Venninna mi har begynt å slite nå. Hallusinerer og sånt. Kunne ønskt jeg visste det før..Kanskje ikke så mye jeg kunne gjort da, men likevel. Det er så rart, for hun er ikke "typen" på en måte, altså, vet det er teit å si. For mange er gode skuespillere.
Men likevel, trist å se at hun sliter. Samtidig som jeg ikke føler meg så aleine*egoistisk*
Åhh, kunne ønskt jeg kunne gjort noe! Kunne ønskt hun ville snakke med meg, men vet jo at det ikke er så lett. Men det har visst ikke pågått så lenge, så kanskje det bare er en fase som går over.
Også til deg andre vennen min. Synes så jævlig synd på deg at jeg ikke engang vet hvordan jeg skal kunne uttrykke meg sterkt nok! Skjønner godt om du ikke orker ha selskap og sånt altså :/ Nå er ikke jeg så nærme noen av søskene mine, men kan likevel forestille meg hvordan det må være å få den beskjeden om noen man er så glad i og knyttet til. Men det er fremdeles håp da, det er ikke umulig.
Jeg skal prøve å ikke si så mye dritt, siden jeg aldri har vært i den situasjonen og sikkert ikke kan skjønne helt hvordan det føles. Bestefaren min som jeg var veldig god venn med døde av kreft, men det blir uansett ikke det samme! Når jeg tenker på hvor vondt det var, så skjønner jeg ihvertfall at det må gjøre helt ubeskrivelig vondt for deg sånn situasjonen er nå. Kunne bare ønske jeg kunne gjort noe for å hjelpe, og det gjør du sikkert selv også, desverre er denne verden bare så sykt urettsferdig
:(
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar