Girl, Interrupted

Jeg har så rare drømmer for tiden. Ikke mareritt på den måten at jeg våkner hylende og livredd. Men mer sånne ekle drømmer som får meg til å føle meg ganske dårlig når jeg våkner. Også føles det veldig ofte som om drømmen er ekte! Eller liksom, kan gå å tenke på det neste hele dagen, men så må jeg minne meg på at det var en drøm og at det ikke skjedde, akkurat som om jeg har glemt det:P

Jeg fikk ikke bra på sånn engelskprøve jeg fikk tilbake idag :| Engelsk er det eneste faget jeg har klart meg noenlunde i. Det var ikke en VELDIG dårlig karakter eller noe, men det hjelper ikke, for meg var det veldig skuffende. Men egentlig ikke overraskende. Det bekrefta bare alle mine negative tanker.

Jeg snakket med helsesøster idag. Rett og slett fordi jeg seriøst vurderer å droppe ut. Det vil være et stort nederlag, absolutt. Men jeg vet ikke om jeg klarer noe annet. Når jeg var ferdig på ungdomskolen husker jeg jeg sa til mamma og pappa at jeg aldri kom til å klare vidergående, at jeg var usikker på om det i hele tatt var noen vits. Men selvfølgelig sa de at jeg skulle prøve, og da ble det liksom bare sånn.
Det vanskeligste er egentlig å komme seg på skolen, ikke det faglige(selv om jeg sliter endel med det også).
Jeg kvir meg for morgendagen hele kvelden. Eller det begynner vel sånn skikkelig i 7-8 tiden. Da prøver jeg som oftet å bare blokke det ut. Som oftest blir det til a jeg disrtaherer meg til det omtrent ikke går an lengre. For om jeg legger meg blir jeg liggende lenge for hjernen min jobber på høygir og er full av dumme tanker, spesielt om kvelden. Også har jeg på en måte fått det for meg at jo mer jeg utsetter en ting, jo mer på avstand får jeg det. Når jeg kvir meg sånn til å starte en ny dag, så er det enklere å tvinge seg selv til å være våken enn f.eks sovne og plutselig våkne og ha en ny dag foran seg. Vet ikke om det var noe fornuftig i det, sikkert ikke. Vanskelig å forklare.

SNILLEsnille helsesøsteren skaffet ny time til meg imorgen hos BUP. Blæ. Har ikke lyst å gå, men må nesten gjøre det...
Hun fikk meg og til å love at jeg ikke skulle selvskade fra jeg var hos henne til etter timen. Haha, ye, right. Eller, før idag tenkte ye at sure, kan jo prøve. Men nå har jeg ombestemt meg litt.

BLÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ.

Og det du ene sa, at om jeg slutter på skolen vil ikke helgene og fridagene være så gøy. Vel, sikkert sant det. Men samtidig ikke. Jeg går såpass lite på skolen nå, og jeg merker sjelden om det er helg eller ikke, dagene er egentlig bare en suppe som jeg ikke vet ingrediensene i. Husker nesten aldri hva som skjedde på hvilken dag når jeg tenker tilbake og sånt. For meg er ihvertfall ikke helg sånn ; whooo.
Eller, jeg slipper jo skyldfølelsen av å ikke møte opp på skolen.
Men vil ikke slutte, er bra å ha noe å strekke seg etter, og i tilegg har jeg jo eeegentlig vært en som har pleid å like skolen litt. Jeg har vært den eneste i familien med litt gode karakterer, så jeg skulle liksom bli noe stort.. hah.

Når jeg valgte å bytte skole var det enten vinn eller forsvinn. Det var noe jeg følte jeg måtte prøve, så angrer ikke sånn sett. Men tror heller jeg forsvinner denne gangen enn vinner. Sannheten er hard!
Jeg har fått redusert proggresjon, dvs, jeg har bare halvparten av fagene, men likevel klarer jeg det ikke!