Eller ihvertfall litt. Jeg måtte løpe hele veien ned til bussen(som vanlig:P)og merket når jeg satt på bussen at jeg begynte å angre på at jeg gikk. Var skikkelig dårlig. Følte jeg ble kvalt og måtte kaste opp -_- Men gjorde heldigvis ikke det da:P Uansett, brukte litt lang tid på å gå til skolen pga. det, så når jeg var kommet bort var timen begynt, men hadde ikke orket å gå inn uansett. Prøvde å finne engelsklæreren, men hun fant jeg ikke. Skulle på biblioteket, men det åpnet ikke før 10.
Tenkte jeg kunne gå til helsesøster og spørre hun om noe greier jeg har lurt på, med tabletter og sånt. Hadde ingen planer om å snakke med hun eller noe sånt liksom, skulle bare spørre om noe jeg O.o Kanskje jeg burde tenkt meg litt mer om, men jeg sa nå bare; ja, altså, jeg tok en overdose igår, også bare lurte jeg på, siden jeg har tatt med den samme flere ganger før, om det da er "ekstra" skadelig kinda? Blir man allergisk eller noe liksom? xP Også skulle jeg spørre om jeg skulle kutte de ut noen dager, for det gjorde de når jeg ble innlagt sist.
Så jaaa, det var kanskje ikke så smart når jeg egentlig ikke var så veldig interessert i å snakke, eller hadde ikke noe spesielt å si liksom -_-
Så spurte hun endel spørsmål også sa hun hun kunne ringe til BUP og høre med de om jeg skulle kutte ut medisinen noen dager, så satt hun og snakket med en eller annen psykolog på BUP eller noe(alltid like gøy når folk sitter og babler om en). Også ble visst de enig om at jeg skulle på legevakten? xD Så sa jeg, whaaaaaat? Også begynte jeg å le. Haha, ikke rart hun trodde jeg var gal. Sa at hadde nå fint overlevd verre ting liksom:P Så sa hun at alternativet kunne vel være å få hastetime hos psykiateren på BUP. Og jeg ville IKKE snakke med han idag, for some reason -_- Så jeg sa at jaaaaada, la oss gå på legevakten, men jeg går ikke inn om det er mye folk!(vil ikke ta plassen deres, bare tull at jeg var der liksom ;S)
Så sa hun at hun ville følge meg. Vi begynte å gå bortover, men så ringe psykiateren og de snakket litt(ENDA mer snakking om hvordan jeg så ut, eller hvilken tilstand jeg var i, om jeg pustet normalt osv. Så jeg bare sto der og, jada, lalalalal). Også spurte hun om jeg ville bli innlagt :O Eller om jeg trodde jeg trengte det liksom. Må nesten le litt, for nå har jeg gått og savnet sykehuset så utrolig mange ganger, men ville ikke opp der da, og det sa jeg og:P
Så da droppet vi legevakten(fordi nå måtte jeg visst plutselig ikke gå med mindre jeg følte jeg trengte det selv:P). Gikk tilbake til skolen og drakk te. Satt bare der egentlig, snakket litt innimellom. Jaujau:P Merkelig. Men var greit nok. Er jo greit å vite at de tar en på alvor, men samtidig følte jeg meg jo ganske ok idag ifh. mange andre ganger jeg ikke har fått hjelp liksom, menmen, systemet kan vel ikke være perfekt.
torsdag 30. april 2009
Går ikke så dårlig nå som da jeg skrev det andre innlegget:P Sykt skummelt hvor utrolig nede man kan føle seg. Det var egentlig bare en filleting også, var vel ikke bare pga. det menmen, spiste ihvertfall en sånn pakke med freias påskeegg. Æsj. Holdt på i over 1 time for å prøve å kvitte meg med det, men tviler på at det hjalp så veldig ;S Sykt hvor mye som skal til for at jeg skal spy skikkelig og ikke bare litt. Geez.
Så da følte jeg meg jo bare enda verre, i tilegg til at jeg fikk helt angst fordi jeg sto der og prøvde å få meg til å spy samtidig som jeg er livredd for å spy, så skalv som det aspeløvet.
Anyway. Etterpå måtte jeg ty til det som "alltid" hjelper, egentlig gjør det ikke det, spesielt ikke nå lengre. Men føler liksom jeg må. Blah.
Altså, om man misliker seg selv veldig sterkt og fucker opp alt så er det veldig vanskelig å ikke la være å straffe seg selv ;S
Også endte jeg opp med å ta noen tabletter tilslutt. Jippi, the grand finale.
Sorry. At jeg er så dum liksom.
Og babaja, jeg hadde tenkt å ringe deg om jeg ble fristet til å ta flere tabletter, kanskje det som hjalp meg til å la være å ta flere(ikke fordi det er så fælt å ringe deg i seg selv, men ville ikke plage deg liksom:P).
Sooo, anyway. I will survive. Bare vondt i nakken og sånt.
Merkelig at man ikke blir veldig glad når man tar for mange antidepressiva, høhøhø,for det blir man så absolutt ikke. Det er bare blæblæblæblæ.
Uansett, det går som sagt litt bedre nå.
Over til noe annet. Meg og pappa har snakket om at vi kanskje skal gjøre sånn som vi egentlig skulle for noen år siden. Da hadde vi bestemt oss for at vi skulle bestige så og så mange fjelltopper i løpet av våren/sommeren, men så ble det liksom aldri noe av. Det er litt koselig når bare meg og pappa finner på ting egentlig, litt rart og på en måte, for han har så sjelden tid. Men samtidig går vi egentlig veldig bra overens.
Så det er litt koselig^_^ Han sa han var helt imponert over hvor bra form jeg var komt i, han hadde problemer med å holde følge med meg xD
Jeg ser fremdeles etter hund og. Vil ha hund NÅÅÅ. Men er ikke så lett å finne siden jeg nesten ikke har råd til rasehund :/
Og skal kanskje ringe på en sånn sofa jeg så på finn.no...jippi =D
Jeg synes synd på han jeg var innlagt med egentlig. Han står på ventelista på å bli innlagt nå, han sover aldri og han sliter visst endel nå :/ Jeg vil så gjerne finne på noe med han, oppmuntre han litt! Men tør ikke. As always. Men jeg sa faktisk til han at jeg tenkte å ha et noe forsinket bursdagsselskap om noen uker, og at han og hun andre jeg var innlagt med værsego får komme!:P Synes på en måte det er litt skummelt å ha folk hjem her, at folk vet hvor jeg bor, for er liiivredd for at folk bare skal poppe innom på besøk uventet seinere. Det er mitt verste mareritt omtrent. Dritskummelt. Unntatt baaaaaabaaaaaaja dååå, cause shes my giiirlfriend :D Who I miss =( Meeen, tror vi sa det sånn at hun kommer til meg på fredag? I sure hope so :D
Jeg skal leie Peter Pan ihvertfall(den ekte versjonen)it makes me feel all fuzzy and warm inside^_^ *giggles*
Oooog, jeg har søkt litt rundt på nettet og skrevet en liste over bøker jeg skal låne på biblioteket idag. Bøker som handler om folk med psykiske problemer osv(ikke faktabøker da, romaner liksom:P) Skal si fra om noen av de er bra!
Jeg eeeeeeeeeeelsker nevøen min. Altså, elsker begge nevøene mine, men han ene har jeg litt spesielt forhold til kinda. Altså, han er den lille godklumpen til tante ^_^Er jeg litt slem som har en "favoritt"?:S Er mest det at jeg ikke er flink med unger, og han andre er 3 år, noe jeg synes er den verste alderen kinda xP Han er jo kjempesøt han og, for all del!
Nå må jeg gjøre meg klar til skolen. Oj. Kjeeeeeeeeeeedelig det vi har idag. Så sinnsykt og. Det er sånn fag alle må ha, men vi får ikke karakter i det og han babler om det samme heeele tiden(in other words; null poeng å være i timen sånn egentlig). Gjør det jo litt fristende å være hjemme, men siden han er kontaktlæreren vår han som er der så liker jeg å være der til de timene, sånn at han tror jeg er, uhm, litt med.
Det teiteste er at jeg gruer meg nesten mest til friminuttet xP Enten bare melder jeg meg helt ut, hører på musikk eller noe, eller så prøver jeg å bli med i en eller annen samtale. Men det er så ooork. Noen ganger er det enklere enn andre da.
Litt trist å tenke på hvor "god" venn jeg ble med de folkene i høst ifh. til sånn det er nå(altså, ble veldig fort kjent og snakket mye og sånt:P)
Menmeeeeeeeeeeen! Life's a bithccccccccccc, and so am I. ææh.
Jeg er trist fordi ingen har kommentert min vakre nabo Lenny Fido =( xD
Drit, så sykt fristet til å la være å gå på skolen! Men om jeg går kan jeg kanskje få snakket med engelsklæreren, har ikke vært i engelsken på noen uker nå ;S Engelsk har pleid å være det eneste faget jeg har vært i...Så hun lurer sikkert litt:P
Jeg kommer aldri til å stå! Og da snakker jeg ikke engelsk, men alle de andre fagene -_-
Så da følte jeg meg jo bare enda verre, i tilegg til at jeg fikk helt angst fordi jeg sto der og prøvde å få meg til å spy samtidig som jeg er livredd for å spy, så skalv som det aspeløvet.
Anyway. Etterpå måtte jeg ty til det som "alltid" hjelper, egentlig gjør det ikke det, spesielt ikke nå lengre. Men føler liksom jeg må. Blah.
Altså, om man misliker seg selv veldig sterkt og fucker opp alt så er det veldig vanskelig å ikke la være å straffe seg selv ;S
Også endte jeg opp med å ta noen tabletter tilslutt. Jippi, the grand finale.
Sorry. At jeg er så dum liksom.
Og babaja, jeg hadde tenkt å ringe deg om jeg ble fristet til å ta flere tabletter, kanskje det som hjalp meg til å la være å ta flere(ikke fordi det er så fælt å ringe deg i seg selv, men ville ikke plage deg liksom:P).
Sooo, anyway. I will survive. Bare vondt i nakken og sånt.
Merkelig at man ikke blir veldig glad når man tar for mange antidepressiva, høhøhø,for det blir man så absolutt ikke. Det er bare blæblæblæblæ.
Uansett, det går som sagt litt bedre nå.
Over til noe annet. Meg og pappa har snakket om at vi kanskje skal gjøre sånn som vi egentlig skulle for noen år siden. Da hadde vi bestemt oss for at vi skulle bestige så og så mange fjelltopper i løpet av våren/sommeren, men så ble det liksom aldri noe av. Det er litt koselig når bare meg og pappa finner på ting egentlig, litt rart og på en måte, for han har så sjelden tid. Men samtidig går vi egentlig veldig bra overens.
Så det er litt koselig^_^ Han sa han var helt imponert over hvor bra form jeg var komt i, han hadde problemer med å holde følge med meg xD
Jeg ser fremdeles etter hund og. Vil ha hund NÅÅÅ. Men er ikke så lett å finne siden jeg nesten ikke har råd til rasehund :/
Og skal kanskje ringe på en sånn sofa jeg så på finn.no...jippi =D
Jeg synes synd på han jeg var innlagt med egentlig. Han står på ventelista på å bli innlagt nå, han sover aldri og han sliter visst endel nå :/ Jeg vil så gjerne finne på noe med han, oppmuntre han litt! Men tør ikke. As always. Men jeg sa faktisk til han at jeg tenkte å ha et noe forsinket bursdagsselskap om noen uker, og at han og hun andre jeg var innlagt med værsego får komme!:P Synes på en måte det er litt skummelt å ha folk hjem her, at folk vet hvor jeg bor, for er liiivredd for at folk bare skal poppe innom på besøk uventet seinere. Det er mitt verste mareritt omtrent. Dritskummelt. Unntatt baaaaaabaaaaaaja dååå, cause shes my giiirlfriend :D Who I miss =( Meeen, tror vi sa det sånn at hun kommer til meg på fredag? I sure hope so :D
Jeg skal leie Peter Pan ihvertfall(den ekte versjonen)it makes me feel all fuzzy and warm inside^_^ *giggles*
Oooog, jeg har søkt litt rundt på nettet og skrevet en liste over bøker jeg skal låne på biblioteket idag. Bøker som handler om folk med psykiske problemer osv(ikke faktabøker da, romaner liksom:P) Skal si fra om noen av de er bra!
Jeg eeeeeeeeeeelsker nevøen min. Altså, elsker begge nevøene mine, men han ene har jeg litt spesielt forhold til kinda. Altså, han er den lille godklumpen til tante ^_^Er jeg litt slem som har en "favoritt"?:S Er mest det at jeg ikke er flink med unger, og han andre er 3 år, noe jeg synes er den verste alderen kinda xP Han er jo kjempesøt han og, for all del!
Nå må jeg gjøre meg klar til skolen. Oj. Kjeeeeeeeeeeedelig det vi har idag. Så sinnsykt og. Det er sånn fag alle må ha, men vi får ikke karakter i det og han babler om det samme heeele tiden(in other words; null poeng å være i timen sånn egentlig). Gjør det jo litt fristende å være hjemme, men siden han er kontaktlæreren vår han som er der så liker jeg å være der til de timene, sånn at han tror jeg er, uhm, litt med.
Det teiteste er at jeg gruer meg nesten mest til friminuttet xP Enten bare melder jeg meg helt ut, hører på musikk eller noe, eller så prøver jeg å bli med i en eller annen samtale. Men det er så ooork. Noen ganger er det enklere enn andre da.
Litt trist å tenke på hvor "god" venn jeg ble med de folkene i høst ifh. til sånn det er nå(altså, ble veldig fort kjent og snakket mye og sånt:P)
Menmeeeeeeeeeeen! Life's a bithccccccccccc, and so am I. ææh.
Jeg er trist fordi ingen har kommentert min vakre nabo Lenny Fido =( xD
Drit, så sykt fristet til å la være å gå på skolen! Men om jeg går kan jeg kanskje få snakket med engelsklæreren, har ikke vært i engelsken på noen uker nå ;S Engelsk har pleid å være det eneste faget jeg har vært i...Så hun lurer sikkert litt:P
Jeg kommer aldri til å stå! Og da snakker jeg ikke engelsk, men alle de andre fagene -_-
onsdag 29. april 2009
Time after time
Kusina mi lurte på om jeg skulle ut natt til 1.mai. Skal jeg det? Kanskje jeg skal det? Men tør ikke, orker ikke, vet ikke om jeg vil. Tror jeg vil litt. Vet ikke.
Jeg trodde jeg skulle bli sprø hos psykologen igår. Sprø av å snakke så mye, sa det til han, orket ikke snakke mer. Slitsomt. Husker aldri hva som har skjedd når og hva jeg har gjort anyway.
Skal ta bussen til skolen om en time. Skal jeg fortelle dere en hemmelighet? Jeg liker ikke russen :M Gruer meg til skolen, og de gjør det ikke bedre. Har ikke sett svartelisten, men er visstnok på den. Kom ikke før friminuttet var ferdig igår, og da var det vann alle plasser -__-
tirsdag 28. april 2009
Lenny Fido the frog :D
Etter å ha lest et par timer på økonomien bestemte jeg meg for at det var tid for å trene litt! På veien hjem igjen oppdaget jeg plutselig at jeg har fått meg ny nabo xD
-Hei! Sa jeg. Han sa han het Lenny Fido :D
Jeg synes han ligna litt på en kylling. Sånn man får kjøpt i butikken. Da ble han pissed.
Så jeg tenkte han kunne få fly litt for å komme i bedre humør :D Men det falt ikke helt i smak :(
Han prøvde å gjemme seg fordi han syntes jeg var slem og farlig.
Også gikk han bare å la seg. Merkelig til frekkas!
Mohhahaha, men jeg fikk tatt evigmange bilder, hihihi, moro.
-Hei! Sa jeg. Han sa han het Lenny Fido :D
Jeg synes han ligna litt på en kylling. Sånn man får kjøpt i butikken. Da ble han pissed.
Så jeg tenkte han kunne få fly litt for å komme i bedre humør :D Men det falt ikke helt i smak :(
Han prøvde å gjemme seg fordi han syntes jeg var slem og farlig.
Også gikk han bare å la seg. Merkelig til frekkas!
Mohhahaha, men jeg fikk tatt evigmange bilder, hihihi, moro.
mandag 27. april 2009
lalalala.
Uhm, jaha? xD Tror ikke den testen var lagd for ungdommer:P Ifølge den siden er jeg altså alkoholiker og jeg har borderline personlighet, bipolar,very severe depression, obsessive compulsive-disorder, spiseforstyrrelser og generalisert angstlidelse...Sååååå, haha,men jeg er i det minste ikke schizophren, visstnok:P Og neida, jeg tar det ikke SÅ seriøst altså:P Anyway. Idag har vært en drittdag. Bare en sånn skikkelig dårlig dag liksom. Sov elendig i natt, når jeg våknet verket hele kroppen. Akkurat som om jeg hadde blåmerker alle plasser. Vært sånn i hele dag, merkelig følelse. Mamma har visst det samme, men det er fordi hun har problemer med lymfesystemet eller noe sånt. Egentlig ikke gjort spesielt mye idag. Meg og pappa skulle på fjellet og jeg skulle kjøre litt. Kanskje kjøpe sofa(fant på finn.no). Men neida, plutselig, sånn etter at jeg hadde ventet i flere timer fant pappa ut at han ikke hadde tid likevel -_- Fikk kjørt til leiligheten da. Var allerede i pisshumør, så planen var å trene litt for å få ut aggresjon. Men så fant jeg ikke treningskortet mitt-_- Trodde seriøst jeg skulle drepe noen, haha:P Eller, om jeg hadde vært gutt hadde jeg sikkert banka noen, eller skjønner ihvertfall hvordan gutter har det -_- (ikke alle såklart, men ja). Hadde ikke skikkelige sko, men endte opp med å jogge ute likevel. Jogget faktisk hele runden jeg pleier å gå, uten å stoppe en eneste gang. Og det sykeste var at det ikke var SÅ vanskelig liksom, jeg måtte ikke ta meg sammen for å presse meg så mye. For må ha presset meg mye, gjorde vondt i både halsen og magen etterpå, men når jeg jogget så gikk jeg på autopilot liksom. Anyway, når jeg kom tilbake hadde jeg ikke fullt så mye aggressiv energi da. Men var fremdeles ganske pissed. Ikke at jeg egentlig hadde noen grunn. Var vel hovedsaklig fordi jeg skeia totalt ut i helga, eller, i denne helga OGSÅ, får jeg vel si. Så ja, det ble jo litt destruktiv oppførsel in the end, men hadde i det minste roet meg nok ned til at det ikke tok heeelt av -_- Så tok jeg meg en laaaaaaaaaaaaaang dusj. Og nå er jeg renset og alt jeg har gjort er vasket vekk, og jeg begynner denne uken med blanke ark og fargestifter til! YEA, right, haha:P Litt idiotisk, for jeg tok 3 sovetabletting før jeg gikk ut. Det sto liksom man skulle ta de 1-2 timer før man la seg, men jeg ble jo helt vekke, skikkelig svimmel og vondt i hodet. Men når jeg kom inn igjen var det jo gått over, og nå får jeg sikkert ikke sove x] Skal prøve å ikke være så negativ jaaaa...Vet ikke om jeg har så lyst å sovne, må opp om 3 timer uansett. OMGz. Jeg blir gal. Tror jeg. Cant relax. Cant relax. Cant relax. (haha, tipper du irriterer deg over manglende bruk av apostrof huh? I do, men må plage meg selv litt) Æsj, skulle ikke skrevet det, nå kommer jeg til å irritere meg over det i hele natt. aha. Gah. Jeg har nettopp lest gjennom en sånn liste med allslags fobier, ganske interessant faktisk. Må innrømme jeg lo litt når jeg så Alektorophobia(Fear of chickens),Anglophobia(Fear of England or English culture)og Alliumphobia(Fear of garlic), men noen må vel være redd for det også?:P Mine fobier har visst noen fancy navn også xD
jaaaaaaaada. Kunne fortsatt hele natten, menmen, bør vel sove litt O.o Kanskje ikke det beste lesestoffet når jeg skal prøve å sove xD Ikke vet jeg. Imorgen må jeg leselselese. Økonomilæreren ringte til meg idag, det var skummelt O.o Han ble enig med seg selv om at jeg skulle ta igjen økonomiprøven på tirsdag:P Over 100 sider. Jeg sliter. Ganske mye også. Og mamma fortalte meg at meg og babaja ikke får den sommerjobben vi trodde vi skulle få =( Han som var sjef der(som mamma kjente)har sluttet, og det var visst mange som hadde søkt. Så nå må vi finne en annen plass. Lurer på å søke om å hjelpe til på sånne omsorgsboliger de har her. Hadde vært utrolig praktisk da, er rett borti veien liksom! Men får se hva som skjer... Dette innlegget ble skikkelig teit og klagete xD Og for å toppe det; jeg har vondt i maaaaaaagen, vondt i hodet, ryggen, nakken, kjeven, tennene og alle plaaaaaaasser. Hvorfor kan jeg ikke slappe aaaaaaaaaav. Ah, deilig å få det ut. Også var det dagens positive ting. Uhm. Jeg snakket med onkelen min på telefonen idag, var bare 1 minutt da(selv om det føltes som en hel evighet). Uansett, positivtpositivt! Han sa han hadde kjøpt presang til meg eller noe :D Også fikk jeg den gamle vannkokeren deres også, så skal lage meg en kopp te eller kaffe imorgen(idag) tidlig om jeg får tid :) This is the first day of the rest of our lives! Yeah! :D (jeg prøver ihvertfall:P) | |||
|
| |||
|
|
fredag 24. april 2009
Jeg har kjøpt drikke, på vinmonopolet :O OoOOoo
De hadde faktisk ganske mye som var rundt 20% jo:P Men kjøpte bare kalinka, minst kalorier, ikke noe sukker tilsatt og sånt tull.
Men den smakte faktisk som om den var sterkere enn 20% ;O Kinda.
Neida, skal ikke drikke meg full klokken 2 på formiddagen...Tror jeg.
Var litt småflaut, for moren til ei jeg gikk i klasse med ifjor satt i kassen og hun bare; gratulerer med overstått! x]
Jeg burde trene litt mer om jeg skal drikke altså O.o Trent litt nå, men hadde tenkt å trene litt seinere også. Så skal jeg jo på kino klokken 6 og -_-
Hmpf. Fristende å bare drikke hele flasken nå og drite i alt. Men kan liksom ikke det heller.
De hadde faktisk ganske mye som var rundt 20% jo:P Men kjøpte bare kalinka, minst kalorier, ikke noe sukker tilsatt og sånt tull.
Men den smakte faktisk som om den var sterkere enn 20% ;O Kinda.
Neida, skal ikke drikke meg full klokken 2 på formiddagen...Tror jeg.
Var litt småflaut, for moren til ei jeg gikk i klasse med ifjor satt i kassen og hun bare; gratulerer med overstått! x]
Jeg burde trene litt mer om jeg skal drikke altså O.o Trent litt nå, men hadde tenkt å trene litt seinere også. Så skal jeg jo på kino klokken 6 og -_-
Hmpf. Fristende å bare drikke hele flasken nå og drite i alt. Men kan liksom ikke det heller.
Jeg vil ikke på kino ikveld -_- Orker ikke. Også uten snop. Det er jo halve moroa.
Har sett sånn halvparten av den filmen før anyway.
Jeg er hjemme idag. Som vanlig. Men prøver å lese på økonomien, fant akkurat ut at jeg har over 100 sider jeg må lese på til jeg skal ha prøven. Også leste jeg engelskbok igår. Så jeg er ihvertfall flink og tvinger meg selv til å gjøre noe. Føler ikke jeg husker en dritt av det jeg leser da men.
Vurerer å gå ned og trene nå, for å få en liten pause, har bare lest 1 times tid, men føler jeg blir sprø allerede. Orker egentlig ikke trene heller, orker ingenting. Men så er spørsmålet, hva orker jeg minst? Trene eller lese? For må gjøre en av delene. Så tror jeg skal trene litt nå, spise litt også lese litt også etter der igjen skal jeg heller la meg selv få lov til å sove litt, om jeg fortsatt føler for det.
Har sett sånn halvparten av den filmen før anyway.
Jeg er hjemme idag. Som vanlig. Men prøver å lese på økonomien, fant akkurat ut at jeg har over 100 sider jeg må lese på til jeg skal ha prøven. Også leste jeg engelskbok igår. Så jeg er ihvertfall flink og tvinger meg selv til å gjøre noe. Føler ikke jeg husker en dritt av det jeg leser da men.
Vurerer å gå ned og trene nå, for å få en liten pause, har bare lest 1 times tid, men føler jeg blir sprø allerede. Orker egentlig ikke trene heller, orker ingenting. Men så er spørsmålet, hva orker jeg minst? Trene eller lese? For må gjøre en av delene. Så tror jeg skal trene litt nå, spise litt også lese litt også etter der igjen skal jeg heller la meg selv få lov til å sove litt, om jeg fortsatt føler for det.
torsdag 23. april 2009
Fra januar 2008 har Nycomed markedsført Circadin. Circadin er anbefalt for insomni i pasienter over 55 år.
Haha, synes det var litt morsomt:P Er noe nytt greier jeg har hentet på apoteket. Tror jeg skal begynne å ta den imorgen. Men da kan jeg ikke gå og trene så seint som jeg pleier O.o
På fredag skal jeg på kino med støttekontakten og se Slumdog Millionaire. Kino uten snop. Hm.
Nå burde jeg sove, skal opp om 5 timer.
Haha, synes det var litt morsomt:P Er noe nytt greier jeg har hentet på apoteket. Tror jeg skal begynne å ta den imorgen. Men da kan jeg ikke gå og trene så seint som jeg pleier O.o
På fredag skal jeg på kino med støttekontakten og se Slumdog Millionaire. Kino uten snop. Hm.
Nå burde jeg sove, skal opp om 5 timer.
mandag 20. april 2009
Maria Mena - Just hold me (lyrics)
Jeg drømte jeg var innlagt igjen i natt. For tusende gang. Også denne gangen var det plutselig ekstremt mange andre som var innlagt. Det var som å være på en folksom og bråkete fest. Slitsomt. Jeg satt meg ut i gangen med to av de som jobber der og spurte de hvordan det gikk med *navnet hennes*(ei som var der begge gangene jeg ble innlagt, ikke mer enn 13 år og med veldig alvorlig spiseforstyrrelser)og de sa de hadde noe å fortelle meg. Hun var død.
Jeg kom ikke skikkelig på denne drømmen før jeg hadde vært våken noen timer i stund, ble plutselig så utrolig lei meg på hennes vegne. Søte, lille ungen. Men så kom jeg på at det bare var en drøm, heldigvis. Men samtidig, tenk om det stemmer? Jeg aner ikke hvordan det går med hun, og det får jeg vel kanskje aldri vite heller. Og sånne ting takler jeg ikke, jeg har ikke evnen til å legge ting bak meg. Ikke i det hele tatt.
I'm disgusting.
Jeg føler for å ta overdose. Jeg vil ikke, ikke i det hele tatt. Er allerede skikkelig kvalm og dårlig. Men likevel "vil" jeg, føler jeg må.
Skal prøve å sette på litt rolig musikk nå og bare legge meg ned litt. Er så sliten. Har ingen grunn til å være det da men. Har ikke klart dietten idag heller(den jeg fikk fra legen altså). Men fra imorgen av skal jeg holde den, sagt det evig mange ganger før, men en gang må man klare det, right? Og jeg skal klare det. De første ukene skal jo være verst visstnok...Klarte jo en uke, så da kan jeg ihvertfall klare to uker nå.
Burde trene litt, men tåen min er blitt helt blå og opphovnet(skadet den i helgen). Trente igår likevel, ikke smart.
Savner babaja, håper det går greit med deg =(
Skal prøve å sette på litt rolig musikk nå og bare legge meg ned litt. Er så sliten. Har ingen grunn til å være det da men. Har ikke klart dietten idag heller(den jeg fikk fra legen altså). Men fra imorgen av skal jeg holde den, sagt det evig mange ganger før, men en gang må man klare det, right? Og jeg skal klare det. De første ukene skal jo være verst visstnok...Klarte jo en uke, så da kan jeg ihvertfall klare to uker nå.
Burde trene litt, men tåen min er blitt helt blå og opphovnet(skadet den i helgen). Trente igår likevel, ikke smart.
Savner babaja, håper det går greit med deg =(
LeCrae - Faithful
Jeg er dårlig. Ekstremt dårlig. Både fysisk og psykisk. Var allerede litt kvalm og var dum og snuste. Etterpå ble jeg enda kvalmere, men det forventet jeg. Men ble bare verre...Måtte løpe på do og vært der i minst en halvtime nå og vært kvalmere enn jeg noen gang har vært. Ventet på å spy hele tiden. Holdt på å knekke sammen tilslutt. Ble helt varm og hele kroppen skal og det føltes som om jeg skulle dø. Var sikker på at jeg ville kaste opp, men nei, det fortsatte bare. Kunne seriøst gitt 20000 der og da for å få slippe. Det gikk littegrann over, det aller verste. Men føler meg fremdeles utrolig dårlig og jeg er livredd. Vil gråte, men klarer ikke. Hele kroppen skjelver. Suttet og sunget "Navnet Jesus blekner aldri" lavt for meg selv og tryglet om å få styrke. Kom på denne sangen. Den hjelper meg litt å slappe av ihvertfall. Føler meg litt mindre aleine. Men jeg tror jeg ringer mamma. Jeg er redd.
=(
søndag 19. april 2009
Æsj.
Jeg er ekkel, vil vekk fra meg selv, I disgust myself. Men det er litt vanskelig å fjerne seg fra seg selv.
Spist ekstreme mengder kaker osv. Prøvde å trene litt isted men var så kvalm og dårlig at jeg måtte gi opp tilslutt.
Men dagens positive ting :D Lillebroren min hadde kjøpt en liten presang til meg på sånt lite loppemarked noen unger her hadde. De skulle samle inn til gatebarn eller noe, så skulle alle ta med noen ting hjemmefra(broren min tok med også). Så kjøpte han en medaljong med hest på av en av de andre som han skulle gi til meg. Synes det var skikkelig søtt gjort^_^ Har sagt til han at jeg skal gå med den heeele tiden:P
Og familieselskapet var ikke så gale. Ene nevøen min var skikkelig glad i meg idag av en eller annen grunn. Det første han gjorde var å løpe bort og klenge på meg og han skulle til meg heele tiden, ville ikke til noen andre. Også kom han bort selv mange ganger og var skikkelig kosete. Så utrolig søtt, ble litt glad av det ^_^
Jeg er ekkel, vil vekk fra meg selv, I disgust myself. Men det er litt vanskelig å fjerne seg fra seg selv.
Spist ekstreme mengder kaker osv. Prøvde å trene litt isted men var så kvalm og dårlig at jeg måtte gi opp tilslutt.
Men dagens positive ting :D Lillebroren min hadde kjøpt en liten presang til meg på sånt lite loppemarked noen unger her hadde. De skulle samle inn til gatebarn eller noe, så skulle alle ta med noen ting hjemmefra(broren min tok med også). Så kjøpte han en medaljong med hest på av en av de andre som han skulle gi til meg. Synes det var skikkelig søtt gjort^_^ Har sagt til han at jeg skal gå med den heeele tiden:P
Og familieselskapet var ikke så gale. Ene nevøen min var skikkelig glad i meg idag av en eller annen grunn. Det første han gjorde var å løpe bort og klenge på meg og han skulle til meg heele tiden, ville ikke til noen andre. Også kom han bort selv mange ganger og var skikkelig kosete. Så utrolig søtt, ble litt glad av det ^_^
lørdag 18. april 2009
.-.-.-.-.-.
I've been walking around all day,
Thinking.
I think I have a problem,
I think I think too much.
Thinking.
I think I have a problem,
I think I think too much.
Jeg har skikkeligskikkelig lyst å gråte. Jeg føler for å gråte. Jeg trenger det. Men helt umulig.
Er frustrerende, og gir meg lyst til å kutte. Det blir en annen måte å gråte på(klisje I know).
Men har faktisk ikke kuttet siden påsken, så klapp-klapp for meg, lenge siden jeg har gått så lenge uten.
Jeg vil ut og jogge. Hadde det ikke vært for at det er helg hadde jeg sikkert gjort det. Jeg føler meg så utrolig lost. Har stått og glant på meg selv i speilet i evigheter. Sett på den merkelige personen som sto foran meg. De posete og trøtte øynene.
Er det meg?Hvor er jeg inni alt dette?
Personen i speilet ser litt pjuskete ut, men ifh. til hvordan jeg føler meg på innsiden burde refleksjonen vært enda verre. Det får meg til å ville kutte enda mer. Jeg vil kutte meg på halsen, og i ansiktet, så jeg hele tiden kan huske hvor mislykket jeg er. Så jeg kan se at personen i speilet og personen meg er den samme. Så jeg kan være sikker på at jeg ikke er blitt gal.
Og kanskje litt så folk skal skjønne at jeg ikke klarer dette. Men samtidig kan ingen andre klare det for meg heller, det vet jeg jo. Så hvorfor plage de.
Imorgen på denne tiden er jeg 18. Hva er galt med meg? Skal ikke jeg være i hundre og feste som en gal?
Dagen idag har forsåvidt vært bra. Prøver å tenke rasjonelt, tenke hvorfor jeg er så nede nå.
Det er jo såklart flere grunner, masse småting, og noen større. Og egentlig ingenting. Ingenting som jeg ikke burde kunne takle. Ingenting som jeg ikke takler.
Jeg vil ikke våkne. Jeg vil ikke dø, men jeg vil ikke noe. Ingenting.
Samtidig er jeg klar over hvor utrolig patetisk det jeg skriver og tenker er. Jeg er heldig, noen som fortjener det burde få livet mitt spør du meg.
Jeg er patetisk.
Lurer på om jeg skal sende melding til noen. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Det som faller meg mest naturlig er vel å kutte. Da slipper jeg uroe folk med å sende meldinger. Men jeg orker liksom ikke, orker ikke rotet. Hater rot. Alt er bare rot.
Det føles helt dritt. Kan noen være så snill å fortelle meg hva jeg skal gjøre?
Hjelper ikke ringe noen heller sikkert, for jeg veit ikke engang selv hva det er. Ikke sånn konkret ihvertfall. Men om noen vil kjøre meg ned på treningssenteret så er jeg med på den. Vurderer faktisk å gå ned. Søren og at det er helg.
Figures out, she figures out
Narrow line, she can't decide
Everything short of suicide
Never hurts, nearly works
Something is scratching it's way out
Something you want to forget about
Og ja, jeg er så innihelvettes emo!
fredag 17. april 2009
Blablabla.
Namnam! Jeg er flink å lage mat xD Ikke at det var så avansert, men var godt :) Sier til meg selv hele tiden at det var bra jeg spiste det. Men uansett hvor mye jeg sier det så føles det IKKE bra.
Masse omega 3 i laksen, det ER bra, og grønnsaker ER bra. Så hvorfor føler jeg meg helt ekkel?
Nå skal jeg ihvertfall trene litt, kanskje det hjelper :) Redd det er folk der nede nå, menmen, får bare ta sjansen. Mamma sa jeg måtte få meg hjem når jeg var i byen i 6-7tiden idag, haha, det synes jeg var litt overdrevet:P Men skal heller prøve å la være å gå og trene midt på natten idag, siden det er fredagskveld :)
Nå er jeg tilbake! Så sykt deilig å komme inn i leiligheten, frøset utrolig! Fint vær ute, men iskald vind, skjønner ikke at folk går rundt i minikjoler og sånt. Håper bare ikke jeg blir syk igjen, tåler ikke så mye.
Vurderte å reise på sånn ungdomsgreier, møte litt gamle kjentfolk, men var så sykt kald og sånt, så endte opp med å gå hjem. Kjøpte en pakke med laksefileter(skrives det sånn? xP)på butikken, og har slengt en i ovnen. Må være flink å få i meg litt mer mat, spesielt siden jeg skal drikke imorgen, ellers går det garantert ikke bra! Tenk at om ca. 1,5 døgn er jeg "voksen" :P
Møte med støttekontakten gikk ganske bra! Ble veldig mye forsinket, så vi var bare ilag en time ca, men greit nok det. Gikk på kaffebar, og jg spurte hvilke kaffi som var uten melk og sukker, og det var bare vanlig svart, men så var hun kjempegrei hun som jobbet der så hun sa hun kunne lage en spesial til meg, haha, så hun bare puttet litt krydder(chili)og sånt oppi. Men betalte bare for svart da ;) Var helt SYKT sterk, gjorde skikkelig vondt i halsen, men bortsett fra det var den god:P
Dummet meg litt ut når vi skulle gå og da følte jeg meg helt jæævlig. Trodde jeg skulle krepere, var ikke noen big deal egentlig, men følte for å ta en kniv og stikke den inn i foten, men etter sånn 1 minutt gikk det over. Jeg skjønner virkelig ikke meg selv helt alltid.
Leiligheten ser IKKE ut. Og jeg kom akkurat på at hele poenget med å gå på butikken isted var for å kjøpe dopapir, og gjett hva jeg glemte å kjøpe?
Vurderte å reise på sånn ungdomsgreier, møte litt gamle kjentfolk, men var så sykt kald og sånt, så endte opp med å gå hjem. Kjøpte en pakke med laksefileter(skrives det sånn? xP)på butikken, og har slengt en i ovnen. Må være flink å få i meg litt mer mat, spesielt siden jeg skal drikke imorgen, ellers går det garantert ikke bra! Tenk at om ca. 1,5 døgn er jeg "voksen" :P
Møte med støttekontakten gikk ganske bra! Ble veldig mye forsinket, så vi var bare ilag en time ca, men greit nok det. Gikk på kaffebar, og jg spurte hvilke kaffi som var uten melk og sukker, og det var bare vanlig svart, men så var hun kjempegrei hun som jobbet der så hun sa hun kunne lage en spesial til meg, haha, så hun bare puttet litt krydder(chili)og sånt oppi. Men betalte bare for svart da ;) Var helt SYKT sterk, gjorde skikkelig vondt i halsen, men bortsett fra det var den god:P
Dummet meg litt ut når vi skulle gå og da følte jeg meg helt jæævlig. Trodde jeg skulle krepere, var ikke noen big deal egentlig, men følte for å ta en kniv og stikke den inn i foten, men etter sånn 1 minutt gikk det over. Jeg skjønner virkelig ikke meg selv helt alltid.
Leiligheten ser IKKE ut. Og jeg kom akkurat på at hele poenget med å gå på butikken isted var for å kjøpe dopapir, og gjett hva jeg glemte å kjøpe?
Nå skal jeg møte støttekontakten snart. Trodde ikke jeg kom til å være så nervøs, var ikke nervøs igår. Men nå er jeg helt vrak. Pulsen går i hundre, er dritkvalm og klarer ikke sitte i ro. Jeg angrer så sykt på at jeg sa ja til dette, føler det kommer til å gå rett i vasken. Tenk om hun er helt grusom, eller enda verre, tenk om hun er kjempegrei :S Altså, magen min er helt klikk nå og, skjønner ikke hva jeg tenkte på når jeg foreslo at vi kunne gå på fjellet. Hvordan skal jeg klare det da?
Blæ. Negative tanker, negative tanker fills up my head.
Men jeg reiser nå *tvinge seg selv ut døren*
Wish me luck.
Blæ. Negative tanker, negative tanker fills up my head.
Men jeg reiser nå *tvinge seg selv ut døren*
Wish me luck.
torsdag 16. april 2009
Sliten!
Så sykt og. Men ikke dårlig lengre da :) Bortsett fra en fæl krampe i leggen igår:P
Fått i meg litt mer mat de siste dagene, så kanskje det har hjulpet. Men mistenker at jeg bør spise litt mer om jeg skal klare å gå på fjellet med støttekontakten imorgen. Lite kult om jeg besvimer eller hun må bære meg eller noe, haha xD
Var på skolen idag, riktignok bare 1 time. Men er faktisk ganske fornøyd med meg selv! Forsov meg, men klarte likevel å få meg ned til bussen. Eller, dvs, den kjørte akkurat når jeg kom. Fristende å gå hjem igjen, men tok neste buss. HATER å komme inn midt i timen, det er grusomt. Men ventet til friminuttet og bestemte meg for at jeg SKULLE gå inn da uansett xD Plutselig merket jeg at jeg hadde flere blodflekker på buksen(på låret), den var nyvaska liksom, men sikkert sånne flekker som ikke har gått vekk. Ikke moro -_- Da holdt jeg nesten på å bare reise hjem igjen. Men gikk inn i timen(døren sto heldigvis åpen). Sto utenfor og ventet på læreren hele tiden og gikk inn sammen med han, hahaha, jeg er så feig:P Og når jeg kom inn var jeg den eeeeeeeneste som satt aleine, bu-fucking-hu liksom:P Kunne så sykt ønskt jeg hadde muligheten til å gjøre meg usynlig! Så satt jeg der og prøvde å se normal ut(som faktisk behøvde MYE anstrengelse:P). Man må liksom le litt når det visstnok er noe som er morsomt f.eks, jeg vil i det minste prøve å virke som et menneske og ikke som det romvesenet jeg følte meg som -_-
Etterpå gikk jeg og prøvde sånn grønn bukse, men de hadde bare en igjen, og den fikk jeg såklart ikke på meg. Gr. Liker ikke å handle bukser, passer aldri.
Nå skal jeg ned til psykologen :) Ikke sett han på lenge nå!
(skjer med at iiiiiiiiiiiiiiiiiingen kommenterer? xD)
Fått i meg litt mer mat de siste dagene, så kanskje det har hjulpet. Men mistenker at jeg bør spise litt mer om jeg skal klare å gå på fjellet med støttekontakten imorgen. Lite kult om jeg besvimer eller hun må bære meg eller noe, haha xD
Var på skolen idag, riktignok bare 1 time. Men er faktisk ganske fornøyd med meg selv! Forsov meg, men klarte likevel å få meg ned til bussen. Eller, dvs, den kjørte akkurat når jeg kom. Fristende å gå hjem igjen, men tok neste buss. HATER å komme inn midt i timen, det er grusomt. Men ventet til friminuttet og bestemte meg for at jeg SKULLE gå inn da uansett xD Plutselig merket jeg at jeg hadde flere blodflekker på buksen(på låret), den var nyvaska liksom, men sikkert sånne flekker som ikke har gått vekk. Ikke moro -_- Da holdt jeg nesten på å bare reise hjem igjen. Men gikk inn i timen(døren sto heldigvis åpen). Sto utenfor og ventet på læreren hele tiden og gikk inn sammen med han, hahaha, jeg er så feig:P Og når jeg kom inn var jeg den eeeeeeeneste som satt aleine, bu-fucking-hu liksom:P Kunne så sykt ønskt jeg hadde muligheten til å gjøre meg usynlig! Så satt jeg der og prøvde å se normal ut(som faktisk behøvde MYE anstrengelse:P). Man må liksom le litt når det visstnok er noe som er morsomt f.eks, jeg vil i det minste prøve å virke som et menneske og ikke som det romvesenet jeg følte meg som -_-
Etterpå gikk jeg og prøvde sånn grønn bukse, men de hadde bare en igjen, og den fikk jeg såklart ikke på meg. Gr. Liker ikke å handle bukser, passer aldri.
Nå skal jeg ned til psykologen :) Ikke sett han på lenge nå!
(skjer med at iiiiiiiiiiiiiiiiiingen kommenterer? xD)
onsdag 15. april 2009
Det går ikke bra :S Føler meg helt elendig, kanskje mest fysisk da.
Sovnet klokken 7, skulle bare legge meg nedpå litt, var så utslitt. Men våknet ikke før mamma ringte halv 10. Hun sa jeg bare burde sove rundt, hadde min tvil om det funket, men sovnet nå igjen. Våknet 03.30 og var driiitkvalm. Lugget og vridd meg i sengen siden da. Er fremdeles skikkelig kvalm og henda mine skjelver -_- Har ikke spist så mye de siste dagene, tenkte å prøve å få i meg litt mer idag. Men hvordan skal jeg klare det når jeg føler jeg må kaste opp?:S Det siste jeg vil ha er mat. Men kan jo være det hjelper. Vet ikke.
Hjelp.
blæ =( I asked for it.
Sovnet klokken 7, skulle bare legge meg nedpå litt, var så utslitt. Men våknet ikke før mamma ringte halv 10. Hun sa jeg bare burde sove rundt, hadde min tvil om det funket, men sovnet nå igjen. Våknet 03.30 og var driiitkvalm. Lugget og vridd meg i sengen siden da. Er fremdeles skikkelig kvalm og henda mine skjelver -_- Har ikke spist så mye de siste dagene, tenkte å prøve å få i meg litt mer idag. Men hvordan skal jeg klare det når jeg føler jeg må kaste opp?:S Det siste jeg vil ha er mat. Men kan jo være det hjelper. Vet ikke.
Hjelp.
blæ =( I asked for it.
tirsdag 14. april 2009
mandag 13. april 2009
Aerial
Det er fantastisk vær! Det blir dagens positive ting.
Jeg burde jo vært glad, endelig er kalde vinteren over. Men neida -_- Jeg ville legge meg igjen selv om jeg bare har vært våken noen timer. Var ute og gikk isted og det var forsåvidt litt deilig, å slippe å være frustrert over at jeg fryser ihjel omtrent. Men likevel, den gnagende følelsen gnager like mye selv om det er fint vær. I tilegg fikk det meg til å tenke på hvordan det blir når det blir enda varmere, og at jeg må skaffe meg passende klær. Men aner ikke hvor eller hvordan.
Leiligheten er ekkel. Rotete og skitten og jeg burde rydde nå. Kunne ønskt støvsugeren funka, hadde gjort det litt enklere. Istedenfor må jeg vaske alle gulvene. Og jeg orker ikke. Men må jo.
Hvordan i helvette skal jeg klare skolen bedre osv. når jeg er sånn som dette idag?! En dag før skolen begynner igjen. Jeg er dritnervøs. Prøvde å se litt i skolebøkene isted, men det går jo ikke. Dritt. Kunne ønskt jeg hadde venner i klassen, egentlig.
Den eneste tanken som står i hodet på meg er at; dette går ikke! Jeg vet jeg må være positiv, men hvordan tvinger man seg selv til å tenke annerledes?
Jeg vil drikke. Jeg TRENGER å koble ut. Bah. Også er jeg stresset fordi hun ene jeg var innlagt med sier at vi skal avtale å møtes en dag. Jeg fortalte henne at jeg hadde litt, uhm, ja,ikke direkte sosial fobi, men at jeg hadde litt vanskelig å få meg ut, møte folk osv. Og hun svarte
"Vi får bare avtale en dag, så får vi det gjort! :)" Og det er jo egentlig den rette måten å takle meg på I guess, altså, å bare si; vi SKAL finne på noe da og da. Men samtidig blir jeg jo så innigranskauen nervøs. Menmen, det blir nå kanskje ikke noe av.
Skal møte støttekontakten min på fredag. Det gruer jeg meg ikke så mye til; det er liksom annerledes. Jeg er ikke der for å underholde henne på en måte. Når jeg møter andre føler jeg at jeg må være morsom og underholdende og blablabla...Men hun får jo faktisk penger for det, så synes ikke synd på hun om jeg er kjip. Haha. Eller ok da, kanskje litt.
Jeg burde jo vært glad, endelig er kalde vinteren over. Men neida -_- Jeg ville legge meg igjen selv om jeg bare har vært våken noen timer. Var ute og gikk isted og det var forsåvidt litt deilig, å slippe å være frustrert over at jeg fryser ihjel omtrent. Men likevel, den gnagende følelsen gnager like mye selv om det er fint vær. I tilegg fikk det meg til å tenke på hvordan det blir når det blir enda varmere, og at jeg må skaffe meg passende klær. Men aner ikke hvor eller hvordan.
Leiligheten er ekkel. Rotete og skitten og jeg burde rydde nå. Kunne ønskt støvsugeren funka, hadde gjort det litt enklere. Istedenfor må jeg vaske alle gulvene. Og jeg orker ikke. Men må jo.
Hvordan i helvette skal jeg klare skolen bedre osv. når jeg er sånn som dette idag?! En dag før skolen begynner igjen. Jeg er dritnervøs. Prøvde å se litt i skolebøkene isted, men det går jo ikke. Dritt. Kunne ønskt jeg hadde venner i klassen, egentlig.
Den eneste tanken som står i hodet på meg er at; dette går ikke! Jeg vet jeg må være positiv, men hvordan tvinger man seg selv til å tenke annerledes?
Jeg vil drikke. Jeg TRENGER å koble ut. Bah. Også er jeg stresset fordi hun ene jeg var innlagt med sier at vi skal avtale å møtes en dag. Jeg fortalte henne at jeg hadde litt, uhm, ja,ikke direkte sosial fobi, men at jeg hadde litt vanskelig å få meg ut, møte folk osv. Og hun svarte
"Vi får bare avtale en dag, så får vi det gjort! :)" Og det er jo egentlig den rette måten å takle meg på I guess, altså, å bare si; vi SKAL finne på noe da og da. Men samtidig blir jeg jo så innigranskauen nervøs. Menmen, det blir nå kanskje ikke noe av.
Skal møte støttekontakten min på fredag. Det gruer jeg meg ikke så mye til; det er liksom annerledes. Jeg er ikke der for å underholde henne på en måte. Når jeg møter andre føler jeg at jeg må være morsom og underholdende og blablabla...Men hun får jo faktisk penger for det, så synes ikke synd på hun om jeg er kjip. Haha. Eller ok da, kanskje litt.
Tenk på noe fint
(Dette innlegget blir rart)
Akkurat vært nedpå treningssenteret nå. Endelig, altfor lenge siden sist!
Jeg tror egentlig jeg er ganske sint.
Hvorfor er Java sånn en sint liten jente da?
Egentlig er jeg ikke sint. Jeg har bare mye sinne som ligger godt gjemt bort. Når jeg trener merker jeg at jeg kan klare å ta ut frustrasjonen litt sånn, men samtidig er det som om jeg åpner lokket på boksen som oppebevarer alt sinnet. Jeg kan jo såklart ikke trene i all evighet, så når jeg er ferdig å trene er boksen mer åpen enn jeg liker.
Java, that doesnt make sense, hva mener du?
Jo, altså...Mamma synes jo ikke jeg skal gå ute etter klokken er sånn 10, og hun hadde drept meg om hun visste at jeg pleier gå ut så seint. Ikke at jeg bor på verdens farligste plass men. Uansett, på veien hjem tok jeg meg selv i å tenke at jeg nesten håpte på at noen skulle kødde seg med meg, at noen skulle oppføre seg idiotisk, angripe meg. Scenene spilte i hodet. At noen plutselig kom og slo til meg eller noe. Eller at de bare sa noe dumt.
Også går jeg psycho. Sparker de og knuser ansiktet deres ned i bakken og skraper det opp.
-Jævla drittsekk, fuck you, det hadde jeg sagt.
Og nei. Jeg ser ikke spesielt mye på voldelige filmer.
Java, kanskje du bare ER ondskapsfull rett og slett?
Men jeg er jo egentlig snill. Sånn egentlig. Mot folk som er snille ihvertfall. Men jeg vil nesten at folk skal provosere meg, da har jeg en grunn til å angripe tilbake.
I myself am hell
(Robert Lowell-Skunk hour)
Jeg tror jeg skal prøve å skrive en positiv ting for dagen her. Ikke en i hvert innlegg siden jeg til tider poster mange ganger for dagen:P
Så dagens positive hendelser har vel vært at jeg har sovet MYE(kanskje litt for mye, sov til 5 x) og jeg har lærekjørt. Pappa sier jeg begynner å bli flink :) Skal begynne å lese på teorien, også begynne med kjøretimer når jeg har klart den ;)
Akkurat vært nedpå treningssenteret nå. Endelig, altfor lenge siden sist!
Jeg tror egentlig jeg er ganske sint.
Hvorfor er Java sånn en sint liten jente da?
Egentlig er jeg ikke sint. Jeg har bare mye sinne som ligger godt gjemt bort. Når jeg trener merker jeg at jeg kan klare å ta ut frustrasjonen litt sånn, men samtidig er det som om jeg åpner lokket på boksen som oppebevarer alt sinnet. Jeg kan jo såklart ikke trene i all evighet, så når jeg er ferdig å trene er boksen mer åpen enn jeg liker.
Java, that doesnt make sense, hva mener du?
Jo, altså...Mamma synes jo ikke jeg skal gå ute etter klokken er sånn 10, og hun hadde drept meg om hun visste at jeg pleier gå ut så seint. Ikke at jeg bor på verdens farligste plass men. Uansett, på veien hjem tok jeg meg selv i å tenke at jeg nesten håpte på at noen skulle kødde seg med meg, at noen skulle oppføre seg idiotisk, angripe meg. Scenene spilte i hodet. At noen plutselig kom og slo til meg eller noe. Eller at de bare sa noe dumt.
Også går jeg psycho. Sparker de og knuser ansiktet deres ned i bakken og skraper det opp.
-Jævla drittsekk, fuck you, det hadde jeg sagt.
Og nei. Jeg ser ikke spesielt mye på voldelige filmer.
Java, kanskje du bare ER ondskapsfull rett og slett?
Men jeg er jo egentlig snill. Sånn egentlig. Mot folk som er snille ihvertfall. Men jeg vil nesten at folk skal provosere meg, da har jeg en grunn til å angripe tilbake.
I myself am hell
(Robert Lowell-Skunk hour)
Jeg tror jeg skal prøve å skrive en positiv ting for dagen her. Ikke en i hvert innlegg siden jeg til tider poster mange ganger for dagen:P
Så dagens positive hendelser har vel vært at jeg har sovet MYE(kanskje litt for mye, sov til 5 x) og jeg har lærekjørt. Pappa sier jeg begynner å bli flink :) Skal begynne å lese på teorien, også begynne med kjøretimer når jeg har klart den ;)
søndag 12. april 2009
clearly, clearly i remember
days of useless crying
and almost feeling dead
oh perhaps, perhaps if i was smaller
perhaps i could control myself
perhaps if i was...
just a little bit stronger
just a little bit wiser
just a little less needy
and maybe i'd get there
just a little bit pretty
just a little more aware
just a little bit thinner
and maybe i'd get there
days of useless crying
and almost feeling dead
oh perhaps, perhaps if i was smaller
perhaps i could control myself
perhaps if i was...
just a little bit stronger
just a little bit wiser
just a little less needy
and maybe i'd get there
just a little bit pretty
just a little more aware
just a little bit thinner
and maybe i'd get there
lørdag 11. april 2009
wuæ:S
Jeg fikk sånn "anfall" idag også. Så SYKT ekkelt. Hadde der flere dager på rad for endel uker siden...Føles som som man blir rett før man skal kaste opp; helt nummen i kjevemuskulaturen/man føler man ikke kan svelge osv...Kjemperarfølelse, og idag fikk jeg den utrolig sterkt, i tilegg fikk jeg blodsmak i munnen. Så jeg løp fortvilet inn til mamma, pappa og lillebroren min som spiste middag:P Hun forrige sykepleieren sa det hørtes veldig ut som angst, men jeg skjønner ikke at det kan være det. Kom heeelt uanmeldt, satt bare med dataen. Men samtidig kommer jo det pustegreina helt uanmeldt ofte også så...
Men det varte heldigvis ikke så lenge.
På mageundersøkelsene jeg tok var forresten alt fint. Masse beskrivelser av alt de "fant", eller liksom, de forskjellige områdene inni magen, og hvor normale og fine de så ut.
Hvordan kan det ha seg at jeg bare innbiller meg alle disse problemene? ALT ER LIKSOM FINT? Eller, er jo ikke ALT de finner med sånne prøver da...Men likevel, føler folk mener jeg overdriver og innbiller meg ting.
Quote fra boken jeg leser som passer bra;
Hvis du tar fra noen følelsene og tankene deres, bit for bit,
uten avbrudd, da har de ingenting tilbake, bortsett fra et ubøyelig, gnagende,
ekkelt lite instinkt, der nede, et eller annet sted,
som ormer seg rundt i magen, men så langt nede, så skjult, at det er umulig å finne det.
Se for deg, om du vil, en verdensomspennende sammensvergelse
som nekter for at fargen gul eksisterer.
Og hver gang du så noe gult, sa de: Nei, det er ikke gult, hva faen er gult?
Til slutt, hver gang du så noe gult, ville du si: Det er ikke gult,
selvfølgelig er det ikke det, blått eller grønt eller lilla,
eller...så ville du si: Ja, det er det, det er gult, og bli stadig
mer hysterisk, og så ville du gått helt fra konseptene.
BLÆÆÆÆÆÆÆÆÆ. Jeg klarer ikke spise mer uten å få skyldfølelse, men likevel spiser jeg som en hest.
Jeg fikk sånn "anfall" idag også. Så SYKT ekkelt. Hadde der flere dager på rad for endel uker siden...Føles som som man blir rett før man skal kaste opp; helt nummen i kjevemuskulaturen/man føler man ikke kan svelge osv...Kjemperarfølelse, og idag fikk jeg den utrolig sterkt, i tilegg fikk jeg blodsmak i munnen. Så jeg løp fortvilet inn til mamma, pappa og lillebroren min som spiste middag:P Hun forrige sykepleieren sa det hørtes veldig ut som angst, men jeg skjønner ikke at det kan være det. Kom heeelt uanmeldt, satt bare med dataen. Men samtidig kommer jo det pustegreina helt uanmeldt ofte også så...
Men det varte heldigvis ikke så lenge.
På mageundersøkelsene jeg tok var forresten alt fint. Masse beskrivelser av alt de "fant", eller liksom, de forskjellige områdene inni magen, og hvor normale og fine de så ut.
Hvordan kan det ha seg at jeg bare innbiller meg alle disse problemene? ALT ER LIKSOM FINT? Eller, er jo ikke ALT de finner med sånne prøver da...Men likevel, føler folk mener jeg overdriver og innbiller meg ting.
Quote fra boken jeg leser som passer bra;
Hvis du tar fra noen følelsene og tankene deres, bit for bit,
uten avbrudd, da har de ingenting tilbake, bortsett fra et ubøyelig, gnagende,
ekkelt lite instinkt, der nede, et eller annet sted,
som ormer seg rundt i magen, men så langt nede, så skjult, at det er umulig å finne det.
Se for deg, om du vil, en verdensomspennende sammensvergelse
som nekter for at fargen gul eksisterer.
Og hver gang du så noe gult, sa de: Nei, det er ikke gult, hva faen er gult?
Til slutt, hver gang du så noe gult, ville du si: Det er ikke gult,
selvfølgelig er det ikke det, blått eller grønt eller lilla,
eller...så ville du si: Ja, det er det, det er gult, og bli stadig
mer hysterisk, og så ville du gått helt fra konseptene.
BLÆÆÆÆÆÆÆÆÆ. Jeg klarer ikke spise mer uten å få skyldfølelse, men likevel spiser jeg som en hest.
In The Arms Of an Angel
Hope you find some comfort, all of you^_^
Pappa satt på en cd når vi kjørte hjem fra butikken isted. Det var noen sanger som kameraten hans har lagd og synger...
(han som er litt spesiell, som har hatt så mange hjerteinfarkt)
Uansett, jeg fikk tårer i øynene av ene sangen. Og det skal mye til at en sang rører meg til tårer liksom. Måtte ta meg skikkelig sammen, var jo jeg som kjørte så:P Ikke at jeg satt og hulka eller noe, men det rant noen tårer. Jeg hørte den igjen nå, selv om jeg nesten ikke orket.
Litt av teksten:
When I drink I hurt those who love me
When I dont drink, I hurt myself
So please, heavenly God, give me a break
I put burdens on my loved ones
I put heavy stones on her back
but Jesus, how much further
can I go before I break her neck?
(konen hans døde for ikke så lenge siden da, denne sangen var skrevet før det:/)
When I drink I hurt those who love me
When I dont drink, I hurt myself
So please, heavenly God, give me a break
I'm afraid to stay sober
I'm afraid to stay alive.
fredag 10. april 2009
Happy easter
Hvorfor er jeg hjemme? Dagen idag har riktignok ikke vært så verst.
Jeg sov ingenting i natt, så foreldrene mine våknet til fullt ryddet+vasket kjøkken, kaffi og dekket bord, haha xP De var vel egentlig mest irritert for at jeg ikke hadde sovet.
Jogget også en tur på morgenkvisten, før jeg var med pappa i fjøset.
Vi har hatt besøk av onkelen og tanten min+ungene deres. Første halvdelen av dagen var katastrofal og mamma var heeelt urimelig. Uansett hva man sa klikket hun omtrent. Prøvde å si til pappa at det beste var om vi bare stakk(for hun ville det)mens naiiive pappa som burde visst bedre prøvde å kompromisse. Endte tilslutt, etter masse diskutering og kranglang og blablabla at vi stakk. Så jeg fikk lærekjørt litt da :) Tanta mi sa at jeg var fin på håret, og det betyr mye når det kommer fra hun, for hun har veldig bra stilsans+at hun aldri sier noe med mindre hun mener det:P Ihvertfall ikke komplimenter.
Resten av dagen har jeg vel egentlig gjort en god del. Vi passer nevøen min også da, og det er kjempekos <3 Reddet dagen.
Visjon f*** Norge har stått på nonstop her og jeg hadde faktisk endel jeg ville fortelle mamma og pappa, men det går jo ikke. Enten gjør de noe, eller så ser de på det.
Åh, påske, en tid for familien! YEA right. DRITTT...Hadde skrevet driiiitmye. Dette innlegget køddet seg. Skulle blitt dobbelt så langt. Uansett, var bare mye babling om at mamma og de er oppslukt av visjon norge og avviser meg og jeg er ensom og blablabla xP
Jeg savner babaja =( Kanskje jeg skal lage suppe til hun som i alle sånne filmer, hihi ^_^ Har jo endel andre jeg kan finne på noe med, men de fleste er bortreist/med familie, dessuten tør jeg egentlig ikke =( Ei til jeg var innlagt med, hun jeg trodde kanskje egentlig ikke likte meg, hun ville på cafe en dag. Men som sagt, tør ikke. Jeg sa ikke nei da, sier ikke at jeg aldri tør:P
Orker ikke skrive alt jeg egentlig hadde skrevet på nytt igjen.
Men jeg knekker sammen.
torsdag 9. april 2009
Medisinsk ting
Fått 5 ark med masse greier jeg ikke helt skjønner. Prøvene ble jo sendt til frankrike eller noe, og selv om det står på engelsk er det masse legespråk og blablabla. Men litt av det er norsk også da.
Mamma skal ringe og snakke med legen jeg var hos, eventuelt bestille ny time(men tar sånn 2 timer å reise dit da).
"50H INDOLACETAT(HIA) ØKT-->Nedsett serotoniner aktivitet.
Avvik i hjernetransmittersubstans metabolisme, vanskelig å tolke, men avspeiler psykisk funksjon" <---Bare jeg som syntes det hørtes skummelt ut? :S
Vet serotoninmangel kan forårsake depresjon, og at antidepressiva skal hjelpe til å ta opp serotonin, så betyr det at jeg burde få mer antidepressiva da? Men det merkelige er at det slår lengre bak at "Sharply increased Serotoninergic activity". Så kanskje det betyr at antidepressivaen prøver å ta opp, men at det ikke er noe å ta opp? Ikke vet jeg:P
"OPPSUMMERING AV BEHANDLINGSFREMLEGG:
Vitamin B2 50 mg/dag
Vitamin B3 1-2g. 3-3/dag
Vitamin B5 500 mg/dag
Coensym Q10 60-300 mg./dag(det er sånn som damer i overgangsalderen tar xD)
Vitamin E 50-100/dag
CARNITIN 250 mg x 3 (The highest concentrations of carnitine are found in red meat and dairy products. <---kanskje ikke så rart at jeg mangler det? xP Er visst vanlig at folk med benskjørhet mangler det og så bør nok ta det ja ;O Også står det at det blir brukt til å gjøre fett om til energi i kroppen..betyr det at jeg har nedsatt evne til det da, at fettet jeg får i meg bare fortsetter å være fett?:S Man får vist lavt blodsuger av å mangle det også, kanskje det er derfor jeg har sånt sug etter noe søtt hele tiden?:P)
Folsyre o,4 mg
Saccharomyces boulardii(nesten bacardi joo xD) 9 (O_o) kapsler per dag
L-Tyrosin 1200 mg+DL-Phenayalanin
Pluss diett som heter "restrictiv carbohydrat diett".
Dietten skulle jeg alltids klart...Altså, å holde seg vekke fra mel/melk har jeg jo gjort sånn halvveis så lenge nå at det ikke er et så stort problem. Er bare ting som godteri og sjokolade og SUKKER, som er så utrolig vanskelig. Hmpf. Lurer på om jeg skal begynne å ta kromtabletter igjen, but then on the side, TROR jeg har nok tabletter for en stund. Bra mamma har sånt lager med vitaminer/mineraler osv på kjøkkenet xD Hun har seriøst et stappfullt skap. Også må jeg visst gå og ta sånn b-vitamin sprøyte hos legen og, in the buttocks, faktisk xD
Forventer svar på alle spørsmål jeg har spurt i dette innlegget :D:P
Mamma skal ringe og snakke med legen jeg var hos, eventuelt bestille ny time(men tar sånn 2 timer å reise dit da).
"50H INDOLACETAT(HIA) ØKT-->Nedsett serotoniner aktivitet.
Avvik i hjernetransmittersubstans metabolisme, vanskelig å tolke, men avspeiler psykisk funksjon" <---Bare jeg som syntes det hørtes skummelt ut? :S
Vet serotoninmangel kan forårsake depresjon, og at antidepressiva skal hjelpe til å ta opp serotonin, så betyr det at jeg burde få mer antidepressiva da? Men det merkelige er at det slår lengre bak at "Sharply increased Serotoninergic activity". Så kanskje det betyr at antidepressivaen prøver å ta opp, men at det ikke er noe å ta opp? Ikke vet jeg:P
"OPPSUMMERING AV BEHANDLINGSFREMLEGG:
Vitamin B2 50 mg/dag
Vitamin B3 1-2g. 3-3/dag
Vitamin B5 500 mg/dag
Coensym Q10 60-300 mg./dag(det er sånn som damer i overgangsalderen tar xD)
Vitamin E 50-100/dag
CARNITIN 250 mg x 3 (The highest concentrations of carnitine are found in red meat and dairy products. <---kanskje ikke så rart at jeg mangler det? xP Er visst vanlig at folk med benskjørhet mangler det og så bør nok ta det ja ;O Også står det at det blir brukt til å gjøre fett om til energi i kroppen..betyr det at jeg har nedsatt evne til det da, at fettet jeg får i meg bare fortsetter å være fett?:S Man får vist lavt blodsuger av å mangle det også, kanskje det er derfor jeg har sånt sug etter noe søtt hele tiden?:P)
Folsyre o,4 mg
Saccharomyces boulardii(nesten bacardi joo xD) 9 (O_o) kapsler per dag
L-Tyrosin 1200 mg+DL-Phenayalanin
Pluss diett som heter "restrictiv carbohydrat diett".
Dietten skulle jeg alltids klart...Altså, å holde seg vekke fra mel/melk har jeg jo gjort sånn halvveis så lenge nå at det ikke er et så stort problem. Er bare ting som godteri og sjokolade og SUKKER, som er så utrolig vanskelig. Hmpf. Lurer på om jeg skal begynne å ta kromtabletter igjen, but then on the side, TROR jeg har nok tabletter for en stund. Bra mamma har sånt lager med vitaminer/mineraler osv på kjøkkenet xD Hun har seriøst et stappfullt skap. Også må jeg visst gå og ta sånn b-vitamin sprøyte hos legen og, in the buttocks, faktisk xD
Forventer svar på alle spørsmål jeg har spurt i dette innlegget :D:P
Jeg har så utrolig lite energi. Spesielt idag. Burde ryddet leiligheten, for den er helt ekkel...Også burde jeg ta meg en lang tur, men orker ikke, bare det å være våken føles altfor slitsomt jo -_-
Jeg SKAL få meg ut en tur, men det blir nok ikke før litt seinere. Også skal jeg hjem ikveld. Får kanskje kjørt litt :)
Jeg SKAL få meg ut en tur, men det blir nok ikke før litt seinere. Også skal jeg hjem ikveld. Får kanskje kjørt litt :)
onsdag 8. april 2009
Dritt
Søren og altså, orker ikke mer av det her, klarer ikke en dritt.
Spist drittmat, føler meg feit og ekkel...I tilegg ble jeg ekstremt kvalm, hovedsaklig av vemmelse. Det eneste jeg vil er å bli kvitt det, få det vekk. Men får jeg det til? Neida. Og ja, det er så bra at jeg ikke får det til og blablabla. Men skal fortelle dere en ting, det føles søren meg ikke bra, det føles helt jævlig. Enda en ting på listen over ting jeg suger i. Så da kutter man for å straffe seg selv for at man er så udugelig at man ikke engang kan ordne opp når man skal være så dum og skeie ut.
Dritt og.
Forresten fått den prøven jeg tok. Fikk vite at jeg manglet en hel haug med mineraler og vitaminer og noe sånt tull...Også har jeg fått en diett jeg må gå på. No sugar, no milk, no flour...Akkurat nå vil jeg at den stygge maten aldri skal få komme i nærheten av meg igjen. Den tar opp alt for mye plass i hodet mitt.
I can't laugh too hard, I'm on a diet
I'm trying to lose myself
you ought to try it.
Må komme meg til hektene igjen. Må komme meg til hektene igjen. Må ta meg sammen. Må ta meg sammen.
Skal prøve å få jogget litt etterpå. Men akkurat nå føler jeg meg så ekkel at jeg må gjemme meg innpå rommet. Blæ.
Spist drittmat, føler meg feit og ekkel...I tilegg ble jeg ekstremt kvalm, hovedsaklig av vemmelse. Det eneste jeg vil er å bli kvitt det, få det vekk. Men får jeg det til? Neida. Og ja, det er så bra at jeg ikke får det til og blablabla. Men skal fortelle dere en ting, det føles søren meg ikke bra, det føles helt jævlig. Enda en ting på listen over ting jeg suger i. Så da kutter man for å straffe seg selv for at man er så udugelig at man ikke engang kan ordne opp når man skal være så dum og skeie ut.
Dritt og.
Forresten fått den prøven jeg tok. Fikk vite at jeg manglet en hel haug med mineraler og vitaminer og noe sånt tull...Også har jeg fått en diett jeg må gå på. No sugar, no milk, no flour...Akkurat nå vil jeg at den stygge maten aldri skal få komme i nærheten av meg igjen. Den tar opp alt for mye plass i hodet mitt.
I can't laugh too hard, I'm on a diet
I'm trying to lose myself
you ought to try it.
Må komme meg til hektene igjen. Må komme meg til hektene igjen. Må ta meg sammen. Må ta meg sammen.
Skal prøve å få jogget litt etterpå. Men akkurat nå føler jeg meg så ekkel at jeg må gjemme meg innpå rommet. Blæ.
=)
Ja, jeg burde ha sovet, men uansett, nå har jeg lest ferdig "sebrapiken". Og kan VIRKELIG anbefale den, enda mer enn før! I tilegg til at jeg kjente meg igjen i mye av problemene hennes osv. så endte den også bra!(og nei, røper ikke noe ved å si det:P)
Fikk litt håp av den på en måte. Samtidig som jeg kunne ønske denne personen i boken, denne sebrapiken, eksisterte på virkelig, og at jeg kunne få snakket med henne.
Men det går jo ikke, og det irriterer meg litt, menmen!:P
Jeg vil begynne å holde på med hest igjen :) Tror jeg skal spørre en gang til om hun ikke kan sjekke igjen om jeg kan få det støttet. Også hund! Hund er fortsatt aktuelt.
Nå skal jeg faktisk ned til sykepleieren. Ringte isted...Like greit å gjøre det nå når jeg er i våken og ved godt mot. Om jeg tenker at jeg skal legge meg nedpå litt først kommer jeg meg aldri opp igjen!
Fikk litt håp av den på en måte. Samtidig som jeg kunne ønske denne personen i boken, denne sebrapiken, eksisterte på virkelig, og at jeg kunne få snakket med henne.
Men det går jo ikke, og det irriterer meg litt, menmen!:P
Jeg vil begynne å holde på med hest igjen :) Tror jeg skal spørre en gang til om hun ikke kan sjekke igjen om jeg kan få det støttet. Også hund! Hund er fortsatt aktuelt.
Nå skal jeg faktisk ned til sykepleieren. Ringte isted...Like greit å gjøre det nå når jeg er i våken og ved godt mot. Om jeg tenker at jeg skal legge meg nedpå litt først kommer jeg meg aldri opp igjen!
Jeg VIL være innlagt igjen. Jeg vil egentlig ikke, men samtidig vil jeg.
Han skal bli innlagt igjen i 1-2 måneder, og jeg er skikkelig misunnelig. Er jo bare helt tragisk, men føler meg helt fysisk dårlig.
Jeg klarer ikke slappe av her ute. Jeg er anspent hele tiden og er redd for at det skal klikke helt for meg. Føler meg så aleine. Altså, jeg har jo babaja og sånt, så føler meg ikke helt aleine. Men hun har jo familien sin liksom...Jeg har jo familie også, men føler likevel ikke at det hjelper. Blæ, jeg er så bortskjemt. Jeg vil jo på ene siden bare være i fred og sånt...Så skjønner ikke hvorfor jeg vil inn igjen. Når man er innlagt er det jo rutinerrutinerrutiner, noe som jeg egentlig hater. Men likevel vil jeg. Tror det er fordi jeg er redd, jeg klarer ikke alt dette ansvaret. Får ikke til noe. Samtidig får jeg det jo til. Altså, får jo ordnet alt med leilighet og sånt, er ikke det. Men det sitter i hodet mitt. Dette ble forvirrende, uansett...Kunne ønskt jeg kunne vært innlagt sånn fast eller noe jeg. Men samtidig vil jeg IKKE det. For det kan jo være skikkelig bæsj der og. Men jeg kjenner at jeg ikke klarer å takle at jeg aldri kommer til å komme inn igjen der =/
(Når jeg fyller 18 blir jeg lagt inn på voksenavdeling tror jeg)
DRITT. Vet ikke hva jeg skal gjøre altså.
Han skal bli innlagt igjen i 1-2 måneder, og jeg er skikkelig misunnelig. Er jo bare helt tragisk, men føler meg helt fysisk dårlig.
Jeg klarer ikke slappe av her ute. Jeg er anspent hele tiden og er redd for at det skal klikke helt for meg. Føler meg så aleine. Altså, jeg har jo babaja og sånt, så føler meg ikke helt aleine. Men hun har jo familien sin liksom...Jeg har jo familie også, men føler likevel ikke at det hjelper. Blæ, jeg er så bortskjemt. Jeg vil jo på ene siden bare være i fred og sånt...Så skjønner ikke hvorfor jeg vil inn igjen. Når man er innlagt er det jo rutinerrutinerrutiner, noe som jeg egentlig hater. Men likevel vil jeg. Tror det er fordi jeg er redd, jeg klarer ikke alt dette ansvaret. Får ikke til noe. Samtidig får jeg det jo til. Altså, får jo ordnet alt med leilighet og sånt, er ikke det. Men det sitter i hodet mitt. Dette ble forvirrende, uansett...Kunne ønskt jeg kunne vært innlagt sånn fast eller noe jeg. Men samtidig vil jeg IKKE det. For det kan jo være skikkelig bæsj der og. Men jeg kjenner at jeg ikke klarer å takle at jeg aldri kommer til å komme inn igjen der =/
(Når jeg fyller 18 blir jeg lagt inn på voksenavdeling tror jeg)
DRITT. Vet ikke hva jeg skal gjøre altså.
"Hvis jeg begynte på skolen igjen, tok jeg enda et steg bort fra den sofia som jeg hadde blitt så god til å være: sebrapikenes ukronede dronning. Ville jeg egentlig det? Jeg visste jo ikke hva som ventet meg der ute, i den friske, fine verden. Jeg var ikke lykelig som syk, men jeg hadde ikke vært lykkelig som frisk heller. Sykepleierne likte jeg ikke og de var jo friske, mens pasientene likte jeg og de var syke. De friske var onde og de syke var gode og uansett hvilken gruppe jeg tilhørte, kom jeg aldri til å bli lykkelig. Dessuten var veien mye lengre mot det friske enn i den andre retningen.
På sykehuset fikk man alltid høre at man måtte VILLE bli frisk før man kunne det. -Nei, det må man aldeles ikke, sa Mia rolig. Den viljen kommer av seg selv etter hvert. Man kan ikke kreve av seg selv å bli frisk. Du vet jo ikke engang hvordan det føles å ha det bra. Bare vent til du får smake på det, da kommer viljen av seg selv.
Jeg skjønte ikke hvordan det skulle gå til."
På sykehuset fikk man alltid høre at man måtte VILLE bli frisk før man kunne det. -Nei, det må man aldeles ikke, sa Mia rolig. Den viljen kommer av seg selv etter hvert. Man kan ikke kreve av seg selv å bli frisk. Du vet jo ikke engang hvordan det føles å ha det bra. Bare vent til du får smake på det, da kommer viljen av seg selv.
Jeg skjønte ikke hvordan det skulle gå til."
tirsdag 7. april 2009
bajs.
OMG. Skrev innlegg på klara-klok...IDIOTER. Fikk bare høre at blablabla, det er meg selv som må ta meg sammen og blablabla. Jada, det har jeg hørt før, og jada, sikkert sant det. Men blæ, dritt, trodde de skulle gi ett litt mer nyansert svar. Nå føler jeg meg helt bæsj og teit som skreiv inn. Tror de jeg er helt dum?
Ikke har noe å tilby meg? Jeg har ikke vært der SÅ mange ganger da, og jo de har jo noe å tilby meg :S Og jeg GJØR jo faktisk noe selv når jeg ringer ned der da...At jeg tar meg sammen og ringer ned der og prøver å få hjelp før jeg gjør noe idiotisk liksom.
Og det med skolen. Geez. Såklart kunne jeg "ønske" det også. Og jada, er bare meg selv som kan få meg på skolen, såklart. Men er ikke så lett. Bare det at jeg ikke har droppet ut er jo "fantastisk". Sykepleieren jeg hadde før sa hun synes jeg nesten gikk litt for mye på skolen, eller at jeg kanskje burde prøve å kutte litt mer ned på det.
Blah. Jeg vet nå om folk som har vært MYE mer inn og ut av sykehus/psykiatrisk osv. enn meg, så å si at de kanskje ikke har noe å tilby meg lengre for at jeg har vært der så mange ganger, ehh, what?
Jeg er glad jeg kjøpte nye barberblad. Blæ. Neida, skal ikke gjøre noe totalt idiotisk, for jeg har faktisk kontrollen nå. Når sånne dumme ting har skjedd har jeg nesten fått "blackout"(det skrev jeg når jeg skrev inn til klaraklok og). Synes det er idiotisk å si at; nei, jeg må bare slutte med det...! Har tross alt liten kontroll...Og til jeg klarer å på en eller annen måte få kontrollen synes jeg virkelig legevakten kunne vært behjelpelige. Det er heldigvis flere som er enig med meg, men finnes desverre sånne idioter og -_-
"Uansett så er det du selv som må begynne og ta kontrollen over den selvskadingen og de overdosene som du utsetter deg selv for. Du kan være innelåst i en avdeling, du kan bo for deg selv, du kan bo i et bofellesskap - men uansett hvor du er, så er det du selv som må endre på din selvskadende atferd. Ingen kan gjøre dette for deg. Det er synd at de ved legevakta noen ganger møter deg med liten aksept, men samtidig har de kanskje erfaring med deg på en slik måte at de tenker at de ikke har noe å tilby deg? Du har vært ved legevakta gjentatte ganger, og du har vært innlagt ved to anledninger. Disse tilbudene har ikke ført til at du har slutte med verken selvskading eller overdoser. Det er bare du selv til syvende og sist som kan ta styringen på dette. De rundt deg kan være støttespillere og samtalepartnere for deg, men de kan ikke FÅ deg til å slutte med selvskading.
Jeg skulle ønske at du også ville klare og ta mer ansvar for det skoletilbudet som du har. Du har et 50% tilbud ved en skole, men du bruker ikke dette. Jeg vet ikke hvorfor du velger å ikke delta mer enn en dag pr uke, men jeg tenker at det å være aktivt deltakende i det tilbudet som er rundt deg, vil være viktig for din egen utviklings del. Det nytter ikke å bare fokusere på sine egne plager og problemer. Du må også ta tak i dine ressurser og dine framtidsdrømmer, slik at du kan bygge opp et sterkere selvbilde på sikt."
Ikke har noe å tilby meg? Jeg har ikke vært der SÅ mange ganger da, og jo de har jo noe å tilby meg :S Og jeg GJØR jo faktisk noe selv når jeg ringer ned der da...At jeg tar meg sammen og ringer ned der og prøver å få hjelp før jeg gjør noe idiotisk liksom.
Og det med skolen. Geez. Såklart kunne jeg "ønske" det også. Og jada, er bare meg selv som kan få meg på skolen, såklart. Men er ikke så lett. Bare det at jeg ikke har droppet ut er jo "fantastisk". Sykepleieren jeg hadde før sa hun synes jeg nesten gikk litt for mye på skolen, eller at jeg kanskje burde prøve å kutte litt mer ned på det.
Blah. Jeg vet nå om folk som har vært MYE mer inn og ut av sykehus/psykiatrisk osv. enn meg, så å si at de kanskje ikke har noe å tilby meg lengre for at jeg har vært der så mange ganger, ehh, what?
Jeg er glad jeg kjøpte nye barberblad. Blæ. Neida, skal ikke gjøre noe totalt idiotisk, for jeg har faktisk kontrollen nå. Når sånne dumme ting har skjedd har jeg nesten fått "blackout"(det skrev jeg når jeg skrev inn til klaraklok og). Synes det er idiotisk å si at; nei, jeg må bare slutte med det...! Har tross alt liten kontroll...Og til jeg klarer å på en eller annen måte få kontrollen synes jeg virkelig legevakten kunne vært behjelpelige. Det er heldigvis flere som er enig med meg, men finnes desverre sånne idioter og -_-
Wow
Holder på å lese "sebrapiken" nå. Herlighet! Kjenner meg så sykt igjen i mye i den boken!
Ler/grøsser om hverandre. Ser for meg at det kunne vært meg hadde jeg fortsatt på den skolen jeg gikk på på barneskolen. Og hadde jeg ikke blitt kjent med babaja.
Nå har jeg bare lest sånn 1/3 av den da, men av det jeg har lest kan jeg ihvertfall anbefale den! Handler om ei som har psykiske problemer. Vært innlagt 2 år(eller noe sånt)fra hun var 15 til hun ble 18(som hun er i boken). Hun har vært anorektiker, mange selvmordsforsøk bak seg, selvskading osv. Boken handler kort sagt om selvskading. Så den er jo litt sterk på en måte, det må man kanskje forberede seg på om man skal lese den. But still, sykt bra! Flere ting jeg har lest som jeg vil skrive inn her for det forklarer så sykt bra hvordan jeg føler det også, men det ble så mye tilslutt at dere heller bare får lese boken xD
"Tankene mine var de mest sykeste, jævligste, mest idiotiske, ekleste, mest skrekkinngytende tanker noen kunne forestille seg. De var uforklarlige, hang overhodet ikke sammen. En del av meg synes jeg hadde vunnet nok en seier og at jeg enda en gang hadde lyktes i å balansere mellom liv og død. En annen del av meg skrek i redsel og panikk, for den delen visste at dette kom til å skje igjen. Jeg ville jo ikke dø! Den virkelige Sofia ville ikke forlate livet bare atten år gammel. Den virkelige Sofia gråt om natten når ingen så henne i redsel for at det svarte skulle ta henne bort for bestandig"
"Ordet "selvmord". Jeg var livredd for det ordet. Det var ikke jeg som drepte meg selv, jeg ville jo ikke dø. Hånden min førte pillen til munnen, og kroppen ventet med overlegg på å ringe etter hjelp. Men det var mitt indre monster, min hatede og elskede Lucifer, som fikk meg til å gjøre det. Det var han som drepte meg. Ikke jeg, men en sykdom."
"Alle syntes jeg så frisk ut med hofter, bryster og runde kinn. Men jeg ble bare redd når de sa det. Jeg var ikke frisk, jeg kunne ikke se frisk ut før jeg følte meg frisk innvendig også."
"Det var jo ikke ment som et selvmordsforsøk. Det var aldri ment som det. Men rett før hadde vi hatt en familiesamtale som hadde gjort meg svært nedfor fordi fremtiden min virket så dyster, og denne følelsen satte seg som en verkende klump i magen.
"Struktur i hverdagen" sa de og lot som om det var løsningen på alt."(haha, kjenner igjen den der ja x)
"Det fantes en eneste grunn til hengningsforsøket, og det var at de skulle forstå hvor redd og fortvilet jeg var. Jeg ville at noen skulle ta meg opp på fanget, holde rundt meg ogvugge meg og si at alt kom til å ordne seg. Jeg hadde kanskje valgt feil fremgangsmåte, men jeg visste ikke hvordan jeg ellers skulle få all den kjærligheten og oppmerksomheten jeg trengte. Jeg var sjalu på en av de andre pasientene som pleide gråte i timesvis hver kveld og som alltid hadde en av de snilleste sykepleierne rundt seg til å trøste. Jeg klarte ikke gråte, jeg kunne ikke få kjærlighet på den måten. Jeg greide ikke vise følelser på noen annen måte enn å gjøre meg selv vondt."
"Personalet anstrengte seg for å finne på ting med oss for å holde avdelingen ren og hyggelig. Likevel var penger det ordet vi oftest fikk høre. Eller snarere; vi har ikke penger."(hhahaha, kjenner til den der og ja x)
"Det finnes jo ikke engang personale nok til å gå ut med oss de to kvarterene om dagen som vi har krav på. Jeg vil ut, alt er så sykt, jævlig, pyton og dritturettferdig!"
(høres ut som noe 90% av de jeg var inne med kunne sagt x)
"Skrittene mine var korte og raske, og for hver gang jeg satte ned foten mumlet jeg noe om meg selv.-Dum, feit, gal, stygg, dust, ekkel, egoistisk, idiotisk, dårlig, rar, feil..
Jeg var fylt til hårroten av hat mot meg selv. Hvor skulle jeg gå? Hva skulle jeg gjøre?
Var jeg i veien? Ønsket skolen meg vekk nå som jeg ikke var den flinke eleven de hadde håpet på? Men hvor skulle jeg dra? Jeg var ikke velkommen på Psykiatrisk og jeg ville ikke dit heller. Jeg kunne ikke dra hjem, for overfor mamma og pappa tok jeg på meg jernmasken, og bak den hadde jeg det like vondt.
---
Jeg holdt ut i en time til. Deretter gikk jeg på toalettet og skar tre hakk i armen min, som jeg etterpå forbandt med dopapir. I samme øyeblikk som kuttet åpnet seg og de gule boblene under huden ble synlig, sovnet Lucifer inn. Og jeg ble fullstendig myk i kroppen. Jeg hadde det absolutt ikke bra, men bare det å føle seg bedre enn for fem minutter siden, var som å være en mil nærmere himmelriket"
"Jeg likte dem, for de lo når jeg så dem første gang. Nesten som om de faktisk var glade for å se meg. Men nettopp fordi jeg likte dem, ble jeg sikker på at de ikke kom til å like meg."
"Jeg ville at de skulle hate meg. Da slapp jeg å få problemer. Men samtidig likte jeg dem så godt, og størstedelen av meg ville at de skulle like meg tilbake."
"Se på det registreringsnummeret! Se! Æsj, åh så ekkelt! Mamma pleide ikke kommentere mine hatefulle utbrudd mot bilder med registreringsnumrene LPT, Lov om Tvungen Psykiatrisk behandling, BUP, og andre forkortelser som kunne assosieres med Psykiatrien.
Hun pleide heller ikke si så mye når vi gikk forbi en pub og jeg alltid måtte kommentere:-Puh, jeg trodde det sto BUP!"
:P
Ler/grøsser om hverandre. Ser for meg at det kunne vært meg hadde jeg fortsatt på den skolen jeg gikk på på barneskolen. Og hadde jeg ikke blitt kjent med babaja.
Nå har jeg bare lest sånn 1/3 av den da, men av det jeg har lest kan jeg ihvertfall anbefale den! Handler om ei som har psykiske problemer. Vært innlagt 2 år(eller noe sånt)fra hun var 15 til hun ble 18(som hun er i boken). Hun har vært anorektiker, mange selvmordsforsøk bak seg, selvskading osv. Boken handler kort sagt om selvskading. Så den er jo litt sterk på en måte, det må man kanskje forberede seg på om man skal lese den. But still, sykt bra! Flere ting jeg har lest som jeg vil skrive inn her for det forklarer så sykt bra hvordan jeg føler det også, men det ble så mye tilslutt at dere heller bare får lese boken xD
"Tankene mine var de mest sykeste, jævligste, mest idiotiske, ekleste, mest skrekkinngytende tanker noen kunne forestille seg. De var uforklarlige, hang overhodet ikke sammen. En del av meg synes jeg hadde vunnet nok en seier og at jeg enda en gang hadde lyktes i å balansere mellom liv og død. En annen del av meg skrek i redsel og panikk, for den delen visste at dette kom til å skje igjen. Jeg ville jo ikke dø! Den virkelige Sofia ville ikke forlate livet bare atten år gammel. Den virkelige Sofia gråt om natten når ingen så henne i redsel for at det svarte skulle ta henne bort for bestandig"
"Ordet "selvmord". Jeg var livredd for det ordet. Det var ikke jeg som drepte meg selv, jeg ville jo ikke dø. Hånden min førte pillen til munnen, og kroppen ventet med overlegg på å ringe etter hjelp. Men det var mitt indre monster, min hatede og elskede Lucifer, som fikk meg til å gjøre det. Det var han som drepte meg. Ikke jeg, men en sykdom."
"Alle syntes jeg så frisk ut med hofter, bryster og runde kinn. Men jeg ble bare redd når de sa det. Jeg var ikke frisk, jeg kunne ikke se frisk ut før jeg følte meg frisk innvendig også."
"Det var jo ikke ment som et selvmordsforsøk. Det var aldri ment som det. Men rett før hadde vi hatt en familiesamtale som hadde gjort meg svært nedfor fordi fremtiden min virket så dyster, og denne følelsen satte seg som en verkende klump i magen.
"Struktur i hverdagen" sa de og lot som om det var løsningen på alt."(haha, kjenner igjen den der ja x)
"Det fantes en eneste grunn til hengningsforsøket, og det var at de skulle forstå hvor redd og fortvilet jeg var. Jeg ville at noen skulle ta meg opp på fanget, holde rundt meg ogvugge meg og si at alt kom til å ordne seg. Jeg hadde kanskje valgt feil fremgangsmåte, men jeg visste ikke hvordan jeg ellers skulle få all den kjærligheten og oppmerksomheten jeg trengte. Jeg var sjalu på en av de andre pasientene som pleide gråte i timesvis hver kveld og som alltid hadde en av de snilleste sykepleierne rundt seg til å trøste. Jeg klarte ikke gråte, jeg kunne ikke få kjærlighet på den måten. Jeg greide ikke vise følelser på noen annen måte enn å gjøre meg selv vondt."
"Personalet anstrengte seg for å finne på ting med oss for å holde avdelingen ren og hyggelig. Likevel var penger det ordet vi oftest fikk høre. Eller snarere; vi har ikke penger."(hhahaha, kjenner til den der og ja x)
"Det finnes jo ikke engang personale nok til å gå ut med oss de to kvarterene om dagen som vi har krav på. Jeg vil ut, alt er så sykt, jævlig, pyton og dritturettferdig!"
(høres ut som noe 90% av de jeg var inne med kunne sagt x)
"Skrittene mine var korte og raske, og for hver gang jeg satte ned foten mumlet jeg noe om meg selv.-Dum, feit, gal, stygg, dust, ekkel, egoistisk, idiotisk, dårlig, rar, feil..
Jeg var fylt til hårroten av hat mot meg selv. Hvor skulle jeg gå? Hva skulle jeg gjøre?
Var jeg i veien? Ønsket skolen meg vekk nå som jeg ikke var den flinke eleven de hadde håpet på? Men hvor skulle jeg dra? Jeg var ikke velkommen på Psykiatrisk og jeg ville ikke dit heller. Jeg kunne ikke dra hjem, for overfor mamma og pappa tok jeg på meg jernmasken, og bak den hadde jeg det like vondt.
---
Jeg holdt ut i en time til. Deretter gikk jeg på toalettet og skar tre hakk i armen min, som jeg etterpå forbandt med dopapir. I samme øyeblikk som kuttet åpnet seg og de gule boblene under huden ble synlig, sovnet Lucifer inn. Og jeg ble fullstendig myk i kroppen. Jeg hadde det absolutt ikke bra, men bare det å føle seg bedre enn for fem minutter siden, var som å være en mil nærmere himmelriket"
"Jeg likte dem, for de lo når jeg så dem første gang. Nesten som om de faktisk var glade for å se meg. Men nettopp fordi jeg likte dem, ble jeg sikker på at de ikke kom til å like meg."
"Jeg ville at de skulle hate meg. Da slapp jeg å få problemer. Men samtidig likte jeg dem så godt, og størstedelen av meg ville at de skulle like meg tilbake."
"Se på det registreringsnummeret! Se! Æsj, åh så ekkelt! Mamma pleide ikke kommentere mine hatefulle utbrudd mot bilder med registreringsnumrene LPT, Lov om Tvungen Psykiatrisk behandling, BUP, og andre forkortelser som kunne assosieres med Psykiatrien.
Hun pleide heller ikke si så mye når vi gikk forbi en pub og jeg alltid måtte kommentere:-Puh, jeg trodde det sto BUP!"
:P
mandag 6. april 2009
Paranoid.
Vært så paranoid og skvetten siden det der skjedde igår. Irriterende. Brukte fem minutter på å finne nattbuksen min isted fordi jeg fikk det for meg at jeg ikke kunne ta lyset på for da skjønte de hvor jeg var.
Jeg har ikke godt av å være hjemme! xD Se hva det gjør med meg! Neida:P Men jeg fant nattbuksen, no worries, og jeg tok meg sammen og trykte på lyset tilslutt.
Men en ting som ikke hjalp på var at jeg skulle dobbeltsjekke at jeg hadde låst døren og det hadde jeg ikke.
Hvor gjemmer han seg,mannen som har sneket seg inn?
Idet jeg låste døren så jeg fargerike scenarioer med drapsmenn og diverse. Og nå var jeg innelåst med en sånn.
Kanskje.
Meeeen, TENK RASJONELT. Dumme fantasi. Noen som vil på oppdagelsestur i hjernen min? Lover mye spenning og merkelige hendelser.
Nei, men tror det går bra. Pulsen min er bare litt høyere enn normalt idag. Og spesielt ikveld.
Jeg liker ikke at gardinene mine er litt gjennomsiktige.
Må bare skrive dette og for det irriterer meg xD
Angrer på at jeg kjøpte sånne grønne epler på bensinstasjonen. You see, de har tre typer; rød, gul og grønne. Hadde egentlig tenkt å ta de rød fordi de var litt grønn også, så da fikk jeg på en måte litt av hver, men så følte jeg gul på en måte ble midt imellom rød og grønn(that doesnt make sense når eg skriver det ned, men gjorde i hodet mitt x) uansett, jeg husker ikke hvorfor jeg endte opp med grønn? HVORFOR kjøpte jeg de grønne? Før likte jeg bare grønne epler, men sånn er det jo ikke lengre, så hvorfor kjøpte jeg de da?Jeg tror kanskje det var fordi med rød fikk jeg på en måte to i en, mens med gul var det midt imellom, så hvilken av de skulle jeg velge da? Begge de to hadde noe + med seg. Så derfor valgte jeg bare den som egentlig ikke hadde noen "fordeler".
Men de var ikke spesielt gode.
:@
Og til dere kjære blogglesere som søker en meningsfull blogg, sorry x] Men bloggen er min, og bloggen er til for å skrive tanker som gnager seg fast i hjernebarken min og gjør meg SPRØ.
Så ja. OM jeg skal kjøpe epler på bensinstasjonen igjen, da skal jeg kjøpe røde.
Kanskje.
Jeg har ikke godt av å være hjemme! xD Se hva det gjør med meg! Neida:P Men jeg fant nattbuksen, no worries, og jeg tok meg sammen og trykte på lyset tilslutt.
Men en ting som ikke hjalp på var at jeg skulle dobbeltsjekke at jeg hadde låst døren og det hadde jeg ikke.
Hvor gjemmer han seg,mannen som har sneket seg inn?
Idet jeg låste døren så jeg fargerike scenarioer med drapsmenn og diverse. Og nå var jeg innelåst med en sånn.
Kanskje.
Meeeen, TENK RASJONELT. Dumme fantasi. Noen som vil på oppdagelsestur i hjernen min? Lover mye spenning og merkelige hendelser.
Nei, men tror det går bra. Pulsen min er bare litt høyere enn normalt idag. Og spesielt ikveld.
Jeg liker ikke at gardinene mine er litt gjennomsiktige.
Må bare skrive dette og for det irriterer meg xD
Angrer på at jeg kjøpte sånne grønne epler på bensinstasjonen. You see, de har tre typer; rød, gul og grønne. Hadde egentlig tenkt å ta de rød fordi de var litt grønn også, så da fikk jeg på en måte litt av hver, men så følte jeg gul på en måte ble midt imellom rød og grønn(that doesnt make sense når eg skriver det ned, men gjorde i hodet mitt x) uansett, jeg husker ikke hvorfor jeg endte opp med grønn? HVORFOR kjøpte jeg de grønne? Før likte jeg bare grønne epler, men sånn er det jo ikke lengre, så hvorfor kjøpte jeg de da?Jeg tror kanskje det var fordi med rød fikk jeg på en måte to i en, mens med gul var det midt imellom, så hvilken av de skulle jeg velge da? Begge de to hadde noe + med seg. Så derfor valgte jeg bare den som egentlig ikke hadde noen "fordeler".
Men de var ikke spesielt gode.
:@
Og til dere kjære blogglesere som søker en meningsfull blogg, sorry x] Men bloggen er min, og bloggen er til for å skrive tanker som gnager seg fast i hjernebarken min og gjør meg SPRØ.
Så ja. OM jeg skal kjøpe epler på bensinstasjonen igjen, da skal jeg kjøpe røde.
Kanskje.
hm
Tror denne sangen er akkurat passe rar nok xD
Natt til søndag overnattet jeg hjemme. Skulle lete etter lader til mobilen min. Var nede på gjesterommet og rotet i noen skuffer, da jeg plutselig hørte en mannstemme. Jeg har flere ganger TRODD jeg har hørt ting, men samtidig har jeg vært usikker på om det bare har vært veldig "høye" tanker eller innbilning, men dette var helt klart. Han sa "Tokio" av en eller annen grunn. Hørte mye rasling utenfor også, kastet et blikk ut vinduene(er sånn tre vinduer på rad og rekke og persiennene var ikke nede). Så ingen da, men var jo pissredd og løp som en gal opp i andreetasje til mamma og pappa. Stormet inn på rommet deres hylgrinende klokken halv 3 om natten. Klarte ikke si noe heller, og de lurte jo såklart på hva det var. Prøvde å stotre frem at det var en mann utenfor, men de hørte ikke hva jeg sa. Pappa ble litt irritert over at jeg ikke kunne si det skikkelig. Så jeg innpå doen som er rett ved siden av og satt meg ned på gulvet. Så satt jeg bare der og skalv. Plutselig sluttet jeg å gråte. Var helt merkelig, tårene kom plutselig, og varte sikkert ikke mer enn, en, ja, kort stund og stoppet plutselig. Så jeg sa at jeg hørte en mann utenfor da...Pappa gikk ut for å se...Nå var det gått en liten stund og jeg ble plutselig ekstremt sliten. Begynte sånn smått og innse at sjansen for at det faktisk var noen utenfor var minimalistisk og følte meg plutselig kjempeflau. Pappa kom opp igjen og sa det sikkert var vinden, for det blåste veldig. Da ble jeg nesten litt irritert, for jeg hørte KLART at ett ord ble uttalt. Jeg bor liksom aleine, tror de jeg ikke tåler litt rasling utenfor vinduet? Pleier ikke være spesielt lettskremt egentlig.
Mamma fikk med seg at jeg hadde hørt ett ord da, så hun bare; hører du stemmer :O Så sa jo jeg såklart nei :S Nå tenker jeg på en måte at hallo, det må ha vært innbilning, tør ikke tenke noe annet. Men samtidig VET jeg at jeg ble dødsredd, og det var ikke uten grunn.
Lå på sofaen resten av natten. Sov ikke, needless to say -_-
Var så sykt tett i nesen og, men nesesprayen lå i vesken, og vesken lå i kjelleren, og ingen sjanse i havet om jeg gikk ned der da!
Og på søndagen ble det elendig stemning pga. en episode der mamma misforstod og blabla.
Følte meg helt UTROLIG langt nede. Falt bare utrolig skummelt ned. Men med litt, øh, hjelpemidler så klarte jeg meg :)
Han ene jeg var innlagt med har forsvunnet igjen =( Eller, dvs. har ikke hatt kontakt med han på en ukes tid. Svarer ikke på meldinger osv. Føler meg slem fordi jeg på en måte har ditcha han O.o Menmen.
Imorgen(?) eller noe sånt skal jeg være med babaja :D Og drikke mest sannsynlig :D wheeeeeeeeeeee
søndag 5. april 2009
WARNING-NEGATIV!
Blablablablablablablablablablabla.
I feel fat.
Gruer meg til å begynne å jobbe.
Gruer meg til skolen begynner igjen.
Gruer meg til å stå opp imorgen.
Gruer meg til en ny dag.
Gruer meg til å ta medisinen.
Gruer meg til å legge meg.
Men gleder meg litt til å øvelseskjøre da :) Og til å sove <3
Var på NAV igår og ordna det som måtte ordnes. Fikk vite at jeg bare får 200 kr. dagen for å jobbe:O Får det samme for 1 time i fjøset liksom. Men som mamma og alle sier; det er mest for å få seg ut i aktivitet og blablablabla.
Tror ikke det komme til å gå så bra jeg :S Men jeg må jo prøve. Sykepleieren sier jeg har så bra innstilning, at man må prøve før man sier noe, men nei, jeg har elendig innstilning xD Trust me.
Hun sier jeg virker så fornuftig og voksen når jeg snakker at det kanskje av og til kan være vanskelig for folk og skjønne at jeg har problemer O.o At det kanskje var derfor legevakten ikke gadd ta meg ned der. At det virket som om jeg hadde kontroll og blablablabla(ja, jeg er så drittlei av alt maset mitt at det blir mye blablabla-ing idag)
HAHAHAHAHAHHA. Blæ. Alle sier det, bortsett fra THE BIATCH på sykehuset da:) Overlegen.
Ja, jeg vil faktisk uttrykke meg dårligere, for jeg uttrykker meg visst for bra. Men selv føler jeg ikke jeg får sagt det jeg vil :S Det klinger visst bare bra i ørene deres. Men etter ett par års trening+medisiner, så blir man "flink" til å gå til psykolog xD
Vil kuuuuuuuutte. Men har ikke noe skikkelig. Bummer.
I feel fat.
Gruer meg til å begynne å jobbe.
Gruer meg til skolen begynner igjen.
Gruer meg til å stå opp imorgen.
Gruer meg til en ny dag.
Gruer meg til å ta medisinen.
Gruer meg til å legge meg.
Men gleder meg litt til å øvelseskjøre da :) Og til å sove <3
Var på NAV igår og ordna det som måtte ordnes. Fikk vite at jeg bare får 200 kr. dagen for å jobbe:O Får det samme for 1 time i fjøset liksom. Men som mamma og alle sier; det er mest for å få seg ut i aktivitet og blablablabla.
Tror ikke det komme til å gå så bra jeg :S Men jeg må jo prøve. Sykepleieren sier jeg har så bra innstilning, at man må prøve før man sier noe, men nei, jeg har elendig innstilning xD Trust me.
Hun sier jeg virker så fornuftig og voksen når jeg snakker at det kanskje av og til kan være vanskelig for folk og skjønne at jeg har problemer O.o At det kanskje var derfor legevakten ikke gadd ta meg ned der. At det virket som om jeg hadde kontroll og blablablabla(ja, jeg er så drittlei av alt maset mitt at det blir mye blablabla-ing idag)
HAHAHAHAHAHHA. Blæ. Alle sier det, bortsett fra THE BIATCH på sykehuset da:) Overlegen.
Ja, jeg vil faktisk uttrykke meg dårligere, for jeg uttrykker meg visst for bra. Men selv føler jeg ikke jeg får sagt det jeg vil :S Det klinger visst bare bra i ørene deres. Men etter ett par års trening+medisiner, så blir man "flink" til å gå til psykolog xD
Vil kuuuuuuuutte. Men har ikke noe skikkelig. Bummer.
torsdag 2. april 2009
Vakkert
Good night, sleep tight, no more tears
In the morning I'll be here
And when we say good night
Dry your eyes because
We said good night
And not goodbye
We said good night
And not goodbye .
May you find solace in the gentle arms of sleep
In time you will see them all as harmless
And their idle threats easy to ignore
And if ever fate should choose to smite you
Stand your ground, never walk away
Please don't ever let the world defeat you
Don't get buried in its decay
As you drift into the gauzy realm of dreams
May you take comfort in the thought that you are safe
For it only takes a fraction of a second
For all of this to change
CH
Return to me
When slumber's fog has lifted
Return to me
Stronger than before
As you sink beneath the soothing streams of time
May you be thankful that you had another day
For there comes a time when each of us will enter
A sleep from which we will never wake
And if ever fate should choose to smite you
Stand your ground, never walk away
Please don't ever let the world defeat you
Don't get buried in its decay
Close your eyes now, if only for a moment
For it's time you get some rest
The wolves are gone and nothing here can harm you
Let go of your fragile consciousness
Bought a ticket for a runaway train
Like a madman laughin' at the rain
Little out of touch, little insane
Just easier than dealing with the pain...
onsdag 1. april 2009
Jeg MÅ skjerpe meg. Blir helt kvalm av meg selv. Også bruker jeg opp ALLE pengene mine på usunn mat/godteri. Jeg har ikke penger til å holde på sånn lengre. Eller, jeg har det, men da må jeg kutte ut og kjøpe skikkelig mat liksom, og det er ikke bra! I tilegg tåler jeg det ikke.
Kunne ønskt jeg ikke hadde godteri og sånt på kjøkkenet nå. Jeg klarer ikke spare det. Jeg kan jo kaste det, men synes det er litt for gale også. Blir jo som å kaste penger ut vinduet.
På ungdomsposten spiste jeg ikke så mye snop og sånt. Kanskje fordi det var faste måltider der og sånt. I tilegg fikk vi ikke lov å spise godteri o.l ute med de andre, da måtte vi gå på rommene våres. Så det gjorde det jo litt kjedeligere. Altså, der omhandlet ikke alle sosiale ting usunn mat, og de gangene det gjorde det fikk jeg som oftest være med de som hadde spiseforstyrrelser, så fant vi på noe annet, spill eller noe(det var fordi jeg som oftest ikke tålte maten da). Det er så mye enklere å holde seg vekke fra drittmat når man er sammen med andre!
Jeg må skrive en liste over mat jeg kan spise. Sette opp en plan over måltidene rett og slett. For nå spiser jeg sjelden og veldig mye dritt.
Kunne bare ønskt jeg ikke var så forbanna besatt av mat. Tenker på det hele tiden. Om jeg skulle sagt tre ting som fikk meg gjennom dagen, som er en av mine største gleder i livet, så ville mat/godteri vært en av de tingene. Men samtidig HATER jeg det. Jeg tåler det ikke, har ikke penger til det og det er usunt. Mange gode grunner til å bli sunnere. Men det er så fordømt vanskelig! Kan klare å spise noenlunde sunt, men godteriet klarerjeg ikke holde meg unna.
Men fra imorgen av SKAL jeg klare det.
Kunne ønskt jeg ikke hadde godteri og sånt på kjøkkenet nå. Jeg klarer ikke spare det. Jeg kan jo kaste det, men synes det er litt for gale også. Blir jo som å kaste penger ut vinduet.
På ungdomsposten spiste jeg ikke så mye snop og sånt. Kanskje fordi det var faste måltider der og sånt. I tilegg fikk vi ikke lov å spise godteri o.l ute med de andre, da måtte vi gå på rommene våres. Så det gjorde det jo litt kjedeligere. Altså, der omhandlet ikke alle sosiale ting usunn mat, og de gangene det gjorde det fikk jeg som oftest være med de som hadde spiseforstyrrelser, så fant vi på noe annet, spill eller noe(det var fordi jeg som oftest ikke tålte maten da). Det er så mye enklere å holde seg vekke fra drittmat når man er sammen med andre!
Jeg må skrive en liste over mat jeg kan spise. Sette opp en plan over måltidene rett og slett. For nå spiser jeg sjelden og veldig mye dritt.
Kunne bare ønskt jeg ikke var så forbanna besatt av mat. Tenker på det hele tiden. Om jeg skulle sagt tre ting som fikk meg gjennom dagen, som er en av mine største gleder i livet, så ville mat/godteri vært en av de tingene. Men samtidig HATER jeg det. Jeg tåler det ikke, har ikke penger til det og det er usunt. Mange gode grunner til å bli sunnere. Men det er så fordømt vanskelig! Kan klare å spise noenlunde sunt, men godteriet klarerjeg ikke holde meg unna.
Men fra imorgen av SKAL jeg klare det.
Mamma var her nettopp og fortalte meg endel ting. Jeg burde kanskje være sint og overraska. Men det gjør meg mest vondt, å se mamma og sånt...Broren min har litt problemer. Akkurat det var jeg klar over; han har tross alt halvveis strippet for meg på cam og i tilegg sagt endel ting.
Ikke akkurat normalt å gjøre, eller ihvertfall ikke med en søster.
Men fikk vite at han har "prøvd" seg på ene søsteren min flere ganger de siste årene, og hun har slitt veldig med det og ikke klart å si det før nå for en stund siden. I tilegg fikk jeg vite at han har holdt på med gamle bestevenninna mi, to av de faktisk. Men mest hun ene visstnok. Dette visste jeg om, men ante ikke at det var såpass, trodde det var helt uskyldig. Men akkurat et var jo ikke noe ulovlig da, men likevel, ble egentlig ganske sint på venninna mi jeg.
Gidder ikke gå innpå detaljer. Men broren min jobbet ikke fordi han måtte i julen sånn som han sa, men fordi søsteren min ikke klarte være sammen med han.
Visste familien vår ikke akkurat var perfekt, og at vi ikke har spesielt godt forhold er vel ikke kjempeoverraskelse, men dette ble litt mye.
De har ihvertfall fått skværet litt opp og sånt nå da. Broren min hadde grått osv, og han får visst hjelp nå. Mamma sa at den naturlige reaksjonen kanskje var å ikke ville ha noe med han å gjøre, men at vi er en familie og vi må finne utav det sammen. Og det er jeg enig i. Det viktigste å se på her er jo at han ble stoppet før han utviklet seg enda lengre i den retningen :/
Det er jo broren min liksom. Han har problemer, no doubts. I tilegg til dette har han jo litt temperament, han slo meg en gang liksom...Ikke helt bra kombinasjon. Men det som er bra er at han ser at det han gjør er galt og han prøver å gjøre noe med det. Og da er det håp.
Ikke akkurat normalt å gjøre, eller ihvertfall ikke med en søster.
Men fikk vite at han har "prøvd" seg på ene søsteren min flere ganger de siste årene, og hun har slitt veldig med det og ikke klart å si det før nå for en stund siden. I tilegg fikk jeg vite at han har holdt på med gamle bestevenninna mi, to av de faktisk. Men mest hun ene visstnok. Dette visste jeg om, men ante ikke at det var såpass, trodde det var helt uskyldig. Men akkurat et var jo ikke noe ulovlig da, men likevel, ble egentlig ganske sint på venninna mi jeg.
Gidder ikke gå innpå detaljer. Men broren min jobbet ikke fordi han måtte i julen sånn som han sa, men fordi søsteren min ikke klarte være sammen med han.
Visste familien vår ikke akkurat var perfekt, og at vi ikke har spesielt godt forhold er vel ikke kjempeoverraskelse, men dette ble litt mye.
De har ihvertfall fått skværet litt opp og sånt nå da. Broren min hadde grått osv, og han får visst hjelp nå. Mamma sa at den naturlige reaksjonen kanskje var å ikke ville ha noe med han å gjøre, men at vi er en familie og vi må finne utav det sammen. Og det er jeg enig i. Det viktigste å se på her er jo at han ble stoppet før han utviklet seg enda lengre i den retningen :/
Det er jo broren min liksom. Han har problemer, no doubts. I tilegg til dette har han jo litt temperament, han slo meg en gang liksom...Ikke helt bra kombinasjon. Men det som er bra er at han ser at det han gjør er galt og han prøver å gjøre noe med det. Og da er det håp.
Tegning
Nå har jeg helt ubeskrivelig vondt i hele kroppen og det banker i hodet. Jeg tror jeg bør legge meg.
Ble ikke helt ferdig, men må vel bare innse at jeg ikke kan fortsette.
Tatt bildet av bildet med mobilen så ja. It sukzz.
God natt.
Ble ikke helt ferdig, men må vel bare innse at jeg ikke kan fortsette.
Tatt bildet av bildet med mobilen så ja. It sukzz.God natt.
Filosofisk til de grader.
Jeg er i ett helt merkelig humør nå. Jeg klarer ikke helt sette fingeren på om det er positivt eller negativt. Melankolsk tror jeg er det rette ordet.
Incubus-Wish you were here
Den passer bra nå.
Fikk litt aha-opplevelse nå nettopp. Eller, det gikk plutselig opp for meg at jeg kanskje, bare kanskje, betyr mer for folk enn jeg tror? Da snakker jeg ikke om gamle venner og sånt egentlig. Kanskje i hovedsak de jeg var innlagt med. Flere av de ville jo finne på noe med meg, spesielt han ene, og jeg har egentlig ikke klart å tenke at kanskje det betyr noe for han å finne på noe med akkurat MEG? Dere skjønner sikkert ikke hva jeg babler om, men jeg har hele veien tenkt at det er like greit at han slipper å være med meg. Det er bedre det. Sånn tenker jeg ovenfor de fleste egentlig.
Jeg er overbevist om at folk som ikke kjenner meg skikkelig ikke har spesielt positivt inntrykk av meg, men har faktisk fått høre ett par positive ting i det siste, og det gjør meg totalt målløs. Jeg skjønner det ikke. Jeg tror ikke på folk når de forteller meg det direkte egentlig, men når andre forteller meg at andre har fortalt de positive ting om meg, så må det jo nesten være sant.
Det var nok bare forvirrende.
Enda en ting som fikk meg til å føle meg litt underlig skjedde isted. Jeg fant bloggen til hun ene jeg var innlagt med. Hun var ganske tøff i trynet, og hun var der i tilegg i begynnelsen når jeg var innlagt(og da var jeg ganske usikker og utenfor). Og selv om vi faktisk hadde det veldig moro til tider, så var jeg overbevist om at hun synes jeg var teit. Hun synes de fleste som jobba der var kjipe, og hun synes garantert ikke jeg var noe særlig heller. Uansett, jeg snublet jo over profilen hennes på nettby for noen måneder siden og vi har sendt litt meldinger frem og tilbake. Ikke noe spesielt med det.
Men så kom jeg som sagt innpå bloggen hennes. Jeg begynte å lese meg nedover. Den var interessant, så ikke så vanskelig. Jeg kom ned til desember, og der sto dette;
Også fant Java meg på nettby, så nå snakker vi masse! Og det er kos. Tror vi må møtes snart.
Det virker kanskje litt merkelig. Men jeg fikk helt hakeslepp. Har hun skrevet om MEG i bloggen sin? Jeg vet det ikke er en så big deal. Men likevel. Det virket som om hun kun skriver de viktigste tingene som skjer der. Eller liksom...ja. Vet ikke jeg. Likevel. Kanskje hun faktisk synes jeg er OK? Men hvordan i all verden kan hun synes det da? Kanskje jeg er litt OK?
Sånn sett vil jeg være innlagt igjen. Det er så vanskelig å være sosial her ute. Altså, jeg har babaja(thank God). Men med andre folk, så er det så vanskelig å ta kontakt, møte igjen.
Der inne var det ingen forventninger til det sosiale anyway liksom. Man tok det man fikk. Kinda.
Steike. Jeg føler meg ensom. Men på en helt merkelig måte. Ikke direkte negativ.
Psykologen min skal være vekke 2 uker. Det blir litt merkelig, tror nesten jeg kommer til å savne ham. Men på torsdag skal jeg møte støttekontakten min sammen med sykepleieren. Det blir rart, veldig rart. Jeg begynner å angre litt. Vil jeg virkelig dette?
Kanskje det blir helt rart?
Men samtidig må man nesten prøve. Jeg skal også ha time hos psykiateren på torsdags morgen. Noe som betyr at jeg ikke kommer til å få gått på skolen før påskeferien uansett om jeg blir i bedre form. Jeg gruer meg til den samtalen. På den ene siden vet jeg hva jeg vil si, men på den andre siden vet jeg at jeg ikke kommer til å klare å si det. Ihvertfall ikke til han.
Jeg føler meg faktisk veldig inspirert. Jeg føler for å ta masse bilder, skrive en sang, skrive en novelle, skrive et dikt ++ Men samtidig føler jeg meg elendig fysisk. Er ikke det typisk? Skjønner ikke hvordan jeg klarer å holde meg våken, hodet mitt kjennes ut som det skal sprenges. Men det gjør liksom ikke så mye. Jeg vil ikke legge meg helt enda. For jeg vet hvordan det blir.
Selv om jeg nesten knekker sammen snart. Må nesten le litt av meg selv. Men samtidig er jeg ikke i humør til å le.
Jeg vil tegne, men finner ikke blyant, og det blir liksom ikke helt det samme med kulepenn.
Men noe må jeg gjøre, jeg må utnytte denne merkelige følelsen. Så jeg tror jeg tegner likevel :)
Jeg får skrive det opp på ønskelista mi, er tross alt ikke lenge til bursdagen min nå.
Så, skikkelige tegnesaker!
Musikklisten min nå er litt koselig. Har ikke så mye musikk som passer til dette humøret, tar gjerne imot tips så jeg kan få flere til seinere anledninger xP
Starsailor-Fidelity
POD-change the world
The doors-People are strange
Incubus-Wish you were here
Depeche mood-Shake the disease
System of a down-Aerials
<3
Incubus-Wish you were here
Den passer bra nå.
Fikk litt aha-opplevelse nå nettopp. Eller, det gikk plutselig opp for meg at jeg kanskje, bare kanskje, betyr mer for folk enn jeg tror? Da snakker jeg ikke om gamle venner og sånt egentlig. Kanskje i hovedsak de jeg var innlagt med. Flere av de ville jo finne på noe med meg, spesielt han ene, og jeg har egentlig ikke klart å tenke at kanskje det betyr noe for han å finne på noe med akkurat MEG? Dere skjønner sikkert ikke hva jeg babler om, men jeg har hele veien tenkt at det er like greit at han slipper å være med meg. Det er bedre det. Sånn tenker jeg ovenfor de fleste egentlig.
Jeg er overbevist om at folk som ikke kjenner meg skikkelig ikke har spesielt positivt inntrykk av meg, men har faktisk fått høre ett par positive ting i det siste, og det gjør meg totalt målløs. Jeg skjønner det ikke. Jeg tror ikke på folk når de forteller meg det direkte egentlig, men når andre forteller meg at andre har fortalt de positive ting om meg, så må det jo nesten være sant.
Det var nok bare forvirrende.
Enda en ting som fikk meg til å føle meg litt underlig skjedde isted. Jeg fant bloggen til hun ene jeg var innlagt med. Hun var ganske tøff i trynet, og hun var der i tilegg i begynnelsen når jeg var innlagt(og da var jeg ganske usikker og utenfor). Og selv om vi faktisk hadde det veldig moro til tider, så var jeg overbevist om at hun synes jeg var teit. Hun synes de fleste som jobba der var kjipe, og hun synes garantert ikke jeg var noe særlig heller. Uansett, jeg snublet jo over profilen hennes på nettby for noen måneder siden og vi har sendt litt meldinger frem og tilbake. Ikke noe spesielt med det.
Men så kom jeg som sagt innpå bloggen hennes. Jeg begynte å lese meg nedover. Den var interessant, så ikke så vanskelig. Jeg kom ned til desember, og der sto dette;
Også fant Java meg på nettby, så nå snakker vi masse! Og det er kos. Tror vi må møtes snart.
Det virker kanskje litt merkelig. Men jeg fikk helt hakeslepp. Har hun skrevet om MEG i bloggen sin? Jeg vet det ikke er en så big deal. Men likevel. Det virket som om hun kun skriver de viktigste tingene som skjer der. Eller liksom...ja. Vet ikke jeg. Likevel. Kanskje hun faktisk synes jeg er OK? Men hvordan i all verden kan hun synes det da? Kanskje jeg er litt OK?
Sånn sett vil jeg være innlagt igjen. Det er så vanskelig å være sosial her ute. Altså, jeg har babaja(thank God). Men med andre folk, så er det så vanskelig å ta kontakt, møte igjen.
Der inne var det ingen forventninger til det sosiale anyway liksom. Man tok det man fikk. Kinda.
Steike. Jeg føler meg ensom. Men på en helt merkelig måte. Ikke direkte negativ.
Psykologen min skal være vekke 2 uker. Det blir litt merkelig, tror nesten jeg kommer til å savne ham. Men på torsdag skal jeg møte støttekontakten min sammen med sykepleieren. Det blir rart, veldig rart. Jeg begynner å angre litt. Vil jeg virkelig dette?
Kanskje det blir helt rart?
Men samtidig må man nesten prøve. Jeg skal også ha time hos psykiateren på torsdags morgen. Noe som betyr at jeg ikke kommer til å få gått på skolen før påskeferien uansett om jeg blir i bedre form. Jeg gruer meg til den samtalen. På den ene siden vet jeg hva jeg vil si, men på den andre siden vet jeg at jeg ikke kommer til å klare å si det. Ihvertfall ikke til han.
Jeg føler meg faktisk veldig inspirert. Jeg føler for å ta masse bilder, skrive en sang, skrive en novelle, skrive et dikt ++ Men samtidig føler jeg meg elendig fysisk. Er ikke det typisk? Skjønner ikke hvordan jeg klarer å holde meg våken, hodet mitt kjennes ut som det skal sprenges. Men det gjør liksom ikke så mye. Jeg vil ikke legge meg helt enda. For jeg vet hvordan det blir.
Selv om jeg nesten knekker sammen snart. Må nesten le litt av meg selv. Men samtidig er jeg ikke i humør til å le.
Jeg vil tegne, men finner ikke blyant, og det blir liksom ikke helt det samme med kulepenn.
Men noe må jeg gjøre, jeg må utnytte denne merkelige følelsen. Så jeg tror jeg tegner likevel :)
Jeg får skrive det opp på ønskelista mi, er tross alt ikke lenge til bursdagen min nå.
Så, skikkelige tegnesaker!
Musikklisten min nå er litt koselig. Har ikke så mye musikk som passer til dette humøret, tar gjerne imot tips så jeg kan få flere til seinere anledninger xP
Starsailor-Fidelity
POD-change the world
The doors-People are strange
Incubus-Wish you were here
Depeche mood-Shake the disease
System of a down-Aerials
<3
Abonner på:
Kommentarer (Atom)