Define the riddles of my mind
Nothing is really what it seems

Sleeping Awake
Can't stop Sleeping Awake

Do you see what I see?
And can you hear what I hear?
Do you feel what I feel?
Can't stop Sleeping Awake
Do you see what I see?
And can you hear what I hear?
Do you feel like I feel?
Can't stop Sleeping...

Dreaming of Zion, Awake
Sleeping Awake
Dreaming of Zion, Awake
Can't stop Sleeping Awake


Do you see what I see?
Can you hear what I hear?
Or do you feel like I feel?
Or do you dream like I dream?
Anybody see me?
Anybody hear me?
Anybody feel me?
Anybody out there?!?

Mamma skjønner meg ikke. Hun sier jeg skal på skolen. Hun er sint for at jeg ikke gikk igår eller idag. Jeg synes jeg godt kunne fått tatt det med ro denne uken, utskrivningsmøte er jo ikke før mandag uansett. Mamma kjefter, sier jeg er lat, må skjerpe meg og blabla. Og at hun visste det var tull å være på sykehuset, bare masse "dulling" der som hun kaller det. At der kunne man være lat og få alt i hendene og blabla. Og at jeg bare ville fortsette med det.
Herlighet, det er akkurat som om hun ikke skjønner at jeg faktisk var der inne for at jeg var suicidal og utrolig langt nede? Kan jo ikke fortelle hun alt, men likevel, hun har fått vite ganske mye. Mener ikke at det betyr at jeg skal få ALT som jeg vil, men synes likevel hun kunne tatt litt mer hensyn. Hun sier jeg må flytte hjem om jeg ikke går på skolen denne uken O_o
Nå ringte hu nettopp og spurte meg; hva hadde du gjort om det begynte å brenne klokken 8 om morgningen? Hadde du ikke stått opp da?

Det er så dumt! Hun pleier å si at om jeg visste at jeg fikk 10 000 eller at jeg skulle reise til england, da hadde jeg nok greid å stå opp...Så det er nok viljen min det er noe galt med.

Ikke vet jeg...Det eneste jeg vet er at jeg kobler helt ut om morgningen, det er akkurat som om ingenting i verden betyr noe. Det er ikke bare vanlig trøtthet. For det hender jeg har dager, sånn en sjelden gang, der jeg ikke føler meg grusomt. Da er jeg fremdeles like trøtt som vanlig osv. Så det har ingenting med det å gjøre.

Ihvertfall glad jeg ikke er hjemme, for nå kan jeg i det minste legge på. Men hun ringer jo sikkert 20 ganger for dagen. Minst halvparten er kjefting.

Jeg skjønner hun på en måte. Jeg kaster jo bort ressursene mine, kaster bort den bra skoleplassen jeg har fått. Men det gjør meg jo bare enda mer frustrert og forbanna på meg selv...

Jeg vil bare at alt skal slutte. Det jeg vil mest av alt er masse piller og haugevis med mat. Det hadde vært noe. Bare få koblet skikkelig ut.

I'm tired of being what you want me to be,
Feeling so faithless lost under the surface
i Don't know what you are expecting of me

I've become so numb I can't feel you there
Become so tired so much more aware,
I'm becoming this all I want to do
Is be more like me and be less like you

Can't you see that you're smothering me
Holding too tightly afraid to lose control
Cause everything that you thought I would be
Has fallen apart right in front of you
Every step that I take is another mistake to you
(Caught in the undertow just caught in the undertow)
And every second I waste is more than I can take

I've become so numb I can't feel you there
Become so tired so much more aware
I'm becoming this
all I want to do
Is be more like me and be less like you

And I know
I may end up failing too
But I know
You were just like me with someone disappointed in you

Jeg klarer ikke det mer. Jeg skuffer meg selv. Skuffer alle rundt meg. Og det verste er at det burde inspirere meg til å ta meg sammen enda litt mer, men det eneste jeg vil og orker er å grave meg under bakken.
Pusteproblemene er komt tilbake og, eller kanskje jeg skal si angsten.

crawling in my skin
these wounds they will not heal
fear is how I fall
confusing what is real


there's something inside me that pulls beneath the surface
consuming/confusing
this lack of self-control I fear is never ending
controlling/I can't seem


to find myself again
my walls are closing in
(without a sense of confidence I'm convinced that there's just too much pressure to take)
I've felt this way before
so insecure