tirsdag 30. desember 2008
:M
Uansett, det var denne sangen da;
http://www.youtube.com/watch?v=toMQR2ldRkU&feature=channel_page
And the message was someething like this " dedikert til babaja...Jeg er litt glad fordi hun (forhåpentligvis) sover søtt nå ^^," Også et eller annet mer som jeg ikke husker x]
Gjett hvordan det gikk med planene mine idag? SÅ RETT I VASKEN SOM OVERHODET MULIG! At det er mulig. Fikk ikke gått på apoteket og hentet medisinen idag heller, ikke vært i senteret, ikke vært på butikken, ikke kjøpt gullfisk og såklart ikke tatt piercing.
Fikk dradd meg ned på butikken nå nettopp riktignok, men da var det stengt. Egentlig deilig å få seg ut, nesten så jeg får litt kick av det når jeg først får meg ut, haha.
Men rydde leilgheten og sånt kan jeg fremdeles få til, så prøver nå å få gjort det litt ihvertfall. Også skal jeg henge den søte presangen til babaja opp på veggen^^,
*knis*
mandag 29. desember 2008
Coca cola
Planen eeer:
* kjøpe gullfisker
* rydde og støvsuge leiligheten
* kjøpe perler så jeg kan fortsette med makrame (mamma og de hadde sånn tråd man bruker hjemme som jeg fikk ta med meg ;D)
* kjøpe garn og strikke lue og sjal til meg selv i freshe farger(rastafari-sjal :D)
* kanskje,kanskje,kanskje ta piercing:P
Huff, jeg har pusteproblemene igjen :/ Fikk det når jeg var på vei hjem fra butikken isted...Pleier faktisk ikke få det når jeg er ute,hm. Liker det ikke. Så kanskje jeg skal ringe BUP også, vet ikke.
Jeg er syk
10.00-14.00
16.00-23.30
Idag:
09.00-18.00
?
Jeg vil bare sove mer, men samtidig begynner jeg alvorlig å lure på om det er farlig å sove så mye eller noe xD
Også en koselig melding fra mamma <3
Eller, mange faktisk, men de fleste handlet om at hun skulle ringe politiet fordi jeg var lei av å krangle med hun på telefonen.
Men quoter den koseligste;
"Slutt å vær så stygg. Tenk å ikke ta imot søsteren din når hun kommer på besøk, vi gidder heller ikke komme på besøk, så kan du ligge der og råtne i sengen din,du trenger ikke spørre oss om hjelp. Der har du noe å lære av babaja som har et så godt forhold til sine søsken."
1. vanskelig å slutte å være stygg
2. Jeg lå faktisk og sov, dessuten trodde jeg det var du som kom.
3. råtne, jo, det gjør jeg allerede, be proud
4. ser det ut som jeg spør dere om hjelp? Ville ikke falt meg inn.
5. og har ikke bare en ting å lære av babaja, har veldig mye.
Hell yeh, så vi koser oss.
Faen og, jeg vil som sagt sove igjen, men vet jo jeg ikke burde.
Jeg fryser! Det gjør jeg alltid når jeg våkner.
Skyt meg?
Pathetic
Everything they told me not to is exactly what I would
Jeg føler meg så sykt patetisk! xD Og vet du hvorfor? Fordi jeg er det.
Alt jeg holder på å skrive her blir jo bare gjentakelser av lignende ting jeg har skrevet før...
Jeg er tragisk fordi jeg skriver over 200 innlegg i en blogg om hvordan jeg føler det. Og fordi jeg sover hele dagen. Når jeg sover om natten blir jeg redd fordi jeg ikke vet hva søren jeg skal finne på om dagen. Folk har spurt meg; er det ikke kjedelig å sove hele dagen, du kaster den jo bort? Jeg svarer det jeg alltid har svart;det er bedre å sove bort dagene, enn å være våken og likevel kaste dem bort.
Men det gjelder bare meg selv da, ingen andre, haha.
Jeg er jo aldri med folk! Aldri! Og det verste er at jeg nesten aldri har lyst til det lengre heller. Orker liksom ikke. Da går jeg heller og legger meg.
Det er ikke normalt. Men hva skal jeg gjøre liksom? Tvinge meg ut? Jeg gjør jo det litt, på butikken og sånt, det går nå greit.
Sånn som jeg føler meg akkurat nå skjønner jeg ikke hvorfor jeg gidder en dritt:P Tenkte på hva jeg skulle kjøpe for gavekortet jeg har for noen timer siden, men akkurat nå kunne det ikke brydd meg mindre. Jeg prøver å tenke på gardinene jeg hadde tenkt å kjøpe, hårfargen og ta piercing, men det virker bare helt totalt håpløst. Hvorfor i all verden skal jeg gjøre det? Hvorfor skal jeg stå opp, farge håret og legge meg igjen?
Tragisk, bortkastet liv.
Men om jeg bare hadde tatt meg sammen, så kunne jo ting blitt litt bedre right?
Men det går ikke, haha, I'm doomed.
I'm standing on the rooftop ready to fall
I think I'm at the edge now but I could be wrong
I'm standing on the rooftop ready to fall
Jeg er så tragisk, tragisk,tragisk! Prøvde finne en sang som kunne beskrive akkurat hvor tragisk jeg faktisk er, men fant ingen. BAH, humbug.
Jeg lurer på om jeg bare skal slette hele denne dritten av en blogg, haha.
Like I'm not happy
With anything, any time, anywhere
And the half of me's all about apathy
And the other half just doesn't care
Yeah, bein' apathetic's a pathetic way to be
(I don't care)
What matters to you does not matter to me
('cause I don't care)
Men det hadde vært litt deilig å hyle, bare hyle liksom.
I don't want to come back here, to this place.
It's a cold that only comes from blaming yourself for two decades wasted.
And I don't want to come back here, to this place.
When it all just repeats in my head again, and I cannot stop it.
Take this breath for me because
I cannot bear to do it alone
Pray this prayer for me because
I have no strength to go on
You wont understand me
And I wont I understand completely
You don't know what its like
To die inside so completely
Take this breath for me
Take this breath for me and hold me close
Battered bruised and unclothed in self pity
But I cannot change this city
Downtrodden upon like an insect infect
I know so much I haven't realized yet.
søndag 28. desember 2008
Å kaste bort livet
Før fikk jeg av og til sånn shit-jeg kaster bort livet mitt :O Sånn aha-opplevelse. Nå er det mer WHATEVER. Kanskje vært fint om jeg kunne klart å gjøre noe annet, men jeg har ikke noen interesse av det lengre, så hvorfor prøve.
Nå sover foten min, så sykt også, deilig. Haha, siterer ei jeg kjenner "du er sær".
It was cold, so I put on a sweater, and I turned up the heat
And the walls began to close in and I felt so sad and frightened
I practically ran from the living room out into the street
And the wind began to blow, and all the trees began to pant
And the world, in its cold way, started coming alive
And I stood there like a businessman waiting for the train
And I got ready for the future to arrive
Sometimes when I'm alone
I cry because I'm on my own
All the tears I cry are bitter and warm
They flow with life, and take no form
Ah the world moves fast
and it would rather pass you on by
than to stop and see what makes you cry
It's painful, so sad, sometimes I cry
Well I cry because my heart is torn
I find it hard to carry on
Tupac :D <3
:)
Down and out
Dritt.
Hater dette.
Vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg er desperat. Begynt å få pusteproblemer igjen, sånn skikkelig. Hatt det litt innimellom, men ikke hadde det sånn skikkelig på en god stund nå. Hatt det side jeg var liten, så burde vært vandt til det, men neida. Hater det! Går aldri vekk!
Og det kommer ikke av noen spesiell grunn heller som oftest :S Det kommer bare.
Jeg kan være rolig, trenger ikke hyperventilere eller noe, det føles som om noen holder henda rundt halsen på meg uansett hva jeg gjør.
Og selv om jeg VET at jeg ikke blir kvalt, så er det veldig ubehagelig og slitsomt.
Klarer ikke konsentrere meg om en dritt, overrasket over at jeg orker skrive dette.
Jeg vil bare hyle! Det føles som om jeg skal bli gal rett og slett!
Kanskje jeg skal snike meg inn til farmor og farfar, de har sikkert en eller annen type medisin som kan dope meg nok til at det går vekk.
Sånne tanker går gjennom hodet mitt nå, jeg er ekstremt desperat rett og slett. Mamma sa faktisk jeg kunne få noen voltaren isted, men så ombestemte hun seg og sa hun ikke visste om det gikk bra med den medisinen jeg allerede tar. Men jeg kommer til å ta de uansett, så forhåpentligvis legger hun seg snart. Skjønner ikke at jeg ikke har tenkt på det før! Hun bruker jo ikke de omtrent, og det var to brett. Men tror jeg har prøvd de før uten noen særlig effekt, sikkert derfor.
Hjelp meg noen?=( Vil bare besvime eller bli slått ut på en eller annen måte, for jeg klarer IKKE dette. Gale nok med alt som foregår i hodet mitt, men pusteproblemene i tilegg....Da klarer jeg ikke engang lukke ut problemene ved å sove eller å skrive blogg, får ikke til noe.
Kutte. Joda, det pleier hjelpe akkurat når jeg gjør det, sånn noen sekunder, toppen et minutt, for det er det eneste jeg klarer konsentrere meg 100% om. Men det blir jo bare som før nesten med en gang igjen. Sukk.
lørdag 27. desember 2008
Streetlight Manifesto
And so she wakes up
in time to break down
She left a note up on the dresser
and she's right on time
You don't know anything
right or wrong
I said I know
and she said so
I wanna panic
but I've had it so I go
You don't owe anything to anyone
But don't take your life
'cause it's all that you've got
You'd be better off just off and leaving
if you don't think they will stop
And when you wake up
everything is gonna be fine
I guarantee that you wake in a better place
in a better time
So you're tired of living
feel like you might give in
well don't
it's not your time
It hurts too much to stand by
you've got to stop and draw a line
Everyone here has to choose a side tonight
the moment of truth is haunting you
Don't forget your family
regardless what you choose to do
You can't decide
and they're all screaming "why won't you?"
I'll start the engine but I can't take this ride for you
I'll draw your bath and I'll load your gun
I hope so bad that you bathe and hunt
when you wake up
everything is going to be fine
I guarantee that you wake in a better place
in a better time
So you're tired of living
and feel like you might give in
well don't
It's not your time
And even if it was so
Oh I wouldn't let you go
you could run run run run but I will follow close
Someday you will say "that's it, that's all"
but I'll be waiting there with open arms to break your fall
I know that you think that you're on your own
but just know that I'm here
and I'll lead you home
if you let me
She said "forget me"
but I can't
:)
torsdag 25. desember 2008
SE SANGEN OVER, DEN OPPSUMMERER FØLELSENE MINE NÅ*caps lock, wheee*
But nothing seems to satisfy
Think I'll lose my mind
If I don't find something to pacify
Can you help me
Occupy my brain?
Oh yeah
I need someone to show me
The things in life that I can't find
I can't see the things that make true happiness
I must be blind
And so as you hear these words
Telling you now of my state
I tell you to enjoy life
I wish I could but it's too late
Ja, julen blirjo aldri det samme som når man var liten, men denne julen opplevde jeg annerledes enn noen før. Jeg ville ikke ha pakkene. jeg har bare lyst å løpe inn nå og ødelegge alt. Jeg fortjener det ikke, hvorfor bruker de penger på sånt?
Please have mercy Lord, have mercy if you please
Well if I done somebody wrong
Have mercy if you please
Jeg ville egentlig i kirken idag, men reiste helle med pappa og broren min på møte i menigheten. Kirken er fin på julaften. Det er noe høytidelig og spesielt med det. Synge de tradisjonelle sangene og alt sånn. Det er kanskje kjedelig, men ikke på julaften. Og jeg følte mye mer for det enn å stå og juble i en eller annen menighet.
Oh god please let me go
Let me leave the misery
I'm so tired in my head
Can't keep on living like this
Cause I have no life you see
I shall end my own misery
Litt overdramatisk kanskje? But I feel it. Men ikke vær bekymret liksom :)
Starin at the world through my rearview
Go on baby scream to God, he can't hear you
I can feel your heart beatin fast cause it's time to die
Gettin high, watchin time fly
Tupac <3
Kom tilbake! Jeg elsker den sangen; tupac-staring at the world through my rearview. Samtidig som den skremmer meg litt på en måte. Men den treffer meg ihvertfall...
Men jeg er ikke sikker på om han faktisk ikke hører. Tror Tupac var det også, for en stor del av hans sanger nneholdt jo ting som skulle tilsi at han trodde på Gud osv. Men han var vel usikker også. Bra å vite man ikke er alene.
I’ll be coming home
Just to be alone
Cause I know you’re not there
And I know that you don’t care
I can hardly wait to leave this place
No matter how hard I try
You’re never satisfied
This is not a home
I think I’m better off alone
You always disappear
Even when you’re here
This is not my home
I think I’m better off alone
Home, home, this house is not a
Home, home, this house is not a home
Hvor i helvete er hjemme? Jeg forventer svar.
onsdag 24. desember 2008
My december
This is my time of the year
This is my december
This is all so clear
And i
Just wish that i didn't feel
Like there was something i missed
And i
Take back all the things i said
To make you feel like that
And i
Just wish that i didn't feel
Like there was something i missed
And i
Take back all the things that i said to you
And i give it all away
Just to have somewhere to go to
Give it all away
To have someone to come home to
Fin sang :)
Jeg er dum.
Idag hadde jeg en liten glad-periode. Ble først fortalt noe som var litt koselig, uten at det egentlig gjorde sånn kjempeforskjell. Men noen timer senere begynte jeg å tenke på det igjen også følte jeg meg plutselig ganske glad. Så da gikk jeg ut i regnet og løp. Jeg løp, jogget, gikk og hoppet. Snurret til og med rundt og rundt. Ikke fordi jeg fikk en følelse av at alt skulle bli ok, eller fordi jeg var bekymringsløs, men rett og slett fordi akkurat da lukket alt seg ute og akkurat der og da trengte jeg ikke bry meg om det. Det eneste jeg skulle fokusere på var å nyte det så lenge det varte, å ikke la hodet mitt overtale meg om at dette var dumt.
Så jeg løp mot regnet. Ble klissvåt og kald i ansiktet, men det var egentlig bare behagelig. Noen deler av veien der jeg løp var helt mørke. Flere ganger innbilte jeg meg at jeg så hvite skikkelser bevege seg foran meg. Det var litt ekkelt, men samtidig litt greit? Omtrent som når man ser skrekkfilm med et teppe rundt seg og sammen med noen man er glad i. Det er litt skummelt, men samtidig er det litt fint også?
Jeg kom inn igjen og dalte ned igjen.
Huff. Ville ikke vite det. Men.
(sorry at jeg skriver litt i koder:P)
Uansett, det går ok. Jeg var som sagt dum nå nettopp. Tok endel av medisinen til mamma, når jeg skriver det innser jeg hvor ussel og patetisk jeg er :P
(innså det forsåvidt før da men)...
Nå har jeg fått det for meg at jeg ikke tør ta min egen medisin ikveld i tilegg til den andre. Kanskje det bare er en unnskyldning, "glemmer" ta den alt for ofte. Men den er ekkel! :P
Jeg får på meg en gammel kjole igjen:O Prøvde bare for gøy idag, og den passet faktisk O_o :D Funfun.
Jaja. Det er julaften, jippi :)
Jeg har forresten ikke fått julekort av en som pleide være en av mine beste venner, og alle hans andre gamle venner har fått, så føler meg litt sånn;hmm...Javel? Men jeg bryr meg faktisk ikke kjempe, og det er ikke bare noe jeg sier, jeg merker at jeg faktisk ikke bryr meg så mye xD Savner han såklart litt, eller savner sånn ting var før, men de blir vel ikke sånn igjen. Dessuten tror jeg fremdeles vi har noe spesielt, vi trenger ikke julekort :)
Uansett. Oppsummering. Jeg har fremdeles utrolig vondt i nakken! Tannlegetimen gikk noenlunde ok, takk og lov at jeg har så bra tannlege! Jeg føler jeg ikke får puste!(men hyperventilerer ikke)
Jeg har hodepine!
Så med andre ord, litt nede og litt sur, men ikke noe spesielt, så når det gjelder meg så kvalifiserer vel det til "ok".
Kos dere i julen alle forresten <3 Prøv å lukk ute alle kjipe ting som jeg gjorde når jeg løp idag og prøv å nyt tiden med familiene deres :)
(selv om det kanskje er enklere sagt enn gjort).
Og jeg gleder meg til nyttårsaften! Yay :D
tirsdag 23. desember 2008
I had nothing to say
And I get lost in the nothingness inside of me
(I was confused)
And I let it all out to find
That I’m not the only person with these things in mind
But all the vacancy the words revealed
Is the only real thing that I’ve got left to feel
(Nothing to lose)
Just stuck/ hollow and alone
And the fault is my own, and the fault is my own
I wanna heal, I wanna feel what I thought was never real
I wanna let go of the pain I’ve held so long
(Erase all the pain till it’s gone)
I wanna heal, I wanna feel like I’m close to something real
I wanna find something I’ve wanted all along
Somewhere I belong
And I’ve got nothing to say
I can’t believe I didn’t fall right down on my face
Looking everywhere only to find
That it’s not the way I had imagined it all in my mind
(So what am I)
What do I have but negativity
’Cause I can’t justify the way, everyone is looking at me
(Nothing to lose)
Nothing to gain/ hollow and alone
And the fault is my own, and the fault is my own
I will never know myself until I do this on my own
And I will never feel anything else, until my wounds are healed
I will never be anything till I break away from me
I will break away, I'll find myself today
I wanna heal, I wanna feel like I’m somewhere I belong
I wanna heal, I wanna feel like I’m somewhere I belong
Somewhere I belong
søndag 21. desember 2008
BLÆÆÆÆ.
Neste gang kutter jeg heller, seriøst. Kommer aldri til å få kuttene vekk likevel, så hvorfor slutte. Mens fettet kan jeg jo faktisk få vekk, så hvorfor putte mer fett i munnen? Æsj, haha.
Ja, det glemte jeg å si, han psykologen jeg var hos på fredag(som ikke er min egentlig) når jeg snakket om det ene "problemet" mitt, så sa han, jaja, er ikke det bare en sånn typisk jenteting da? BLÆ. Da ble jeg litt sur, for nei, det er ikke normalt. Men gidder ikke forklare mer :P
lørdag 20. desember 2008
BLÆ.
ÆÆÆÆH.
Ja, trenger jeg si noe mer? Det er vel min egen feil som velger å sitte alene heeele tiden, men har jo gått greit før, men idag føles det bare blæ. Kanskje fordi det er dødt på msn og ingenting på tv? xD
Og fordi jeg innser at det ikke er vits å gå til psykolog? xD Eller liksom, det kommer ikke til å gjøre meg bedre, jeg må jo liksom jobbe for det, men det får jeg ikke til.
Men det er jo kanskje vits i da, for blir kanskje verre om jeg ikke går :) Men tror ikke jeg blr bedre av det.
Jeg vil løpe. Men det er liksom for seint. Har ikke vært flink å opprettholde treningen. Først kom det is og det funka liksom ikke jogge/gå der jeg pleier, også ble jeg syk. Men nå bør jeg begynne på an igjen!
Og jeg er raaaaaaaaaastløs, klarer ikke sitte i ro med beina. Men samtidig sur og trøtt:P
Dette er ikke helt bra. Om jeg bare kunne hatt en eller annen utvei som ikke var så destruktiv! Men har jo ikke en dritt.
Og orker ikke sitte sånn som dette, prøvd å distrahere meg i noen timer nå men.
*Tygge tyggis som en gal*
(det er ganske enkelt når man faktisk er gal )
Skal jeg ta meg en joggetur og "utfordre skjebnen" som mamma kaller det?
Quizoman
Skikkelig fascinert av alle sånne personlighetsquizzer osv. Spesielt når de stemmer xD
You're an interpersonal thinker
*Like to think about other people, and try to understand them
* Recognise differences between individuals and appreciate that different people have different perspectives
* Make an effort to cultivate effective relationships with family, friends and colleagues
* Spend a lot of time thinking about and trying to understand themselves
* Reflect on their thoughts and moods, and work to improve them
* You understand how your behaviour affects your relationships with others
Other Interpersonal thinkers include
Winston Churchill, Mother Teresa, William Shakespeare,
Sigmund Freud, Gandhi, Grahame Greene
Careers which suit Interpersonal thinkers include
Politician, Psychologist, Nurse, Counsellor, Teacher,Pilot, Child care worker, Explorer, Drama therapist.
Også tok eg sånn skikkelig proff harvard-test. Der man ser bilder og skal trykke osv. Det er helt sykt, for de klarer å fange opp alt som ligger i underbevissheten som man ikke er helt klar over selv.
Jeg tok en sånn arab test. Og der fikk jeg; slightly preferance for white (americans) compared to people with arab backround O_o
Men så tok jeg samme greien med afro-amrikanere og hvite-amerikanere, og gjett hva jeg fikk?
Your Result
Your data suggest a strong automatic preference for African Americans compared to white Americans.
xD
fredag 19. desember 2008
cut - plumb
Liker teskten :D
I'm not a stranger
No I am yours
With crippled anger
And tears that still drip sore
A fragile flame aged
Is misery
And when our hearts meet
I know you see
I do not want to be afraid
I do not want to die inside just to breathe in
I'm tired of feeling so numb
Relief exists I find it when
I am cut
I may seem crazy
Or painfully shy
And these scars wouldn't be so hidden
If you would just look me in the eye
I feel alone here and cold here
Though I don't want to die
But the only anesthetic that makes me feel anything kills inside
I do not want to be afraid
I do not want to die inside just to breathe in
I'm tired of feeling so numb
Relief exists I find it when
I am cut
Pain
I am not alone
I am not alone
I'm not a stranger
No I am yours
With crippled anger
And tears that still drip sore
But I do not want to be afraid
I do not want to die inside just to breathe in
I'm tired of feeling so numb
Relief exists I found it when
I was cut
I see you floating in a sea of endless time - great vistas and a
feeling of lifetimes behind and ahead of you. I get the feeling of
urgency with you Java, things that must be done,
lessons that must be experienced. I sense the rhythm of life, the
cycles we all experience.
From your Life Path in combination with your Soul Urge, I get the
impression that you have a pleasant personality, and are generally
liked by others. You can be easily hurt at times, and as a result
are more careful with displaying your feelings than you used to be.
I sense that you are a very busy person who is
always on the go. The more you have on your plate, the better. At
times you wish you had less to do, but you would be totally lost if
you woke up one morning and found nothing at all to do! This
couldn't happen, of course, as every time you get a space you seem
to fill it up very quickly. You'll be just as busy in late life as
well ... in fact you won't get time to grow old, you'll just simply
keep on growing!
Having said that, it's not surprising you need a break after this
past year. Let's face it - we all need a little breathing space now
and again to re-charge our batteries. Remember to take time to
smell the roses!
you have had a few worries recently about money,
but you know you have the power to solve them. While it's been a
bit of a bumpy ride financially these past couple of years, the
next 18 months or so will be a lot easier.
Looking at your Personal Days and Personal Months, you should be
pleased Java ... it shows that shortly you will receive
some pleasant news. It is nothing momentous, but is sufficient to
raise your sights and hopes. It is good news.
I sense a period early on in your life - teenage years perhaps -
when you felt misunderstood, as if you couldn't really get close to
anyone, as it you are walking on the outside of life. These
feelings very occasionally reoccur.
You are a very special person Java. The experiences you
undergo are all for a very special purpose, one I'm sure you are
not aware of yet. Nevertheless, you are progressing in exactly the
right direction. Your timing is good and you are learning from
every experience. I don't know if you believe in reincarnation, but
I get the feeling that you are a highly evolved person, as if you
have lived many times before. In time you will have much to offer
the rest of us.
Romantically, it has not always been easy, and your outlook on life
has changed because of this. The future is much easier in this
regard than in the past.
you have sometimes wondered if you have made the
right decisions at times, and it looks as if you have. You work
best when you make your own mind up on things, though it is useful
to ask other people for advice before you make your own mind up.
I see some travel in your future, and several new horizons
beckoning. Your progress in this world has not always been as fast
as you would like, but I can see significant growth in the future.
You tend to feel you have a lot of unused capacity, and that people
don't always give you full credit for your abilities.
I can see you happy and productive in your old age, surrounded by
friends and family. You are of above average intelligence, and will
keep on learning all the way through life.
Noen få ting stemte, men noe stemte ikke i det hele tatt xD
Jeg har vært uten nett i 1,5 dag, fæle greier:O Men nå kom det heldigvis tilbake.
Skrev en liten "blogg" i word, eller dvs. bare masse babling om drømmer som sikkert er ekstremt interessant!
I natt hadde jeg en ganske normal men likevel rar drøm. Jeg drømte at jeg skulle ordne timen hos bup, som jeg faktisk skal. Jeg fant ut at jeg bare kunne gå innom når jeg skulle ta bussen til skolen. Bup var inne på kjøpesenteret, jeg var litt overrasket over at det var åpent så tidlig, men det kom en gammel mann ut. Det rare var at alle detaljer var liksom med, bosspannene, bilene, blomstrene osv. Jeg sjekket klokken på mobilen når jeg gikk inn døren. Den var 30:2, jeg bare, wtf liksom? Begynte å lure på hvordan det skulle gå en buss på en sånn tid. Sjekket den igjen etter en stund og da var den 30:1 O_o
Gikk uansett inn der BUP var. Det var inn i en helsekost-butikk, han som jobbet der har jeg fra virkeligheten, men klarer ikke helt plassere han. BUP var inn en dør i helsekostbutikken. Døren sto åpen og det satt en sykesøster der og ropte ut om jeg skulle ha time, jeg gikk bort og sa ja. Hun spurte om det passet klokka 5? De var ferdig på jobb rundt 4, men hun kunne alltids få de til å være der lenger(haha, slem hun:P) Hun spurte hvem jeg hadde, jeg var ikke sikker. Hun spurte om han var litt rar, litt tilbakestående? Jeg svarte; øh, han er dansk.
Hun; Ah, Marius Bøe da? Jeg kjente ikke igjen fornavnet, men etternavnet virket veldig kjent så jeg sa at jo da, det var nok han.
Og mens jeg hadde denne normale drømmen fikk jeg sånne ekle bilder i hodet hele tiden; i drømmen liksom.
For et par dager siden drømte jeg at jeg hadde 2-3 gigantiske kutt, sprikte sånn 2-
Også drømte jeg også i natt, eller var det i går, en drøm der omtrent alle vennene mine, i hvert fall de gamle var med. Gidder ikke begynne å fortelle en gang, for det skjedde sånn tusen ting. Men samme plassen meg og 3 stk fra gamleklassen overnattet, drømte jeg om noen netter før…Bare at det da var med flere ukjente jenter og at da rommet var i et gammelt hus. Høh, symbolsk eller bare jeg som tolker for mye?I samme drømmen møtte jeg igjen de samme gamle vennene, og alle hadde begynt å røyke, det var merkelig xD
Det er merkelig, for drømmer så mye at jeg går og tenker på drømmene hele dagen og må av og til stoppe meg selv fra å begynne å snakke om hva som har skjedd til folk eller når jeg av og til begynner å lure på om det faktisk skjedde, før jeg kommer på at det er en drøm. Sånn der; åh herlighet, lurer på hva de hadde sagt om de visste hva som skjedde i går:O Så bare, ok, det var en drøm Java.
Klikket helt for meg? Haha, tror det ja:P
Også klarte jeg ikke slutte å tenke på sykehuset i natt/imorges. Vet jeg maser mye om det, men akkurat som om jeg levde et helt liv der inne xD Irriterende å gå gjennom sånn tusen detaljer om folk når man prøver å sove. Kom frem til at det var 11 jenter og 5 gutter som var der iløpet av tiden jeg var der. Så prøvde jeg å tenke på hvem jeg husker best, hvem som gav mest inntrykk osv, men endte nesten opp med alle! Så sykt mange forskjellige typer mennesker.
Først har vi hun alternative(som hun så fint kalte seg selv). Litt tøff i trynet osv, men egentlig veldig grei(selv om jeg synes litt synd på noen av de som jobbet der for hun kunne være ganske frekk, men de er vel vandt til det:P)
Også er det hun som var der med meg hele tiden <3>
Det var litt fælt første kvelden, for da var det mye hyling fra rommet hennes når vi spiste kveldsmat, så jeg bare; hjelp liksom, hvor er det jeg er?
Men blir på en måte "vandt" til det, er ikke så viktig liksom. Selv om vi egentlig ikke snakket sånn kjempemye ilag, så føler jeg likevel vi ble ganske gode venner. Men sånn var det egentlig med mange der oppe. Man var liksom virkelig seg selv, var ingen poeng i å late som siden det er ganske obvious at man har problemer når man er en sånn plass:P
Også var det en annen, som faktisk også var der hele tiden mens jeg var der. I begynnelsen måtte hun bli støttet når hun skulle gå og sånt, det var bare trist. Tror ikke hun var mer enn 12-13. Heldigvis ble hun merkbart bedre når hun var der, det var utrolig fint å se! Veldig søt jente, bare fælt hun skal slite sånn i så ung alder.
Også var det en fyr som kom inn. Han var dritmorsom! Ekstremt med energi! Haha, en av de gøyeste som var der inne, han fikk alt til å virke kjempespennende og morsomt omtrent.
Vi holdt på å spise opp plantene også, og diskuterte hva som hadde skjedd om vi hadde gjort det, om sykehuset måtte betalt erstatning om vi døde xD
(jada, man får litt teit humor når man er der oppe:P) Han var der samtidig som hun første jeg snakket om, og vi hadde det moro! Haha. Alle tre fikk et par ganger skikkelig latteranfall under middagen. Ene gangen ble hun som spiste med oss sur, men andre gangen var det ei grei e da, og hun synes bare det var morsomt ^^,
Nestemann er også en fyr. Han kom ganske langt borte fra. Han hadde prøvd å ta selvmord fordi han hadde sagt han skulle gjøre det om dama hans slo opp. Utifra det han sa, antallet piller, så tror jeg ikke han var i så ekstremt fare, tatt rundt samme antallet flere ganger liksom xD
Men han var egentlig veldig grei, virket veldig nervøs og sånt, men var sikkert bare hans måte å være på. Han var der bare en uke før han fikk reise hjem. Tror han var helt "ny" med alt som heter BUP osv.
Også kom det ei jente. Utrolig søt! Klarer ikke slutte å lure på hva hun gjorde der, hvorfor hun var der liksom. Men hun var utenlandsk og hadde ikke bodd i Norge så lenge, så kanskje hun hadde opplevd noe traumatisk eller noe.
Etter det kom det egentlig mange. Ei annen jente som virket veldig grei, men som jeg egentlig aldri snakket så mye med(hun var der ikke så veldig lenge heller).
Også kom verdens kuleste fyr og! Haha! han er tøff. Ja, vet ikke hva mer jeg skal si for å beskrive han, men han var interessant.
Var ei til som kom. Hun var gjenganger der visst. Hun hadde litt sånn tøff i trynet attitude og, eller hvertfall førsteinntrykket mitt, men hun var egentlig veldig søt.
Også ei jente som jeg savner så sykt! Vet ikke hvorfor, men likte hun utrolig godt. Hun var liksom spesiell? På en positiv måte. Synes synd på hun, for hun har blitt forflyttet rundt i barnevernsinstitusjoner osv. sånn kjempelenge :/
Hun fikk sånn sammenbrudd-lignende ting en gang der inne. Etter at hun hadde hatt besøk. Hun hylgrein osv. Var ute i gangen da, og hun endte opp med å sette seg ned på gulvet akkurat foran døren min:P(jeg var ikke på rommet altså) Jeg snakket i telefonen med mamma og hun spurte hva som skjedde, så sa jeg det, og hun bare; Åh, gu, hvilken plass er det du er på? Bare sånne fæle greier. Men jeg synes egentlig ikke det var så fælt jeg, eller liksom, ikke på den måten hun mener. At det er helt sykt osv. Jeg syntes bare synd på henne, følte veldig med henne og skjønte det liksom. Selv om jeg på en måte ikke skjønte det.
Uansett, vi pleide henge i gangen hele gjengen og snakke om medisiner, teite miljøarbeidere og psykologer. Haha, må le litt når jeg tenker på det. Tror ikke de likte at vi hang der.
Vi var veldig mange en stund. Jeg holdt meg på rommet sånn 3 dager i strekk nesten i begynnelsen, var i en ganske dårlig periode og orket ikke se folk, ihvertfall ikke nye folk. Fikk faktisk maten inn til meg og, for jeg nektet å komme ut til måltidene:P
Uansett. Etter en stund forsvant nå de og. Eller hun gjengangeren var der ganske lenge, og han fyren kom igjen etter en stund også(men reiste fort igjen).
Så kom det en gutt til. Han var dritsøt! haha, altså, ikke sånn søt-søt, men sånn awww, søte pusedatten.
Vi kunne sitte med bordet og se på hverandre leeenge, før en av oss begynte å le. Men synes litt synd på han da, for alle oss jentene satt på hobbyrommet hele dagen og han gikk rundt og kjedet seg, men han fikk gått på endel turer og da :)
Han var utenlandsk, så han snakket kult x] Han reiste desverre på ferie en uke, og kom igjen når jeg hadde reist hjem.
Også kom ei jente til. Hun var utrolig grei! Beundret hun, hun var så, ja, vet ikke, grei xD Og flink til mye. Også var hun kjempeflink til å gi klemmer. Var litt trist når hun reiste, men hun gikk rundt og banket på til alle og sa hade da, og det var koselig.
Omtrent samme tiden som hun klemmejenten kom, så kom også en annen. Hun kom med politibil. Hun hadde nektet å være med, så da skjer det. Hun kom fra en institusjon og jeg tenkte først at hun var veldig spesiell. I begynnelsen klenget hun endel på meg, det var litt slitsomt. Men det roet seg litt, og selv om hun absolutt var en man kunne merke hadde en skrue løs, så var hun faktisk en utrolig søt jente. Jeg likte henne bare bedre og bedre.
Savner henne faktisk.
Så kom det en annen inn. Hun kom veldig bra overens med hun over. De var litt ja, hva skal jeg si, på samme nivå:P Eller etter at hun over reiste hjem ble jeg litt bedre kjent med hun her, og da ble jeg overrasket over hvor grei hun var, og hun virket mye voksnere enn når hun var med hun andre.
Var en annen fyr der en gang og, men han var der bare 1 dag eller noe. Var faktisk 2 andre, men de var der som sagt bare et døgn.
Også hun ene som jobbet der! OMG. Hun var så grei! Ble så glad når hun var på jobb. De gangene vi fant på ting, reiste på kino osv, så var det så koselig, hun føltes nesten som en venninne liksom, hun var bare 6 år eldre enn meg og da:P
Alle merket når hun var vekke litt lengre enn vanlig fra jobben. Var mange andre greier der og da^^(og noen teite O.o)
Ihvertfall, oppsummert. Hadde aldri trodd at jeg skulle bli kjent med så mange forskjellige folk! Folk med psykoser,spiseforstyrrelser, depresjon, angst, schizofreni osv..At de var så fantastiske og "normale", hvem skulle trodd det?:P
Ja, man har kanskje en sykdom som er en del av en, men det betyr ikke at man ER sykdommen, selvfølgelig er sykdommen en mer tydelig del av noen enn andre, men sånn er det nå bare.
Det er litt fælt da, for ikke en dag går uten at jeg tenker på flere av de. Litt slitsomt å tenke; er den og den i live fremdeles mon tro? Leser jo allslags statistikker om at sånn 10% av de som har vært innlagt ender opp med å ta selvmord eller noe. Men 97% av alle statistikker er jo feil right?=)
torsdag 18. desember 2008
therapy
too many pills in the pharmacy now
too many bugs in the shower
there's too much shit in the air we breathe now
there's too much anger inside me
there's too much scarring when i bleed
there's too much therapy i need
there is no god that i have seen
there's too much doubt in my mom's words
there's too much fear in the way she sees life
i wonder if i'm just like her
i wonder if i can make myself right
you try to help
you listen well
you cannot change the way i see
You see these cuts and bruises
Isnt this all so ammusing
I feel the emptiness of just another day in hell
My life is so confusing
Do this to myself im losing
I guess im only proving what every one can see but me
And i wont let myself be happy
I cut myself just to feel the pain
Im going down and noone can save me
Im going down and noone can save me
I am cold my legs are shaking
Theres no hope right now im begging
Just one sign to show me someone out there really cares
My clothes are soaked up crying
Theres no doubt i know im dying
I did this to myself and thats the part i cant believe
And i wont let myself be happy
I cut myself just to feel the pain
Im going down and noone can save me
These cuts and bruises are all self inflicted
These cuts and bruises are all self inflicted
And i wont let myself be happy
I cut myself just to feel the pain
Im going down and noone can save me
onsdag 17. desember 2008
Gå til psykologen?
quiz
| Advanced Global Personality Test Results
|
personality test by similarminds.com
Stability results were low which suggests you are very worrying, insecure, emotional, and anxious.
Orderliness results were moderately low which suggests you are, at times, overly flexible, improvised, and fun seeking at the expense of reliability, work ethic, and long term accomplishment.
Extraversion results were moderately low which suggests you are reclusive, quiet, unassertive, and secretive.
trait snapshot:
messy, irritable, depressed, fragile, worrying, emotionally sensitive, does not like to lead, phobic, weird, suspicious, low self control, paranoid, frequently second guesses self, dependent, unproductive, introverted, weak, strange, unassertive, submissive, familiar with the dark side of life, feels invisible, rash, vain, anti-authority, heart over mind, low self concept, disorganized, not good at saving money, avoidant, daydreamer, unadventurous
tirsdag 16. desember 2008
Ugh.
Men jeg savner på en måte å knekke sammen, å få sammenbrudd, å skjelve, hyperventilere og alt sånn. JEG BLIR GAL AV Å BARE GÅ RUNDT SOM EN ZOMBIE!! gaaah.
Men samtidig savner jeg ikke pusteproblemene, ikke i det hele tatt. Utrolg glad jeg ikke har hatt det på en stund. Grøss, merker jeg blir litt tungpustet bare av å tenke på det xD
Jeg er blitt syk. Ikke sånn kjempe, men au i halsen, rennende nese og øyne som svir. Tror egentlig det bare er litt kombnasjon av allergi/forkjølelse.
Så mest sannsynlig går det over om noen dager, eller så blir det mye verre, må bare vente i spenning xD
Jeg har lagt på meg. And I dont like it xD Eller, 1 kg da, og det kan jo strengt tatt variere fra kveld til morgen, så har vel kanskje ikke lagt på meg, I dunno xD
xDxDxDxD (merket plutselig at jeg brukte den mye)
Nesen min svir!! ææææh.
Men nå er det bare 4 dager igjen på skolen da :) Noe som er bra, men og littegranne kjipt, for mamma kommer nok til å insistere på at jeg skal være hjemme hele ferien. *Føler meg slem fordi jeg ikke vil være hjemme*
Ellers, så ja. Dagene går. Jeg går rundt. Og rundt og rundt og rundt. Føler meg ikke dopet, føler meg ikke noe. Eller føler masse, men samtidi er det ikke noe der liksom?
Jeg begynte å si det til psykologen, og før jeg fikk fortsatt sa han akkurat det jeg hadde tenkt å si omtrent xD At det var som om medisinene hadde puttet alle følelsene i et bur og at jeg forgjeves sto og prøvde å få opp gitteret. At liksom alle følelsene er der, men de kommer ikke ut. Til slutt blir det sikkert til at jeg prøver å plassere en bombe der, så kanskje det kan sprenges opp(det var ment som en metafor altså x) Altså, jeg kommer til å sprenge til slutt.
Sovesovesove. Pappa sier alltid jeg kaster bort dagene med å sove, men det føles bedre å sove bort dagene enn å være våken og likevel føle at man kaster dem bort!
Yeah, I'm not angry
And no, I'm not upset
It's taken me awhile
But this is what I've learned
Emotional attachment is really not a threat
When I'm simply not concerned
The things that I take on
I soon shrug off
'cause I know no one
Will ever be content
With the way things are
Or with what they've got
So I've given up and now I'm just indifferent
You all laugh at me
Like I'm not happy
With anything, any time, anywhere
And the half of me's all about apathy
And the other half just doesn't care
I must admit;
All the words you spoke, I hated
Cause I don't see just how I can be motivated
Enough to break a sweat over a dying race
It seems our fate is something we've already embraced
Yeah, I'm not angry,
And no, I'm not upset
It's taken me awhile
But this is what I've learned
Emotional attachment is really not a threat
When I'm simply not concerned
You all laugh at me
Like I'm not happy
With anything, any time, anywhere
And the half of me's all about apathy
And the other half just doesn't care
Yeah, bein' apathetic's a pathetic way to be
(I don't care)
What matters to you does not matter to me
('cause I don't care)
So take a wild guess
It's like I just couldn't care less
If all the things you find impressive
Just blew up and made those messes
That you'll frantically repair
Like it's a life or death affair
And all the while you're unaware
For this, you really shouldn't care
But it's so hard to see the reality
That the end will be the end of things
And our hearts are all we get to bring
So let's go ahead and make them worth something
You all laugh at me
Like I'm not happy
With anything, any time, anywhere
And the half of me's all about apathy
And the other half just doesn't care
Here I am baby, right where you found me
Trying to break these chains that surround me
If I look a little different, it's because I've changed
Half-painted pictures are all that remains
I can't let my past mistakes
Let 'em bring me down
I ain't waitin' on no angel of mercy
I've tried my best and I can't help myself
And I'm trapped again
And I can't get out without losing you
And I'm trapped again
Why can't you feel what I'm going through
I'm trapped again
I need an answer girl, can't you see
I'm trapped again
Come and rescue me
ungdomspost-sangen
Denne hørte jeg på hele tiden, sånn flere ganger daglig, merkelig å høre den igjen.
Den er fin :) Litt sånn buhu, men og litt glad, eller ikke glad, men ja ^^,
mandag 15. desember 2008
K's Choice - Not An Addict (European version)
Denne hørte jeg alltid på etter at jeg tok tablettene. Ah, avslappende.
fredag 12. desember 2008
Hahhaah
Cyanide & Happiness @ Explosm.net
Cyanide & Happiness @ Explosm.net
Cyanide & Happiness @ Explosm.net
Cyanide & Happiness @ Explosm.net
Cyanide & Happiness @ Explosm.net
xD Jeg har det gøy. Snork. God natt og god morgen.
torsdag 11. desember 2008
FUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCK
FUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCK
FUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCK
FUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCK
FUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCK
FUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCK
FUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCK
FUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCK
FUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCK
FUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCK
FUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCK
FUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCK
FUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCK
FUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCK
FUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCKFUCK
Dop meg ned please.
A waste of paint
Kanskje jeg kan ta det opp igjen neste gang. VIL ha det. Selv om jeg sikkert ikke får det.
Jeg fikk også lest journalen min, fra sykehuset. SÅ TEIT! BLÆ. Det sto at jeg flere ganger hadde sovet 15 timer, I mean, wtf? Når har jeg gjort det?
Og mye det ikke sto om så det absolutt burde stått om, og ting det sto om som bare var teit..Men kunne vel ikke forvente annet av de tullingene.
Uansett. Psykologen min synes jeg har bra san for humor. Haha. Men klarte nesten ikke la være å le idag, var ikke akkurat glad for å si det mildt..menmen. Greit å kunne le litt :]
Og han er egentlig ganske kul han fyren, snakker liksom mest om praktiske ting og hva jeg vil få utav å gå der, og jeg har ingen aning liksom O_o
Neste gang kommer det mest sannsynlig noen fra kommunens psykiatriske hjelpetjeneste(eller noe sånt). Så skal vi snakke litt med de om hvilke tilbud der har og sånt...
I JUST WANNA GET DRUNK. I JUST WANNA GET HIGH/STONED, WHATEVER.
CALL THIS NUMBER IF YOU WILL HELP ME; 88888888888888888.
Thank you.
Ja, jeg vet jeg er merkelig. Men anywhooo...Jeg fant noen sangtekster som beskriver litt hvordan jeg føler meg nå(ya'll know how much I like quoting songs). Så ja, og må bare si det, har ikke noe med hvordan folkene rundt meg er osv, it's purely me, og hvordan jeg ikke klarer å takle en dritt, og derfor føler meg sånn.
Så...enjoy.
Guilty, baby I'm guilty
And I'll be guilty the rest of my life
How come I never do what I'm supposed to do
How come nothin' that I try to do ever turns out right?
You know, you know how it is with me baby
You know, I just can't stand myself
And it takes a whole lot of medicine
For me to pretend that I'm somebody else
Thank you, please
but your flattery
is truly not
becoming me.
Your eyes are poor.
You're blind.
You see,
no beauty could have come from me.
I'm a waste
of breath,
of space,
of time.
So I've been hanging out down by the train's depot.
No, I don't ride.
I just sit and watch the people there.
And they remind me of wind up cars in motion.
The way they spin and turn and jockey for positions.
And I want to scream out that it all is nonsense.
All your life's one track,
can't they see it's pointless?
But just then, my knees
give under me.
My head feels weak
and suddenly
it's clear to see
it's not them but me,
who has lost my self-identity.
As I hide behind
these books I read,
while scribbling
my poetry,
like art could save a wretch like me,
with some ideal ideology
that no one could hope to achieve.
And I am never real;
it is just a sketch in me.
And everything I made is trite
and cheap
and a waste
of paint,
of tape,
of time.
And try to just keep moving on,
with my broken heart
and my absent God
and I have no faith
but it's all I want,
to be loved.
And believe,
in my soul.
In my soul.
[I feel emo]
blæ.
Skjønner ikke hvorfor jeg er oppe så lenge, på en måte funker jeg best på kvelden/natten, men det er også den verste tiden kinda. Jeg får så dødsangst og masse ekle tanker.
Også blir jeg litt smågal idag over at det ikke er NOEN på msn jeg kan snakke med xD
Og ingen svarer på meldingene mine heller, yaaaaay.
Men kan nesten ikke vente at noen skal være så stalker-ish som meg da. Jeg sjekker liksom bloggene til folk sånn 10 ganger for dagen og mobilen min en gang per halvtime xD
Ok ikke minst sende meldinger om hver minste, uinteressante ting som skjer i livet mitt.Haha xD Huff. Tror jeg har litt problemer når det gjelder sånt:P
Aaaaan Im paranoiid. Spesielt i det siste. Den siste uken har det skjedd tre ganger at jeg har trodde jeg skal falle om. Ene gangen skulle jeg gå ut av en butikk samtidig som det kom en mann i, og jeg hoppet seriøst en halv meter og ble dritredd noen sekunder. Skulle tro han skulle drepe meg eller noe. Så han bare, oj, går det bra med deg? Og jeg følte meg passe dum ja.
Den andre gangen var når jakken min kom ani noen busker så det lagde sånn svisje-lyd. Jeg fikk helt hjertet halsen, omtrent som en bombe gikk av O_O
Og den siste når jeg gikk det skolen og det gikk en fyr forbi meg, på reaksjonen jeg hadde skulle man tro han holdt på å angripe meg..Men han så ikke ut til å merke det heldigvis..
Tror det er fordi jeg hele tiden er på vakt, eller ihvertfall når jeg er alene, klarer liksom ikke slappe av, akkurat som om jeg venter på at noe fælt skal skje. Men samtidig er det ikke angst på en måte? For går ikke rundt og er redd, men plutselig blir jeg dritredd, også går det over igjen og jeg føler meg helt dum.
Men hyperventilerer ikke eller noe. Bare får hjertet helt i halsen og det dundrer helt sykt.
Tenker og at venner snakker om meg, og at de som er venner av meg egentlig ikke vil være det.
Men det er vel bare dårlig selvbilde...
Men har ikke kutta siden lørdag da, og det er en forbedring, har hatt en periode nå hvor det skjer hver dag omtrent:P
Var skikkelig frista igår, men klarte la være, tror det kommer til å skje i natt though.
Jeg har så utrolig ekkel følelse. Til vanlig føler jeg meg deprimert og tom...Men nå er det litt mer angst-aktig på en måte. Men en angst jeg ikke klarer å uttrykke, en som er fanget i en fengsel av medisiner O_O They've captured my tears and breakdowns.
Og det hjelper kanskje litt sånn å holde ting i sjakk? Men blir jo sprø av det etter en stund. Altså, det hjelper jo ikke når man ikke klarer å fysisk få ut noen frustrasjon? Da føles det omtrent som man må kutte. Hadde det jo sånn litt før også, men ikke så mye O.o
And you can't fight the tears that ain't coming
Or the moment of truth in your lies
When everything seems like the movies
Yeah you bleed just to know your alive
Jeg har bare grått noen få ganger siden jeg kom fra sykehuset, og når man føler for å gråte sånn hver dag,..så ja...
Egentlig ikke grått sånn skikkelig heller, bare fått litt våte øyner når jeg tenker på venninna mi og broren hennes :/
Men jeg finner alltid noe å klage på, enten er det for lite, ellers er det for mye, right?:P
Jeg har vært dum og spist sånne sukkerfrie drops som jeg ikke tåler, så jeg er skikkelg dårlig i magen. Stupid. MÅ på skolen imorgen, men det sier jeg forsåvidt alltid.
Gjespet sånn halveis nettopp..så det er vel et bra tegn.
Jeg er forresten varm i hodet:O Strange.
Det er nå lyspunkt i alt dette også :) Blir sikkert litt koselig på fredag. Let's hope so.
Og forresten, jeg skulker ene dagen neste uke, vi skal ha sånn frokosting på skolen, så om noen andre skulker og, so let me know, så kan vi lage skulke-klubb because it iz like sooooo qwl.
Hahaha.
ahaha
ehe
øh
*slå seg selv i hodet med en hammer*
tirsdag 9. desember 2008
Hm.
Det er litt trist fordi jeg kom overraskende fort og bra overens med flere i klassen på begynnelsen av året. Ble overrasket over meg selv, hvor snakkesalig og flink jeg var å ta kontakt. Men nå har det på en måte ikke noe å si:/ Alle har funnet sin plass mens jeg var borte og alt føles bare rart. Hadde nesten vært enklere at jeg aldri hadde gått der før, og begynt nå nettopp. For jeg burde vært mer en del av klassen siden jeg faktisk har gått der litt.
Men blir alltid litt glad når noen husker navnet mitt eller kjenner meg igjen da:P Og flere av de er greie, er liksom ikke det som er problemet. Men kombinasjonen av at jeg har vært vekke ca.3 måneder++ og at jeg bare har noen fag gjør at det føles ganske håpløst å bli bedre kjent med noen. Og jeg orker ikke prøve som en gal, prøver selvfølgelig være litt med i samtaler, smile og sånt..Menmen.
Litt morsomt, for jeg snakket med ene læreren i et fag jeg skal følge litt med i i år(men har ikke hatt det før nå liksom). Han sa det var kjempekoselig at jeg ville være med, og at jeg var veldig velkommen(lærerne er utrolig greie!).
Også spurte han om jeg kjente/hadde noen venner i den klassen? Så jeg bare, uhm, vet ikke helt hvem som har det faget...Det var en løgn da, men følte ikke for å si at neeei, jeg har ingen venner jeg, er en outsider!
Ikke det at jeg pleier være ekstremt populær, men er vandt til at skolen på en måte er en sosial møteplass, og har alltid hatt endel venner og gått overens med de fleste:P
¨
Uansett, snakket med rådgiveren idag, så fikk litt klarhet i hvordan de neste årene blir(selv om jeg på en måte bare er enda mer forvirret? x)
Men bare tanken på å gå der 3 år er litt kjip egentlig :( Eller på en måte greit, fordi fagene er MYE bedre enn ifjor og samme med lærerne, og jeg slipper stresse med venner, haha x]
MÅ bare si det igjen, lærerne er så greie! De gjør liksom alt for at man skal føle seg velkommen. Fikk til og med klem av ene læreren min idag, det var rart xD Men han er sånn kontaktlærer da. Og alle spør meg om det går bra og sånt, sier jo alltid ja da, for de er ikke akkurat de jeg deler mine innerste tanker med, men er nå litt koselig uansett.
Og de er veldig forståelsesfulle...Spør om hvordan det ligger an, hvor mye jeg er istand til å jobbe om dagene osv...Og legger det opp så det passer best mulig til det jeg trenger.
Imorgen skal jeg til helsesøster, skulle egentlig sist uke, men var ikke på skolen. Fikk melding av hun på fredag eller noe sånt om at hun håpet jeg kom innom onsdag eller torsdag denne uken, så får nesten gjøre det:P
*føle seg litt populær likevel* haha xD
Jeg har ikke gått/jogget tur idag. Shame on me :/
Men i det minste har jeg sånn nesten lagt meg, sitter i sengen ihvertfall:P
Klarte å stille alarmen på feil idag! Skulle legge meg nedpå litt når jeg kom hjem, sånn klokken 2, skulle ha vekkerklokken på 15.30, men på en eller annen måte klarte jeg å sette den på 18.30 :S
Skal liksom være flink å ikke sove så mye om dagen.
Ellers går det så som så.
Jeg fant plutselig ut at jeg hadde litt lite penger:O Men snakket med mamma og jeg får 4400 eller noe sånt innpå 15.desember, og har allerede betalt husleie for desember, so no worries ;D I can still live a luxurious life ;)
"Dette er en enda en av disse gode, udramatiske tingene man bare har levd i, som man senere skal lengte seg syk etter.
Jo bedre det har vært desto tristere blir det å se at det ikke er her lenger. Enkelte ganger tenker jeg at det er hele beholdningen med å bli voksen, og i så tilfelle er det fint lite å glede seg til; man begynner å savne det som var."
Utdrag fra Mannen som elsket yngve
(den er bra, så langt ;)
Uansett...Prøvde lykken idag og. Altså, prøvde finne noe jeg kunne gå med. Men gadd ikke se så mye da, var bare på H&M...Om jeg kunnet funnet en sånn som den under, bare svart, så hadde jo det funket over en svart kjole...
Men jeg har lagt i sengen min i nesten en time nå, og gadd virkelig ikke ligge der mer, for hodet mitt er dust og filosoferer og tenker plutselig ekstremt mye. Så da vender jeg meg til bloggen:P I mean, what else could a girl do?
Jeg blir litt emosjonell om kvelden eller noe, for fant ut at jeg MÅTTE skrive et brev til mamma og pappa(eller egentlig bare til mamma da men).
Kommer nok til å ombestemme meg imorgen og lure på hva søren jeg tenkte på. De gangene jeg har planlagt å gjøre det før har som oftest vært om kvelden, og dagen etterpå så bare, whaaat, am I going all soft or? xD
Neida, men burde sikkert gjort det;) Hadde masse ting jeg skulle skrive, men når jeg begynte å skrive kom jeg nesten ikke på noe O_O
Ja også siden jeg er i sååå koselig humør så må jeg si en ting til! Dedikert til en person som jeg beundrer :D En person jeg kjenner sykt godt men likevel ikke kjenner ;O Jeg beundrer deg først av alt for at du har holdt ut med psykologen din så lenge! Også beundrer jeg deg fordi du så og si har klart å slutte med selvskading...Og for at du klarer komme deg på skolen om dagene selv om du sliter, og at du trener et helt lag!
Også ikke minst for at du har blitt så flink å gå på do, haha *le for seg selv*
Men over til den brevtingen igjen, jeg vet dere er ekstremt nysgjerrig på hva jeg har skrevet ;D So here it is;
Jeg fant ut at jeg skulle skrive et brev til deg, hovedsakelig fordi vi krangler så mye, og at jeg ikke klarer å si det.
Du sier vi måtte være åpen om ting, at det derfor er like greit å fortelle folk om det jeg sliter med…Men du har nå slitt også? Du fortalte vel ikke alle det da?
Uansett, vil bare at du skal prøve å ikke bekymre deg så mye, som du sa ba legen deg stresse mindre. Skjønner jo at du er bekymret fordi jeg sliter, men jeg har jo folk jeg kan ta kontakt med om det blir for gale.
Litt av grunnen til at jeg ville flytte var forholdet våres, tror det hjelper at vi ikke går oppå hverandre hele tiden. Tror det er best for begge to.
Selv om vi ofte kommer på kant med hverandre vil jeg bare du skal vite at jeg er glad i deg selv om det kanskje ikke alltid virker sånn. Jeg vet du prøver.
Jeg er glad i deg og pappa. Men av og til trenger man vel kanskje bare litt avstand for å bli "voksen".
Haha, tror ikke det siste skal stå i hermetegn, men føler det ble veldig veslevoksent og teit? blæ:P
Skal jeg printe det ut og putte det i en fin konvolutt, gi det til henne og be hun lese det når hun kommer hjem?
Eller bare ikke. Hm.
And btw, jeg skal opp om 3 timer! Jippi. Trodde døgnrytmen min skulle bli litt mer normal siden jeg ikke sov lørdagsnatt og ikke la meg nedpå iløpet av søndagen. Men neida, la meg ikke før sånn 2-3tiden søndagsnatten heller. Djeez.
Men de siste dagene har faktisk ikke vært grusommme ;) Utholdelige liksom.
When you were just getting in the groove
Now you're faced with something new
And I know it hurts and I know you feel torn
But you never gave up this easily before
So why do you choose today to give it all away
There's no giving up now
Do you really want to give this all away
Can't you ever see things in a different way
Somedays
No giving up now
Such a beautiful thing to throw away
You should think things through
Over and over again
All over again
So your scars fade away
You soaked up the pain
A better person 'cause you lived through those days
And now you know what it's like to prove
You can overcome anything that gets to you
There's no giving up now!
Don't give up, it takes a while
I have seen this look before
And it's alright
You're not alone
If you don't love this anymore
I hear that you've slipped again
I'm here 'cause i know you'll need a friend
And you know that accidents can happen
And it's okay,
We all fall off the wagon sometimes
It's not your whole life
It's only one day
You haven't thrown everything away.
Take some time and learn to breathe
And remember what it means
To feel alive
And to believe
Something more than what you see
I know there's a price for this
But some things in life you must resist
So don't give up
It takes a while.
Husker jeg sendte den siste sangen der til ei jente en gang i tiden og hun fortalte meg i ettertid at den virkelig hadde gjort en forskjell for henne og at hun var utrolig glad jeg hadde sendt den til henne akkurat den dagen. Det var litt wow liksom ^^,
Men koselig det.
<3