Så da var jeg utskrevet og hjemme. Var trist å si hade til alle egentlig. Desverre var det første jeg gjorde når jeg kom ut overspise og kaste opp :S Så ikkke verdens beste start kan du si, men jeg prøver bli flinkere til å si til meg selv at jeg må fokusere på å få meg ovenpå igjen så fort som mulig, føler jeg har blitt flinkere til det også. Skal prøve å ikke gå helt ned i kjelleren. Kan ikke det. Skal jobbe ikveld, på lørdag og på søndag! Og på mandag får jeg regulering på tennene nede, også skal jeg hente valpen etterpå^^ Prøver fokusere på det, så jeg ikke får helt sammenbrudd nå, haha, føler bare for å gjøre noe veldig destruktivt, men skal IKKE.
Skal møte mamma om en halvtime, kanskje trene litt også skal jeg holde meg opptatt med å rydde leiligheten frem til jeg skal på jobb. Forhåpentligvis er jeg i litt bedre form til da.

Må innrømme jeg er en smule forvirret over psykologen. I samtalen vi hadde før helgen sa hun plutselig at det med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse ikke hørtes så dumt ut(vi snakket endel om det for en stund siden, men så ble det ikke noe mer snakk om det...Også sa hun at jeg virkelig burde vurdere å reise opp til nordfjord(jeg som har nevnt det for henne før, de har sånn spesielt tilbud for folk med personlighetsforstyrrelse der... men da sa hun ikke så mye, så vet ikke hva som plutselig har forandret seg jeg o_O)+ hun gav meg en bok som heter "mentaliseringsbasert terapi av borderline personlighetsforstyrrelse". Så ja, ble litt sånn, uhm, har jeg sagt/gjort noe de siste ukene som plutselig gjorde at den diagnosen passet så bra eller? O_o Hadde liksom slått det litt fra meg siden hun ikke så ut til å mene det der var noe som hadde med meg å gjøre...hm.

Skal snakke med hun idag da. Om en halvtime. Er litt nervøs for spiseforstyrrelsesgreien.

Etter planen skal jeg jobbe et skift aleine neste uke(på bursdagen min faktisk!) Bare håper det går, tror jeg har overbelastet foten, for den verker nesten hele tiden nå :/ Må ned til byen for å få meg ny mobil idag, så blir enda mer gåing. Er så kjedelig å bare sitte i ro inne når det er så fint ute(dessuten lar ikke hodet mitt meg sitte i ro så mye xP) Men vi får se.

Jeg har endelig blitt bedre i halsen/brystkassen(eller hva jeg skal kalle det)trodde seriøst jeg hadde pådratt meg noe alvorlig gale nå, hatt utrolig vondt de siste dagene. Men ikke sånn vondt i halsen-vondt/sårt, har liksom vært som om hele muskelen har verket. Men som sagt på bedringens vei og klarer få i meg væske uten at det er et helvette så:P Satser på en mareritt-fri natt idag også!
Snakket med psykologen idag og hun ville at de på spiseforstyrrelsesavdelingen skulle se på de spørreskjemaene jeg svarte på før påske. Vet ikke helt hva som skal komme utav det men.
Jeg har forresten fått klarsignal for å få hund(av han som eier leiligheten). Så nå må jeg bare finne en:P
(har forsåvidt letet 1 års tid nå, men litt greiere når jeg faktisk vet at det er aktuelt).
Bestemt meg for at imorgen SKAL jeg stå opp til frokosttid. Vært skikkelig uttafor, ikke fått meg opp en eneste dag før altfor seint(har egentlig ikke hatt behov for å sove så veldig lenge, har bare klart å tvinge kroppen til å ligge i en halvveis drømmmedøs i timesvis, helt til jeg har blitt så sliten av å ligge at jeg bare MÅ opp en tur xP).

Men nå stikker jeg opp, se om jeg gidder ta meg en dusj før jeg finner sengen. Lånt flere nye bøker også så :)

Jeg vil virkelig ikke mer, jeg orker ikke mer. Jeg vet jeg ikke kan gi opp men jeg føler meg så ekkel at jeg har ikke ord for det, jeg vil løpe langt og lenge. Jeg kan ikke akkurat løpe vekk fra meg selv, men om foten hadde funket kunne jeg prøvd ihvertfall. Trente i endel timer igår da, så foten min er blitt helt blå og dum nå. Men det var jo bare helt bortkasta siden jeg brukte hundrevis av kroner på mat idag. Fy faen, så idiotisk. Så motbydelig. Jeg blir dårlig av hvor ekkel jeg er, at jeg kunne presse i meg det der, det får meg til å ville skyte meg her og nå. Føler fettet bobler opp for hvert sekund som går og jeg vet jeg har lagt på meg flere kilo siste dagene. Og det ødelegger alt som jeg har jobbet for. Alt. FAEN. Om jeg bare kunne tatt en tablett og sovet meg over alt dette, sovet i et par uker. Egentlig burde jeg gå på treningssenteret og trene til jeg ser stjerner, men samtidig virker det så totalt bortkastet, spist altfor mye til at det kan trenes bort. Dessuten vil jeg ikke vise meg utenfor døren. Med andre ord ikke en dritt jeg kan gjøre, men blir totalt sprø om jeg må være våken mer så legger meg nå snart. Mamma ringte akkurat og klikket for at jeg tenker å legge meg så tidlig, jeg begynte å le og klarte ikke slutte å le, for det er nesten litt tragikomisk. Jeg føler helt ærlig jeg orker mer av noen ting, og om jeg tar en sovetablett som får meg til å sove vekk det aller verste, så jeg kanskje kan være litt klarere i hodet i morgen, så er jo det faktisk ikke så gale? Jeg er egentlig bare så fortvila at jeg hylgriner og ler om hverandre xD Også maser mamma og pappa om at jeg må være med hjem...Jeg skjønner ikke at det er så vanskelig å forstå at det vil bare gjøre alt verre for alle parter? Jeg hater meg selv sånn som jeg er nå, jeg er egoistisk, fiendtlig og totalt motbydelig på alle måter. Jeg er fullt klar over det, og den eneste måten jeg klarer overleve er å distansere meg selv mest mulig og være mest mulig jævlig mot alle som kommer i nærheten av meg. Det verste er at jeg helt ærlig ikke bryr meg, eller jeg bryr meg jo på en måte, men jeg vil bare skade meg selv mest mulig, og å være stygg med alle rundt meg er vel en måte å gjøre det på også.
Det er helt sinnsykt hvor forandret alt blir når jeg kommer i ubalanse som nå, jeg inntar en slags likgyldig rolle, gir liksom "faen" og ler av alt. Igår holdt jeg på å ringe til Han og spørre om vi skulle møtes, og nei hadde ikke drukket, men hadde egentlig ingen nerver for å snakke med han eller noe. Og sex sto plutselig for meg som den ultimate og totalte fornedrelsen. Sånn det eneste som manglet for at jeg skulle være totalt ødelagt og ubrukelig. Heldigvis møtte jeg han aldri.
Nå ringte mamma og insisterte på at jeg reiste på sykehuset igjen. MEN NEI, jeg vil ikke opp der...av flere grunner...For det første er jeg så uren akkurat nå, merkelig ord, men det besrkiver det bra, jeg er skitten, forferdlig skitten, og jeg vil ikke skitne til rommet mitt der oppe. For det andre har jeg kuttet ganske gale og jeg måtte love og lage avtale der oppe om at jeg ikke skulle kutte før jeg fikk reise på perm...OOOg, gruer meg mer enn nok til tirsdag, da skal jeg mest sannsynlig ha samtale der oppe om sånn spisetest-ting jeg tok før påsken, også kommer jeg der sånn 10 kg tyngre, haha, føler det blir sånn; ehehe, jeg bare tullet når jeg svarte på den testen. Så ja, gruer meg ihvertfall til det, og vil helst være ifred så lenge. Men mistenker at mamma eller pappa kommer marsjerende ut her snart, og at det blir en herlig krangel. Jeg vil vel egentlig ikke krangle, jeg bare er forferdlig og orker ikke være grei. Er faktisk så desperate at jeg kunne ønske noe kunne slå meg ned eller noe, men vet ikke helt hvem som skulle gjort det.

hold ut. hold ut. ikke gjør noe dumt. blabla. alt går til helvetet. etter å spist og spydd som en gal i hele går tok jeg sovetabletter, men var så utenfor at jeg ikke klarte sovne likevel o_O var våken halve natten...sovnet tilslutt, og når jeg våknet gikk jeg ut i søppelet og hentet restene av maten jeg ikke spiste igår og spiste det også. HVA I HELVETTET er galt oppi hodet mitt egentlig? Nå må jeg bruke dagesvis på å komme meg ut av denne tilstanden hvor jeg føler meg så ekkel og forferdlig at jeg bare vil forsvinne. Ingenting betyr noe som helst.
Hvorfor lærer jeg aldri? Blæ.