
My dreams ran like sand through the fists that I made
I try to keep warm but I just grow colder
I feel like I'm slipping away

After all this has passed
I still will remain
After I've cried my last
There'll be beauty from pain
Though it won't be today
Someday I'll hope again
And there'll be beauty from pain
You will bring beauty from my pain

My whole world is the pain inside me
The best I can do is just get through the day
When life before is only a memory
I wonder why God lets me walk through this place
And though I can't understand why this happened
I know that I will when I look back someday
And see how you've brought beauty from ashes
And made me as gold purified through these flames

After all this has passed
I still will remain
After I've cried my last
There'll be beauty from pain
Though it won't be today
Someday I'll hope again
And there'll be beauty from pain
You will bring beauty from my pain

Here I am at the end of me
Trying to hold to what I can't see
I forgot how to hope
This night's been so long
I cling to your promise
There will be a dawn

After all this has passed
I still will remain
After I've cried my last
There'll be beauty from pain
Though it won't be today
Someday I'll hope again
And there'll be beauty from pain
You will bring beauty from my pain

Kan ikke helt si jeg tror på det, men litt fint da.
Så sinnsykt fristende å begynne å quote masse fra sebrapiken, men det har jeg jo gjort før. Nå legger jeg meg.

æsj, ekkel.

Jeg er så skuffa over meg selv :|
JENTA EIER IKKE SELVDISIPLIN.

En dum jente.

Hun er så ekkelekkelekkel. Er det rart folk er sånn mot henne? Er det rart han er sånn? Hun er full av ekle arr, som hun ikke trodde det skulle bli flere av, men der tok hun tydeligvis feil(haha).
Kan ikke få hjelp noen plass, blir bare beskyldt for å være en oppmerksomhetssyk dritt uansett, og det er hun vel også. Men kan ikke noen se henne? Bare se hvor ekkel og fæl hun faktisk er? Se at hun trenger bli tatt bort? Hva må gjøres for at de skal se det? Hun kan forklare detaljerte selvmordsplaner for psykologen sin uten at han gjør noe med det. Har opplevd noen ganger og vært seriøst redd for hva som skulle skje etter psykologtimen og hun har prøvd sitt beste å formidle dette til han, og han har bare sittet der og sagt ; jahaaa.
Fuck. Hun veit ikke hva hun skal gjøre. Hun er ekkel og ødelagt. Hun trenger hjelp, dette går ikke. Om hun så klarer plukke seg sammen nå, så kommer det til å gå en, kanskje to, kanskje tre, til og med kanskje fire dager, også skjer det igjen, og igjen og igjen. Og nei, hun klarer ikke bare hjelpe seg selv, eller bare slutte.

It's getting colder
Each and everyday
The nights get longer
iI slowly fade

Find me some beauty
In this empty place
Before you know it
I'll be gone without a trace

Give me a reason to
Wake up and face the lie
I've been searching for
A way out of this life
How will i make it through
This long and bitter night?
(With no hope that i'll find a sign)
(With no hope that i'll find a sign)

When things like breathing
Feel like a waste
It seems like leaving's
The only way

The past intentions
They never got me by
I can't escape this
It has overcome my mind
[x2]
It has overcome my mind
[x3]
Overcome my mind

Hun er ekkel. Hun er full av arr. Hun er egoistisk. Hun er stygg. Hun er hatefull. Hun er urimelig. Hun er oppmerksomhetssyk. Hun ødelegger seg selv. Hun ødelegger for andre. Hun ødelegger alt. Hvor mye må hun ødelegger før noen ser at hun må stoppes?

FØLG MED NESTE UKE.

Pain, without love
Pain, I can't get enough
Pain, I like it rough
'Cause I'd rather feel pain than nothing at all

You're sick of feeling numb
You're not the only one
I'll take you by the hand
And I'll show you a world that you can understand
This life is filled with hurt
When happiness doesn't work
Trust me and take my hand
When the lights go out you will understand

Pain, without love
Pain, I can't get enough
Pain, I like it rough
'Cause I'd rather feel pain than nothing at all
Pain, without love
Pain, I can't get enough
Pain, I like it rough
'Cause I'd rather feel pain than nothing at all

Anger and agony
Are better than misery
Trust me I've got a plan
When the lights go off you will understand

Pain, without love
Pain, I can't get enough
Pain, I like it rough
'Cause I'd rather feel pain than nothing at all
Pain, without love
Pain, I can't get enough
Pain, I like it rough
'Cause I'd rather feel pain than nothing
Rather feel pain

I know (I know I know I know I know)
That you're wounded
You know (You know you know you know you know)
That I'm here to save you
You know (You know you know you know)
I'm always here for you
I know (I know I know I know I know)
That you'll thank me later

Pain, without love
Pain, can't get enough
Pain, I like it rough
'Cause I'd rather feel pain than nothing at all
Pain, without love
Pain, I can't get enough
Pain, I like it rough
'Cause I'd rather feel pain than nothing at all
Pain, without love
Pain, I can't get enough
Pain, I like it rough
'Cause I'd rather feel pain than nothing at all
Rather feel pain than nothing at all
Rather feel pain

Jeg klarer ikke leve, jeg klarer ikke, ikke mer.

Jeg er en drittunge, jeg overreagerer, jeg er idiotisk, men jeg orker ikke mer virkelig. Jeg hater han, jeg hater hun. Hathathathathat. Hater meg selv. Vil bare kutte meg selv i småbiter, jeg er bare altfor feig. Men jeg klarer ikke ta meg sammen, jeg må utløp for alt på en eller annen måte, men jeg klarer det ikke.

Jeg føler så sinnsykt for å rasere hele huset. Hadde jeg bare vært litt mer drittsekk.

Mamma har hatt nattevakt. ÅH, stakkars mamma som ikke har sovet og fått penger for det! Også har hun lagt seg i leiligheten min, jeg ville ut i leiligheten idag for jeg har glemt medisiner der+jeg får ikke sove her(ikke sovet en dritt i natt), og føler meg bare tryggere der. Men jeg klarer ikke være der med hun, så hva gjør hun når hun hører jeg har tenkt meg utover? Hun låser alle dørene i MIN FUCKINGS leilighet. Det hadde tatt henne 10 minutter å kjøre hjem. Først sier pappa seg enig med meg, at det er dumt gjort av henne. Men så ringer hun og han snur helt på det og kjefter meg huden full og sier jeg er egoistisk og stygg og blabla mens jeg sitter og strigriner, alt jeg vil er vekk fra dette ekle huset. Jeg har en leilighet, men den er tydeligvis ikke min. Jeg kunne jo faktisk ringt politiet på henne, nærmest bryter seg inn i min leilighet og låser alle dørene så jeg ikke får meg inn. Hun klager i dagesvis for hun måtte være våken om natten, og hun får penger for det til og med, og velger frivillig -_-' Stakkars.

Jeg vet at dette bare er en liten filleting, men det var den lille filletingen jeg trengte for at det skulle renne over. Jeg bare må gjøre noe, noe destruktivt, men jeg aner ikke hva.

Submersed - Hollow

dritt, hadde skrevet masse også gikk alt bort :S
Kort oppsummert, fyren i denne sangen er HOT! *sikle*sikle*
Sangen er veldig fin og, anerikke om den er kristen eller hva, folk får tolke det som de vil.

To you
I'm all I've left undone
I'm all I haven't won
Lift me up my soul's so hollow
Lift me up

You take
The breath you didn't make
What's left you did forsake
Lift me up my soul's so hollow
Lift me up my soul's so hollow

You can make me scream internally
You can make me breathe eternally
Yeah

You see
The things I cannot change
The things that make me plain
Lift me up my soul's so hollow
Lift me up

We've made
All from the sum of none
All that we have become
Lift me up my soul's so hollow
Lift me up my soul's so hollow

You can make me scream internally
You can make me breathe eternally

You can make me scream internally
You can make me breathe eternally
Yeah

Fill, fill what's in me
Fill, fill what's in you
Fill, fill what's in me
So my soul's not left so hollow

You can make me SCREAM
You can make me BREATHE

You can make me scream internally
You can make me breathe eternally

You can make me scream
You can make me breathe
You can make me scream
You can make me breathe, me breathe

Jeg føler meg så utrolig jævlig. Klarte dra meg opp av sengen og spise litt da *applaus*. Idag har jeg lyst å drikke, ikke gjort det på 15 dager. Men da blir det aleine, og det ender ikke bra uansett, da blir jeg bare frustrert over at jeg er aleine. Orker ikke byen heller, hadde kanskje gjort det hadde jeg hatt en gjeng å reise med.
Blir nok sittende hjemme med pappa og mamma. Men jeg aner ikke hva jeg skal gjøre, for jeg kjenner jeg kommer til å klikke/få sammenbrudd, det er bare et tidspørsmål liksom, og jeg aner ikke hva jeg kan gjøre for å stoppe det. Føles egentlig som om det bare er han som kan stoppe det, idiotisk, men sant. Lurer på hva han hadde sagt om han hadde fått vite hvor stor makt han har over meg, nesten så jeg sier det til han bare for å se reaksjonen. Men samtidig, om han faktisk er så manipulerende som jeg mistenker, så kommer han til å elske det jo.
Han bryr seg ikke om meg, jeg må bare få det inn i hodet. Men hva skal jeg gjøre da, det eneste jeg vil er å møte han igjen. Likevel gjør jeg det motsatte, for det er liksom det rette og det fornuftige. Også er det det sikre og det feige også. Jeg er ikke flink som prøver kutte han ut i det hele tatt, jeg er feig og usikker.

Noen ganger kunne jeg nesten ønske jeg hadde en "alvorligere" diagnose, for da hadde folk liksom akseptert at jeg er gal og derfor klikker jeg. Jeg hadde sluppet alt ansvar liksom. Det er jo selvfølgelig dumt å tenke sånn men. Jeg er litt dum.

Jeg faller aldri for folk, og når jeg først faller, så faller jeg så altfor hardt. Dritt altså.

Tror du ikke jeg hadde DEN koselige drømmen inatt? Den var så utrolig realistisk også. Det var A1 reunion-konsert og jeg var der med en gjeng med venner, plutselig ser jeg at han er der også. Blir til at vi henger ilag hele kvelden, han hilser på vennene mine osv. Spesielt ene kameraten min(som jeg ikke har sett på altfor lenge :|) gikk kjempebra overens med han. Det var bare en dritbra kveld rett og slett. Jeg skulle være med han hjem etterpå ble vi enig om, men så måtte jeg på do og når jeg kom tilbake hadde han vært nødt til å stikke eller noe for jeg brukte så lang tid -_-' Uansett, jeg våknet og trodde noen sekunder det hadde skjedd, for i drømmen stakk jeg liksom hjem og la meg. Så jeg var jo dritglad når jeg våkna for at det hadde ordna seg sånn, men gikk jo fort opp for meg at det bare var en drøm...
Hvorfor drømmer jeg sånt egentlig? Det hjelper ikke, jeg burde drømt drømmer der jeg torturer og forfølger han eller noe.

Lurer på om han i det hele tatt tenker på meg i det hele tatt. Jeg blir så opphengt i ting, skulle ikke vært lov. Han driter sikkert i meg....Han sa han tenkte på meg her for noen dager siden da men.

Når jeg sovnet igjen drømte jeg en annen drøm. Vi bodde i et stort hus, med mange etasjer og rom, så kom det en flom, og vannmengden i huset bare økte, så alle måtte få seg og tingene sine fort ut. Men jeg fant ikke kofferten min, fant derimot flere spritflasker som jeg samlet og tok med meg, men hele drømmen brukte jeg på å lete etter kofferten min. Måtte gi opp tilslutt med mindre jeg ville drukne. Det eneste jeg fikk med meg var kamera mitt og noen flasker. Men kameraet var tomt for batteri, så det var liten vits i. Gjennom hele drømmen hadde jeg sånn deja-vu følelse, at jeg hadde drømt om det før, var akkurat som om jeg visste jeg drømte O_o

Flood
To dream that you are in a flood, represents your need to release some sexual desires. If the flood is raging, then it represents emotional issues and tension. Your repressed emotions are overwhelming you.

Suitcase
To see a suitcase in your dream, indicates that you are a very together person. You keep attitudes and behavior in check. Alternatively, it is symbolic of a much needed vacation or break. You need some changes in your life.

Bottle
To see a bottle in your dream, indicates that you are pushing your feelings back inside, rather than expressing them. The contents of the bottle represent the nature of the emotions

To see a dark, eerie or confining room, denotes that that you feel trapped or repressed in a situation.

To dream of Deja Vu, indicates some unresolved issue which you are not addressing or are refusing to acknowledge. It may also represent a message or word of advice that you need to heed.

Det er liksom ikke kun han som gjør at jeg føler meg som jeg gjør. Det er jo alt det vanlige, det gamle, standard-depresjon, men så kommer han på toppen av alt det...Jeg ser egentlig for meg at tre ting kan skje videre, enten faller jeg enda dypere ned i et sort hull, eller så møter jeg han igjen, eller så finner jeg meg noen andre.

Akkurat nå føler jeg bare for å ta angst/sovemedisin hele tiden så jeg slipper sitte oppe og tenke.

Hjelp?

Because it's two in the morning and I'm feeling so ugly.
I've got this chip on my shoulder, keep my eyes spread wide open.

If you'd let me go.
Then I'd walk myself into the room, yes I will.
Then I'd lay right down and daydream of you, yes I will.
With this soul tell smile I'll blow a kiss to you, yes I will.
Then I'd lay right down and daydream of you.

It seems the sun is still sleeping and I'm feeling so lonely.
There's a girl in my bedroom but don't you worry she's not breathing.

If you'd let me go.
Then I'd walk myself into the room, yes I will.
Then I'd lay right down and daydream of you, yes I will.
With this hotel smile I'll blow a kiss to you, yes I will.
Then I'd lay right down and daydream of you.

And though your soul's been withered and wisped away.
My grey matter brings me home.
And though your soul's been withered and wisped away.
Your grey matter brings you home.

If you'd let me go.
Then I'd walk myself into the room, yes I will.
Then I'd lay right down and daydream of you, yes I will.
With this hotel smile I'll blow a kiss to you, yes I will.
Then I'd lay right down and daydream of you.

Because it's two in the morning and my eyes are spread wide open

Jeg vet ikke om jeg skjønner den sangen 100%, men jeg liker den.

Massemasse filosofering, props til de som leser alt.

Må bare skrive et innlegg til. Begynte å høre på sanger som minner meg om når jeg var innlagt på ungdomsposten og jeg savner det så sinnsykt. Jeg aner ikke hvorfor, men jeg skulle gjort så sinnsykt mye for å være tilbake der for en liten stund. Selv om det egentlig var utrolig mye dritt og sånt, så var det i det minste litt trygt. Vil ikke si det var direkte trygt siden det skjedde endel tull der, men likevel. Jeg har vel egentlig ikke følt meg så "hjemme" om jeg kan bruke det ordet, som jeg gjorde der sånn nesten noen gang. Det virker sikkert merkelig at jeg sitter her og savner det, men vanskelig å forklare. Jeg kunne seriøst gitt 10 000 for å komme tilbake til den tiden, altså, jeg veit at om jeg hadde blitt innlagt der nå hadde det jo ikke blitt det samme, men likevel vil jeg inn der, og det faktum at det aldri i hele mitt liv igjen kommer til å skje, at jeg aldri kommer inn dit igjen gjør meg trist, og det burde det vel ikke?
Jeg får så ekstrem merkelig følelse av å høre disse sangene igjen...Husker første gangen jeg fikk gå aleine ned til skolen og det eneste som sto i hodet på meg var dritt, hva jeg kunne finne på når ingen så meg. Eller de gangene jeg hadde totalt sammenbrudd og satt på gulvet på rommet mitt i timesvis uten å ense at tiden gikk. For å ikke nevne mitt småpatetiske forsøk på å henge meg i dusjen, eller de første ukene når jeg gjemte knivblader nedi med do-kosten.
Det er jo egentlig bare tragisk å tenke tilbake på, men samtidig var det såpass mye som var fint der inne også, fikk merkelige bånd til mange merkelige mennesker.
Det var de faste rutinene, planleggingsmøtet på ettermiddagen og kino om onsdagene. Om man var i form til det såklart, og jeg ble nekta å gå flere ganger enn jeg fikk gått for å si det sånn.
Etter en stund visste jeg alltid hva hun ene kom til å si på planleggingsmøtet, at hun ville se hotel cæsar, en tur på pc'n og kanskje en tur ut, så om hun kom litt for seint en gang kunne jeg som oftest ramse alt opp:P Savner hun faktisk sinnsykt. Vi var innlagt ilag hele tiden, hun var vel den eneste som var der hele tiden med meg. Så hun jo igjen når jeg var innlagt på voksen, men vi snakket aldri noe mer enn gjennom vinduet. Men hun er visst nesten frisk nå, det har hun klart etter at hun kom seg vekk fra ungdomsposten, og det er jeg ikke overrasket over, det er absolutt mye med ungdomsposten som ikke er som det skal.
Jeg håper vi møtes igjen, og det tror jeg vi gjør. Selv om vi egentlig ikke har så mye til felles bortsett fra ungdomsposten og innleggelser så kommer vi alltid til å ha det båndet det fører meg seg å være ilag hver dag i nesten to måneder når man er på sitt dårligste.
Fikk så sinnsykt lyst å gi hun en klem nå, jeg er ekstremt stolt over henne. Hun var visst omtrent normalvektig nå, jeg har aldri sett hun ikke være anorexia-tynn bortsett fra på et bilde, så håper jeg får møtt henne.
Altså, om hun klarer det, om hun klarer å få seg ut i et normalt liv igjen, så bør søren meg jeg klare det også! Hun har liksom vært innlagt 2 år eller noe til sammen.
Trist å se igjen hun andre med spiseforstyrrelser. Så hun jo i byen, og hun var like tynn og blek som når hun var innlagt, lille jenten på 13 år, kanskje jeg er negativ, men jeg har ingen tro på at ungdomsposten kommer til å hjelpe henne, den har tydeligvis ikke gjort det så langt, men man kan jo såklart håpe. Alle jeg kjenner som har vært der inne, spesielt de som har hatt overlegen og har slitt med spiseforstyrrelser har nesten blitt verre av å være innlagt der, er helt sinnsykt at hun har fått fortsette på samme måten i alle disse årene, er jo ingen som tør motsi henne omtrent. Sikkert fordi ingen andre vil ha jobben, kan ikke være verdens enkleste jobb akkurat.
Når jeg var nede på BUP idag så jeg en annen jeg var innlagt med, er ganske sikker på at det var han isåfall, har hatt lyst å møte han igjen, men han så liksom ikke på meg, og det hadde blitt rart å si hei, så jeg gikk bare.
Et år siden jeg så han, men joda, det var nok han.
Så så langt har jeg sett igjen ti stk av de jeg var innlagt med der, faktisk.
Jeg tror egentlig bare det er den samhørigheten jeg mangler. Joda, det var kanskje et litt unaturligt og småsykt "hjem" vi hadde der oppe, men det var liksom det, et hjem. Men må jeg virkelig bli låst inne og passet på til alle døgnets tider for at jeg skal kunne føle meg som en del av noe?Det virker jo nesten sånn. Og å gå på en skole blir liksom ikke det samme, der er man om dagen også går man hjem. Hjem. Det er så rart, for jeg orker jo ikke ha folk rundt meg hele tiden og jeg vil ihvertfall ikke flytte hjem til mamma og pappa igjen, det vil jeg aldri tror jeg. Men likevel babler jeg om at jeg trenger et skikkelig hjem. Kanskje jeg bare rett og slett ikke klarer å bli voksen? For det er vel det det går på? Jeg kunne sikkert bodd sammen med noen hadde det ikke vært for mageproblemene, men pga. det ser jeg ikke for meg at jeg noen gang kommer til å bo sammen med noen:P Mageproblemene og den psykiske helsen min krever vel litt forskjellige ting. Jeg kverrulerer så sinnsykt! Men bedre å få skrevet alt ned nå, ellers blir jeg bare liggende og kverrulere hele natten(sjanser for at det skjer uansett, men vi satser på at det går bra).

Jeg har begynt å like lister veldig godt. Kan lage lister over alt. Jeg lagde liste over alle jeg misliker, og det hjalp litt, akkurat som "hatet"(i hermetegn, for det ordet blir litt vel sterkt)liksom dempet seg litt når jeg fikk de ned på papiret.
Så nå har jeg lagd en liste over alle ungdomspost-sanger x]

Scary kids scaring kids-holding on
Scary kids scaring kids-faith in the knife
POD-change the world
POD-Asthma
crossfade-colors
crossfade-no giving up
Marilyn Manson-suicide is painless
Marily Monson-the speed of pain
Garbage-bleed like me
Incubus-I wish you were here
good charlotte-wounded

Sånn de jeg kom på i farten, ikke så positive sanger akkurat, men fine er de nå :)
Kommer nok aldri til å kunne høre på de "normalt" lengre, får alltid sånn rar følelse av å høre de.

Har lest litt tilbake i bloggen min nå, fra jeg var innlagt ifjor høst og sånt. Tenk at det er et år siden! Ting har egentlig forandret seg veldig. Føler jeg er på en helt annen plass enn da, både sånn med ting rundt meg og med følelsene. Det med følelsen er VELDIG merkelig, men skal prøve å forklare hvordan jeg føler det er. Tilbake da var jeg helt lost, alt var egentlig tåkete og jeg var sånn halvveis dopa ned på antidepressiva og diverse. Samtidig, om jeg skal bruke ord og forklare hvordan jeg føler meg nå ifh. til da, så kan jeg bruke akkurat samme ord. Selv om det er helt annerledes nå. Jeg er fremdeles deprimert f.eks, men på en annen måte, jeg ligger ikke i en dyp dal full av tåke, tåken er på en måte litt vekke. Nå gjør ting ofte mye vondere egentlig, bare en sånn merkelig, ubehagelig følelse som gnager på hjerteroten. Men når jeg ble innlagt ifjor var alt bare helt sort, hadde finlandshette dradd over hodet kinda.
Leste dette her fra september ifjor:

"Sammenbrudd idag. Fikk ikke være med på kino pga. det. Dritt.

Winter's come early this year.
Like a bird in the rain, I've tortured my everything.
The rain falls, and I never meant to leave you standing

Jeg vil dø, og får ikke tanken vekk fra det.

Lines ever more unclear
I'm not sure I'm even here
The more I look the more I think that I'm
Starting to disappear

I don't where I am
And I don't really care
I look myself in eye
There's noone there
I fall upon the earth
I call upon the air
But all I get is the same old vacant stare"

Oppsummerer det vel fint, jeg forsvant egentlig det halvåret. Hadde vel egentlig gitt opp livet i ganske stor grad. Sånn sett kan jeg jo si det går bedre nå. Men jeg har jo fremdeles de der anfallene hvor jeg bare gir opp alt og tenker jeg må dø og alt er svart, men kanskje de aldri går bort, vet ikke. Det eneste jeg kan si sikkert er vel at sånn overall ser jeg ting litt klarere nå, men det gjør så jævlig vondt. Jeg veit ikke engang hvorfor, men det er liksom noe som gnager på sjelen nesten hele tiden(åh, så poetisk vi skulle være da). Det er på en måte som jeg nesten kunne ønske jeg falt tilbake dit jeg var ifjor, for da var jeg liksom bare helt vekke. Nå gjør det bare vondtvondtvondt og jeg lurer på nesten hver dag hvordan jeg har klart å la være å klikke og hvordan det kan ha seg at jeg ikke har fått spaltet personlighet by now eller noe. Holder på og lese en bok om schizofreni(eller, ei som har hatt det som skriver om sine opplevelser) og der står det blant annet :

"Når det et menneske har av tanker, følelser, sanseinntrykk og kunnskap blir for mye til at personen og personligheten kan hanskes med det, så er det greit å legge noe av det over på noe annet, noe utenfor en selv. Noe som kan resultere i spaltet personlighet(som scizofreni betyr)."

For all del, jeg er veldig glad for at jeg ikke lider av det, var bare en tanke jeg fikk, at det nesten er rart jeg ikke har utviklet det. Men er vel flere ting som skal til, arveannlegg og greier. Boken er forresten ganske interessant, den heter "Imorgen var jeg alltid en løve".

Så sånn kort oppsummert, jeg må vel egentlig få noe å gjøre fortest mulig ellers tror jeg det er fare for at jeg blir slukt av alt. Og om noen har et råd for å føle seg mindre ensom, please tell me?

Jeg kunne nok fortsatt her i evigheter, men oppdaget akkurat at jeg skal opp om 5 timer. Om noen i det hele tatt har lest alt dette så er jeg imponert. Og forresten, dere to(som sikkert ikke leser dette, men pyttsann)som jeg alltid leste bloggen til før, jeg skal begynne igjen, skal skjerpe meg :)

Egypt Central -- You Make Me Sick

Omg, love it :O

There's a force,
There's a voice in my head
Telling me to think
About the times that you were cruel and mean
And I don't care if you walk away
I'm here to stay and you need to hear

You make me sick,
but I love what we're doing here
You make me sick,
and I can't be the only one
You make me sick,
but I love what we're doing here
You make me sick,
and I can't be the only one

I have to take advantage
before the moment passes by
It's so hard to manage
The ups and downs of your life

Someone help, someone speak
before I start to scream out
Anything to break the silence
You're holding me back
Confined by doubt

You make me sick,
but I love what we're doing here
You make me sick,
and I can't be the only one
You make me sick,
but I love what we're doing here
You make me sick,
and I can't be the only one

'Cause I need you
'Cause I need you here with me
When it falls through
and I'm down upon my knees

Dope - Another day

It's today
I wish it was tomorrow
though I think I'd say
Ya know I think it feels just like yesterday
So lately I've been looking for a change
But the more things change
The more they seem to stay the same
Here we go again

It's a new day
[ Find more Lyrics on www.mp3lyrics.org/MTQ ]
It's almost like tomorrow never came
Same ole thing same ole game different name
And everyday I sing the same ole song
And today I don't feel like waking up
But the show must go on and on and on

Another day goes by
And I don't understand and I
don't pretend to try
I wanna change my life
But another day goes by

Just when I get it right another day goes by

Here we go again

So many days gone by
I still don't understand but now I realize
I'm gonna change my life that's right
While the days go by
I'm gonna change my life that's right
While the days go by
I wanna change my life
But another day go by

Fikk litt sjokk når jeg hørte denne sangen :O Dope pleier liksom være sinna-musikk, dette ligna jo på red hot chili peppers eller noe:P Var ikke SÅ fin, men teksten passet nå bra :)

Det var ikke noe ledig på ridekurset desverre. Og jeg SKULLE få vite mer om skolen denne uken, de har det utsatt det to uker på rad, og tror du ikke de utsatte det igjen?
Jeg blir gal av å ikke ha noe å gjøre på...Er altfor nedfor til at jeg klarer finne på noe særlig vettugt selv. Var på biblioteket og lånte noen bøker idag, og har faktisk klart å la være å legge meg nedpå selv om jeg sov elendig i natt. Så det er nå litt forbedring, men har ikke følt meg så gale idag som resten av uken da.

Det er så rart, for humøret mitt kan forandres helt om han bare skriver en melding eller kommenterer noe på facebook, så selv om jeg egentlig kutter han ut så gjør jeg jo ikke det. Er så sinnsykt merkelig at han skal ha så mye å si. Prøver å si til meg selv og andre at han ikke har det, for det høres så idiotisk ut. Diskuterte det med psykologen min idag, og det endte vel egentlig med at jeg bare måtte innrømme at han har (altfor) mye å si for hvordan jeg føler meg. Ikke at han var grunnen til det på mandag og alt sånn, men han var absolutt en av flere grunner. Den andre tingen jeg endte opp med å innrømme, som jeg ikke har innrømt for meg selv en gang, er at nå når jeg liksom er så flink å kutte han ut, så har jeg egentlig mest av alt et lite håp om at han skal skjerpe seg litt og, ja, vet ikke hva som skal skje da, alt skal ordne seg og vi levde happily ever after? Yea, right. Neida, men psykologen sa at egentlig så gjorde jeg meg jo bare kostbar, at det er egentlig det hele greien går på...Og det er vel egentlig det. Jeg har liksom lyst å si at det er fordi jeg nå er flink og kutter han ut og hører på hva folk sier og sånt, at jeg virkelig kutter han ut nå. But who am I kidding?
Ikke vet jeg, jeg prøver jo sånn halvveis, men jeg klarer ikke gjøre det mer enn halvhjerta, for om han bare skjerper seg bittelitt så vil jeg at det skal være en liten sjanse liksom. Patetisk.

Ellers vurderer jeg å flytte ja. Er bare redd det lille jeg har av sosialt liv nå skal gå helt tapt siden jeg egentlig ikke kjenner noen på min alder der borte(bortsett fra fetrene mine, som er veldig sære). Kan jo være jeg blir kjent med noen gjennom jobb, men vet ikke om jeg tør ta sjansen på det? Er liksom ikke helt typen til å gå aleine på byen heller, og "byen" der er liksom sånn to utesteder:P Så jeg veit ikke hvor lurt det er. Men samtidig har jeg prøvd å få meg jobb her et par måneder, og det går jo ikke! Er flere jobber der borte...Jeg klarer ihvertfall ikke bare sitte her mer, greit nok at jeg får yrkesretta attføring snart og kan overleve på den, men er jo ikke sånn jeg vil leve. Kommer jeg til å bli enda mer deppa og isolere meg totalt og tilslutt ende opp med å bli innlagt igjen. Det er jeg nesten sikker på, så et eller annet må skje. Også tenker jeg at om jeg flytter er det kanskje større sjanse for at jeg klarer holde meg borte fra han...Altså, om han hadde spurt om å komme her i helga f.eks så veit jeg ikke om jeg hadde klart å si nei rett og slett fordi jeg egentlig vil han skal komme uansett hvor dumt jeg egentlig veit det er:P Men om jeg er der borte er det liksom litt vanskeligere å fysisk møte han.

Geez, blir bare snakk om han, men denne bloggen er jo for tankene mine, and believe it or not, han opptar en stor del av de x]

Akkurat nå er jeg bare litt, ja, jeg veit ikke hva jeg skal gjøre. Egentlig må jeg jo bare vente enda en uke for å få vite det om skolen, men fristende å drite i hele skolen, orker rett og slett ikke mer venting.
Men nå må jeg legge meg, skal møte mamma i byen imorgen, sinnsykt tidlig ifh. døgnrytmen min nå. Synes psykologtimen klokken 1 idag var utfordrende nok liksom, må nok opp sånn 10 eller noe:P

Tokio Hotel - Automatic

Skjer nå da? Han har sendt meg to meldinger idag faktisk, morsomt. Men nei, jeg svarer ikke.
Og at det går an å bli så dum, først sier han har svineinfluensa på lørdag, så han må ta fri en uke, også sender han melding idag om at han er på jobb... O__o Skjønner ikke hvorfor han lyver om alt.

Ei venninne av meg ringte idag, lurte på om det gikk greit siden hun ikke hadde sett meg på msn eller noe sånt på en stund. Det var litt sånn :O Ble faktisk litt sjokka over hvor mye det betydde for meg at hun tok seg tid til å ringe, at hun hadde merka at jeg var vekke liksom. Jeg sa jo at det ikke gikk sånn heelt topp, men joda, overlevde. Når jeg tenker meg om har jeg jo faktisk ikke vært med venner eller noen siden torsdag. Hm. Ikke sikker på om det var torsdag jeg var emd noen sist heller, dagene går i hverandre, fikk litt sjokk når jeg så det var onsdag idag jeg, har gjort absolutt ingenting de siste dagene.

Jeg har funnet ut at jeg kanskje skal begynne på ridekurs igjen:O Snakket med pappa nettopp og han sa at vi sikkert kunne gjøre det sånn at jeg gikk i fjøset fast en gang i uken for å betale for det. I tilegg har jeg tenkt å melde meg på sånt voksenkurs, så slipper jeg alle bitchene som som oftest er på sånne plasser og har skremt meg vekk før:P
Har ihvertfall tenkt å ringe imorgen og høre med de. Finner jo ikke passende hund, så jeg må ha NOE.

Psykologtime imorgen. Jippi. Kunne ønskt imorgen var nå egentlig. Da skal han ringe til skolen og de BØR gi meg info denne gangen, utsatt det hver uke. Jeg kunne kanskje ringt selv før denne uka, men har ikke akkurat orka det.

Jeg gikk forresten ned på butikken før ikveld. Tok meg kraftig sammen, sminka meg og ordna meg skikkelig og dro meg ned:P Nesten litt stolt. Ikke så stolt over hva jeg gjorde though, kjøpte masse dritt jeg ikke tåler for penger som jeg så sårt trenger til å overleve på og spiste til jeg omtrent måtte spy. Blæ. Men det var siste gangen på lenge, det har jeg bestemt meg for, sagt det tusen ganger nå, men denne gangen mener jeg det. Har nesten ikke penger igjen uansett.

Prøvde å poste dette med en youtube-video, men det funka ikke nei -_-'

Hm, hva kan jeg si? Er sinnsykt deppa for tiden...Orker nesten ikke være oppe, og når jeg er oppe er det liksom om å finne et eller annet jeg kan gjøre så tiden går og jeg kan legge meg igjen.
Alt føles bare så totalt bortkasta. Sa halvveis til pappa at jeg holdt på å bli innlagt igjen...Eller, jeg holdt på å kjøre og vi diskuterte mamma og sånt. Hun var irritert på meg for at jeg ikke gikk på NAV og kom inn her og kjeftet osv. Og jeg sa til pappa at de to siste dagene har jeg vært helt vekke, og det har rett og slett ikke gått, men det skjønner ikke mamma. Det siste jeg trenger er maset hennes nå, så begynte jeg sånn halvveis å grine for some reason også sa jeg at jeg holdt på å bli innlagt igjen...Også ble det ikke mer snakk om det. Eller, han sa liksom, nå skal jo du få lappen og greier, det går bra dette her vettu. Props til han for at han prøver, men akkurat nå føles det bare, ja, vet ikke, hva skal jeg med lappen om jeg ikke orker få meg utav leiligheten en gang?
Fikk dradd meg på NAV idag da, men det var totalt bortkasta. Det var visst helt umulig å få snakket med hun damen før 30.september, så med mindre jeg går på sosialen får jeg ikke et øre før det. Så jeg må låne enda mer av mamma og de, skulle ikke vært lov å bruke så lang tid -_-'

Imorgen skal jeg til psykologen, høydepunktet i uken. Jada. Vet ikke jeg, har på en måte ikke lyst samtidig som det er det jeg går og venter på omtrent. Det er liksom målet i livet atm, komme meg til den psykologtimen x]

Neste uke skal jeg på haukeland. Aner egentlig ikke sånn akkurat hva jeg skal gjøre, vet bare at jeg skal på blodavdelingen. Sjekke blodet for det var visst unormalt når jeg var innlagt, men hallo, jeg spiste jo nesten ikke noe på sånn et halvt år, ikke så rart jeg hadde masse unormale verdier, føler bare det ikke er vits å sjekke det nå siden jeg har lagt sånn på meg. Menmen.

Jeg merker det frister noe sinnsykt å skjerpe spisingen og begynne og trene(mer enn nå, blir altfor sjeldent) igjen. Og gå ned i vekt ikke minst -_-' Litt skal jeg ned uansett, altså, det bør jeg, for atm spiser jeg kjempeusunt, så er bare bra om jeg skjerper meg på det.
Men siden jeg har null energi og derfor ikke får trent så mye som jeg burde må jeg spise ekstra sunt kinda.

Gah, jeg føler meg så sinnykt ensom. Det er jo sikkert i stor grad min feil siden jeg stenger meg inne her men. Jeg veit ikke helt. Det er så rart, jeg føler meg ikke hjemme noe sted. Føler ikke jeg har noe hjem liksom. Jeg har ikke en god og trygg plass jeg bare kan søke tilfukt når jeg har behov for det. Leiligheten er fortet mitt, her kan jeg gjemme meg under dyna og ha gardinene trekt for, men likevel, klarer ikke helt forklare det, er liksom ikke et hjem -_-' But then again, hva er vel det?
Jeg burde nok få den hunden snart ja.
Føler jeg står i kvikksand.

Three Days Grace - Over and Over

Ja, denne sangen passer så jævlig bra.

Var på legevakten. Sydde, uten bedøvelse og, helvette, det kjentes.
Som vanlig sa de; åh, du må si ifra om det gjør vondt. Wtf? You kidding me? I'll do anything for some non self-inflicted pain.
Og no way om jeg ligger der som en unge og klager over at det gjør vondt når det faktisk er meg selv som er grunnen til at jeg er der.
Fikk stripset det andre, nå har jeg sånn fin bandasje på.
Vet ikke hvorfor, jeg likte ikke hun legen. Hun prøvde det hun kunne å snakke med meg, hun var jo egentlig grei, jeg bare likte hun ikke -_-. Jeg burde blitt innlagt idag og jeg gjorde alt jeg kunne for at hun skulle få skyldfølelse og føle seg jævlig når jeg gikk. Jeg veit, barnslig og idiotisk but I dont care atm. Jeg ble bare så sinnsykt forbanna på hun og alle, holdt på å rive ned sånn dritt. Men jeg trengte komme inn ikveld. Jeg fikk ikke sagt alt jeg tenkte på, isåfall hadde jeg nok komt inn. Jeg ville jo egentlig ikke inn, det sa jeg og, men samtidig tror jeg jeg burde. Hun sa jeg kunne ringe om det ble verre, og jeg sa at, det kom jeg søren meg ikke til å gjøre. Og ja, igjen, jeg vet jeg sikkert høres ut som den barnslige dritten.

Jeg blir så sinna på meg selv, snakket med han før jeg gikk ned. Hallo, han bryr seg ikke, hvorfor snakker jeg med han? HVORFOR? Han synes sikkert bare det er morsomt at jeg måtte på legevakten for alt jeg veit, jo mer jeg snakker med han jo mer kontroll får han på meg. Jeg må slutte å snakke med han. Men jeg klarer ikke.

FuckFcuk. Jeg veit ikke hva jeg skal gjøre rett og slett. Jeg er så sinnsykt forbanna.

Hele veien opp fra legevakten håpet jeg noen skulle kødde med meg så jeg kunne klikke på de og be de dra til helvette. Håpte noen skulle slå til meg så jeg kunne slå tilbake. Fristende å ta med en flaske og sitte på busstasjonen å drikke bare så jeg kan møte på noen drittsekker så jeg har en grunn til å klikke. Det høres sikkert helt idiotisk ut men.

Og når skal jeg få det inn i den lille hønsehjernen min at han ikke bryr seg om meg?

Jeg burde ikke vært her. Jeg må forsvinne, blæ, nei, jeg har ikke noen konkrete planer. Blir vel til at jeg tar en god dose sovetabletter, sovner og våkner helt jævlig imorgen. Hun skulle ta kontakt meg psykologen min så jeg fikk time imorgen, oh, well thank you, that's just bloody fantastic.
Jeg har ihvertfall en plan. Bedre enn ingenting. Det skal hjelpe. Jeg har en plan, jeg har en eneste ting å leve for, og den ene tingen er så idiotisk at dere hadde flådd meg om jeg hadde sagt det. Men for meg er det en grunn(og nei, det har ingenting med han å gjøre).

Hjelp. Seriøst. Jeg MÅ gjøre noe. Akkurat nå er det enten drikke spriten jeg har, kutte, overspise eller la være å spise på lenge. For det klikker seriøst og jeg føler meg så beyond jævlig som jeg ikke har gjort på veldig lenge.

SO FUCKING HOPELESS...What a fucking waste rett og slett. Tragisk. Tragisk. Tragisk. Patetisk. Patetisk. Patetisk.

Tror ikke jeg får meg ned på butikken, føler jeg ser ut som et komplett monster. Så får ikke kjøpt drittmat.

Bu-fuckin-hu.

frysefryse, skjelveskjelve.

Kan ikke noen komme og banke meg opp? Jeg vil bli banka opp, kanskje jeg skal gjøre noe skikkelig dritt mot noen så de banker meg opp. Ikke at jeg vet hva det skulle vært eller hvem det skulle ha vært.

Skyt meg i foten. NÅ. *rive i håret*

HELVETTTTTTTTTTTTTTTTTTTTTTTTTTTTTTE

Jeg vil gråte, haha, men det går rett og slett ikke, det går IKKE. Kansskje jeg skal ringe mamma og krangle, da hender det en tåre kommer frem.

Gir opp og prøve å forklare hvordan jeg føler meg, funker ikke -_-'

.....

Jeg tror ikke jeg kunne følt meg mer mislykka nå. Jeg er blitt smellfeit, lagt på meg noe så sinnsykt, får ikke på meg noen av buksene mine. Jeg fikk ikke jobben, får ikke jobb noen plass. Han liker meg ikke lengre.
Rett og slett 100% mislykka. Jeg føler meg dum og feit og ekkel.
Disgusting.

Jeg blir sprø. Nå er han på msn men han snakker ikke til meg liksom...Kan ikke han for en gangs skyld ta kontakt først? Ihvertfall etter den samtalen vi hadde sist...Men da er vel svaret at han ikke liker meg lengre da. I mean, han hadde vel i det minste brydd seg LITT mer om han faktisk likte meg. Hm. Jeg føler meg helt tom. Blir nok sittende aleine ikveld. Kunne reist til noen, men vet liksom ikke helt hvem. Jeg vet ikke helt hva jeg føler.
Dum føler jeg meg ihvertfall.

Maria Mena - Belly Up

Our old world is hard to find,
I doubt it was ever mine, to keep.
Were you always this unkind?

[We lie belly up in the pool of us] X2

I don't recognize your doubt,
Please say something, darling shout at me.
How unfair to shut me out.

[We lie belly up in the pool of us]X4

I must say I'll always love you,
Even if it hurts

Have I driven us to this?
Our bickering has reached it's limit
I can't remember our last kiss.

[We lie belly up in the pool of us] X4

[I must say I'll always love you,
Even if it hurts.] X4

Jeg aner ikke hvorfor jeg ikke sover O_o Eller hvorfor jeg ikke har lagt meg heter det vel. Eller egentlig vet jeg det jo, jeg gruer meg, gruer meg til å bare ligge der med tankene. Lå våken hele natten igår. Prøvde først å sove i 4 timer, ja, jeg lå i sengen i alle 4 timene, før jeg tok en "pause" med en kopp te og tv i en halvannen times tid, før jeg la meg igjen og prøvde å sove til jeg måtte opp 3 timer seinere. Leste forresten gjennom gamle meldinger han hadde skrevet og fy søren så grei han var da :O Sendte god morgen-meldinger og spurte hvordan det gikk og bare brydde seg liksom...Det viser jo at han enten har evnen til å skjerpe seg, eller at han bare er en manipulativ dritt. Tipper en fin blanding.
Uansetter burde jeg sovet nå. Har ikke sovet noe på dagen idag heller, flinke meg. Men jeg er overtrøtt nå, var sovetrøtt i 5-6tiden. Det var litt for tidlig å legge seg, så istedenfor klarte jeg å halvveis begynne å krangle med han -_- Needless to say that I feel like poop atm.
Vi snakket en stund også begynte han å bable om broren som hadde en deilig venninne på besøk or something, og at han prøvde imponere henne(altså, ikke broren, men han jeg snakker med)...Så jeg bare, okeeey, go for it liksom:P Begynt å bli passe lei alt maset hans om alle han skal prøve seg på og hvor fine de er og blabla. Den siste måneden har jeg nesten ikke hatt en samtale med han uten at han har begynt å bable om noe sånt, sender meldinger bare for å si at han sikler på noen jenter liksom:P Uansett, så sa han liksom; prøver meg på mange jeg, og om det ikke funker har jeg alltids deg jeg kan komme tilbake til(han sa det vel på en enda teitere måte). Så jeg bare O__o Han sa jo han tullet, men som sagt, når man tuller med det samme så mye så begynner man nesten å lure på hva han prøver på? Og om han faktisk kanskje mener det...Så jeg sa at ok, han fikk drite i å komme her til helgen og heller prøve seg på alle de jentene da. Så sier han jeg er teit, og tenker altfor mye og blabla...Jeg sa at de fleste jenter nok hadde reagert på det(om ikke for LENGE siden)så sier han at det er derfor han er singel -_-
Jeg er bare lei av at han virker som han prøver å gjøre meg misunnelig samtidig som han oppfører seg dritt og ikke virker som han bryr seg om meg lengre, så jeg sa det vel egentlig bare rett ut:P Om han kunne slutte å være så forvirrende, og at om han ikke likte meg lengre kunne han få gi beskjed om det. Selvfølgelig måtte jeg løpe til bussen akkurat da, men han sa han skulle svare når jeg kom innpå seinere, når jeg kom hjem igjen var han ikke pålogga og har ikke vært det enda, så ja, aner ikke jeg.
Er så tragisk, for jeg hadde gleda meg som en unge til han skulle komme i helgen, og nå vet jeg ikke helt hva som skjer, alt er bare rart. Men liksom, jeg trenger han, jeg trenger noen som kan holde rundt meg, trenger nærhet, uansett hvor dust han er O__o
Irriterer meg at han ikke var på nå:P Føler meg heldigvis ikke SÅ verst etter at jeg fikk mast litt på en venninne på msn.
Jeg har så sinnsykt lyst å snakke med eksen hans, hun virker grei og mer, hva skal jeg si, normal i hodet? Men det hadde jo bare blitt tull:P Uansett, fristende.

Psykologen min er forresten så sinnsykt bra. Han er så kul. Har ikke ord.
Jeg har fått innvilga yrkesretta attføring, noe som betyr at jeg vil ihvertfall få litt mer penger enn jeg har nå, må bare snakke med de først.

Skolen skulle jeg få vite om denne uken, men ringte, og neida, måtte vente til neste uke O__o

Jeg skal til legen litt tidlig imorgen, så vet nesten ikke om jeg orker legge meg :S Føler liksom at om jeg først sovner har jeg behov for å sove sånn 15 timer minst og det kan jeg jo ikke. Ikke vits å ta sovemedisin nå heller, får jeg meg aldri opp imorgen.

Han må forresten komme i helgen. Kall meg dum, kall meg svak, whatever. Begge de adjektivene stemmer 100%. Jeg er irritert på han akkurat nå, men dritt heller.
Når jeg satt på bussen idag duppet jeg litt av og drømte at han kom til meg i helgen og jeg hadde tatt selvmord og det var mye blod og dritt og "Hvor er du nå" spilte for fullt

(Jeg veit ikke ha jeg venter på
men jeg venter
Jeg veit ikke hva jeg tenker på
men jeg trur jeg tenker

Jeg veit ikke hva jeg gjør
før jeg har gjort det
Jeg veit ikke hva jeg har
før det er borte

Ååå, hvor er du nå
Ååå, hvor er du nå-å

Ingen har fortalt meg om disse redsler
jeg gråter meg i søvn hver natt
og jeg mister krefter
Jeg teller ikke sauer lenger
jeg teller tårer
Dere finner meg snart i badekaret
med åpne årer)

Det var en sær drøm og jeg rykket liksom til også våknet jeg. Får den ikke utav hodet, eller bildene O__o

Men ja, jeg tok altså bussen inn og møtte hun jeg var innlagt med. Egentlig var jeg DØDStrøtt og i elendig humør, men det var egentlig smart:P Vi satt bare og snakket ilag en times tid. Hun er helt besatt av en tulling og. Vi må begge komme over de to tullingene våre, men vi er liksom for destruktive til å faktisk ende opp med bra gutter, kom vi nesten frem til:P
Og vi så igjen ene vi var innlagt med, med spiseforstyrrelser, hun var omtrent like tynn nå som da hun var innlagt O_o
Vi snakket akkurat om hun også kom hun forbi, det var litt skummelt nesten:P

Jeg er forvirret, jeg trodde denne uken skulle bli litt oppklarende. Men skolen vet jeg fortsatt null om, jobb vet jeg ingenting om(men får forhåpentligvis vite det snart) og ja, det med han fyren er jo bare tull.
Så, mer forvirret enn noensinne rett og slett. Eller ikke enn noensinne men.