RAR drøm igjen.
Jeg drømte at vennninna mi ikke hadde kommet hjem fra der hun har vært de siste månedene. Det gikk et halvt år uten at jeg hørte noe som helst. Til slutt bestemte jeg meg for å reise ned.
Det var dritskummelt, for før jeg kom til dette rette huset var det flere sånn hvite, kjempefine broer(sånne japanske på en måte). Og der sto det maasse folk og så ned i vannet som var utrolg skittent, og alle trodde det var døde kropper der for det luktet sånn. Og da hadde jeg letet lenge, så jeg bare; nei, det kan ikke ha skjedd?=(
Men så gikk jeg inn det huset som var på andre siden. Inn i en gymsal. Og der var hun!
Hun løp rundt med pikatsju-kostyme på seg. Jeg fikk sjokk men ble lettet og da. Men moren hennes ville ikke at jeg skulle være der, hun sa jeg måtte gå.
Fortvilet som jeg var ropte jeg; jeg har ikke hørt noenting fra dere på et halvt år, trodde dere var død!
Så sa du(venninna mi x) ; hæ? Et halvt år? Jeg snakket jo med deg for noen dager siden?
Også hoppet jeg plutselig over til noe helt annet. Jeg var på leirskole-greier. Jeg satt ved et bord med 3-4 andre og fortalte at jeg hadde drømt at jeg ble forelska i han ene, men at han hadde høyden til han andre og stemmen til han siste xD
Også(husker ikke om dette var det jeg drømte at jeg drømte eller om det skjedde drømmen) men uansett, jeg var plutselg blitt veeeeeeeldig lav og han var veeeeeldg høy. Så jeg måtte stå på tå og han måtte bøy seg myye når vi skulle kysse xD
Men så måtte han reise hjem fra den leirskolen når ferien var over.
Jeg bestemte meg for å ta meg en liten tur(til nabolandet eller noe sånt x)
De hadde kjempemange butikker der og jeg skulle jeg se om jeg fikk gjort noen kupp, også skulle jeg kjøpe alkohol. Men kom plutselg på at jeg ikke visste hvor myntenheten(som visstnok var nederlandsk?x) var verdt. Så jeg spurte ei dame med røykpakke hånden, men hun svarte ikke. Så spurte jeg en mann, og han lagde sånn liten spørrekonkurranse på gaten der for å se hvem som klarte omgjøre det til dollar. Men så sa jeg at egentlig var jeg vandt til norwegian kroner...Og de bare; ooooooh, norwegian?
Uansett, var en mengden som hele tiden skulle holde rundt meg. En av de eldre mennene sa han skulle skjerpe seg. Men etter en stund lot jeg han ta meg med ltt vekk for han var syyyyyykt kjekk og muskuløs xD Haha, så sto vi og kysset utenfor sånn miltærbil og etter en stund så uhm, lå vi sånn halvveis inn i bilen og gjorde det xD
MEN, mens vi holdt på hørtes sånne merkelige lyder, også ble alt helt stille. Også han hotte fyren. Når jeg så ut var gatene som hadde vært så full av liv helt døde. Alle lå livløse på bakken :S Jeg fikk panikk da. Begynte å løpe...På veien så jeg en liten jente som satt og gråt blant alle de livløse kroppene, jeg plukket henne opp og fortsatte å løpe.
Det som skjedde var at det kom sånne miniatyr frisbeelignende-ting fra himmelen. Når de traff bakken så ble en stor sirkel rundt der de traff dødelig. Og det kom nye sånne hele tiden. Var helt sykt stressende. Nå var plutselig veien jeg løp på begynt å ligne veien hjemme. Men så kom en militærbil kjørende og reddet oss. Når vi kom tlbake fikk vi vite at vi hadde vært i vietnam-krigen. Jeg måtte holde sånn foredrag på den leirskole-tingen. Hadde med dagboken min der absolutt alt som hadde skjedd sto...Så sa ei jente(som jeg tror var hun jeg redda som plutselg hadde blitt veldg stor) at jeg kaaaanskje ikke burde la de lese første sidene i dagboka(for det handla om hva meg og han fyren gjorde halvveis inni militærbilen). Så vi kniste til hverandre før jeg sa; god ide.
Hallo. Hvordan kunne hun vite det?
Jaja, strange. Tror jeg må skrive ned hver eneste drøm jeg har, for jeg drømmer alltd noe rart xD
søndag 30. november 2008
Hvorfor kan jeg ikke blåse på og si alt skal bli ok?=(
I wish I could.
Men jeg kan vel ikke gjøre noe mer, akkurat som du ikke kan det.
Bortsett fra å bare være der.
Jeg kunne virkelig ønske jeg hadde en religiøs overbevisning. At jeg var skikkelig overbevist. Det må være en ubeskrivelig trygghet.
Men, still, Im a believer. I guess.
I wish I could.
Men jeg kan vel ikke gjøre noe mer, akkurat som du ikke kan det.
Bortsett fra å bare være der.
Jeg kunne virkelig ønske jeg hadde en religiøs overbevisning. At jeg var skikkelig overbevist. Det må være en ubeskrivelig trygghet.
Men, still, Im a believer. I guess.
jeg sier stakkars pårørende. De lider som regel mer enn kutteren selv.(om de da har fått øynene opp og tørr innse hva det er som skjer, for så å ta tak i det) Den smerten/reddselen/angsten som mødre/fedre må leve med i slike situasjoner er ubeskrivelig tror jeg. Det er jo nesten som å ha et dødsykt barn. Hver dag kan være den siste, og det eneste som virkelig gjelder hver dag er et lite ord "håp" Ikke mye å støtte seg til egentlig. Blir kuttet litt for dypt er det gjort. Hver dag blir som en mulig siste.
Familier blir til levende døde av frykt. Mange vil nok si at selvskadere bare er ute etter oppmerksomhet, hadde det bare vært så enkelt. Det er alt det andre som er så grusomt. Alt det som følger med av psykiske problemer for alle involverte. Det jeg prøver å si er at det dreier seg skjelden bare om en person. I slike tillfeller blir alle "syke"
(kommentar på nettsted)
Jeg hater sånne ting! Får så ekstrem skyldfølelse :/ Og det er vel kanskje sant og.
Familier blir til levende døde av frykt. Mange vil nok si at selvskadere bare er ute etter oppmerksomhet, hadde det bare vært så enkelt. Det er alt det andre som er så grusomt. Alt det som følger med av psykiske problemer for alle involverte. Det jeg prøver å si er at det dreier seg skjelden bare om en person. I slike tillfeller blir alle "syke"
(kommentar på nettsted)
Jeg hater sånne ting! Får så ekstrem skyldfølelse :/ Og det er vel kanskje sant og.
fredag 28. november 2008
Cant stop sleeping awake
Jeg har funnet ut at det er vanskelig å være med flere. Eller liksom, når jeg er nede. Jeg føler meg bare utrolig distansert på en måte? Og jeg tolker alt feil. Idag snakket noen om depresjon, de tullet bare, men likevel følte jeg meg helt dårlig. Tror kanskje det bare er jeg som prøver å finne grunner til at jeg faktisk er annerledes, at jeg ikke er utenfor fordi jeg velger det selv, men fordi jeg faktisk er det.
If that makes sense.
Men å bare være med noen få. Det går liksom.
De få gangene jeg er veeeldig oppe er jeg sånn at jo flere jo bedre, for jeg er jo så eeeeekstremtmorsom da.
Anyway. Det irriterer meg, med alle drømmene. Men samtidig er det litt deilig at jeg føler jeg lever litt i min egen verden:P
Men jeg hadde en småekkel drøm her en dag. Igår eller noe. Drømte jeg var innlagt igjen, og plutselig ble ene venninna mi innlagt der også. Hun pleier være glad og det var hun da også. Hun hadde fått en sykdom som gjorde at hun følte seg helt vanlig men hele tiden prøvde å ta selvmord likevel, eller noe sånt.
Hun synes det var kjipt hun ikke kunne få trene siden hun var der. Jeg synes det var fælt siden hun virket helt ok sånt,tenkte BUP kanskje hadde gjort en feil denne gangen eller noe.
Vi gikk og shoppet, for de hadde egne butikker og sånt der. Var omtrent som englandsbåten. De hadde frisører og alt mulig. Det var egentlig veldig koselig.
Men når vi sto i sånn 2.etasje senere...(det var sånn som galleriet omtrent, at det gikk rundt, bare at det var litt mer husaktig da, sånn gammeldagshus liksom:P)
Så hoppet hun utfor :/ Jeg fikk jo selvfølgelig litt sjokk og sånt...HUN liksom?
Uansett, vi løp ned, men det gikk bra med henne heldigvis(det var ikke kjempelangt ned liksom) var bare litt forslått. Og resten av drømmen gikk ut på at hun var akkurat som hun pleier være også plutselig prøvde ta selvmord på forskjellige måter :S Husker ikke hvordan den endte. Sikkert like greit.
If that makes sense.
Men å bare være med noen få. Det går liksom.
De få gangene jeg er veeeldig oppe er jeg sånn at jo flere jo bedre, for jeg er jo så eeeeekstremtmorsom da.
Anyway. Det irriterer meg, med alle drømmene. Men samtidig er det litt deilig at jeg føler jeg lever litt i min egen verden:P
Men jeg hadde en småekkel drøm her en dag. Igår eller noe. Drømte jeg var innlagt igjen, og plutselig ble ene venninna mi innlagt der også. Hun pleier være glad og det var hun da også. Hun hadde fått en sykdom som gjorde at hun følte seg helt vanlig men hele tiden prøvde å ta selvmord likevel, eller noe sånt.
Hun synes det var kjipt hun ikke kunne få trene siden hun var der. Jeg synes det var fælt siden hun virket helt ok sånt,tenkte BUP kanskje hadde gjort en feil denne gangen eller noe.
Vi gikk og shoppet, for de hadde egne butikker og sånt der. Var omtrent som englandsbåten. De hadde frisører og alt mulig. Det var egentlig veldig koselig.
Men når vi sto i sånn 2.etasje senere...(det var sånn som galleriet omtrent, at det gikk rundt, bare at det var litt mer husaktig da, sånn gammeldagshus liksom:P)
Så hoppet hun utfor :/ Jeg fikk jo selvfølgelig litt sjokk og sånt...HUN liksom?
Uansett, vi løp ned, men det gikk bra med henne heldigvis(det var ikke kjempelangt ned liksom) var bare litt forslått. Og resten av drømmen gikk ut på at hun var akkurat som hun pleier være også plutselig prøvde ta selvmord på forskjellige måter :S Husker ikke hvordan den endte. Sikkert like greit.
torsdag 27. november 2008
You may have thoughts about suicide while taking this medication. Your doctor will need to check you at regular visits. Do not miss any scheduled appointments.
Call your doctor at once if you have any new or worsening symptoms such as: mood or behavior changes, depression, anxiety, or if you feel agitated, hostile, restless, hyperactive (mentally or physically), or have thoughts about suicide or hurting yourself.
Haha, dette står om ene medisinen jeg tar 3 stk av om dagen. Noe så idiotisk. Og dette skal liksom hjelpe mot bipolar/depresjon?
Call your doctor at once if you have any new or worsening symptoms such as: mood or behavior changes, depression, anxiety, or if you feel agitated, hostile, restless, hyperactive (mentally or physically), or have thoughts about suicide or hurting yourself.
Haha, dette står om ene medisinen jeg tar 3 stk av om dagen. Noe så idiotisk. Og dette skal liksom hjelpe mot bipolar/depresjon?
Det gjør vondt.
Ja, det traff meg rett i hjertet.
Meg og pappa snakket litt ilag mens han kjørte meg tilbake i leiligheten. Vi begynte å snakke om soving, og jeg prøve fortelle han litt om hvordan det var. At jeg ikke fikk sove fordi jeg kvidde meg sånn til en ny dag, til skolen og alt. Og at jeg ikke klarte slappe av, men at jeg klarer det om dagen. Det gikk greit i begynnelsen. Følte vi hadde en ganske grei dialog. Men så sier han ; det høres vel egentlig bare ut som ren latskap det der.
Hva er det de sier? Sannheten er tøff? Jeg vet ikke om det er sannheten, men jeg følte meg helt jævlig og kortsluttet helt. Koblet helt ut og sa ikke et ord resten av turen. Og nå føler jeg meg jævlig. Men samtidig litt bra, for jeg fortjener det.
You can break me down if it makes you feel alright :)
Meg og pappa snakket litt ilag mens han kjørte meg tilbake i leiligheten. Vi begynte å snakke om soving, og jeg prøve fortelle han litt om hvordan det var. At jeg ikke fikk sove fordi jeg kvidde meg sånn til en ny dag, til skolen og alt. Og at jeg ikke klarte slappe av, men at jeg klarer det om dagen. Det gikk greit i begynnelsen. Følte vi hadde en ganske grei dialog. Men så sier han ; det høres vel egentlig bare ut som ren latskap det der.
Hva er det de sier? Sannheten er tøff? Jeg vet ikke om det er sannheten, men jeg følte meg helt jævlig og kortsluttet helt. Koblet helt ut og sa ikke et ord resten av turen. Og nå føler jeg meg jævlig. Men samtidig litt bra, for jeg fortjener det.
You can break me down if it makes you feel alright :)
Hva har jeg gjort??
Ja, hva er det jeg har gjort mot deg egentlig?? Skjønner det ikke...Vi var jo nesten venner en liten stund?
Skjer med verden?
Første gang jeg får noe lignende en manisk episode om morgningen. Har vært ute og jogget nå, tatt mange situps, noen pushups(eller hvordan det skrives?) og spensthopp. WHOO! Også rydder jeg, det trengs, herlighet! Skal støvsuge nå. Vet jeg burde vært på skolen som vanlig, men var veldig nede, vil ikke si jeg er oppe nå, bare klarer ikke slappe av, eller må gjøre noe. Og det er ikke akkurat typisk meg.
Hadde aldri klart å sitte i ro og konsentrere meg på skolen uansett. Og siden jeg ikke har sovet i natt tipper jeg at jeg kommer til ¨å slukne om et par timer., men who knows??? xD
Hadde aldri klart å sitte i ro og konsentrere meg på skolen uansett. Og siden jeg ikke har sovet i natt tipper jeg at jeg kommer til ¨å slukne om et par timer., men who knows??? xD
Blah.
Jeg har ikke sovet noe. Vet ikke helt om det er fordi jeg ikke får sove eller om det er fordi jeg kvir meg sånn at jeg bare ikke har lagt meg skikkelig. Egentlig en kombinasjon tror jeg.
Jeg vil ikke gå. Eller jeg vil på en måte. Vil, fordi jeg vet det er noe jeg bør gjøre, og jeg ødelegger mye om jeg ikke går. Men klarer ikke. Klarer ikke noe.
Jeg er vel bare lat. Hvilken medisin kan man ta mot latskap, sånn bortsett fra speed?
Kanskje jeg bruker at jeg ikke har sovet som en unnskyldning for å ikke gå på skolen, for å ha psykiske problemer er ikke nok. Ihvertfall ikke for foreldrene mine. Vet ikke om det er nok for meg selv heller men.
Jeg føler meg så mislykka! Og ikke kom og si at jeg ikke er det. For se på livet mitt, det er totalt idiotisk, patetisk. Jeg ligger hjemme hele dagen. Jeg klager. Skriver 100 innlegg for dagen. Klarer ikke skolen selv om jeg bare har 3 fag! Jeg er så heldig at jeg har så få fag ja, men likevel greier jeg det ikke. Ikke i nærheten en gang. Men hva kan jeg gjøre? Om jeg dropper ut kommer alt til å knekke enda mer sammen, da er det offisielt at jeg er mislykket. Det er vel egentlig den eneste vesentlige forskjellen når jeg tenker meg om.
Jeg tenker på en jeg gikk i klasse med ifjor. Jeg tenker på hvordan en stor del av klassen så på han. Og neida, har ingen aning hva han sliter med. Men likevel, jeg ble forbannet hver gang folk lo og sa; han er jo aldri her. Eller lignende ting.
Ikke at det er noe stygt å si det, er jo sannheten, men likevel. Jeg ser for meg at klassen min nå sier det samme om meg. Og det gjør på en måte litt vondt. Jeg blir nok sett på som litt rar, som en som er annerledes. En som sluntrer unna.
Jeg er litt lettet over at ingen i klassen ser ut til å bry seg. Jeg trenger ikke forklare meg. De virker som om de har glemt meg eller ikke har merket at jeg har vært vekke. Men jeg ble likevel utrolig glad når han ene snakket til meg idag og sa navnet mitt. Høres nok latterlig ut, men bare det at han faktisk husket hva jeg het, det gav meg et sekunds lykke.
Jeg føler meg som en outsider, og det føles som det er for sent å komme seg inn igjen på en måte. Kanskje er det bare det at jeg ikke er vandt til å ikke ha venner på skolen. Vet ikke.
Jeg burde ta meg sammen! Men jeg klarer det ikke. Jeg er for svak. Jeg ser egentlig ikke poenget. Eller jeg ser poenget, på en måte. Men det er like greit å ikke se det. For jeg har absolutt ingen tro eller forhåpninger om at det kommer til å gå. Kanskje det er det som er problemet. Det er sikkert det. Og jeg kan sikkert lyve og si at; JA, det skal gå! Jeg kommer til å klare det. Prøvd å si det, men det er vanskelig når jeg ikke ser noen fremtid. Når jeg ikke ser noen fremtid etter vidergående. Da blir på en måte hele poenget borte? Ikke at jeg MÅ ha en klar ide om hva jeg skal utdanne meg som, men når jeg er nesten sikker på at jeg aldri kommer tiol å klare å fullføre noe som helst, da er det jo bare håpløst.
Kanskje jeg kunne klart skolen om jeg ikke trengte være der i timene. Men tingen er jo at timene som oftest går OK. Selv om jeg ofte har problemer med å konsentrere meg, så er det ikke så fælt. Jeg hater ikke skolen. Jeg bare klarer det ikke? Det er ikke logisk. Jeg synes ikke skolen er fæl, men likevel legger jeg meg ikke fordi jeg kvir meg så ekstremt. Tror det er tanken på en ny dag som er verst. Og når jeg i tilegg må dra meg opp på skolen, så blir det ikke bedre.
Men føler meg som en skikkelig cry baby. Alle må jo dra seg opp om morgningen, alle må jo gå på skolen. Jeg er ikke den eneste.
En ting er ihvertfall sikkert. Når man har så elendig innstilling som meg, er så lat og ufornuftig, da er det virkelig noe gale med en.
Jeg fortjener ikke gå en så bra linje, med så greie lærere.
Klassen er jo OK og. Så jeg skjønner rett og slett ikke problemet!
Jeg tror nok det hadde hjulpet litt å bo nærmere skolen. Men det er uansett ikke et alternativ. Sånn bortsatt fra at jeg bytter skole, og det vil jeg ikke. Og da må jeg i tilegg flytte hjem.
Jeg vil ikke at lærerne skal gjøre en innsats for at jeg skal klare skolen, jeg vil ikke at BUP eller helsesøster skal gjøre det. For jeg har ingenting å gi tilbake. Det er ikke vits, de burde brukt tiden sin på andre, for jeg kommer til å skuffe dem.
Jeg prøver å tenke at neste uke, neste uke skal jeg gå minst tre av dagene. Eller ihvertfall to. Og om jeg klarer det, så kanskje jeg klarer enda en dag uken etter der. Men hver uke skuffer jeg meg selv. Hjernen min kobler totalt ut om morgningen. Burde gått på kveldskole. For jeg fungerer ikke på morgenen/dagen. Ikke bare fordi jeg er trøtt, men jeg klarer ikke tenke rasjonelt. Jeg blir kort og godt bare helt idiot. Og det eneste jeg vil er ligge meg ned og dø. Den følelsen av håpløshet kommer så sterkt at jeg ikke skjønner hvordan jeg skal klare å overvinne den.
Så å være på skolen er ikke det største problemet, det er å få seg der. Og sevfølgelig sliter jeg endel faglig. Fordi jeg ikke klarer jobbe, for jeg sover hele tiden og klarer ikke konsentrere meg. Jeg er lat med andre ord.
Jeg har vel egentlig bare gitt opp meg selv.
Denne sangen passer egentlig ikke. Er vel mer hva jeg vil at folk skal gjøre. At folk skal skjønne at det er det de må gjøre. Alle trenger vel noen å ta frustrasjonen sin ut på? Jeg melder meg frivillig. Så har jeg i det minste en mening i livet, et mål.
The sun is gone and the flowers rot
Words are spaces between us
And I should've been drown in the rivers I've found of took and lost
And I should've been down when you made me insecure
So break me down if it makes you feel right
And hate me now if it keeps you alright
You can break me down if it takes all your might
'Cause I'm so much more than meets the eye
And I'm the one you can never trust
'Cause wounds are ways to reveal us
And yeah I could have tried and devoted my life to both of us
But what a waste of my time when the world we have is yours
So break me down if it makes you feel right
And hate me now if it keeps you alright
You can break me down if it takes all your might
Hate me, break me down
So break me down
So break me down
So break me down if it makes you feel right
And hate me now if it keeps you alright
You can break me down if it takes all your might
'Cause I'm so much more than meets the eye
Jeg vil ikke gå. Eller jeg vil på en måte. Vil, fordi jeg vet det er noe jeg bør gjøre, og jeg ødelegger mye om jeg ikke går. Men klarer ikke. Klarer ikke noe.
Jeg er vel bare lat. Hvilken medisin kan man ta mot latskap, sånn bortsett fra speed?
Kanskje jeg bruker at jeg ikke har sovet som en unnskyldning for å ikke gå på skolen, for å ha psykiske problemer er ikke nok. Ihvertfall ikke for foreldrene mine. Vet ikke om det er nok for meg selv heller men.
Jeg føler meg så mislykka! Og ikke kom og si at jeg ikke er det. For se på livet mitt, det er totalt idiotisk, patetisk. Jeg ligger hjemme hele dagen. Jeg klager. Skriver 100 innlegg for dagen. Klarer ikke skolen selv om jeg bare har 3 fag! Jeg er så heldig at jeg har så få fag ja, men likevel greier jeg det ikke. Ikke i nærheten en gang. Men hva kan jeg gjøre? Om jeg dropper ut kommer alt til å knekke enda mer sammen, da er det offisielt at jeg er mislykket. Det er vel egentlig den eneste vesentlige forskjellen når jeg tenker meg om.
Jeg tenker på en jeg gikk i klasse med ifjor. Jeg tenker på hvordan en stor del av klassen så på han. Og neida, har ingen aning hva han sliter med. Men likevel, jeg ble forbannet hver gang folk lo og sa; han er jo aldri her. Eller lignende ting.
Ikke at det er noe stygt å si det, er jo sannheten, men likevel. Jeg ser for meg at klassen min nå sier det samme om meg. Og det gjør på en måte litt vondt. Jeg blir nok sett på som litt rar, som en som er annerledes. En som sluntrer unna.
Jeg er litt lettet over at ingen i klassen ser ut til å bry seg. Jeg trenger ikke forklare meg. De virker som om de har glemt meg eller ikke har merket at jeg har vært vekke. Men jeg ble likevel utrolig glad når han ene snakket til meg idag og sa navnet mitt. Høres nok latterlig ut, men bare det at han faktisk husket hva jeg het, det gav meg et sekunds lykke.
Jeg føler meg som en outsider, og det føles som det er for sent å komme seg inn igjen på en måte. Kanskje er det bare det at jeg ikke er vandt til å ikke ha venner på skolen. Vet ikke.
Jeg burde ta meg sammen! Men jeg klarer det ikke. Jeg er for svak. Jeg ser egentlig ikke poenget. Eller jeg ser poenget, på en måte. Men det er like greit å ikke se det. For jeg har absolutt ingen tro eller forhåpninger om at det kommer til å gå. Kanskje det er det som er problemet. Det er sikkert det. Og jeg kan sikkert lyve og si at; JA, det skal gå! Jeg kommer til å klare det. Prøvd å si det, men det er vanskelig når jeg ikke ser noen fremtid. Når jeg ikke ser noen fremtid etter vidergående. Da blir på en måte hele poenget borte? Ikke at jeg MÅ ha en klar ide om hva jeg skal utdanne meg som, men når jeg er nesten sikker på at jeg aldri kommer tiol å klare å fullføre noe som helst, da er det jo bare håpløst.
Kanskje jeg kunne klart skolen om jeg ikke trengte være der i timene. Men tingen er jo at timene som oftest går OK. Selv om jeg ofte har problemer med å konsentrere meg, så er det ikke så fælt. Jeg hater ikke skolen. Jeg bare klarer det ikke? Det er ikke logisk. Jeg synes ikke skolen er fæl, men likevel legger jeg meg ikke fordi jeg kvir meg så ekstremt. Tror det er tanken på en ny dag som er verst. Og når jeg i tilegg må dra meg opp på skolen, så blir det ikke bedre.
Men føler meg som en skikkelig cry baby. Alle må jo dra seg opp om morgningen, alle må jo gå på skolen. Jeg er ikke den eneste.
En ting er ihvertfall sikkert. Når man har så elendig innstilling som meg, er så lat og ufornuftig, da er det virkelig noe gale med en.
Jeg fortjener ikke gå en så bra linje, med så greie lærere.
Klassen er jo OK og. Så jeg skjønner rett og slett ikke problemet!
Jeg tror nok det hadde hjulpet litt å bo nærmere skolen. Men det er uansett ikke et alternativ. Sånn bortsatt fra at jeg bytter skole, og det vil jeg ikke. Og da må jeg i tilegg flytte hjem.
Jeg vil ikke at lærerne skal gjøre en innsats for at jeg skal klare skolen, jeg vil ikke at BUP eller helsesøster skal gjøre det. For jeg har ingenting å gi tilbake. Det er ikke vits, de burde brukt tiden sin på andre, for jeg kommer til å skuffe dem.
Jeg prøver å tenke at neste uke, neste uke skal jeg gå minst tre av dagene. Eller ihvertfall to. Og om jeg klarer det, så kanskje jeg klarer enda en dag uken etter der. Men hver uke skuffer jeg meg selv. Hjernen min kobler totalt ut om morgningen. Burde gått på kveldskole. For jeg fungerer ikke på morgenen/dagen. Ikke bare fordi jeg er trøtt, men jeg klarer ikke tenke rasjonelt. Jeg blir kort og godt bare helt idiot. Og det eneste jeg vil er ligge meg ned og dø. Den følelsen av håpløshet kommer så sterkt at jeg ikke skjønner hvordan jeg skal klare å overvinne den.
Så å være på skolen er ikke det største problemet, det er å få seg der. Og sevfølgelig sliter jeg endel faglig. Fordi jeg ikke klarer jobbe, for jeg sover hele tiden og klarer ikke konsentrere meg. Jeg er lat med andre ord.
Jeg har vel egentlig bare gitt opp meg selv.
Denne sangen passer egentlig ikke. Er vel mer hva jeg vil at folk skal gjøre. At folk skal skjønne at det er det de må gjøre. Alle trenger vel noen å ta frustrasjonen sin ut på? Jeg melder meg frivillig. Så har jeg i det minste en mening i livet, et mål.
The sun is gone and the flowers rot
Words are spaces between us
And I should've been drown in the rivers I've found of took and lost
And I should've been down when you made me insecure
So break me down if it makes you feel right
And hate me now if it keeps you alright
You can break me down if it takes all your might
'Cause I'm so much more than meets the eye
And I'm the one you can never trust
'Cause wounds are ways to reveal us
And yeah I could have tried and devoted my life to both of us
But what a waste of my time when the world we have is yours
So break me down if it makes you feel right
And hate me now if it keeps you alright
You can break me down if it takes all your might
Hate me, break me down
So break me down
So break me down
So break me down if it makes you feel right
And hate me now if it keeps you alright
You can break me down if it takes all your might
'Cause I'm so much more than meets the eye
onsdag 26. november 2008
Girl, Interrupted
Jeg har så rare drømmer for tiden. Ikke mareritt på den måten at jeg våkner hylende og livredd. Men mer sånne ekle drømmer som får meg til å føle meg ganske dårlig når jeg våkner. Også føles det veldig ofte som om drømmen er ekte! Eller liksom, kan gå å tenke på det neste hele dagen, men så må jeg minne meg på at det var en drøm og at det ikke skjedde, akkurat som om jeg har glemt det:P
Jeg fikk ikke bra på sånn engelskprøve jeg fikk tilbake idag :| Engelsk er det eneste faget jeg har klart meg noenlunde i. Det var ikke en VELDIG dårlig karakter eller noe, men det hjelper ikke, for meg var det veldig skuffende. Men egentlig ikke overraskende. Det bekrefta bare alle mine negative tanker.
Jeg snakket med helsesøster idag. Rett og slett fordi jeg seriøst vurderer å droppe ut. Det vil være et stort nederlag, absolutt. Men jeg vet ikke om jeg klarer noe annet. Når jeg var ferdig på ungdomskolen husker jeg jeg sa til mamma og pappa at jeg aldri kom til å klare vidergående, at jeg var usikker på om det i hele tatt var noen vits. Men selvfølgelig sa de at jeg skulle prøve, og da ble det liksom bare sånn.
Det vanskeligste er egentlig å komme seg på skolen, ikke det faglige(selv om jeg sliter endel med det også).
Jeg kvir meg for morgendagen hele kvelden. Eller det begynner vel sånn skikkelig i 7-8 tiden. Da prøver jeg som oftet å bare blokke det ut. Som oftest blir det til a jeg disrtaherer meg til det omtrent ikke går an lengre. For om jeg legger meg blir jeg liggende lenge for hjernen min jobber på høygir og er full av dumme tanker, spesielt om kvelden. Også har jeg på en måte fått det for meg at jo mer jeg utsetter en ting, jo mer på avstand får jeg det. Når jeg kvir meg sånn til å starte en ny dag, så er det enklere å tvinge seg selv til å være våken enn f.eks sovne og plutselig våkne og ha en ny dag foran seg. Vet ikke om det var noe fornuftig i det, sikkert ikke. Vanskelig å forklare.
SNILLEsnille helsesøsteren skaffet ny time til meg imorgen hos BUP. Blæ. Har ikke lyst å gå, men må nesten gjøre det...
Hun fikk meg og til å love at jeg ikke skulle selvskade fra jeg var hos henne til etter timen. Haha, ye, right. Eller, før idag tenkte ye at sure, kan jo prøve. Men nå har jeg ombestemt meg litt.
BLÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ.
Og det du ene sa, at om jeg slutter på skolen vil ikke helgene og fridagene være så gøy. Vel, sikkert sant det. Men samtidig ikke. Jeg går såpass lite på skolen nå, og jeg merker sjelden om det er helg eller ikke, dagene er egentlig bare en suppe som jeg ikke vet ingrediensene i. Husker nesten aldri hva som skjedde på hvilken dag når jeg tenker tilbake og sånt. For meg er ihvertfall ikke helg sånn ; whooo.
Eller, jeg slipper jo skyldfølelsen av å ikke møte opp på skolen.
Men vil ikke slutte, er bra å ha noe å strekke seg etter, og i tilegg har jeg jo eeegentlig vært en som har pleid å like skolen litt. Jeg har vært den eneste i familien med litt gode karakterer, så jeg skulle liksom bli noe stort.. hah.
Når jeg valgte å bytte skole var det enten vinn eller forsvinn. Det var noe jeg følte jeg måtte prøve, så angrer ikke sånn sett. Men tror heller jeg forsvinner denne gangen enn vinner. Sannheten er hard!
Jeg har fått redusert proggresjon, dvs, jeg har bare halvparten av fagene, men likevel klarer jeg det ikke!
Jeg fikk ikke bra på sånn engelskprøve jeg fikk tilbake idag :| Engelsk er det eneste faget jeg har klart meg noenlunde i. Det var ikke en VELDIG dårlig karakter eller noe, men det hjelper ikke, for meg var det veldig skuffende. Men egentlig ikke overraskende. Det bekrefta bare alle mine negative tanker.
Jeg snakket med helsesøster idag. Rett og slett fordi jeg seriøst vurderer å droppe ut. Det vil være et stort nederlag, absolutt. Men jeg vet ikke om jeg klarer noe annet. Når jeg var ferdig på ungdomskolen husker jeg jeg sa til mamma og pappa at jeg aldri kom til å klare vidergående, at jeg var usikker på om det i hele tatt var noen vits. Men selvfølgelig sa de at jeg skulle prøve, og da ble det liksom bare sånn.
Det vanskeligste er egentlig å komme seg på skolen, ikke det faglige(selv om jeg sliter endel med det også).
Jeg kvir meg for morgendagen hele kvelden. Eller det begynner vel sånn skikkelig i 7-8 tiden. Da prøver jeg som oftet å bare blokke det ut. Som oftest blir det til a jeg disrtaherer meg til det omtrent ikke går an lengre. For om jeg legger meg blir jeg liggende lenge for hjernen min jobber på høygir og er full av dumme tanker, spesielt om kvelden. Også har jeg på en måte fått det for meg at jo mer jeg utsetter en ting, jo mer på avstand får jeg det. Når jeg kvir meg sånn til å starte en ny dag, så er det enklere å tvinge seg selv til å være våken enn f.eks sovne og plutselig våkne og ha en ny dag foran seg. Vet ikke om det var noe fornuftig i det, sikkert ikke. Vanskelig å forklare.
SNILLEsnille helsesøsteren skaffet ny time til meg imorgen hos BUP. Blæ. Har ikke lyst å gå, men må nesten gjøre det...
Hun fikk meg og til å love at jeg ikke skulle selvskade fra jeg var hos henne til etter timen. Haha, ye, right. Eller, før idag tenkte ye at sure, kan jo prøve. Men nå har jeg ombestemt meg litt.
BLÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ.
Og det du ene sa, at om jeg slutter på skolen vil ikke helgene og fridagene være så gøy. Vel, sikkert sant det. Men samtidig ikke. Jeg går såpass lite på skolen nå, og jeg merker sjelden om det er helg eller ikke, dagene er egentlig bare en suppe som jeg ikke vet ingrediensene i. Husker nesten aldri hva som skjedde på hvilken dag når jeg tenker tilbake og sånt. For meg er ihvertfall ikke helg sånn ; whooo.
Eller, jeg slipper jo skyldfølelsen av å ikke møte opp på skolen.
Men vil ikke slutte, er bra å ha noe å strekke seg etter, og i tilegg har jeg jo eeegentlig vært en som har pleid å like skolen litt. Jeg har vært den eneste i familien med litt gode karakterer, så jeg skulle liksom bli noe stort.. hah.
Når jeg valgte å bytte skole var det enten vinn eller forsvinn. Det var noe jeg følte jeg måtte prøve, så angrer ikke sånn sett. Men tror heller jeg forsvinner denne gangen enn vinner. Sannheten er hard!
Jeg har fått redusert proggresjon, dvs, jeg har bare halvparten av fagene, men likevel klarer jeg det ikke!
God natt
Og ja, lover at jeg skal slutte med disse bortkastede innleggene! Bare tull jo. Men må nesten si god natt til bloggen min :)
Can't sleep without it.
We can't stop now
Were so close now
Cause these times are almost over
I wont give up
So god save us
It feels like were getting closer
We can't stop now
Were so close now
Cause these times are almost over
I wont give up
So god save us
Can't sleep without it.
We can't stop now
Were so close now
Cause these times are almost over
I wont give up
So god save us
It feels like were getting closer
We can't stop now
Were so close now
Cause these times are almost over
I wont give up
So god save us
tirsdag 25. november 2008
fucked-up
Åh, jeg klarer det ikke! Klarer det ikke! Har visse ting som kanskje kunne gjort at jeg hadde latt være å grave meg ned, at jeg kunne tatt meg sammen så jeg kunne vært der for de som trenger det. Men jeg klarer ikke de tingene! Jeg klarer kuttingen og overspisingen, og ikke spise...Men når jeg hiver innpå, så får jeg det ikke ut igjen. Jeg blir fortvila når jeg spiser så mye, på en måte vil jeg det fordi da føler jeg meg like feit ok ekkel som jeg er, men samtidig føler jeg meg så fæl at det eneste jeg vil er å få det vekk igjen. Men jeg klarer det ikke! Brekker og brekker meg. Det er så tragisk. Tror jeg må kjøpe sånn laxatives på apoteket eller noe. Vet det er dumt, men jeg må ha sånne ting for å få meg gjennom dagen. Jeg må gjøre det.
Det er nesten så jeg kunne ønskt jeg hadde en sykdom som fikk meg til å ha en annen virklighet inni hodet. Jeg vil ikke se ting så klart rett og slett. Det er jo selvfølgelig egentlig bra at jeg gjør det, men likevel.
Det er nesten så jeg kunne ønskt jeg hadde en sykdom som fikk meg til å ha en annen virklighet inni hodet. Jeg vil ikke se ting så klart rett og slett. Det er jo selvfølgelig egentlig bra at jeg gjør det, men likevel.
This world is filled with shit
Venninna mi har begynt å slite nå. Hallusinerer og sånt. Kunne ønskt jeg visste det før..Kanskje ikke så mye jeg kunne gjort da, men likevel. Det er så rart, for hun er ikke "typen" på en måte, altså, vet det er teit å si. For mange er gode skuespillere.
Men likevel, trist å se at hun sliter. Samtidig som jeg ikke føler meg så aleine*egoistisk*
Åhh, kunne ønskt jeg kunne gjort noe! Kunne ønskt hun ville snakke med meg, men vet jo at det ikke er så lett. Men det har visst ikke pågått så lenge, så kanskje det bare er en fase som går over.
Også til deg andre vennen min. Synes så jævlig synd på deg at jeg ikke engang vet hvordan jeg skal kunne uttrykke meg sterkt nok! Skjønner godt om du ikke orker ha selskap og sånt altså :/ Nå er ikke jeg så nærme noen av søskene mine, men kan likevel forestille meg hvordan det må være å få den beskjeden om noen man er så glad i og knyttet til. Men det er fremdeles håp da, det er ikke umulig.
Jeg skal prøve å ikke si så mye dritt, siden jeg aldri har vært i den situasjonen og sikkert ikke kan skjønne helt hvordan det føles. Bestefaren min som jeg var veldig god venn med døde av kreft, men det blir uansett ikke det samme! Når jeg tenker på hvor vondt det var, så skjønner jeg ihvertfall at det må gjøre helt ubeskrivelig vondt for deg sånn situasjonen er nå. Kunne bare ønske jeg kunne gjort noe for å hjelpe, og det gjør du sikkert selv også, desverre er denne verden bare så sykt urettsferdig
:(
Men likevel, trist å se at hun sliter. Samtidig som jeg ikke føler meg så aleine*egoistisk*
Åhh, kunne ønskt jeg kunne gjort noe! Kunne ønskt hun ville snakke med meg, men vet jo at det ikke er så lett. Men det har visst ikke pågått så lenge, så kanskje det bare er en fase som går over.
Også til deg andre vennen min. Synes så jævlig synd på deg at jeg ikke engang vet hvordan jeg skal kunne uttrykke meg sterkt nok! Skjønner godt om du ikke orker ha selskap og sånt altså :/ Nå er ikke jeg så nærme noen av søskene mine, men kan likevel forestille meg hvordan det må være å få den beskjeden om noen man er så glad i og knyttet til. Men det er fremdeles håp da, det er ikke umulig.
Jeg skal prøve å ikke si så mye dritt, siden jeg aldri har vært i den situasjonen og sikkert ikke kan skjønne helt hvordan det føles. Bestefaren min som jeg var veldig god venn med døde av kreft, men det blir uansett ikke det samme! Når jeg tenker på hvor vondt det var, så skjønner jeg ihvertfall at det må gjøre helt ubeskrivelig vondt for deg sånn situasjonen er nå. Kunne bare ønske jeg kunne gjort noe for å hjelpe, og det gjør du sikkert selv også, desverre er denne verden bare så sykt urettsferdig
:(
mandag 24. november 2008
Sanne ord!
Before you make that first cut, remember--
You will find the blood and pain release addictive.
Even though you think you can make a few tiny cuts that aren't deep and will heal easily--
They will get deeper.
They will scar.
They will take sometimes months to heal.
And years for the scars to fade.
If you think you can limit the cutting to one area of your body think again.
It will spread when you run out of skin.
Be prepared to withdraw from others and live in a constant state of shame.
Even if you are the most honest person ever to live--
You will find yourself lying to the people you love.
You will jerk back from your friends when they touch you as if their hands were dipped in poison.
You will be terrified that they will feel something under the cloth of your shirt or because it just plain hurts so much to be touched.
Be prepared to get so out of control you fear your next cut because you don't know how bad it will be.
Just wait for 10 cuts to turn into 100.
Be prepared for your entire life to revolve around thinking about cutting--
Cutting and covering up cutting.
And just wait till that first time you cut "too deep."
And you freak out because the blood won't stop...
And you are gasping...
And you feel yourself shaking all over.
You are having a panic attack and you are terrified but you can`t tell anyone.
So you sit there alone...
Praying it will be okay--
Swearing you'll never let it go this far again...
But you will, and further....
Don't worry, you will learn how to take care of your cuts so that you can go deeper and deeper and avoid the ER.
And the better you get at treating your cuts,
The deeper they get.
You will lie to yourself and justify it when you find youself spending 20, 30, or 50 dollars every time you go the pharmacy.
You will feel the flutter of your heartbeat everytime you go to the counter to ring up your order.
Butterfly strips--
3 or 4 different kinds of dressings...
Betadine...
Antibiotic cream...
Medical tape...
Scar reducers...
You will tap your foot impatiently hoping the line will just move and noone will stare at you or wonder why you need all these things.
And at the same time secretly hope someone will notice--
Someone who is standing in line with an armful of the same supplies.
Someone who understands--
But of course that never happens.
Medical supplies won't be the only thing you spend all your money on.
Be prepared to buy a new wardrobe--
Longsleeve shirts in summer colors, bracelets, wristbands, boots...
The list goes on and on.
You will start looking at everyone in a different way.
Scanning their bodies for any signs of SI.
Just hoping that you might meet someone like you so you don't feel so terribly alone.
You wont even think about it,
As your eyes scan their wrists arms.
Hoping, just hoping they will be like you.
But they are not.
You will see their clean arms and feel terribly ashamed and alone.
You will start doing a lot of things alone.
You will always have to wash your laundry in private so no one sees the blood stains on your clothes and towels.
You will always be cleaning up the blood.
Scrubbing your bathroom floor.
Wiping the blood off your keyboard.
You won't be able to make it through a day without cutting.
Next thing you know you are in a public bathroom somewhere breaking open a scab with a sewing needle that you keep in your wallet for emergencies.
When you get really desperate,
Anything will be a cutting tool...
Scissors...a car key...a needle...a paperclip...even a pen.
Doesn't matter what it is if you need to cut bad enough you will find something.
Say goodbye to things you took for granted.
Like wearing shorts or sandals...pedicures...sleeveless tops.
A normal summer day at the beach or in a swimming pool will become a far off memory for you.
Get ready to itch.
Because you will itch and itch.
So much you will look like you have fleas or a skin disease.
You will become an expert on your body as you destroy it carefully.
You will dream about cutting.
You will dream about being exposed.
It will haunt you day and night and take over your life.
You will wish you never made that first cut because while you absolutely hate cutting--
At the same time you love it and can not live without it...
You will find the blood and pain release addictive.
Even though you think you can make a few tiny cuts that aren't deep and will heal easily--
They will get deeper.
They will scar.
They will take sometimes months to heal.
And years for the scars to fade.
If you think you can limit the cutting to one area of your body think again.
It will spread when you run out of skin.
Be prepared to withdraw from others and live in a constant state of shame.
Even if you are the most honest person ever to live--
You will find yourself lying to the people you love.
You will jerk back from your friends when they touch you as if their hands were dipped in poison.
You will be terrified that they will feel something under the cloth of your shirt or because it just plain hurts so much to be touched.
Be prepared to get so out of control you fear your next cut because you don't know how bad it will be.
Just wait for 10 cuts to turn into 100.
Be prepared for your entire life to revolve around thinking about cutting--
Cutting and covering up cutting.
And just wait till that first time you cut "too deep."
And you freak out because the blood won't stop...
And you are gasping...
And you feel yourself shaking all over.
You are having a panic attack and you are terrified but you can`t tell anyone.
So you sit there alone...
Praying it will be okay--
Swearing you'll never let it go this far again...
But you will, and further....
Don't worry, you will learn how to take care of your cuts so that you can go deeper and deeper and avoid the ER.
And the better you get at treating your cuts,
The deeper they get.
You will lie to yourself and justify it when you find youself spending 20, 30, or 50 dollars every time you go the pharmacy.
You will feel the flutter of your heartbeat everytime you go to the counter to ring up your order.
Butterfly strips--
3 or 4 different kinds of dressings...
Betadine...
Antibiotic cream...
Medical tape...
Scar reducers...
You will tap your foot impatiently hoping the line will just move and noone will stare at you or wonder why you need all these things.
And at the same time secretly hope someone will notice--
Someone who is standing in line with an armful of the same supplies.
Someone who understands--
But of course that never happens.
Medical supplies won't be the only thing you spend all your money on.
Be prepared to buy a new wardrobe--
Longsleeve shirts in summer colors, bracelets, wristbands, boots...
The list goes on and on.
You will start looking at everyone in a different way.
Scanning their bodies for any signs of SI.
Just hoping that you might meet someone like you so you don't feel so terribly alone.
You wont even think about it,
As your eyes scan their wrists arms.
Hoping, just hoping they will be like you.
But they are not.
You will see their clean arms and feel terribly ashamed and alone.
You will start doing a lot of things alone.
You will always have to wash your laundry in private so no one sees the blood stains on your clothes and towels.
You will always be cleaning up the blood.
Scrubbing your bathroom floor.
Wiping the blood off your keyboard.
You won't be able to make it through a day without cutting.
Next thing you know you are in a public bathroom somewhere breaking open a scab with a sewing needle that you keep in your wallet for emergencies.
When you get really desperate,
Anything will be a cutting tool...
Scissors...a car key...a needle...a paperclip...even a pen.
Doesn't matter what it is if you need to cut bad enough you will find something.
Say goodbye to things you took for granted.
Like wearing shorts or sandals...pedicures...sleeveless tops.
A normal summer day at the beach or in a swimming pool will become a far off memory for you.
Get ready to itch.
Because you will itch and itch.
So much you will look like you have fleas or a skin disease.
You will become an expert on your body as you destroy it carefully.
You will dream about cutting.
You will dream about being exposed.
It will haunt you day and night and take over your life.
You will wish you never made that first cut because while you absolutely hate cutting--
At the same time you love it and can not live without it...
Even if I say
It'll be alright
Still I hear you say
You want to end your life
Now and again we try
To just stay alive
Maybe we'll turn it all around
'Cause it's not too late
It's never too late
No one will ever see
This side reflected
And if there's something wrong
Who would have guessed it
And I have left alone
Everything that I own
To make you feel like
It's not too late
It's never too late
The world we knew
Won't come back
The time we've lost
Can't get back
The life we had
Won't be ours again
This world will never be
What I expected
And if I don't belong
Even if I say
It'll be alright
Still I hear you say
You want to end your life
Now and again we try
To just stay alive
Maybe we'll turn it all around
'Cause it's not too late
It's never too late
Maybe we'll turn it all around
'Cause it's not too late
It's never too late
Jeg kom forresten på hvilken sang det var jeg tenkte på igår.
You're sick of feeling numb
You're not the only one
I'll take you by the hand
And I'll show you a world that you can understand
This life is filled with hurt
When happiness doesn't work
Trust me and take my hand
When the lights go out you'll understand
Pain, without love
Pain, I can't get enough
Pain, I like it rough
'Cause I'd rather feel pain than nothing at all
Pain, without love
Pain, I can't get enough
Pain, I like it rough
'Cause I'd rather feel pain than nothing at all
Anger and agony
Are better than misery
Trust me I've got a plan
When the lights go off you'll understand
It'll be alright
Still I hear you say
You want to end your life
Now and again we try
To just stay alive
Maybe we'll turn it all around
'Cause it's not too late
It's never too late
No one will ever see
This side reflected
And if there's something wrong
Who would have guessed it
And I have left alone
Everything that I own
To make you feel like
It's not too late
It's never too late
The world we knew
Won't come back
The time we've lost
Can't get back
The life we had
Won't be ours again
This world will never be
What I expected
And if I don't belong
Even if I say
It'll be alright
Still I hear you say
You want to end your life
Now and again we try
To just stay alive
Maybe we'll turn it all around
'Cause it's not too late
It's never too late
Maybe we'll turn it all around
'Cause it's not too late
It's never too late
Jeg kom forresten på hvilken sang det var jeg tenkte på igår.
You're sick of feeling numb
You're not the only one
I'll take you by the hand
And I'll show you a world that you can understand
This life is filled with hurt
When happiness doesn't work
Trust me and take my hand
When the lights go out you'll understand
Pain, without love
Pain, I can't get enough
Pain, I like it rough
'Cause I'd rather feel pain than nothing at all
Pain, without love
Pain, I can't get enough
Pain, I like it rough
'Cause I'd rather feel pain than nothing at all
Anger and agony
Are better than misery
Trust me I've got a plan
When the lights go off you'll understand
I fuckin' swear that I care
but its hard when you stare
into the bottom of a bottle
that is empty and bare
all my desolate soul
in my desolate home
it's my desolate role
yeah I'm here all alone
I can't think of a reason
to get the fuck out of bed
curtains closed, lights are off
Am I alive or dead?
I'm just in a rut
and I swear I'm tryin baby please
Baby don't leave
god-damn I'm a fuck-up
But I guess that's just me
so I sit in my room
and I'll cry in my bed
thinkin about all the shit
that made me wrong in my head
I keep tryin to climb
but it seems so steep
pour myself a fuckin' whisky
and go back to sleep.... bitch
cus I don't wanna be like this
I've been runnin these streets
for too long now
I've got nothing thats true
but this song now
but the further I go
I wanna go home
I watch my momma cry
she says 'baby why?'
I say 'baby died,
baby's gone like a suicide'
I don't think you'll see him soon, mom
stay out my room, mom
I pour this out for you
like a partner in crime
it's part of the times
when you're sick in the mind
yeah I'm sick, oh so sick
I'm so sick of this shit
Yeah I'm lit, oh so lit
I'm so fucked up off it
so I stumble around
til I stumble fall down
to this puddle of my tears
layin here on the ground
when you've got nothing left
you've got nothing left to lose
with my last left single breath
I'll still be singing to you
so when you bury me man
you better bury me deep
and sing along to this song
because you're broken like me
Tusen takk for at du fikk meg til å føle meg enda verre. Trodde ikke det gikk; så tusen takk!
Faen, jeg hater meg selv. Jævla drittsekk. Klarer ikke en dritt. Klarer ikke holde liv i vennskap, klarer ikke gå på skolen, klarer ikke takle livet, takle følelser.
"Det er din feil at jeg kommer for sent på jobb"
"Du klarer jo ingenting"
"Om du bare var litt mer takknemlig, om du hjalp folk rundt deg, ja, da hadde du fått det mye bedre"
"Du er lat og sykehuset gjorde det bare verre"
"Om du skulle nådd et fly hadde du nok stått opp ja!"
"Nei, nå tror jeg ikke jeg gidder gå på jobb, hadde litt vondt i foten. Ja, gjør bare sånn som deg jeg."
"Skulle tatt opp det du sier så alle kunne hørt hvor dumt det høres ut".
Ja, gjør det du, da er det komplett! Im a fuck up. Minn meg på det, vær såå snill.
Og til alle der ute, minn meg gjerne på det også. Så har jeg en unnskyldning. For jeg har det jo sååå utrolig fælt.
it's mother fuckin mayday
they swear im fuckin crazy
ain't nothin gonna save me
i'm breakin' i feel it
i'm naked i'm kneelin'
i'm shakin' i'm reelin'
my god i keep bleedin
I watch the world die from crimson eyes
I cry, it hurts tonight
I die, I see the light
and now i'll say goodbye
Og neida, jeg skal ikke forsvinne, ikke fysisk ihvertfall. Men orker ikke mer.
Find me some beauty
In this empty place
Before you know it
I'll be gone without a trace
When things like breathing
Feel like a waste
It seems like leaving's
The only way
The past intentions
They never got me by
I can't escape this
It has overcome my mind
Give me a reason to
Wake up and face the lie
I've been searching for
A way out of this life
(With no hope that i'll find a sign)
(No hope that i'll find a sign)
I hope for the best
There's nothing left
A fire it burns inside
A fire burns inside
Let's celebrate a romance in it all
I put all my faith in this knife
The blood spills as the tears fall from your eyes
Ja, jeg er en drama queen.
but its hard when you stare
into the bottom of a bottle
that is empty and bare
all my desolate soul
in my desolate home
it's my desolate role
yeah I'm here all alone
I can't think of a reason
to get the fuck out of bed
curtains closed, lights are off
Am I alive or dead?
I'm just in a rut
and I swear I'm tryin baby please
Baby don't leave
god-damn I'm a fuck-up
But I guess that's just me
so I sit in my room
and I'll cry in my bed
thinkin about all the shit
that made me wrong in my head
I keep tryin to climb
but it seems so steep
pour myself a fuckin' whisky
and go back to sleep.... bitch
cus I don't wanna be like this
I've been runnin these streets
for too long now
I've got nothing thats true
but this song now
but the further I go
I wanna go home
I watch my momma cry
she says 'baby why?'
I say 'baby died,
baby's gone like a suicide'
I don't think you'll see him soon, mom
stay out my room, mom
I pour this out for you
like a partner in crime
it's part of the times
when you're sick in the mind
yeah I'm sick, oh so sick
I'm so sick of this shit
Yeah I'm lit, oh so lit
I'm so fucked up off it
so I stumble around
til I stumble fall down
to this puddle of my tears
layin here on the ground
when you've got nothing left
you've got nothing left to lose
with my last left single breath
I'll still be singing to you
so when you bury me man
you better bury me deep
and sing along to this song
because you're broken like me
Tusen takk for at du fikk meg til å føle meg enda verre. Trodde ikke det gikk; så tusen takk!
Faen, jeg hater meg selv. Jævla drittsekk. Klarer ikke en dritt. Klarer ikke holde liv i vennskap, klarer ikke gå på skolen, klarer ikke takle livet, takle følelser.
"Det er din feil at jeg kommer for sent på jobb"
"Du klarer jo ingenting"
"Om du bare var litt mer takknemlig, om du hjalp folk rundt deg, ja, da hadde du fått det mye bedre"
"Du er lat og sykehuset gjorde det bare verre"
"Om du skulle nådd et fly hadde du nok stått opp ja!"
"Nei, nå tror jeg ikke jeg gidder gå på jobb, hadde litt vondt i foten. Ja, gjør bare sånn som deg jeg."
"Skulle tatt opp det du sier så alle kunne hørt hvor dumt det høres ut".
Ja, gjør det du, da er det komplett! Im a fuck up. Minn meg på det, vær såå snill.
Og til alle der ute, minn meg gjerne på det også. Så har jeg en unnskyldning. For jeg har det jo sååå utrolig fælt.
it's mother fuckin mayday
they swear im fuckin crazy
ain't nothin gonna save me
i'm breakin' i feel it
i'm naked i'm kneelin'
i'm shakin' i'm reelin'
my god i keep bleedin
I watch the world die from crimson eyes
I cry, it hurts tonight
I die, I see the light
and now i'll say goodbye
Og neida, jeg skal ikke forsvinne, ikke fysisk ihvertfall. Men orker ikke mer.
Find me some beauty
In this empty place
Before you know it
I'll be gone without a trace
When things like breathing
Feel like a waste
It seems like leaving's
The only way
The past intentions
They never got me by
I can't escape this
It has overcome my mind
Give me a reason to
Wake up and face the lie
I've been searching for
A way out of this life
(With no hope that i'll find a sign)
(No hope that i'll find a sign)
I hope for the best
There's nothing left
A fire it burns inside
A fire burns inside
Let's celebrate a romance in it all
I put all my faith in this knife
The blood spills as the tears fall from your eyes
Ja, jeg er en drama queen.
Misery loves company?:P
Jeg føler meg sliten. Ikke trøtt på en måte, bare sliten :P
Men var koselig med besøk i helgen da^^,
Kunne ønskt jeg var flinkere å invitere folk og sånt, men synes det er så stress å ha besøk, eller liksom, føler jeg må ha noe bra å si hele tiden xD stupid I know. Men med et unntak da, hun som var her i helgen :D Ingen regler uten unntak. Eller ikke at jeg har en regel om at jeg skal bli stresset når jeg har besøk da men xD
Kunne bare ønskt jeg var LITT mer normal kinda? og at jeg ikke hadde den dumme magen å ta hensyn til...Sånn 70% av stresset er jo pga. den:P
Menmen. Jeg har fin leilighet da, hehe :D
Imorgen er det skole og jeg skal opp tidlig. Sånn 6. Buhu. Men har til gjengjeld bare 4 timer, så kan vel ikke klage :P
Krysser fingrene for at det går greit, men kvir meg utrolig. Kom plutselig på at jeg tror norsklæreren spurte om jeg kunne analysere et dikt eller noe O_o Eller et eller annet med et dikt. Vet ikke hvilket, men tror jeg fikk det på ark. Kanskje det ligger i vesken min, får se om jeg finner det imorgen. Gjøre lekser på bussen, yay.
If you feel so empty
So used up so let down
If you feel so angry
So ripped off so stepped on
You're not the only one
Refusing to back down
You're not the only one
So get up
Let's start a riot, a riot
Let's start a riot
Let's start a riot, a riot
Let's start a riot
If you feel so filthy so dirty
so fucked up
If you feel so walked on
So painful so pissed off
You're not the only one
Refusing to go down
You're not the only one
So get up
Let's start a riot, a riot
Let's start a riot
Let's start a riot, a riot
Let's start a riot
Det sies jo at det er bedre å være sint enn å være apatisk og nedfor. Når man er sint får man i det minste gjort noe med ting på en måte. Når man er nedfor graver man seg bare enda lengre ned. Så målet mitt er; bli mer sint! Haha xD
Det er en eller annen sang om det der, irriterer meg over at jeg ikke kommer på den, så om noen har forslag til hvilken det kan være, så please, si det:P
And if you go, I wanna go with you
And if you die, I wanna die with you
<3
Jeg lurer på om jeg skal begynne å skrive igjen. Noveller og dikt. Ene gamlelæreren min spurte om jeg fortsatt skriver og sånt, han pleide være ganske imponert:P Så da gikk det egentlig opp for meg at det gjør jeg aldri lengre. Blogger jo, men det blir litt annerledes, er kun om mine følelser.
Kanskje det var fordi jeg ble litt lei i norsken ifjor når jeg ikke fikk så bra karakterer plutselig, vet ikke. Men jeg kan jo kanskje prøve å begynne igjen. Er det å begynne som er tyngst, når jeg først kommer meg i gang blir det gøyere. Må bare gidde liksom :P
So let Mercy Come
And Wash Away
What I’ve Done
I start again
And whatever pain may come
Today this ends
I’m Forgiving What I’ve Done
Jeg elsker denne sangen! Vet jeg nettopp postet den, men den har så bra budskap :P Jeg tror jeg må bli litt flinkere til å ikke høre på så utrolig depressiv musikk hele tiden. Selv om jeg liker det da xD Og av og til er det jo bra, føler meg litt mindre alene, men ofte gjør det bare at jeg graver meg enda mer.
Og ja, forresten, om noen vet om noen sanger som er depressive, men samtidig litt håp i på en måte, så let me know:P Sånn som Good charlotte-holding on og Sixx Am.-accidents can happen(og om dere ikke har hørt de, så hør de:P)
Kom låt oss gå härifron
Låt oss resa någonstans
Resa långt härifrån
Låt oss blir
dom som forsvann...
Kom så glömmer vi döden
som röker i vår säng
Kom och värm dig vid glöden
från vårt rykande hem
Ok, den var kanskje ikke SÅ positiv, men den er fin! :P
Ble mye smileyer på meg idag. Men, koselig det? Eller kanskje bare irriterende, who cares.
Ja, også må jeg bli flinkere til å ta dag for dag. Og bli mer positiv. Sukk, listen er lang. Men det er ikke tull en gang, når noe bra skjer, så etterpå, så drar jeg frem de negative tingene(og om de ikke finnes, så finner jeg nesten på noe x).
Også fokuserer jeg på det! Sprøe greier. Ikke rart jeg sliter og synes alt er dritt?:P
Jeg er jo diagnosert med Bipolar. Bipolar er noe man har hele livet. På en måte skremmer det meg, men på en annen måte har jeg aldri sett for meg at dette er noe som kommer til å gå skikkelig vekk noen gang. Så kom ikke akkurat som et sjokk liksom. Men er redd det lett blir en unnskyldning liksom?:P
Også lurer jeg på en annen ting...Burde jeg fortelle folk at jeg bipolar?
På en eller annen merkelig måte har omtrent alle fått visst at det ikke har gått bra med meg, og tror kanskje folk vet at jeg har vært innlagt. Irriterer meg veldig, for det betyr at en av de to jeg har fortalt det til har fortalt det videre! ikke at det gjør så mye at folk vet det sånn egentlig, men irriterer meg mest at de ikke kan holde kjeft, og vil gjerne vite hvem det er. For de vil jeg ikke fortelle ting til igjen.
Jeg liker ikke folk som ikke holder på hemmeligheter. Det er jeg flink til, haha:P Å holde på hemmeligheter altså...
Men siden folk vet såpass mye, så burde jeg kanskje fortelle de? Eller ikke alle da, men venner og sånt. Har ikke fortalt noen andre enn dere som leser bloggen og de jeg var innlagt med at jeg har bipolar. Var ikke noe problem å snakke med de om sånt:P Savner det egentlig.
Uansett, har mest lyst å holde kjeft om det. Men samtidig er det jo greit å ha en forklaring på hvorfor jeg oppfører meg så teit av og til. Og at jeg holder meg vekke fra folk. Dessuten, ikke så gøy at folk vet jeg har vært innlagt, men ikke hvorfor. Vet aldri hva de tenker liksom, tror sikkert jeg er helt gal.
(og det stemmer jo forsåvidt? xD)
Men jeg fortalte gamlelæreren min da, det skjedde liksom bare. Og han var veldig grei og sånt. Var litt deilig å få sagt det på en måte og?
Han spurte om jeg synes det var stress at såpass mange hadde fått vite det uten at jeg fortalte det. At ryktene omtrent gikk, og at jeg følte folk holdt et øye med meg hele tiden. Det fikk meg til å tenke...Det har egentlig vært motsatt. Folk har bare trekt seg unna. Eller, er jo ikke SÅ mange som vet jeg har vært innlagt. Men likevel, hørte ikke mye til noen i de to månedene. På en måte helt greit, for da trengte ikke jeg tenke på det. Ble ikke noe mas. Men samtidig føles det jo litt småkjipt. Men det er vel forståelig.
Jeg er litt skuffet. For ene venninnen min har vært hjemme i 3 uker fra skolen(hun går på skole borte). Når hun er hjemme bor hun bare 5 minutter fra meg. Jeg trodde vi var ganske gode venner. Ja, egentlig den nest beste vennen min. Og hun pleier ALDRI ha problemer med å snakke om ting. Hun fortalte meg at hun hadde begynt å gå til psykolog og alt sånt(i tilegg var det kjempemange på bussen som hun kjente som hørte).
Så ikke akkurat noen hemmelighet.
Men likevel får jeg vite gjennom facebook at hun har vært hjemme? ikke sikkert det har noe med det å gjøre da. Kanskje hun trengte fred, men hun har vært med på mye sånn ungdomsgreier. Og hun kunne da i minste snakket med meg?
Jaja.
Like greit at folk driter i meg, blir enklere å isolere seg xD
Men et par stk på skolen som har hatt endel kontakt med meg og sånt, de er veldig greie. Det er koselig og alt sånn, men åh, jeg vil ikke at de skal bry seg.
Imorgen har jeg tenkt å gå til helsesøster. Skummelt, for har ikke snakket med hun før. Skal spørre om det er stor risiko å ta stingene ut selv, om jeg MÅ gå til legen liksom. Og greit å prøve å få snakket med noen også.
Det er utrolig hvordan det går greiere nå enn før. Eller hender jeg lyver nå og, men før klarte jeg ikke snakke LITT med sånne folk en gang xD Begynte bare å grine og følte meg dritteit. Nå er jeg kanskje blitt litt for apatisk, viser sjelden følelser. Sitter bare der og babler og er helt whatever liksom. Screw the antidepressiva! They make me zombie. Seriøst. Skal spørre om jeg kan slutte.
Herlighet, sykt mye jeg skulle skrive nå da! Jeg som tenkte jeg ikke kom til å få skrevet noe xD
Åh, jeg vil gå på gamleskolen igjen :( Altså, vil sånn egentlig ikke. For da måtte jeg nok bodd hjemme :S Dessuten trengte jeg forandring, og orket ikke den skolen mer. Men samtidig savner jeg visse folk fra klassen. Er litt annerledes å gå i klasse med folk enn å bare se de av og til liksom :|
Men man kan vel ikke få alt.
ÅH, JEG TENKER ALT FOR MYE. Det er derfor de sier intelligente folk er mer deprimert, vi tenker alt for mye! Vi har for mye hjerne xD
I shall not fear no man but God
though I walk through the valley of death
I shed so many tears
if I should die before I wake
Please God walk with me
grab me and take me to Heaven
(Tupac :D)
<3
Det går greit. Jeg føler meg ikke jævlig, jeg føler meg ikke bra. Men det går greit.
Litt stresset pga. skolen imorgen. Men jeg er ikke alene så:P
Sov godt all you pretty people that I love so much ^^,
Men var koselig med besøk i helgen da^^,
Kunne ønskt jeg var flinkere å invitere folk og sånt, men synes det er så stress å ha besøk, eller liksom, føler jeg må ha noe bra å si hele tiden xD stupid I know. Men med et unntak da, hun som var her i helgen :D Ingen regler uten unntak. Eller ikke at jeg har en regel om at jeg skal bli stresset når jeg har besøk da men xD
Kunne bare ønskt jeg var LITT mer normal kinda? og at jeg ikke hadde den dumme magen å ta hensyn til...Sånn 70% av stresset er jo pga. den:P
Menmen. Jeg har fin leilighet da, hehe :D
Imorgen er det skole og jeg skal opp tidlig. Sånn 6. Buhu. Men har til gjengjeld bare 4 timer, så kan vel ikke klage :P
Krysser fingrene for at det går greit, men kvir meg utrolig. Kom plutselig på at jeg tror norsklæreren spurte om jeg kunne analysere et dikt eller noe O_o Eller et eller annet med et dikt. Vet ikke hvilket, men tror jeg fikk det på ark. Kanskje det ligger i vesken min, får se om jeg finner det imorgen. Gjøre lekser på bussen, yay.
If you feel so empty
So used up so let down
If you feel so angry
So ripped off so stepped on
You're not the only one
Refusing to back down
You're not the only one
So get up
Let's start a riot, a riot
Let's start a riot
Let's start a riot, a riot
Let's start a riot
If you feel so filthy so dirty
so fucked up
If you feel so walked on
So painful so pissed off
You're not the only one
Refusing to go down
You're not the only one
So get up
Let's start a riot, a riot
Let's start a riot
Let's start a riot, a riot
Let's start a riot
Det sies jo at det er bedre å være sint enn å være apatisk og nedfor. Når man er sint får man i det minste gjort noe med ting på en måte. Når man er nedfor graver man seg bare enda lengre ned. Så målet mitt er; bli mer sint! Haha xD
Det er en eller annen sang om det der, irriterer meg over at jeg ikke kommer på den, så om noen har forslag til hvilken det kan være, så please, si det:P
And if you go, I wanna go with you
And if you die, I wanna die with you
<3
Jeg lurer på om jeg skal begynne å skrive igjen. Noveller og dikt. Ene gamlelæreren min spurte om jeg fortsatt skriver og sånt, han pleide være ganske imponert:P Så da gikk det egentlig opp for meg at det gjør jeg aldri lengre. Blogger jo, men det blir litt annerledes, er kun om mine følelser.
Kanskje det var fordi jeg ble litt lei i norsken ifjor når jeg ikke fikk så bra karakterer plutselig, vet ikke. Men jeg kan jo kanskje prøve å begynne igjen. Er det å begynne som er tyngst, når jeg først kommer meg i gang blir det gøyere. Må bare gidde liksom :P
So let Mercy Come
And Wash Away
What I’ve Done
I start again
And whatever pain may come
Today this ends
I’m Forgiving What I’ve Done
Jeg elsker denne sangen! Vet jeg nettopp postet den, men den har så bra budskap :P Jeg tror jeg må bli litt flinkere til å ikke høre på så utrolig depressiv musikk hele tiden. Selv om jeg liker det da xD Og av og til er det jo bra, føler meg litt mindre alene, men ofte gjør det bare at jeg graver meg enda mer.
Og ja, forresten, om noen vet om noen sanger som er depressive, men samtidig litt håp i på en måte, så let me know:P Sånn som Good charlotte-holding on og Sixx Am.-accidents can happen(og om dere ikke har hørt de, så hør de:P)
Kom låt oss gå härifron
Låt oss resa någonstans
Resa långt härifrån
Låt oss blir
dom som forsvann...
Kom så glömmer vi döden
som röker i vår säng
Kom och värm dig vid glöden
från vårt rykande hem
Ok, den var kanskje ikke SÅ positiv, men den er fin! :P
Ble mye smileyer på meg idag. Men, koselig det? Eller kanskje bare irriterende, who cares.
Ja, også må jeg bli flinkere til å ta dag for dag. Og bli mer positiv. Sukk, listen er lang. Men det er ikke tull en gang, når noe bra skjer, så etterpå, så drar jeg frem de negative tingene(og om de ikke finnes, så finner jeg nesten på noe x).
Også fokuserer jeg på det! Sprøe greier. Ikke rart jeg sliter og synes alt er dritt?:P
Jeg er jo diagnosert med Bipolar. Bipolar er noe man har hele livet. På en måte skremmer det meg, men på en annen måte har jeg aldri sett for meg at dette er noe som kommer til å gå skikkelig vekk noen gang. Så kom ikke akkurat som et sjokk liksom. Men er redd det lett blir en unnskyldning liksom?:P
Også lurer jeg på en annen ting...Burde jeg fortelle folk at jeg bipolar?
På en eller annen merkelig måte har omtrent alle fått visst at det ikke har gått bra med meg, og tror kanskje folk vet at jeg har vært innlagt. Irriterer meg veldig, for det betyr at en av de to jeg har fortalt det til har fortalt det videre! ikke at det gjør så mye at folk vet det sånn egentlig, men irriterer meg mest at de ikke kan holde kjeft, og vil gjerne vite hvem det er. For de vil jeg ikke fortelle ting til igjen.
Jeg liker ikke folk som ikke holder på hemmeligheter. Det er jeg flink til, haha:P Å holde på hemmeligheter altså...
Men siden folk vet såpass mye, så burde jeg kanskje fortelle de? Eller ikke alle da, men venner og sånt. Har ikke fortalt noen andre enn dere som leser bloggen og de jeg var innlagt med at jeg har bipolar. Var ikke noe problem å snakke med de om sånt:P Savner det egentlig.
Uansett, har mest lyst å holde kjeft om det. Men samtidig er det jo greit å ha en forklaring på hvorfor jeg oppfører meg så teit av og til. Og at jeg holder meg vekke fra folk. Dessuten, ikke så gøy at folk vet jeg har vært innlagt, men ikke hvorfor. Vet aldri hva de tenker liksom, tror sikkert jeg er helt gal.
(og det stemmer jo forsåvidt? xD)
Men jeg fortalte gamlelæreren min da, det skjedde liksom bare. Og han var veldig grei og sånt. Var litt deilig å få sagt det på en måte og?
Han spurte om jeg synes det var stress at såpass mange hadde fått vite det uten at jeg fortalte det. At ryktene omtrent gikk, og at jeg følte folk holdt et øye med meg hele tiden. Det fikk meg til å tenke...Det har egentlig vært motsatt. Folk har bare trekt seg unna. Eller, er jo ikke SÅ mange som vet jeg har vært innlagt. Men likevel, hørte ikke mye til noen i de to månedene. På en måte helt greit, for da trengte ikke jeg tenke på det. Ble ikke noe mas. Men samtidig føles det jo litt småkjipt. Men det er vel forståelig.
Jeg er litt skuffet. For ene venninnen min har vært hjemme i 3 uker fra skolen(hun går på skole borte). Når hun er hjemme bor hun bare 5 minutter fra meg. Jeg trodde vi var ganske gode venner. Ja, egentlig den nest beste vennen min. Og hun pleier ALDRI ha problemer med å snakke om ting. Hun fortalte meg at hun hadde begynt å gå til psykolog og alt sånt(i tilegg var det kjempemange på bussen som hun kjente som hørte).
Så ikke akkurat noen hemmelighet.
Men likevel får jeg vite gjennom facebook at hun har vært hjemme? ikke sikkert det har noe med det å gjøre da. Kanskje hun trengte fred, men hun har vært med på mye sånn ungdomsgreier. Og hun kunne da i minste snakket med meg?
Jaja.
Like greit at folk driter i meg, blir enklere å isolere seg xD
Men et par stk på skolen som har hatt endel kontakt med meg og sånt, de er veldig greie. Det er koselig og alt sånn, men åh, jeg vil ikke at de skal bry seg.
Imorgen har jeg tenkt å gå til helsesøster. Skummelt, for har ikke snakket med hun før. Skal spørre om det er stor risiko å ta stingene ut selv, om jeg MÅ gå til legen liksom. Og greit å prøve å få snakket med noen også.
Det er utrolig hvordan det går greiere nå enn før. Eller hender jeg lyver nå og, men før klarte jeg ikke snakke LITT med sånne folk en gang xD Begynte bare å grine og følte meg dritteit. Nå er jeg kanskje blitt litt for apatisk, viser sjelden følelser. Sitter bare der og babler og er helt whatever liksom. Screw the antidepressiva! They make me zombie. Seriøst. Skal spørre om jeg kan slutte.
Herlighet, sykt mye jeg skulle skrive nå da! Jeg som tenkte jeg ikke kom til å få skrevet noe xD
Åh, jeg vil gå på gamleskolen igjen :( Altså, vil sånn egentlig ikke. For da måtte jeg nok bodd hjemme :S Dessuten trengte jeg forandring, og orket ikke den skolen mer. Men samtidig savner jeg visse folk fra klassen. Er litt annerledes å gå i klasse med folk enn å bare se de av og til liksom :|
Men man kan vel ikke få alt.
ÅH, JEG TENKER ALT FOR MYE. Det er derfor de sier intelligente folk er mer deprimert, vi tenker alt for mye! Vi har for mye hjerne xD
I shall not fear no man but God
though I walk through the valley of death
I shed so many tears
if I should die before I wake
Please God walk with me
grab me and take me to Heaven
(Tupac :D)
<3
Det går greit. Jeg føler meg ikke jævlig, jeg føler meg ikke bra. Men det går greit.
Litt stresset pga. skolen imorgen. Men jeg er ikke alene så:P
Sov godt all you pretty people that I love so much ^^,
lørdag 22. november 2008
In this farewell
There’s no blood
There’s no Alibi
‘Cause I’ve Drawn Regret
From the truth
Of a Thousand Lies
[Pre-Chorus:]
So let Mercy Come
And Wash Away
What I’ve Done
[Chorus:]
I'll face myself
To Cross out what I’ve Become
Erase Myself
And let Go of What I’ve done
Put to rest
What you Thought of Me
While I clean this Slate
With the Hands of Uncertainty
[Pre-Chorus]
[Chorus]
For What I’ve Done
I start again
And whatever pain may come
Today this ends
I’m Forgiving What I’ve Done!!!
Dagens gjøremål;
Forgive what you've done :)
There’s no blood
There’s no Alibi
‘Cause I’ve Drawn Regret
From the truth
Of a Thousand Lies
[Pre-Chorus:]
So let Mercy Come
And Wash Away
What I’ve Done
[Chorus:]
I'll face myself
To Cross out what I’ve Become
Erase Myself
And let Go of What I’ve done
Put to rest
What you Thought of Me
While I clean this Slate
With the Hands of Uncertainty
[Pre-Chorus]
[Chorus]
For What I’ve Done
I start again
And whatever pain may come
Today this ends
I’m Forgiving What I’ve Done!!!
Dagens gjøremål;
Forgive what you've done :)
Sorry
Sorry til alle jeg snakka med igår og sånt. Føler meg som vanlig utrolig dum! Oppførte meg som, ja, vet ikke. Eller, det på msn var nå ikke gale ifh. til hvordan jeg faktisk oppførte meg. Må ha vært defenisjonen(skrives det sånn? O_O) på gal. Scheisse.
Det var jo forsåvidt deilig å være litt glad da, kunne bare ønske jeg klarte å bruke det til noe som er litt mindre destruktivt.
Imorgen(eller idag egentlig) kommer jeg nok til å våkne og føle meg enda dummere enn nå. Ja, omtrent som en hangover, uten kvalmen. Der jeg tenker tilbake og bare; shit, gjorde jeg det? Jeg kunne ønske jeg hadde piller eller alkohol å skylde på for at jeg oppfører meg så idiotisk. Eller sært som noen på msn betegnet det som:P
Jeg kan jo selvfølgelig skylde på at jeg er diagnotisert med bipolar. Men jeg klarer ikke la være å føle at det er meg det er noe galt med, altså, at det er jeg som er dum. Selv om det liksom er denne sykdommen som de snakker om.
Men. Jeg vil ikke si jeg er gal-gal da. Jeg har jo en viss selvinnsikt. Og i tilegg kunne jeg ALDRI ha skadet noen(vel, såklart, om noen hadde angrepet meg eller noe,men ikke sånn uten videre liksom x).
Så relax, jeg er ikke en farlig-psycho. Forhåpentligvis ingen som trodde det heller, huff xD
Føler jeg bare må forklare meg, siden jeg sikkert virker litt sprø noen ganger. Ja, jeg synes egentlig jeg er utrolig merkelig selv, når det liksom har gått litt tid og jeg ser tilbake.
Tror det går bra med kuttene. Eller, det vil si, jeg vet ikke helt. Ikke orket å stresse med det ikveld, men brukte sånn desinfenserende sårgreier jeg hadde da. Har desverre ikke noe å ta på de, så får ta en tur på apoteket imorgen.
Jeg blir sint fordi jeg gjør sånt. Alle vil at jeg skal slutte, og jeg vil slutte for de andre sin skyld. Men tror egentlig ikke jeg klarer det. Og for å være ærlig så har jeg egentlig ikke prøvd siden sommeren. Jeg var vel bare lei av å prøve om igjen og om igjen. Det eneste som skjedde var at jeg ble ekstremt frustrert over meg selv når jeg sprakk. Det blir liksom 100 x så mye stress.
Selv om jeg såklart burde prøve å slutte. Det er jo det man skal gjøre. Prøve.
Jeg vil egentlig bli innlagt igjen. Eller på en måte ikke, for jeg er utrolig forbanna på de folkene der inne. Men samtidig er jeg lei av at folk skal bekymre seg for meg! Det er liksom bare for dumt. Jeg er jo glad for at folk bryr seg, men likevel... Når jeg er der inne føler jeg mamma og pappa kanskje klarer slappe av litt mer. Og jeg klarer å slappe av litt mer.
Men så kan jeg jo ikke være der alltid. Det som er problemet.
Nå har jeg på en måte blitt vandt til livet ute igjen, sånn noenlunde ihvertfall. Ikke at det går så fantastisk bra, men har ikke lenger den ekstreme lengselen etter å bli innlagt igjen. Selv om den av og til kommer. Jeg kan egentlig ikke helt se for meg å bli lagt inn igjen, det er stress å omstille seg sånn.
Men jeg savner folka.
Også blir jeg bare mer og mer bekymra for han ene. Alvorlig bekymra. Han har ikke vært online på noen uker, han er ikke innlagt igjen og jeg finner ikke nummeret hans! Skjønner ikke hva som skjer jeg. Kan jo bare være han er opptatt, men føler ikke han helt er typen som er så ekstremt opptatt hele tiden.
Men får bare håpe det beste.
Nå skal jeg sove. Jeg føler meg ikke så verst. Har fått ryddet endel. Noe som får meg til å tenke på at jeg virkelig burde gjort litt matte. Sukk. Nå kommer jeg til å tenke på det hele natten:P
Neida, forhåpentligvis får jeg sove i den gode sengen min. Tatt på nytt sengetøy og sånt idag og, deilig <3
Hjertesengetøy, hoho:D
Jeg tror jeg skal prøve på noe nytt. Jeg skal prøve å avslutte alle innleggene mine med noe positivt. Hm, det blir kanskje litt vanskelig av og til. Men det er det man må. Man må prøve :)
Det var jo forsåvidt deilig å være litt glad da, kunne bare ønske jeg klarte å bruke det til noe som er litt mindre destruktivt.
Imorgen(eller idag egentlig) kommer jeg nok til å våkne og føle meg enda dummere enn nå. Ja, omtrent som en hangover, uten kvalmen. Der jeg tenker tilbake og bare; shit, gjorde jeg det? Jeg kunne ønske jeg hadde piller eller alkohol å skylde på for at jeg oppfører meg så idiotisk. Eller sært som noen på msn betegnet det som:P
Jeg kan jo selvfølgelig skylde på at jeg er diagnotisert med bipolar. Men jeg klarer ikke la være å føle at det er meg det er noe galt med, altså, at det er jeg som er dum. Selv om det liksom er denne sykdommen som de snakker om.
Men. Jeg vil ikke si jeg er gal-gal da. Jeg har jo en viss selvinnsikt. Og i tilegg kunne jeg ALDRI ha skadet noen(vel, såklart, om noen hadde angrepet meg eller noe,men ikke sånn uten videre liksom x).
Så relax, jeg er ikke en farlig-psycho. Forhåpentligvis ingen som trodde det heller, huff xD
Føler jeg bare må forklare meg, siden jeg sikkert virker litt sprø noen ganger. Ja, jeg synes egentlig jeg er utrolig merkelig selv, når det liksom har gått litt tid og jeg ser tilbake.
Tror det går bra med kuttene. Eller, det vil si, jeg vet ikke helt. Ikke orket å stresse med det ikveld, men brukte sånn desinfenserende sårgreier jeg hadde da. Har desverre ikke noe å ta på de, så får ta en tur på apoteket imorgen.
Jeg blir sint fordi jeg gjør sånt. Alle vil at jeg skal slutte, og jeg vil slutte for de andre sin skyld. Men tror egentlig ikke jeg klarer det. Og for å være ærlig så har jeg egentlig ikke prøvd siden sommeren. Jeg var vel bare lei av å prøve om igjen og om igjen. Det eneste som skjedde var at jeg ble ekstremt frustrert over meg selv når jeg sprakk. Det blir liksom 100 x så mye stress.
Selv om jeg såklart burde prøve å slutte. Det er jo det man skal gjøre. Prøve.
Jeg vil egentlig bli innlagt igjen. Eller på en måte ikke, for jeg er utrolig forbanna på de folkene der inne. Men samtidig er jeg lei av at folk skal bekymre seg for meg! Det er liksom bare for dumt. Jeg er jo glad for at folk bryr seg, men likevel... Når jeg er der inne føler jeg mamma og pappa kanskje klarer slappe av litt mer. Og jeg klarer å slappe av litt mer.
Men så kan jeg jo ikke være der alltid. Det som er problemet.
Nå har jeg på en måte blitt vandt til livet ute igjen, sånn noenlunde ihvertfall. Ikke at det går så fantastisk bra, men har ikke lenger den ekstreme lengselen etter å bli innlagt igjen. Selv om den av og til kommer. Jeg kan egentlig ikke helt se for meg å bli lagt inn igjen, det er stress å omstille seg sånn.
Men jeg savner folka.
Også blir jeg bare mer og mer bekymra for han ene. Alvorlig bekymra. Han har ikke vært online på noen uker, han er ikke innlagt igjen og jeg finner ikke nummeret hans! Skjønner ikke hva som skjer jeg. Kan jo bare være han er opptatt, men føler ikke han helt er typen som er så ekstremt opptatt hele tiden.
Men får bare håpe det beste.
Nå skal jeg sove. Jeg føler meg ikke så verst. Har fått ryddet endel. Noe som får meg til å tenke på at jeg virkelig burde gjort litt matte. Sukk. Nå kommer jeg til å tenke på det hele natten:P
Neida, forhåpentligvis får jeg sove i den gode sengen min. Tatt på nytt sengetøy og sånt idag og, deilig <3
Hjertesengetøy, hoho:D
Jeg tror jeg skal prøve på noe nytt. Jeg skal prøve å avslutte alle innleggene mine med noe positivt. Hm, det blir kanskje litt vanskelig av og til. Men det er det man må. Man må prøve :)
See you sittin' next to the window in the bedroom
She breaks down - breaks down
Crying over something and starin' into nothin'
Afraid now - hate now
Wanting, needing, haunting, it's killing me
Faking what has happened to live the life like that man
I'll break down - It's fake now
Will you, will you love me tomorrow?
So Will You, Will you stay with me today?
Fade in and out of reason to fight the way she's feelin'
She breaks down - breaks down
Going through the motions and holding onto hopes
and her dreams now - somehow
Shaken, mistaken, forsaken, it's killing me.
Wishing you could change, but she's always been this way
If you leave now - I'll drown
Will you, will you love me tomorrow?
So Will You, Will you stay with me today?
Will you, will you be here tomorrow?
So Will You, you remember yesterday?
This time, I'm sorry
This time, this time, I'm sorry for this time
Will you, Will you love me tomorrow?
So Will You, Will you stay with me today?
Will you, Will you be here tomorrow?
So Will You, you remember yesterday?
She breaks down - breaks down
Crying over something and starin' into nothin'
Afraid now - hate now
Wanting, needing, haunting, it's killing me
Faking what has happened to live the life like that man
I'll break down - It's fake now
Will you, will you love me tomorrow?
So Will You, Will you stay with me today?
Fade in and out of reason to fight the way she's feelin'
She breaks down - breaks down
Going through the motions and holding onto hopes
and her dreams now - somehow
Shaken, mistaken, forsaken, it's killing me.
Wishing you could change, but she's always been this way
If you leave now - I'll drown
Will you, will you love me tomorrow?
So Will You, Will you stay with me today?
Will you, will you be here tomorrow?
So Will You, you remember yesterday?
This time, I'm sorry
This time, this time, I'm sorry for this time
Will you, Will you love me tomorrow?
So Will You, Will you stay with me today?
Will you, Will you be here tomorrow?
So Will You, you remember yesterday?
fredag 21. november 2008
Haha
Jeg er seriøst syk. Eller akkurat nå føler jeg meg bare, bhaha, vet ikke, bare smiler og ler. Vil ikke ned igjen pålegevakten kinda xD Hadde vært teit å komme ned der og le mens jeg syr liksom xD Merkelig, merkelig. Men men, liker å være litt glad jeg. Sånn bortsett fra at teite foten min ikke klarer stå/sitte i ro xD
Im standing on the roof top ready to fall!
I think Im on the edge not, but I could be wrong
Im standing on a roof top
Im standing on a roof top top ready to faaaalll-faaall
<3
Im standing on the roof top ready to fall!
I think Im on the edge not, but I could be wrong
Im standing on a roof top
Im standing on a roof top top ready to faaaalll-faaall
<3
State of mind
Where do I go from here?
Am I just like a clock spinning round?
Everything seems unclear
Confusion is raising it's head
And I can't make a sound
I feel it tearing at my soul
While I'm asleep
I feel it driving me to something I'll regret
What if I make the change?
What if I loose all my courage this time?
Everything seems so strange
Try but I can't seem to make a decision that's right
I feel it pounding like a drum
Inside my brain I feel it
If it doesn't stop
I'll go insane
I feel it
Tearing at my soul
While I'm asleep
I feel it
Driving me to something
I'll regret
I feel it
Pounding like a drum inside my brain
I feel it
I feel it if it doesn't stop
I'll go insane
We get so sick of so sick, we never wanted all this
Medication for the kids with no reason to live
So we
March to the drums of the dammed as we come
Watch it burn in the sun - we are numb
We are young
We are far
Born in this world as it all falls apart
We are strong
We don't belong
Born in this world as it all falls apart
We will fight or we will fall
Till the angels save us all
Am I just like a clock spinning round?
Everything seems unclear
Confusion is raising it's head
And I can't make a sound
I feel it tearing at my soul
While I'm asleep
I feel it driving me to something I'll regret
What if I make the change?
What if I loose all my courage this time?
Everything seems so strange
Try but I can't seem to make a decision that's right
I feel it pounding like a drum
Inside my brain I feel it
If it doesn't stop
I'll go insane
I feel it
Tearing at my soul
While I'm asleep
I feel it
Driving me to something
I'll regret
I feel it
Pounding like a drum inside my brain
I feel it
I feel it if it doesn't stop
I'll go insane
We get so sick of so sick, we never wanted all this
Medication for the kids with no reason to live
So we
March to the drums of the dammed as we come
Watch it burn in the sun - we are numb
We are young
We are far
Born in this world as it all falls apart
We are strong
We don't belong
Born in this world as it all falls apart
We will fight or we will fall
Till the angels save us all
torsdag 20. november 2008
Au
Jeg tåler ikke mat. End of discussion :P
EKKELT. Det er ordet.
Også må jeg begynne å trene, herlighet! Men er vel det at om dagen ser jeg ikke poenget med en dritt, er bare trøtt og sånt, så trening ser jeg ikke poenget med. Også sånn om kvelden/natten bare; æææææh, jeg er i så sykt dårlig form O_O
Ofte jeg er frista til å gå ut sent på kvelden og løpe liksom, har gjort det og, men det er liksom ikke såå lurt kanskje xD
Jeg føler meg litt utenfor. Men det er fordi jeg velger det selv. Jeg trekker meg unna. Med folk jeg ikke kjenner så godt f.eks, så lar jeg de ikke bli kjent med meg heller. Det er liksom enklest og best sånn.
Jeg sammenligner meg alltid med andre, hele tiden! Og jeg ender alltid opp med å tape. På en måte er jeg glad for at jeg ikke er som "alle andre". At jeg er utenfor, men det er liksom fordi jeg ikke klarer å se for meg hvordan det skulle vært om det var annerledes.
Jeg vet jeg kommer til å ende opp med ingen venner til slutt om jeg fortsetter sånn som dette her, men det er liksom..ja, vet ikke. Jeg blir alt for stresset av sosiale ting. Ikke fordi å være sosial i seg selv er så fælt, men det er et eller annet galt med meg :S Som jeg ikke helt kan forklare.
Jeg vil ikke stå opp mer.
EKKELT. Det er ordet.
Også må jeg begynne å trene, herlighet! Men er vel det at om dagen ser jeg ikke poenget med en dritt, er bare trøtt og sånt, så trening ser jeg ikke poenget med. Også sånn om kvelden/natten bare; æææææh, jeg er i så sykt dårlig form O_O
Ofte jeg er frista til å gå ut sent på kvelden og løpe liksom, har gjort det og, men det er liksom ikke såå lurt kanskje xD
Jeg føler meg litt utenfor. Men det er fordi jeg velger det selv. Jeg trekker meg unna. Med folk jeg ikke kjenner så godt f.eks, så lar jeg de ikke bli kjent med meg heller. Det er liksom enklest og best sånn.
Jeg sammenligner meg alltid med andre, hele tiden! Og jeg ender alltid opp med å tape. På en måte er jeg glad for at jeg ikke er som "alle andre". At jeg er utenfor, men det er liksom fordi jeg ikke klarer å se for meg hvordan det skulle vært om det var annerledes.
Jeg vet jeg kommer til å ende opp med ingen venner til slutt om jeg fortsetter sånn som dette her, men det er liksom..ja, vet ikke. Jeg blir alt for stresset av sosiale ting. Ikke fordi å være sosial i seg selv er så fælt, men det er et eller annet galt med meg :S Som jeg ikke helt kan forklare.
Jeg vil ikke stå opp mer.
Sur og trøtt
Jeg burde ikke avlyst timen idag. Jeg burde egentlig ha snakket med noen.
Men tvilsomt at det hadde hjulpet uansett.
Jeg føler ikke det med spising og sånt egentlig er et problem. Eller, det vil si, jeg vet det ikke er sunt sånn jeg holder, men det er likevel ikke så big deal på en måte.
Det har blitt en ny form for selvskading kinda. Jeg vet ikke helt hvrofor jeg gjør det, men det er vel egentlig flere grunner. Jeg lar være å kjøpe mat når jeg er på butikken, så skapene er tomme. Sånn bortsett fra frukt da. Og idag sjekket jeg søren meg kaloriene på juicekartongene. Feiler meg liksom?
Vet jeg ikke er tykk, er ikke det det er snakk om. Føler meg bare, ja, vet ikke. Fæl.
Jeg tenker på mat konstant, så kommer sikkert til å sprekke og hive innpå med masse mat snart, også føle meg helt grusomt og la være å spise en stund.
Ond sirkel ja.
Man blir jo fysisk dårlig av det og så. Og jeg liker ikke være mett, jeg liker å spise, men liker ikke være mett.
Og med meg er det liksom ikke noe midt imellom? O_o
Alt eller ingenting.
Hver dag når jeg kommer hjem skjønner jeg ikke hvordan jeg har klart dagen. Jeg tenker at dette er aller siste gangen jeg orker det. Ikke fordi det er noe fælt med folkene jeg er med eller noe, men jeg føler meg bare helt fælt. Det er meg det er noe galt med. Blir utslitt både psykisk og fysisk. Jeg vet ikke om jeg lengre ser noe vits i å f.eks bli innlagt igjen, for jeg vil bare isolere meg. Jeg vil ikke bevege meg et steg utenfor leiligheten. Bare tanken på det gjør meg utslitt.
Og sove, sove, sove.
Takk Gud for soving!
Også forteller alle psykologer og alt sånn at jeg må finne ut hva som er best for meg, jeg kjenner meg selv best. Og det er mitt ansvar å si hva jeg trenger. Men herlighet, jeg vet ikke. Jeg trenger masse piller, er det jeg trenger.
Dere skal hjelpe meg liksom, ikke fortelle meg at jeg må hjelpe meg selv. For det klarer jeg ikke.
Men tvilsomt at det hadde hjulpet uansett.
Jeg føler ikke det med spising og sånt egentlig er et problem. Eller, det vil si, jeg vet det ikke er sunt sånn jeg holder, men det er likevel ikke så big deal på en måte.
Det har blitt en ny form for selvskading kinda. Jeg vet ikke helt hvrofor jeg gjør det, men det er vel egentlig flere grunner. Jeg lar være å kjøpe mat når jeg er på butikken, så skapene er tomme. Sånn bortsett fra frukt da. Og idag sjekket jeg søren meg kaloriene på juicekartongene. Feiler meg liksom?
Vet jeg ikke er tykk, er ikke det det er snakk om. Føler meg bare, ja, vet ikke. Fæl.
Jeg tenker på mat konstant, så kommer sikkert til å sprekke og hive innpå med masse mat snart, også føle meg helt grusomt og la være å spise en stund.
Ond sirkel ja.
Man blir jo fysisk dårlig av det og så. Og jeg liker ikke være mett, jeg liker å spise, men liker ikke være mett.
Og med meg er det liksom ikke noe midt imellom? O_o
Alt eller ingenting.
Hver dag når jeg kommer hjem skjønner jeg ikke hvordan jeg har klart dagen. Jeg tenker at dette er aller siste gangen jeg orker det. Ikke fordi det er noe fælt med folkene jeg er med eller noe, men jeg føler meg bare helt fælt. Det er meg det er noe galt med. Blir utslitt både psykisk og fysisk. Jeg vet ikke om jeg lengre ser noe vits i å f.eks bli innlagt igjen, for jeg vil bare isolere meg. Jeg vil ikke bevege meg et steg utenfor leiligheten. Bare tanken på det gjør meg utslitt.
Og sove, sove, sove.
Takk Gud for soving!
Også forteller alle psykologer og alt sånn at jeg må finne ut hva som er best for meg, jeg kjenner meg selv best. Og det er mitt ansvar å si hva jeg trenger. Men herlighet, jeg vet ikke. Jeg trenger masse piller, er det jeg trenger.
Dere skal hjelpe meg liksom, ikke fortelle meg at jeg må hjelpe meg selv. For det klarer jeg ikke.
onsdag 19. november 2008
Jeg bekymrer meg. For alt for mange, men av god grunn. Er vel 4 stk nå jeg er alvorlig redd for. Også blir jeg sint fordi jeg er en av de andre blir redd for. For jeg gjør og tenker alt for mye dumt.
Og helsenorge er så dumt at jeg blir kvalm! Det suger!
Den første personen skjønner jeg ikke hvor er blitt av :( Ikke snakket med han på lenge, og ingen andre har heller. Hvor faen er du?
Håper du ikke har gjort noe dumt, for du er en av den mest sære og interessante personen jeg noen gang har møtt. Og det mener jeg positivt. Verden trenger sånne som deg, håper bare det går bra :(
Jeg sitter og hører på yndlingssangene dine og kan ikke unngå å få en dårlig magefølelse. BUP behandlet deg søren meg dårlig. Håper bare du klarer deg likevel. Vi skulle jo på kafe, husker du?
Også den andre, jeg skjønner deg så jævlig godt. Faen ta BUP! Vet ikke hva jeg skal si for å hjelpe, egentlig er det vel ikke så mye en kan si...Men uansett, hjelper å ha deg der...Føler meg mindre aleine.
Den tredje. Min store kjærlighet^^, Jeg er kjempeglad i deg...Uansett hva du tror om deg selv, så synes du er utrolig tøff og sterk.
"When you cry, I'll cry. When you smile, I'll smile along with you".
Og den siste...Jeg håper virkelig du klarer det denne gangen. At du klarer å reise deg uten å falle igjen. Jeg kommer nok aldri til å kunne forstå hvor utrolig mye du må ha kjempet, men tror likevel jeg skjønner det litt uansett. Jeg håper virkelig du endelig slipper å komme tilbake igjen. Sykdommen har tatt for mye av livet ditt allerede. Jeg heier ihvertfall på deg, for du er en utrolig grei jente.
Bryr meg om alle jeg har skrevet om her. Det er på en måte litt rart, for alle disse fæle tingene er på en måte også med på å binde oss tettere sammen. Så noe godt kommer vel ut av det?
For å ikke si at alle disse er noen av de mest fantastiske personene jeg har møtt! Smarte og utrolig snille personer. Som ikke fortjener alt dette drittet!
Stå på. Uansett, uansett hva som skjer, aldri gi opp. Gjør hva du vil, bare ikke gi opp.
"Though you walk through the shadow of the valley of death, you shall fear no evil"
Og helsenorge er så dumt at jeg blir kvalm! Det suger!
Den første personen skjønner jeg ikke hvor er blitt av :( Ikke snakket med han på lenge, og ingen andre har heller. Hvor faen er du?
Håper du ikke har gjort noe dumt, for du er en av den mest sære og interessante personen jeg noen gang har møtt. Og det mener jeg positivt. Verden trenger sånne som deg, håper bare det går bra :(
Jeg sitter og hører på yndlingssangene dine og kan ikke unngå å få en dårlig magefølelse. BUP behandlet deg søren meg dårlig. Håper bare du klarer deg likevel. Vi skulle jo på kafe, husker du?
Også den andre, jeg skjønner deg så jævlig godt. Faen ta BUP! Vet ikke hva jeg skal si for å hjelpe, egentlig er det vel ikke så mye en kan si...Men uansett, hjelper å ha deg der...Føler meg mindre aleine.
Den tredje. Min store kjærlighet^^, Jeg er kjempeglad i deg...Uansett hva du tror om deg selv, så synes du er utrolig tøff og sterk.
"When you cry, I'll cry. When you smile, I'll smile along with you".
Og den siste...Jeg håper virkelig du klarer det denne gangen. At du klarer å reise deg uten å falle igjen. Jeg kommer nok aldri til å kunne forstå hvor utrolig mye du må ha kjempet, men tror likevel jeg skjønner det litt uansett. Jeg håper virkelig du endelig slipper å komme tilbake igjen. Sykdommen har tatt for mye av livet ditt allerede. Jeg heier ihvertfall på deg, for du er en utrolig grei jente.
Bryr meg om alle jeg har skrevet om her. Det er på en måte litt rart, for alle disse fæle tingene er på en måte også med på å binde oss tettere sammen. Så noe godt kommer vel ut av det?
For å ikke si at alle disse er noen av de mest fantastiske personene jeg har møtt! Smarte og utrolig snille personer. Som ikke fortjener alt dette drittet!
Stå på. Uansett, uansett hva som skjer, aldri gi opp. Gjør hva du vil, bare ikke gi opp.
"Though you walk through the shadow of the valley of death, you shall fear no evil"
Smil og vær glad for hver dag som går :D
jaaaaaaa :D
Evrey little thing's gonna be allright.
If it seems like it's the end, it's probably just the beginning :)
Be strong, believe!
(neida, jeg er ikke høy eller noe sånt x)
Selv om jeg gjerne skulle vært det :D
Love is my religion, so I hug ya'll to share some love :D
jaaaaaaa :D
Evrey little thing's gonna be allright.
If it seems like it's the end, it's probably just the beginning :)
Be strong, believe!
(neida, jeg er ikke høy eller noe sånt x)
Selv om jeg gjerne skulle vært det :D
Love is my religion, so I hug ya'll to share some love :D
I wanna rip it up.
SELFISH.(huh, fish?)
FUCK THE WORLD.
FUCK BUP.
Alle som er venner med meg, finn noen andre, for deres eget beste.
I hurt myself today
to see if I still feel
I focus on the pain
the only thing that's real
the needle tears a hole
the old familiar sting
try to kill it all away
but I remember everything
what have I become?
my sweetest friend
everyone I know
goes away in the end
and you could have it all
my empire of dirt
I will let you down
I will make you hurt
FUCK THE WORLD.
FUCK BUP.
Alle som er venner med meg, finn noen andre, for deres eget beste.
I hurt myself today
to see if I still feel
I focus on the pain
the only thing that's real
the needle tears a hole
the old familiar sting
try to kill it all away
but I remember everything
what have I become?
my sweetest friend
everyone I know
goes away in the end
and you could have it all
my empire of dirt
I will let you down
I will make you hurt
tirsdag 18. november 2008
I am nothing, I am love
I am hate, hate my love, love my hate
I am empty, but i'm hopeful
I can see, and i'm fearful
I am nothing, feel like everything
I am scared
empty, empty, empty, empty
I looks outside and see that everything is perfect
Except for me I’ll always be the one who sits and stares
And now it’s killing me, it’s just killing me
I feel so empty inside
’cause I’m a freak in your eyes
I feel so empty inside
And it’s killing me
I look outside and see that everything is different
You’ll never see inside of me, inside just who I am
And now and then you’re just my friend,
Someone I could talk to
And it’s killing me, it’s just killing me
I feel so empty inside
’cause I’m a freak in your eyes
I feel so empty inside
And it’s killing me
I--I’m outside and looking in
I look into your eyes and see that you are perfect
Except for me, except for me
I feel so empty inside
’cause I’m a freak in your eyes
I feel so empty inside
I feel so
I feel so
I--i feel so empty inside
Hell is real - I feel its presence
Staring with empty eyes
Into an empty sky
Nothing is here to feel
I drift like a falling leaf
The wind takes me into the unknown
Where is all the hate
I'll drown here trying
to get up for some air
But each time I think I breathe
I'm laid on with a double share
of the punishing burden
of failure
I don't deserve to be down here
But I'll never leave
And I've learned one thing
You can't escape the beast
In the null and void pit
of failure
That girl is the queen of the neighborhood
She’s got the hottest trike in town
That girl she holds her head up so high
I think I wanna be her bestfriend
Rebel girl, rebel girl
Rebel girl you are the queen of my world
Rebel girl, rebel girl
knizz <3
I am hate, hate my love, love my hate
I am empty, but i'm hopeful
I can see, and i'm fearful
I am nothing, feel like everything
I am scared
empty, empty, empty, empty
I looks outside and see that everything is perfect
Except for me I’ll always be the one who sits and stares
And now it’s killing me, it’s just killing me
I feel so empty inside
’cause I’m a freak in your eyes
I feel so empty inside
And it’s killing me
I look outside and see that everything is different
You’ll never see inside of me, inside just who I am
And now and then you’re just my friend,
Someone I could talk to
And it’s killing me, it’s just killing me
I feel so empty inside
’cause I’m a freak in your eyes
I feel so empty inside
And it’s killing me
I--I’m outside and looking in
I look into your eyes and see that you are perfect
Except for me, except for me
I feel so empty inside
’cause I’m a freak in your eyes
I feel so empty inside
I feel so
I feel so
I--i feel so empty inside
Hell is real - I feel its presence
Staring with empty eyes
Into an empty sky
Nothing is here to feel
I drift like a falling leaf
The wind takes me into the unknown
Where is all the hate
I'll drown here trying
to get up for some air
But each time I think I breathe
I'm laid on with a double share
of the punishing burden
of failure
I don't deserve to be down here
But I'll never leave
And I've learned one thing
You can't escape the beast
In the null and void pit
of failure
That girl is the queen of the neighborhood
She’s got the hottest trike in town
That girl she holds her head up so high
I think I wanna be her bestfriend
Rebel girl, rebel girl
Rebel girl you are the queen of my world
Rebel girl, rebel girl
knizz <3
Mein herz brennt
Consider this a sign.
This is a train in the night.
And now its time for you to go.
You know youve had a healthy life, boy.
You walk this world like youre a ghost.
Your hands are coming through the needles.
Look into the sun and see
your soul is dying.
Used to feel the faith,
but now you're tired of trying.
Should have left alone
what you have stolen from everyone.
How are you feeling?
You seem a little sick to me now.
Hvor er det blitt av deg? Går det bra? Jeg tenker alt for mye, men kanskje ikke så rart jeg er bekymra. Eller kanskje er det det, jeg kjenner deg ikke SÅ godt liksom, men det var likevel veldig koselig å bli kjent med deg. Så hvor er du?
This is a train in the night.
And now its time for you to go.
You know youve had a healthy life, boy.
You walk this world like youre a ghost.
Your hands are coming through the needles.
Look into the sun and see
your soul is dying.
Used to feel the faith,
but now you're tired of trying.
Should have left alone
what you have stolen from everyone.
How are you feeling?
You seem a little sick to me now.
Hvor er det blitt av deg? Går det bra? Jeg tenker alt for mye, men kanskje ikke så rart jeg er bekymra. Eller kanskje er det det, jeg kjenner deg ikke SÅ godt liksom, men det var likevel veldig koselig å bli kjent med deg. Så hvor er du?
Another day, waking to the same old beat,
Counting doors, walking through the same old street,
Breathing in, breathing out the same,
Nothings changed, just imitating yesterday,
Counting down, all the opportunities,
Its down to one, now everything is falling on me,
Alarm bells, are warning me to do something soon,
Get away, Ive got to get away!
Time after time,
And nothing has changed,
Time after time,
And we're still the same,
Day after day, nothing has changed
And now I feel,
That im gonna break, so just cannot wait,
To repeat yesterday...
Counting doors, walking through the same old street,
Breathing in, breathing out the same,
Nothings changed, just imitating yesterday,
Counting down, all the opportunities,
Its down to one, now everything is falling on me,
Alarm bells, are warning me to do something soon,
Get away, Ive got to get away!
Time after time,
And nothing has changed,
Time after time,
And we're still the same,
Day after day, nothing has changed
And now I feel,
That im gonna break, so just cannot wait,
To repeat yesterday...
BLÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ.
Jeg er syk og sur.
Og armen klør noe sykt.
Må få meg litt mat, men orker jeg lage? neeeei. Orker jeg gå på butikken og kjøpe noe jeg bare kan slenge i micro'n? Neeei.
Men får gjøre det senere.
Også deler vi av innleget med denne fin røde streken for å vise at vi har kommet til den positive delen
-----------------------------------------------------
Velkommen hjem :D:D:D:D
Jeg er syk og sur.
Og armen klør noe sykt.
Må få meg litt mat, men orker jeg lage? neeeei. Orker jeg gå på butikken og kjøpe noe jeg bare kan slenge i micro'n? Neeei.
Men får gjøre det senere.
Også deler vi av innleget med denne fin røde streken for å vise at vi har kommet til den positive delen
-----------------------------------------------------
Velkommen hjem :D:D:D:D
mandag 17. november 2008
advarsel; sterke bilder
Hhaha, armen min er helt nummen, kjenner alt, men ingenting gjør vondt. Eller, kjennes ut som det er noen andres hånd xD
Merkelig, har nesten alltid en skikkelig opptur etter en ekstrem nedtur, eller får mye energi liksom O_____________o
Og det ser rart ut med stingene :O Skulle kanskje ikke tatt av bandasjen, men jeg er nysgjerrig xD
Har ikke sydd før liksom:P
Må ta ut stingene om 7-10 dager...Da blir det sikkert hos fastlegen, men han legen kunne gjerne fått tatt de ut. Rawr, da skulle jeg vært litt mer oppegående og sett litt bedre ut.
Hva er vel mer seeexy enn å fjerne sting? Men han hadde seriøst fine hender da, haha.
(de var myyyke (H) Og han hadde fiine blåå øyne.
Se så pent det ble(IKKE ironi O_o)
Merkelig, har nesten alltid en skikkelig opptur etter en ekstrem nedtur, eller får mye energi liksom O_____________o
Og det ser rart ut med stingene :O Skulle kanskje ikke tatt av bandasjen, men jeg er nysgjerrig xD
Har ikke sydd før liksom:P
Må ta ut stingene om 7-10 dager...Da blir det sikkert hos fastlegen, men han legen kunne gjerne fått tatt de ut. Rawr, da skulle jeg vært litt mer oppegående og sett litt bedre ut.
Hva er vel mer seeexy enn å fjerne sting? Men han hadde seriøst fine hender da, haha.
(de var myyyke (H) Og han hadde fiine blåå øyne.
Se så pent det ble(IKKE ironi O_o)
Everything's so blurry
and everyone's so fake
and everybody's empty
and everything is so messed up
pre-occupied without you
I cannot live at all
My whole world surrounds you
I stumble then I crawl
You could be my someone
you could be my scene
you know that i'll protect you
from all of the obscene
I wonder what you're doing
imagine where you are
there's oceans in between us
but that's not very far
Everyone is changing
there's noone left that's real
to make up your own ending
and let me know just how you feel
cause I am lost without you
I cannot live at all
my whole world surrounds you
I stumble then I crawl
You could be my someone
you could be my scene
you know that i will save you
from all of the unclean
I wonder what you're doing
I wonder where you are
There's oceans in between us
but that's not very far
<3
and everyone's so fake
and everybody's empty
and everything is so messed up
pre-occupied without you
I cannot live at all
My whole world surrounds you
I stumble then I crawl
You could be my someone
you could be my scene
you know that i'll protect you
from all of the obscene
I wonder what you're doing
imagine where you are
there's oceans in between us
but that's not very far
Everyone is changing
there's noone left that's real
to make up your own ending
and let me know just how you feel
cause I am lost without you
I cannot live at all
my whole world surrounds you
I stumble then I crawl
You could be my someone
you could be my scene
you know that i will save you
from all of the unclean
I wonder what you're doing
I wonder where you are
There's oceans in between us
but that's not very far
<3
søndag 16. november 2008
Tilbake fra legevakten. Legen var veldig grei, og ung og kjekk O_O
Bedøvelsessprøyta gjorde litt vondt, men etter det kjente jeg lite:P Eller kjente det når han sydde, men gjorde ikke vondt. Var litt merkelig egentlig.
Synes det er litt komisk at jeg først kutter meg, også går for å få det sydd igjen. Haha. Blæ.
Uansett, han legen foreslo at jeg skulle ble innlagt igjen. Sånn at jeg reiste inn i kveld. Først ville jeg ikke fordi mamma hadde klikket på meg, men ombestemte meg, for følte meg skikkelig usikker på hva jeg kom til å finne på. Han var veldig forståelsesfull og sa han skulle ta noen telefoner og ordne det. Etter omtrent en halvtime kom han ut igjen og sa han bare måtte beklage, men BUP ville ikke ha meg inn.
Så han var med andre ord tvunget til å sende en suicidal pasient hjem aleine av de samme folkene som gjorde det veldig klart for meg før jeg reiste derfra at jeg alltid hadde en trygg plass der oppe, som jeg kunne komme til når jeg sleit veldig. At jeg ikke måtte nøle med å ta kontakt.
FUCK YOU.
Uansett. Jeg gikk ut fra legekontoret, følte meg enda jævligere enn før. Jeg har aldri tenkt over det, men ved legevakten er det sånn mur"vegg" eller hva man skal kalle det, og det er vel 10-15 meter ned om man klatrer over den. Jeg sto der, hørte på rammstein. Tenkte på Lilja. Tenkte på hvordan det blir svart også blir man til en engel, og kanskje, kanskje føler man en utenomjordisk indre ro. Men så var det den kanskje-en som fikk det til å skurre litt.
Det skremmer meg at jeg faktisk sto der lenge og vurderte det. Men kom vel frem til at er det en måte jeg ikke vil dø på er det den. Dessuten er sjansene store for at man overlever med store skader.
Så jeg gikk på bensinstasjonen. Vurderte å kjøpe rødsprit, men det ville virket rart. Vurderte å kjøpe superlim, men visste ikke helt om det funka.
Endte opp med å kjøpe to battery og paracet. Eller det vil si, jeg hadde ikke nok penger til paraceten. Så endte opp med å ikke kjøpe en dritt av the bad stuff.
Da gikk tankene over på hva jeg skulle gjøre isteden. Henge meg funker ikke, det har jeg allerede prøvd. Så gå amok med kniv var vel det som mest sannsynlig kom til å skje.
Jeg kom hjem, og pappa var der. Jeg klarte ikke la være å si noe dritt om BUP og da skulle han selvfølgelig vite hvorfor jeg sa det. Ville på en måte fortelle han, men samtidig ville jeg ikke uroe han. Men endte opp med å fortelle det siden jeg er egoistisk.
Altså, ikke at jeg var suicidal, men at jeg hadde sydd, og at BUP ikke ville ha meg opp og sånt. Han skal kanskje ringe og kjefte på de. De har godt av det.
Men jeg tror jeg er on top of it now. Liksom, tror jeg skal klare meg. Om det var pga. jeg fikk snakket litt med pappa eller hva det var, vet ikke.
Men det går greit. Thumbs up (Y)
Bedøvelsessprøyta gjorde litt vondt, men etter det kjente jeg lite:P Eller kjente det når han sydde, men gjorde ikke vondt. Var litt merkelig egentlig.
Synes det er litt komisk at jeg først kutter meg, også går for å få det sydd igjen. Haha. Blæ.
Uansett, han legen foreslo at jeg skulle ble innlagt igjen. Sånn at jeg reiste inn i kveld. Først ville jeg ikke fordi mamma hadde klikket på meg, men ombestemte meg, for følte meg skikkelig usikker på hva jeg kom til å finne på. Han var veldig forståelsesfull og sa han skulle ta noen telefoner og ordne det. Etter omtrent en halvtime kom han ut igjen og sa han bare måtte beklage, men BUP ville ikke ha meg inn.
Så han var med andre ord tvunget til å sende en suicidal pasient hjem aleine av de samme folkene som gjorde det veldig klart for meg før jeg reiste derfra at jeg alltid hadde en trygg plass der oppe, som jeg kunne komme til når jeg sleit veldig. At jeg ikke måtte nøle med å ta kontakt.
FUCK YOU.
Uansett. Jeg gikk ut fra legekontoret, følte meg enda jævligere enn før. Jeg har aldri tenkt over det, men ved legevakten er det sånn mur"vegg" eller hva man skal kalle det, og det er vel 10-15 meter ned om man klatrer over den. Jeg sto der, hørte på rammstein. Tenkte på Lilja. Tenkte på hvordan det blir svart også blir man til en engel, og kanskje, kanskje føler man en utenomjordisk indre ro. Men så var det den kanskje-en som fikk det til å skurre litt.
Det skremmer meg at jeg faktisk sto der lenge og vurderte det. Men kom vel frem til at er det en måte jeg ikke vil dø på er det den. Dessuten er sjansene store for at man overlever med store skader.
Så jeg gikk på bensinstasjonen. Vurderte å kjøpe rødsprit, men det ville virket rart. Vurderte å kjøpe superlim, men visste ikke helt om det funka.
Endte opp med å kjøpe to battery og paracet. Eller det vil si, jeg hadde ikke nok penger til paraceten. Så endte opp med å ikke kjøpe en dritt av the bad stuff.
Da gikk tankene over på hva jeg skulle gjøre isteden. Henge meg funker ikke, det har jeg allerede prøvd. Så gå amok med kniv var vel det som mest sannsynlig kom til å skje.
Jeg kom hjem, og pappa var der. Jeg klarte ikke la være å si noe dritt om BUP og da skulle han selvfølgelig vite hvorfor jeg sa det. Ville på en måte fortelle han, men samtidig ville jeg ikke uroe han. Men endte opp med å fortelle det siden jeg er egoistisk.
Altså, ikke at jeg var suicidal, men at jeg hadde sydd, og at BUP ikke ville ha meg opp og sånt. Han skal kanskje ringe og kjefte på de. De har godt av det.
Men jeg tror jeg er on top of it now. Liksom, tror jeg skal klare meg. Om det var pga. jeg fikk snakket litt med pappa eller hva det var, vet ikke.
Men det går greit. Thumbs up (Y)
Skal på legevakten om en time. Er litt stolt over at jeg turde ringe, det var litt fælt...Men tenkte å prøve å følge rådene til folk, for en gangs skyld.
Men er redd de skal synes jeg er en oppmerksomhetssyk drittunge.Tenk om det ikke er så gale da, kanskje jeg forklarte litt feil, og de ser for seg at det er mye verre enn det er?
Også kommer jeg ned der og de blir forbanna for at jeg kastet bort tiden deres.
Ser det for meg, ugh. Eller at de behandler meg dårlig for at jeg gjorde det selv.
Hold meg i hånden?
Men er redd de skal synes jeg er en oppmerksomhetssyk drittunge.Tenk om det ikke er så gale da, kanskje jeg forklarte litt feil, og de ser for seg at det er mye verre enn det er?
Også kommer jeg ned der og de blir forbanna for at jeg kastet bort tiden deres.
Ser det for meg, ugh. Eller at de behandler meg dårlig for at jeg gjorde det selv.
Hold meg i hånden?
Mein herz brennt
it's mother fuckin mayday
they swear im fuckin crazy
ain't nothin gonna save me
i'm breakin' i feel it
i'm naked i'm kneelin'
i'm shakin' i'm reelin'
my god i keep bleedin
I watch the world die from crimson eyes
I cry, it hurts tonight
I die, I see the light
and now i'll say goodbye
Now I can see your pain, I'm sorry(GOODBYE!)
I cried so hard
Now I can see your pain, I'm sorry(GOODBYE!)
I cried tonight
You look to me to find the truth
and what I say is what you do
but everyone you look up to
is really as f**ked up as you
time is getting shorter
with these enforcer's orders
and we get blamed and pushed around
whose the fucking villian now?
Now I can see your pain, I'm sorry(GOODBYE!)
I cried so hard
Now I can see your pain I'm sorry(GOODBYE!)
I cried tonight
We can't stop now
Wer'e so close now
Cause these times are almost over
I wont give up
so God save us
it feels like we're getting closer
We can't stop now
We're so close now
cause these times are almost over
I won't give up
so God save us
Even though I walk through the valley of the shadow of death, I shall not fear no evil, cause You are with me.
Darkness, depression
A wind of thought flows through my mind
With it comes aggression
Peace I cannot find
I try to control my feelings
I burst out crying
My life is peeling
I wish that I was dying
With the wind comes the rain...
Misery is yours
As you're sickened and stressed
You're feeble and you're weak
You suffer once again
You lie sick and tormented
Depression runs your life
The pain is so extensive
You want to self destruct
Weak and neglected
Poison infested
Broken down, pale and fraid.
Your body functions fail
Helpless and confined
You are left beh
ind
Your healthiness declines
Showing cancer signs
Helpless and confined
You are left behind
Your healthiness declines
Showing cancer signs
Weak and neglected
Poison infested
Broken down, pale and fraid
Your body functions fail
Take all these strings they callmy veins
Wrap them around every fucking thing
they swear im fuckin crazy
ain't nothin gonna save me
i'm breakin' i feel it
i'm naked i'm kneelin'
i'm shakin' i'm reelin'
my god i keep bleedin
I watch the world die from crimson eyes
I cry, it hurts tonight
I die, I see the light
and now i'll say goodbye
Now I can see your pain, I'm sorry(GOODBYE!)
I cried so hard
Now I can see your pain, I'm sorry(GOODBYE!)
I cried tonight
You look to me to find the truth
and what I say is what you do
but everyone you look up to
is really as f**ked up as you
time is getting shorter
with these enforcer's orders
and we get blamed and pushed around
whose the fucking villian now?
Now I can see your pain, I'm sorry(GOODBYE!)
I cried so hard
Now I can see your pain I'm sorry(GOODBYE!)
I cried tonight
We can't stop now
Wer'e so close now
Cause these times are almost over
I wont give up
so God save us
it feels like we're getting closer
We can't stop now
We're so close now
cause these times are almost over
I won't give up
so God save us
Even though I walk through the valley of the shadow of death, I shall not fear no evil, cause You are with me.
Darkness, depression
A wind of thought flows through my mind
With it comes aggression
Peace I cannot find
I try to control my feelings
I burst out crying
My life is peeling
I wish that I was dying
With the wind comes the rain...
Misery is yours
As you're sickened and stressed
You're feeble and you're weak
You suffer once again
You lie sick and tormented
Depression runs your life
The pain is so extensive
You want to self destruct
Weak and neglected
Poison infested
Broken down, pale and fraid.
Your body functions fail
Helpless and confined
You are left beh
ind
Your healthiness declines
Showing cancer signs
Helpless and confined
You are left behind
Your healthiness declines
Showing cancer signs
Weak and neglected
Poison infested
Broken down, pale and fraid
Your body functions fail
Take all these strings they callmy veins
Wrap them around every fucking thing
Fin sang
Such a lonely day
And it's mine
The most loneliest day in my life
Such a lonely day
Should be banned
It's a day that I can't stand
The most loneliest day of my life
Such a lonely day
Shouldn't exist
It's a day that I'll never miss
And if you go,
I wanna go with you
And if you die,
I wanna die with you
Such a lonely day
And it's mine
It's a day that I'm glad I survived
And it's mine
The most loneliest day in my life
Such a lonely day
Should be banned
It's a day that I can't stand
The most loneliest day of my life
Such a lonely day
Shouldn't exist
It's a day that I'll never miss
And if you go,
I wanna go with you
And if you die,
I wanna die with you
Such a lonely day
And it's mine
It's a day that I'm glad I survived
lørdag 15. november 2008
Du aner ikke hvor glad jeg ble når jeg leste det, du er så flink^^,
Ser for meg at det er vanskelig, spesielt når man ligger våken og tenker, uten å få sove. Men, you can do it :D Ikke at jeg egentlig tvilte på det, for du er sterk. Sterkere enn du tror du er^^,
Du betyr så utrolig mye for meg at det er litt skummelt. Ja, ikke på en sånn skummel-skummel måte, men har liksom ikke hatt en så god venn før. Jeg bryr meg så mye om deg at det noen ganger gjør vondt, når du har det vanskelig, eller når jeg gjør dumme ting.
Men til gjengjeld er du utrolig viktig for meg,du kan nesten alltid få meg i bedre humør og jeg er bare glad i deg rett og slett^^,
Tilbake til føleles-maset mitt :P
Idag har jeg fått gjort mer enn normalt. Strikket ferdig enda et skjerf, vært og handlet og så igjen endel gamle venner ikveld. Også snakte jeg med en av de gamle læreren mine. Han hadde hørt at jeg hadde det vanskelig(skjønner ikke hvordan søren han fikk høre det) men uansett, jeg fortalte ham bare rett ut at jeg hadde vært innlagt og diagnotiser med bipolar. Og det føltes egentlig ganske bra og bare kunne si det. Mrn så er han veldig grei og da, veldig forståelsesfull og "vis", eller hva jeg skal kalle det.
Imorgen kommer tanten min på besøk her, og det trengs å rydde!:P Huff, eller ikke rydde så mye, men støvsuges.
Er utrolig trøtt ikveld(som alltid egentlig x)men føler meg ikke kjempedårlig. Føler meg litt tom, men det går liksom.
Ser for meg at det er vanskelig, spesielt når man ligger våken og tenker, uten å få sove. Men, you can do it :D Ikke at jeg egentlig tvilte på det, for du er sterk. Sterkere enn du tror du er^^,
Du betyr så utrolig mye for meg at det er litt skummelt. Ja, ikke på en sånn skummel-skummel måte, men har liksom ikke hatt en så god venn før. Jeg bryr meg så mye om deg at det noen ganger gjør vondt, når du har det vanskelig, eller når jeg gjør dumme ting.
Men til gjengjeld er du utrolig viktig for meg,du kan nesten alltid få meg i bedre humør og jeg er bare glad i deg rett og slett^^,
Tilbake til føleles-maset mitt :P
Idag har jeg fått gjort mer enn normalt. Strikket ferdig enda et skjerf, vært og handlet og så igjen endel gamle venner ikveld. Også snakte jeg med en av de gamle læreren mine. Han hadde hørt at jeg hadde det vanskelig(skjønner ikke hvordan søren han fikk høre det) men uansett, jeg fortalte ham bare rett ut at jeg hadde vært innlagt og diagnotiser med bipolar. Og det føltes egentlig ganske bra og bare kunne si det. Mrn så er han veldig grei og da, veldig forståelsesfull og "vis", eller hva jeg skal kalle det.
Imorgen kommer tanten min på besøk her, og det trengs å rydde!:P Huff, eller ikke rydde så mye, men støvsuges.
Er utrolig trøtt ikveld(som alltid egentlig x)men føler meg ikke kjempedårlig. Føler meg litt tom, men det går liksom.
fredag 14. november 2008
Think about the love inside the strength of heart
Think about the heroes saving life in the dark
Climbing higher through the fire, time was running out
Never knowing you weren't going to be coming down alive
But you still came back for me
You were strong and you believed
Everything is gonna be alright
Everything is gonna be alright
Everything is gonna be alright
Be strong. Believe.
Think about the heroes saving life in the dark
Climbing higher through the fire, time was running out
Never knowing you weren't going to be coming down alive
But you still came back for me
You were strong and you believed
Everything is gonna be alright
Everything is gonna be alright
Everything is gonna be alright
Be strong. Believe.
Når du kommer hjem skal vi gå tur, sånn jeg gjorde ikveld. Rundt vannet. Også skal det regne litt, så vi kan danse i regnet. Og det skal være mørkt, for det er da det virkelig er vakkert. Sitte i natten og se på stjernene eller bare lysene, som jeg gjorde idag. Også skal vi le, og bare leve uten stress for en liten stund. Slappe av.
Være barnslige!
Ja, det blir bra.
^^,
Håper de har sykepersonal på flyplassen, for jeg kommer til å skviiiiiiiseklemme deg :D
Være barnslige!
Ja, det blir bra.
^^,
Håper de har sykepersonal på flyplassen, for jeg kommer til å skviiiiiiiseklemme deg :D
torsdag 13. november 2008
Vært hos psykiateren nå, og hun var faktisk utrolig allright! Kunne ønskt jeg kunne gått til hun fast...Hun var veldig direkte på en måte.
Følte meg litt lettere etter å ha snakket med henne, skulle egentlig bare snakke om medisinen men fortale hun det andre som har skjedd også.
Ihvertfall en ting sykehuset har hjulpet meg med er at jeg nå kan ha samtale med psykolog uten å føle meg helt jævlig og nesten suicidal etterpå. Så det er jo en forbedring, kanskje det begynner å hjelpe.
Hun foreslo at jeg kunne få en psykiatrisk sykepleier(eller noe sånt)som kom innom meg hver dag...Så får se hva som blir bestemt på utskrivningsmøte på mandag.
Fikk også vite at jeg skal få en mann til psykolog :S Huff, tror ikke det kommer til å gå så bra, jeg klarer ikke snakke om følelser med menn. Men hvem vet, kanskje det er akkurat det som skal til.
Traff ei venninne istad. Utrolig lenge siden jeg har sett henne, og ikke helt forstått hvor mye jeg faktisk har savnet henne. Føler meg litt stygg som omtrent ikke har hatt kontakt med henne de siste månedene, vurderer å fortelle hva som har skjedd, bare at jeg har v ært på sykehuset liksom, men samtidig er ikke vi den typen venner som snakker om følelser. Får se hva som skjer.
Nå føler jeg meg noenlunde ok, bedre enn før idag. Også har jeg kjøpt meg svart, rød og rosa neglelakk :D
Følte meg litt lettere etter å ha snakket med henne, skulle egentlig bare snakke om medisinen men fortale hun det andre som har skjedd også.
Ihvertfall en ting sykehuset har hjulpet meg med er at jeg nå kan ha samtale med psykolog uten å føle meg helt jævlig og nesten suicidal etterpå. Så det er jo en forbedring, kanskje det begynner å hjelpe.
Hun foreslo at jeg kunne få en psykiatrisk sykepleier(eller noe sånt)som kom innom meg hver dag...Så får se hva som blir bestemt på utskrivningsmøte på mandag.
Fikk også vite at jeg skal få en mann til psykolog :S Huff, tror ikke det kommer til å gå så bra, jeg klarer ikke snakke om følelser med menn. Men hvem vet, kanskje det er akkurat det som skal til.
Traff ei venninne istad. Utrolig lenge siden jeg har sett henne, og ikke helt forstått hvor mye jeg faktisk har savnet henne. Føler meg litt stygg som omtrent ikke har hatt kontakt med henne de siste månedene, vurderer å fortelle hva som har skjedd, bare at jeg har v ært på sykehuset liksom, men samtidig er ikke vi den typen venner som snakker om følelser. Får se hva som skjer.
Nå føler jeg meg noenlunde ok, bedre enn før idag. Også har jeg kjøpt meg svart, rød og rosa neglelakk :D
Går litt bedre nå:) Fikk faktisk litt ryddekick. Og herlighet så det trengtes! Så ikke ut her. Men nå har jeg satt på oppvaskmaskin og vaskemaskin, vasket på badet, ryddet rommet mitt og tømt bosset. Yay:P også fikset den ene neglen som falt av ^^,
Imorgen skal jeg snakke med overlege-psykiater-dame-ting på BUP. Bare sånn om medisinen og sånt tror jeg. Skummelt! Men det går sikkert bra...Også skal jeg kjøpe knall neglelakk imorgen :D Jeg vil ha rød bukse og rød neglelakk!
Tror ikke jegkommer til å gå på skolen før mandag, vi har fri på fredag uansett.
Men bør nok prøve å sove littnå :) Så snart dr.Phil er ferdig :P
Imorgen skal jeg snakke med overlege-psykiater-dame-ting på BUP. Bare sånn om medisinen og sånt tror jeg. Skummelt! Men det går sikkert bra...Også skal jeg kjøpe knall neglelakk imorgen :D Jeg vil ha rød bukse og rød neglelakk!
Tror ikke jegkommer til å gå på skolen før mandag, vi har fri på fredag uansett.
Men bør nok prøve å sove littnå :) Så snart dr.Phil er ferdig :P
onsdag 12. november 2008
Standing on a roof top ready to fall
Jeg føler meg helt grusomt. Skikkelig gale. Men kan vel ikke klage siden ddet er min egen feil. For å oppsummere hva som har skjedd;
Jeg hadde spist way too much igår, så jeg gikk på doen og prøvde og kaste opp,men så kom mamma plutselig inn(ikke påbadet, men i leiligheten). Gikk ikkelang tid før vi kranglet mye og hun sa masse stygge ting og gikk i sinne. Det resulterte jo bare i at jeg følte meg enda verre enn før.
Prøvde å kaste opp igjen, men fikk det ikke til, tragisk nok. Noe som resulterte i at jeg følte meg totalt håpløs.
Så begynte selvskadingen...Vurderte en stund å ringe til BUPA, burde vel gjort det, men klarte liksom ikke det.
Så tok jeg all sovemedisinen jeg hadde igjen. Yay, lurt sant. Ser jo nå hvor dum jeg var, men måtte bare gjøre det liksom.
Jeg ringte hjem og spurte om mamma eller pappa kom utover ikveld, me det gjorde deikkke. Så jeg sendte melding til søsteren min om hun kunne komme ut og overnatte. Men hun kunne ikke...Så etter en stund ringte jeg hjem igjen, og pappa kunne komme ut og hente meg. Var begynt åbli svimmel og uttafor..Og redd ikke minst.hadde problemer med å gå ut til bilen.
Når jeg kom hjem la jeg meg med en gang. Mamma skulle absolutt vite hvorfor jeg plutselig ville hjem, så endte opp med at jeg fortalte hennne at jeg hadde tatt litt for mange sovetabletter. Så hun ringte til legevakten, og deskulle ringe opp igjen. De sa jeg kanskje måtte komme ned. Men så ringte de igjen og sa de trodde det skulle gå bra, måtte bare holde litt oppsyn med meg.
Sovetskikkelig urolig i natt, og når jeg våknetvar halsen min som sahara. En bivirkning er munntørhet, og jeg fikk jo den 10 ganger sterkere enn normalt O_o
Klarer ikke stå opp av sengen for da blir jeg dritkvalm og svimmel. Må på do men:(:s
Føler meg halvdau, helt slapp. Da vet man ihvertfall hva man ikke skal gjøre igjen, right?
Like the naked leads the blind.
I know Im selfish, Im unkind.
Sucker love I always find,
Someone to bruise and leave behind.
Jeg hadde spist way too much igår, så jeg gikk på doen og prøvde og kaste opp,men så kom mamma plutselig inn(ikke påbadet, men i leiligheten). Gikk ikkelang tid før vi kranglet mye og hun sa masse stygge ting og gikk i sinne. Det resulterte jo bare i at jeg følte meg enda verre enn før.
Prøvde å kaste opp igjen, men fikk det ikke til, tragisk nok. Noe som resulterte i at jeg følte meg totalt håpløs.
Så begynte selvskadingen...Vurderte en stund å ringe til BUPA, burde vel gjort det, men klarte liksom ikke det.
Så tok jeg all sovemedisinen jeg hadde igjen. Yay, lurt sant. Ser jo nå hvor dum jeg var, men måtte bare gjøre det liksom.
Jeg ringte hjem og spurte om mamma eller pappa kom utover ikveld, me det gjorde deikkke. Så jeg sendte melding til søsteren min om hun kunne komme ut og overnatte. Men hun kunne ikke...Så etter en stund ringte jeg hjem igjen, og pappa kunne komme ut og hente meg. Var begynt åbli svimmel og uttafor..Og redd ikke minst.hadde problemer med å gå ut til bilen.
Når jeg kom hjem la jeg meg med en gang. Mamma skulle absolutt vite hvorfor jeg plutselig ville hjem, så endte opp med at jeg fortalte hennne at jeg hadde tatt litt for mange sovetabletter. Så hun ringte til legevakten, og deskulle ringe opp igjen. De sa jeg kanskje måtte komme ned. Men så ringte de igjen og sa de trodde det skulle gå bra, måtte bare holde litt oppsyn med meg.
Sovetskikkelig urolig i natt, og når jeg våknetvar halsen min som sahara. En bivirkning er munntørhet, og jeg fikk jo den 10 ganger sterkere enn normalt O_o
Klarer ikke stå opp av sengen for da blir jeg dritkvalm og svimmel. Må på do men:(:s
Føler meg halvdau, helt slapp. Da vet man ihvertfall hva man ikke skal gjøre igjen, right?
Like the naked leads the blind.
I know Im selfish, Im unkind.
Sucker love I always find,
Someone to bruise and leave behind.
tirsdag 11. november 2008
sukk.
it's getting colder
each and everyday
the nights get longer
i slowly fade
find me some beauty
in this empty place
before you know it
i'll be gone without a trace
give me a reason to
wake up and face the light
i've been searching for
a way out of this life
how will i make it through
this long and bitter night?
(with no hope that i'll find a sign)
(with no hope that i'll find a sign)
when things like breathing
feel like a waste
it seems like leaving's
the only way
the best intentions
they never got me by
i can't escape this
it has overcome my mind [x2]
it has overcome my mind [x3]
overcome my mind
give me a reason to
wake up and face the light
i've been searching for
a way out of this life
how will i make it through
this long and bitter night?
(with no hope that i'll find a sign)
(no hope that i'll find a sign)
(no hope that i'll find a sign) [x2]
nothing this good
could last forever
(tonight, tonight, tonight, tonight)
i put all my faith in this knife
(tonight, tonight, tonight, tonight)
the blood spills as the tears fall from your eyes
i hope for the best
there's nothing left
each and everyday
the nights get longer
i slowly fade
find me some beauty
in this empty place
before you know it
i'll be gone without a trace
give me a reason to
wake up and face the light
i've been searching for
a way out of this life
how will i make it through
this long and bitter night?
(with no hope that i'll find a sign)
(with no hope that i'll find a sign)
when things like breathing
feel like a waste
it seems like leaving's
the only way
the best intentions
they never got me by
i can't escape this
it has overcome my mind [x2]
it has overcome my mind [x3]
overcome my mind
give me a reason to
wake up and face the light
i've been searching for
a way out of this life
how will i make it through
this long and bitter night?
(with no hope that i'll find a sign)
(no hope that i'll find a sign)
(no hope that i'll find a sign) [x2]
nothing this good
could last forever
(tonight, tonight, tonight, tonight)
i put all my faith in this knife
(tonight, tonight, tonight, tonight)
the blood spills as the tears fall from your eyes
i hope for the best
there's nothing left
Måtte plutselig bare skrive litt mer.
Jeg blir sint på folk som er grei mot meg. F.eks han ene læreren fra skolen, han var skikkelig forståelsesfull. Jeg vet liksom ikke hvordan jeg skal takle det? Blir ikke akkurat sint, men ja, blir usikker, og kunne nesten ønskt folk kunne behandle meg dårlig. Høres sikkert rart ut men...Om han hadde vært sur og gretten, så hadde jeg på en måte følt jeg hadde en slags unnskyldning ovenfor meg selv for at jeg ikke møtte opp på skolen. Isteden føler jeg meg skikkelig fæl...
Samme når vi har hatt heftige krangler hjemme, da har jeg skreket at de bare kan slå meg. Omtrent villet at de skal det. Kanskje fordi fysisk smerte er letter å takle. Vet ikke.
Jeg har bare lyst til å hyle til alle snille folk at de skal pelle seg vekk, men samtidig trenger jeg vel de.
Jeg blir sint på folk som er grei mot meg. F.eks han ene læreren fra skolen, han var skikkelig forståelsesfull. Jeg vet liksom ikke hvordan jeg skal takle det? Blir ikke akkurat sint, men ja, blir usikker, og kunne nesten ønskt folk kunne behandle meg dårlig. Høres sikkert rart ut men...Om han hadde vært sur og gretten, så hadde jeg på en måte følt jeg hadde en slags unnskyldning ovenfor meg selv for at jeg ikke møtte opp på skolen. Isteden føler jeg meg skikkelig fæl...
Samme når vi har hatt heftige krangler hjemme, da har jeg skreket at de bare kan slå meg. Omtrent villet at de skal det. Kanskje fordi fysisk smerte er letter å takle. Vet ikke.
Jeg har bare lyst til å hyle til alle snille folk at de skal pelle seg vekk, men samtidig trenger jeg vel de.
Define the riddles of my mind
Nothing is really what it seems
Sleeping Awake
Can't stop Sleeping Awake
Do you see what I see?
And can you hear what I hear?
Do you feel what I feel?
Can't stop Sleeping Awake
Do you see what I see?
And can you hear what I hear?
Do you feel like I feel?
Can't stop Sleeping...
Dreaming of Zion, Awake
Sleeping Awake
Dreaming of Zion, Awake
Can't stop Sleeping Awake
Do you see what I see?
Can you hear what I hear?
Or do you feel like I feel?
Or do you dream like I dream?
Anybody see me?
Anybody hear me?
Anybody feel me?
Anybody out there?!?
Mamma skjønner meg ikke. Hun sier jeg skal på skolen. Hun er sint for at jeg ikke gikk igår eller idag. Jeg synes jeg godt kunne fått tatt det med ro denne uken, utskrivningsmøte er jo ikke før mandag uansett. Mamma kjefter, sier jeg er lat, må skjerpe meg og blabla. Og at hun visste det var tull å være på sykehuset, bare masse "dulling" der som hun kaller det. At der kunne man være lat og få alt i hendene og blabla. Og at jeg bare ville fortsette med det.
Herlighet, det er akkurat som om hun ikke skjønner at jeg faktisk var der inne for at jeg var suicidal og utrolig langt nede? Kan jo ikke fortelle hun alt, men likevel, hun har fått vite ganske mye. Mener ikke at det betyr at jeg skal få ALT som jeg vil, men synes likevel hun kunne tatt litt mer hensyn. Hun sier jeg må flytte hjem om jeg ikke går på skolen denne uken O_o
Nå ringte hu nettopp og spurte meg; hva hadde du gjort om det begynte å brenne klokken 8 om morgningen? Hadde du ikke stått opp da?
Det er så dumt! Hun pleier å si at om jeg visste at jeg fikk 10 000 eller at jeg skulle reise til england, da hadde jeg nok greid å stå opp...Så det er nok viljen min det er noe galt med.
Ikke vet jeg...Det eneste jeg vet er at jeg kobler helt ut om morgningen, det er akkurat som om ingenting i verden betyr noe. Det er ikke bare vanlig trøtthet. For det hender jeg har dager, sånn en sjelden gang, der jeg ikke føler meg grusomt. Da er jeg fremdeles like trøtt som vanlig osv. Så det har ingenting med det å gjøre.
Ihvertfall glad jeg ikke er hjemme, for nå kan jeg i det minste legge på. Men hun ringer jo sikkert 20 ganger for dagen. Minst halvparten er kjefting.
Jeg skjønner hun på en måte. Jeg kaster jo bort ressursene mine, kaster bort den bra skoleplassen jeg har fått. Men det gjør meg jo bare enda mer frustrert og forbanna på meg selv...
Jeg vil bare at alt skal slutte. Det jeg vil mest av alt er masse piller og haugevis med mat. Det hadde vært noe. Bare få koblet skikkelig ut.
I'm tired of being what you want me to be,
Feeling so faithless lost under the surface
i Don't know what you are expecting of me
I've become so numb I can't feel you there
Become so tired so much more aware,
I'm becoming this all I want to do
Is be more like me and be less like you
Can't you see that you're smothering me
Holding too tightly afraid to lose control
Cause everything that you thought I would be
Has fallen apart right in front of you
Every step that I take is another mistake to you
(Caught in the undertow just caught in the undertow)
And every second I waste is more than I can take
I've become so numb I can't feel you there
Become so tired so much more aware
I'm becoming this
all I want to do
Is be more like me and be less like you
And I know
I may end up failing too
But I know
You were just like me with someone disappointed in you
Jeg klarer ikke det mer. Jeg skuffer meg selv. Skuffer alle rundt meg. Og det verste er at det burde inspirere meg til å ta meg sammen enda litt mer, men det eneste jeg vil og orker er å grave meg under bakken.
Pusteproblemene er komt tilbake og, eller kanskje jeg skal si angsten.
crawling in my skin
these wounds they will not heal
fear is how I fall
confusing what is real
there's something inside me that pulls beneath the surface
consuming/confusing
this lack of self-control I fear is never ending
controlling/I can't seem
to find myself again
my walls are closing in
(without a sense of confidence I'm convinced that there's just too much pressure to take)
I've felt this way before
so insecure
Nothing is really what it seems
Sleeping Awake
Can't stop Sleeping Awake
Do you see what I see?
And can you hear what I hear?
Do you feel what I feel?
Can't stop Sleeping Awake
Do you see what I see?
And can you hear what I hear?
Do you feel like I feel?
Can't stop Sleeping...
Dreaming of Zion, Awake
Sleeping Awake
Dreaming of Zion, Awake
Can't stop Sleeping Awake
Do you see what I see?
Can you hear what I hear?
Or do you feel like I feel?
Or do you dream like I dream?
Anybody see me?
Anybody hear me?
Anybody feel me?
Anybody out there?!?
Mamma skjønner meg ikke. Hun sier jeg skal på skolen. Hun er sint for at jeg ikke gikk igår eller idag. Jeg synes jeg godt kunne fått tatt det med ro denne uken, utskrivningsmøte er jo ikke før mandag uansett. Mamma kjefter, sier jeg er lat, må skjerpe meg og blabla. Og at hun visste det var tull å være på sykehuset, bare masse "dulling" der som hun kaller det. At der kunne man være lat og få alt i hendene og blabla. Og at jeg bare ville fortsette med det.
Herlighet, det er akkurat som om hun ikke skjønner at jeg faktisk var der inne for at jeg var suicidal og utrolig langt nede? Kan jo ikke fortelle hun alt, men likevel, hun har fått vite ganske mye. Mener ikke at det betyr at jeg skal få ALT som jeg vil, men synes likevel hun kunne tatt litt mer hensyn. Hun sier jeg må flytte hjem om jeg ikke går på skolen denne uken O_o
Nå ringte hu nettopp og spurte meg; hva hadde du gjort om det begynte å brenne klokken 8 om morgningen? Hadde du ikke stått opp da?
Det er så dumt! Hun pleier å si at om jeg visste at jeg fikk 10 000 eller at jeg skulle reise til england, da hadde jeg nok greid å stå opp...Så det er nok viljen min det er noe galt med.
Ikke vet jeg...Det eneste jeg vet er at jeg kobler helt ut om morgningen, det er akkurat som om ingenting i verden betyr noe. Det er ikke bare vanlig trøtthet. For det hender jeg har dager, sånn en sjelden gang, der jeg ikke føler meg grusomt. Da er jeg fremdeles like trøtt som vanlig osv. Så det har ingenting med det å gjøre.
Ihvertfall glad jeg ikke er hjemme, for nå kan jeg i det minste legge på. Men hun ringer jo sikkert 20 ganger for dagen. Minst halvparten er kjefting.
Jeg skjønner hun på en måte. Jeg kaster jo bort ressursene mine, kaster bort den bra skoleplassen jeg har fått. Men det gjør meg jo bare enda mer frustrert og forbanna på meg selv...
Jeg vil bare at alt skal slutte. Det jeg vil mest av alt er masse piller og haugevis med mat. Det hadde vært noe. Bare få koblet skikkelig ut.
I'm tired of being what you want me to be,
Feeling so faithless lost under the surface
i Don't know what you are expecting of me
I've become so numb I can't feel you there
Become so tired so much more aware,
I'm becoming this all I want to do
Is be more like me and be less like you
Can't you see that you're smothering me
Holding too tightly afraid to lose control
Cause everything that you thought I would be
Has fallen apart right in front of you
Every step that I take is another mistake to you
(Caught in the undertow just caught in the undertow)
And every second I waste is more than I can take
I've become so numb I can't feel you there
Become so tired so much more aware
I'm becoming this
all I want to do
Is be more like me and be less like you
And I know
I may end up failing too
But I know
You were just like me with someone disappointed in you
Jeg klarer ikke det mer. Jeg skuffer meg selv. Skuffer alle rundt meg. Og det verste er at det burde inspirere meg til å ta meg sammen enda litt mer, men det eneste jeg vil og orker er å grave meg under bakken.
Pusteproblemene er komt tilbake og, eller kanskje jeg skal si angsten.
crawling in my skin
these wounds they will not heal
fear is how I fall
confusing what is real
there's something inside me that pulls beneath the surface
consuming/confusing
this lack of self-control I fear is never ending
controlling/I can't seem
to find myself again
my walls are closing in
(without a sense of confidence I'm convinced that there's just too much pressure to take)
I've felt this way before
so insecure
søndag 9. november 2008
trøtt!
Jeg er sykt trøtt hele tiden:O Sovesovesovesove. Men får i det minste sove for tiden, så det er bra^^,
Føler ikke meg så aller verst nå, I mean, how could I? My love's coming home soon^^,
Paper bags and plastic hearts
All are belongings in shopping carts
It's goodbye
But we got one more night
Let's get drunk and ride around
And make peace with an empty town
We can make it right
Throw it away
Forget yesterday
We'll make the great escape
We won't hear a word they say
They don't know us anyway
Watch it burn
Let it die
Cause we are finally free tonight
Tonight will change our lives
It's so good to be by your side
But we'll cry
We won't give up the fight
We'll scream loud at the top of our lungs
And they'll think it's just cause we're young
And we'll feel so alive
Throw it away
Forget yesterday
We'll make the great escape
We won't hear a word they say
They don't know us anyway
Watch it burn
Let it die
Cause we are finally free tonight
All of the wasted time
The hours that were left behind
The answers that we'll never find
They don't mean a thing tonight
Throw it away
Forget yesterday
We'll make the great escape
We won't hear a word they say
They don't know us anyway
Throw it away
Forget yesterday
We'll make the great escape
We won't hear a word they say
They don't know us anyway
Watch it burn
Let it die
Cause we are finally free tonight
^^,
Føler ikke meg så aller verst nå, I mean, how could I? My love's coming home soon^^,
Paper bags and plastic hearts
All are belongings in shopping carts
It's goodbye
But we got one more night
Let's get drunk and ride around
And make peace with an empty town
We can make it right
Throw it away
Forget yesterday
We'll make the great escape
We won't hear a word they say
They don't know us anyway
Watch it burn
Let it die
Cause we are finally free tonight
Tonight will change our lives
It's so good to be by your side
But we'll cry
We won't give up the fight
We'll scream loud at the top of our lungs
And they'll think it's just cause we're young
And we'll feel so alive
Throw it away
Forget yesterday
We'll make the great escape
We won't hear a word they say
They don't know us anyway
Watch it burn
Let it die
Cause we are finally free tonight
All of the wasted time
The hours that were left behind
The answers that we'll never find
They don't mean a thing tonight
Throw it away
Forget yesterday
We'll make the great escape
We won't hear a word they say
They don't know us anyway
Throw it away
Forget yesterday
We'll make the great escape
We won't hear a word they say
They don't know us anyway
Watch it burn
Let it die
Cause we are finally free tonight
^^,
Leste en artikkel. Deprimerende ja, men egentlig ganske mye sant.
Kanskje litt triggende, men nå er dere advart:P
Are you thinking about suicide?
Thinking about how, if you killed yourself, nobody would care?
Think again.
If you kill yourself you will change somebodies world. That's right. They will see everything differently. Just hearing your name will burn their mind with memores. They wont be able to go near where you lived, even your town will hold memories. Listening to the radio they'll hear that song, remember,that song you sang with them once? They'll step past your locker every day and wonder why you are not there. Why are you not there??
Do you want to be responsible for your family members, the people who love you, crying every night? For your sisters or brothers losing part of who they are? Your suicide is going to effect most deeply those who care about you most. That's not right. One of your friends may break down, and just like you, their world will be dark.
Your family will be paranoid. Suddenly everyone will be talking about them. People you never knew will be crying when they hear what you've done. Yes, they will be effected. Everyone around you will stop and think ;; "was there something i could have done?" Suddenly the people of your world are dying with guilt. All those little hints you gave, they'll remember them. Oh yes, and it will torture them all the time.
Your friends will think of suicide. Your closest friends are likely to go into a depression like the one that claimed your life. How will they cope, without you? This will break them, for the rest of their lives. And lets not forget the people who will plan your funeral. Your closest friends and family picking out songs for you, photos of you. Crying all the night before, and all the day of your funeral. And all the night after. In fact, they will cry now more than you ever did. Could they have saved you?
It takes guts to face your problems, courage you may have forgotten you have. Death may seem the easy way out, the ONLY way out, but it's not. Death comes to us all in the end, why rush it?
Stay alive.
Kanskje litt triggende, men nå er dere advart:P
Are you thinking about suicide?
Thinking about how, if you killed yourself, nobody would care?
Think again.
If you kill yourself you will change somebodies world. That's right. They will see everything differently. Just hearing your name will burn their mind with memores. They wont be able to go near where you lived, even your town will hold memories. Listening to the radio they'll hear that song, remember,that song you sang with them once? They'll step past your locker every day and wonder why you are not there. Why are you not there??
Do you want to be responsible for your family members, the people who love you, crying every night? For your sisters or brothers losing part of who they are? Your suicide is going to effect most deeply those who care about you most. That's not right. One of your friends may break down, and just like you, their world will be dark.
Your family will be paranoid. Suddenly everyone will be talking about them. People you never knew will be crying when they hear what you've done. Yes, they will be effected. Everyone around you will stop and think ;; "was there something i could have done?" Suddenly the people of your world are dying with guilt. All those little hints you gave, they'll remember them. Oh yes, and it will torture them all the time.
Your friends will think of suicide. Your closest friends are likely to go into a depression like the one that claimed your life. How will they cope, without you? This will break them, for the rest of their lives. And lets not forget the people who will plan your funeral. Your closest friends and family picking out songs for you, photos of you. Crying all the night before, and all the day of your funeral. And all the night after. In fact, they will cry now more than you ever did. Could they have saved you?
It takes guts to face your problems, courage you may have forgotten you have. Death may seem the easy way out, the ONLY way out, but it's not. Death comes to us all in the end, why rush it?
Stay alive.
lørdag 8. november 2008
Jeg klarer ikke være hjemme. Takler det ikke. Vet jeg bare har vært hjemme noen timer, men synes det er skikkelig fælt allerede. Folk sier det blir bedre med tiden, så må vel bare vente. Men åh, søren, kan dde ikke bare låse meg inne på ubestemt tid? Jeg føler meg utrolig ensom og utrygg. Jeg savner å ha lyder og folk rundt meg. Føler meg bare anspent.
Jeg må på skolen på mandag og. Hva om jeg ikke klarer alt? Hva gjør jeg da? Skjønner ikke hvordan jeg skal klare det.
Jeg må på skolen på mandag og. Hva om jeg ikke klarer alt? Hva gjør jeg da? Skjønner ikke hvordan jeg skal klare det.
fredag 7. november 2008
mandag 3. november 2008
Ikke musikk :O
Glemt mp3-spilleren min hjemme denne uken, så har ikke musikk :( Bare når jeg er på pc'n da.
Sick with myself, but I've got no one else,
so I give it to myself it's the only thing that helps
it's the same thing this pain thing that keeps me from sleeping
and screaming that god I must be motha fucking dreaming
this is all that I can be, I can't breath as I bleed
I don't know why I cut myself, god, give me a sign or help
I wont cry it'll be fine, I'll take my last breath
push it out my chest till theres nothing left
I know that my minds near the end, god, I hurt myself and fell
I wont cry it'll be fine, I'll take my last breath
push it out my chest till theres nothing left
I just wanna say good bye, Disappear with no one knowing
I don't wanna live this lie, smiling to the world unknowing
I don't want you to try, you've done enough to keep me going
I'll be fine, I'll be fine, I'll be fine for the very last time
it's getting colder
each and everyday
the nights get longer
i slowly fade
find me some beauty
in this empty place
before you know it
i'll be gone without a trace
give me a reason to
wake up and face the light
i've been searching for
a way out of this life
how will i make it through
this long and bitter night?
(with no hope that i'll find a sign)
(with no hope that i'll find a sign)
when things like breathing
feel like a waste
it seems like leaving's
the only way
the best intentions
they never got me by
i can't escape this
it has overcome my mind [x2]
Sick with myself, but I've got no one else,
so I give it to myself it's the only thing that helps
it's the same thing this pain thing that keeps me from sleeping
and screaming that god I must be motha fucking dreaming
this is all that I can be, I can't breath as I bleed
I don't know why I cut myself, god, give me a sign or help
I wont cry it'll be fine, I'll take my last breath
push it out my chest till theres nothing left
I know that my minds near the end, god, I hurt myself and fell
I wont cry it'll be fine, I'll take my last breath
push it out my chest till theres nothing left
I just wanna say good bye, Disappear with no one knowing
I don't wanna live this lie, smiling to the world unknowing
I don't want you to try, you've done enough to keep me going
I'll be fine, I'll be fine, I'll be fine for the very last time
it's getting colder
each and everyday
the nights get longer
i slowly fade
find me some beauty
in this empty place
before you know it
i'll be gone without a trace
give me a reason to
wake up and face the light
i've been searching for
a way out of this life
how will i make it through
this long and bitter night?
(with no hope that i'll find a sign)
(with no hope that i'll find a sign)
when things like breathing
feel like a waste
it seems like leaving's
the only way
the best intentions
they never got me by
i can't escape this
it has overcome my mind [x2]
Vet jeg har posta disse tekstene 1000 ganger før, men elsker de. Beskriver ting så bra. We're not alone obviously, er andre som føler det likt :P
søndag 2. november 2008
Jeg er bekymra for deg. Og ikke si at jeg ikke skal være det, jeg klarer ikke la være.
Du vet vel selv at det ikke er bra og sånt, men samtidig skjønner jeg deg tror jeg. Skjønner hvorfor du drikker så mye, og alt det. Kunne lett vært meg og føler jeg, så føler ikke jeg har noe rett til å si det er galt. Men jeg er bare bekymra, det skjønner du vel?
Menmen,
I would never let you go,
Ill stand up with you forever,
ill be there for through i all, even if saving you it sends me to heaven
Glad deg <3
Du vet vel selv at det ikke er bra og sånt, men samtidig skjønner jeg deg tror jeg. Skjønner hvorfor du drikker så mye, og alt det. Kunne lett vært meg og føler jeg, så føler ikke jeg har noe rett til å si det er galt. Men jeg er bare bekymra, det skjønner du vel?
Menmen,
I would never let you go,
Ill stand up with you forever,
ill be there for through i all, even if saving you it sends me to heaven
Glad deg <3
Merkelig.
Nå har jeg kniv. Føler meg mye roligere med ett. Trenger liksom ikke bruke den. Hjelper å bare ha den. Merkelige greier.
deppa
I want my knife and pills, but I dont have them here :( Blæ, har ikke en dritt her.
ENSOM.
HÅPLØS.
(it's called art)
Åh, jeg vil snakke med noen. Men er liksom ingen. Vet uansett ikke hva jeg skulle sagt da men. Mest av alt vil jeg ha my knife and that shit. Gr. Hvorfor glemte jeg det.
Jeg har bare en uke igjen på sykehuset, and it freaks me out! Vil ikke hjem igjen jeg. Vil på en måte ikke være der heller, men orker ikke komme tilbake. Tilbake på skolen og alt sånt. Grøss. Skjønner ikke hvordan det skal gå. Føler meg ikke noe bedre enn før. Altså, det hjelper å være der oppe, men når jeg kommer hjem, så er det meste tilbake til sånn som det var før.
Så egentlig hjelper det ikke.
I need someone to talk to :( Om jeg bare kunne klart å ringe. Men hjelper vel ikke uansett.
FRUUUUUUUUUUUUUSTRERT.
ENSOM.
LEI.
OPPGITT.
HÅPLØS.
FADING.
(it's called art)
Åh, jeg vil snakke med noen. Men er liksom ingen. Vet uansett ikke hva jeg skulle sagt da men. Mest av alt vil jeg ha my knife and that shit. Gr. Hvorfor glemte jeg det.
Jeg har bare en uke igjen på sykehuset, and it freaks me out! Vil ikke hjem igjen jeg. Vil på en måte ikke være der heller, men orker ikke komme tilbake. Tilbake på skolen og alt sånt. Grøss. Skjønner ikke hvordan det skal gå. Føler meg ikke noe bedre enn før. Altså, det hjelper å være der oppe, men når jeg kommer hjem, så er det meste tilbake til sånn som det var før.
Så egentlig hjelper det ikke.
I need someone to talk to :( Om jeg bare kunne klart å ringe. Men hjelper vel ikke uansett.
lørdag 1. november 2008
Fine sanger
Consider this a sign.
This is a train in the night.
And now it's time for you to go.
You know you've had a healthy life, boy.
You walk this world like you're a ghost.
Your hands are coming through the needles.
Sick of your tragic and the evils,
I am the keeper of the songs of everyone.
Look into the sun and see
your soul is dying.
Used to feel the faith,
but now you're tired of trying.
Should have left alone
what you have stolen from everyone.
How are you feeling?
You seem a little sick to me now.
Sick with myself,
But I've got no one else,
So I give it to myself
It’s the only thing that helps
It's the same thing
This pain thing
That keeps me from sleeping
And screaming that god
I must be mother f**king dreaming
And I can rest in peace
And at least cease to be
Cease to see those things in me
That make me wanna cease to breath
And ceased to need
And ceased to feed,
Sickness that's in me
This is all that I can be,
I can't breathe as I bleed
I don't know why I cut myself,
God, give me a sign or help
I won’t cry it'll be fine,
I'll take my last breath
Push it out my chest
‘Till there’s nothing left
I know that my minds near the end,
God, I hurt myself and fell
I won’t cry it'll be fine,
I'll take my last breath
Push it out my chest
‘Till there’s nothing left
Have you ever met a living legend,
Just a real friend
Who planned his end?
And where do I began
You said it was pretend.
And when the bullet went through
It took more then just you,
It took two, it was you,
It was me, and suddenly
How can someone say they're helpless?
And then they act so selfish.
You put me through hell with this
So f**k you lets just end this.
And what about our friendship
And what you did was senseless.
You thought you found an exit.
Like I said lets end this.
I don't know why I cut myself,
God, give me a sign or help
I won’t cry it'll be fine,
I'll take my last breath
Push it out my chest
‘Till there’s nothing left
I just wanna say good bye,
Disappear with no one knowing
I don't wanna live this lie,
Smiling to the world unknowing,
I don't want you to try,
You've done enough to keep me going,
I'll be fine, I'll be fine,
I'll be fine for the very last time.
I don't know why I cut myself,
God, give me a sign or help
I won’t cry it'll be fine,
I'll take my last breath
Push it out my chest
‘Till there’s nothing left
I know that my minds near the end,
God, I hurt myself and fell
I won’t cry it'll be fine,
I'll take my last breath
Push it out my chest
‘Till there’s nothing left
Im feeling crossed
I take it inside
Burn up the pain
My thoughts are strange
Just like the things
I used to love
Just like the tree that fell
I heard it
If art is still inside
I feel it
I wanna bleed
Show the world all that I have inside
I wanna scream
Let the blood flow that keeps me alive
Take all these strings
They call my veins
Wrap them around
Every fucking thing
Presence of people
Not for me
Well I must remain in tune
Forever
My love is music
I will marry melody
I wanna bleed
Show the world all that I have inside
I wanna scream
Let the blood flow that keeps me alive
Wont you let me take you
For a ride
You can stop the world
Try to change my mind
Wont you let me show you
How it feels
You can stop the world
But you wont change me
I need music
I need music
I need music to set me free
To let me bleed
This is a train in the night.
And now it's time for you to go.
You know you've had a healthy life, boy.
You walk this world like you're a ghost.
Your hands are coming through the needles.
Sick of your tragic and the evils,
I am the keeper of the songs of everyone.
Look into the sun and see
your soul is dying.
Used to feel the faith,
but now you're tired of trying.
Should have left alone
what you have stolen from everyone.
How are you feeling?
You seem a little sick to me now.
Sick with myself,
But I've got no one else,
So I give it to myself
It’s the only thing that helps
It's the same thing
This pain thing
That keeps me from sleeping
And screaming that god
I must be mother f**king dreaming
And I can rest in peace
And at least cease to be
Cease to see those things in me
That make me wanna cease to breath
And ceased to need
And ceased to feed,
Sickness that's in me
This is all that I can be,
I can't breathe as I bleed
I don't know why I cut myself,
God, give me a sign or help
I won’t cry it'll be fine,
I'll take my last breath
Push it out my chest
‘Till there’s nothing left
I know that my minds near the end,
God, I hurt myself and fell
I won’t cry it'll be fine,
I'll take my last breath
Push it out my chest
‘Till there’s nothing left
Have you ever met a living legend,
Just a real friend
Who planned his end?
And where do I began
You said it was pretend.
And when the bullet went through
It took more then just you,
It took two, it was you,
It was me, and suddenly
How can someone say they're helpless?
And then they act so selfish.
You put me through hell with this
So f**k you lets just end this.
And what about our friendship
And what you did was senseless.
You thought you found an exit.
Like I said lets end this.
I don't know why I cut myself,
God, give me a sign or help
I won’t cry it'll be fine,
I'll take my last breath
Push it out my chest
‘Till there’s nothing left
I just wanna say good bye,
Disappear with no one knowing
I don't wanna live this lie,
Smiling to the world unknowing,
I don't want you to try,
You've done enough to keep me going,
I'll be fine, I'll be fine,
I'll be fine for the very last time.
I don't know why I cut myself,
God, give me a sign or help
I won’t cry it'll be fine,
I'll take my last breath
Push it out my chest
‘Till there’s nothing left
I know that my minds near the end,
God, I hurt myself and fell
I won’t cry it'll be fine,
I'll take my last breath
Push it out my chest
‘Till there’s nothing left
Im feeling crossed
I take it inside
Burn up the pain
My thoughts are strange
Just like the things
I used to love
Just like the tree that fell
I heard it
If art is still inside
I feel it
I wanna bleed
Show the world all that I have inside
I wanna scream
Let the blood flow that keeps me alive
Take all these strings
They call my veins
Wrap them around
Every fucking thing
Presence of people
Not for me
Well I must remain in tune
Forever
My love is music
I will marry melody
I wanna bleed
Show the world all that I have inside
I wanna scream
Let the blood flow that keeps me alive
Wont you let me take you
For a ride
You can stop the world
Try to change my mind
Wont you let me show you
How it feels
You can stop the world
But you wont change me
I need music
I need music
I need music to set me free
To let me bleed
Jeg er litt bekymret. For flere. Huff, liker det ikke, men klarer ikke la være. Håper bare det går bra med alle.
Ingen på msn heller, ugh. Jeg burde sove, men klarer det liksom ikke helt. Føler jeg er blitt litt avhengig av sykehuset, vil bare tilbake når jeg er hjemme jeg:S Skjønner ikke hvordan jeg skal klare meg in "the real world" etter neste uke. Vil nesten ikke. Blæ.
Lei av behandleren min nå da, huff. Bare jeg tuller litt så blir hun jo sur omtrent. Og den irriterende dialekten. I tilegg er hun begynte å mase om at jeg virkelig må være motivert, og om at jeg må vise det mer enn jeg gjør osv. I mean, hallo, jeg er jo der inne frivillig, så må vel være interessert da? Det jeg sier til hun er at jeg ikke har så store forhåpninger, eller at jeg ikke ser for meg at det skal bli bedre. Hun sier det er bra at jeg ikke lyver, men at jeg dermed ikke er motivert nok eller noe? Vet da søren jeg. Motivert eller ikke, jeg synes det er ganske umulig uansett. Kan ikke noe for det.
Snakket med hun om tirsdagen. Til min overraskelse stakk hun verken av med kontaktene eller snusen, så da var vel greit nok, selv om det var litt rart. Og jeg får nok slippe å ha hun damen igjen.
Men behandleren min begynte jo å snakke om at jeg burde tatt det oppmed hun damen, atjeg følte meg tråkket på osv. Men jeg var jo ikke i stand til det da, geez. Og det siste jeg ville var å begynne å grine foran "fienden" x)
Ville uansett ikke gå ut og hente noen når jeg var helt falleferdig, så synes ikke jeg kunne gjort så mye annet egentlig. Hadde mest lyst å bare klikke totalt. Hyle og skrike. Men ville ikke ødelegge for de andre så...
Mamma fortsetter å være negativ mot alle medisiner,og nesten alt der oppe.Skal vedde på at om jeg ikke blir bedre når jeg kommer ut, eller om jeg må opp igjen, så kommer hun til å si; hva var det jeg sa? Det hjelper ikke, det gjør det bare være.
Men for all del, hun har vel rett; Im a lost case.
Jeg har ihvertfall lånt mange dvd'er og bøker, så har mer enn nok å gjøre i helgen!
Og avlyst sosiale ting. Yay. Bare fordi jeg er kjip. Og trøtt.
And I still miss you.
Elsker denne sangen forresten! ^^,
See you sittin' next to the window in the bedroom
She breaks down - breaks down
Crying over something and starin' into nothin'
Afraid now - hate now
Wanting, needing, haunting, it's killing me
Faking what has happened to live the life like that man
I'll break down - It's fake now
Will you, will you love me tomorrow?
So Will You, Will you stay with me today?
Fade in and out of reason to fight the way she's feelin'
She breaks down - breaks down
Going through the motions and holding onto hopes
and her dreams now - somehow
Shaken, mistaken, forsaken, it's killing me.
Wishing you could change, but he's always been this way
If you leave now - I'll drown
This time, I'm sorry
This time, this time, I'm sorry for this time
Ingen på msn heller, ugh. Jeg burde sove, men klarer det liksom ikke helt. Føler jeg er blitt litt avhengig av sykehuset, vil bare tilbake når jeg er hjemme jeg:S Skjønner ikke hvordan jeg skal klare meg in "the real world" etter neste uke. Vil nesten ikke. Blæ.
Lei av behandleren min nå da, huff. Bare jeg tuller litt så blir hun jo sur omtrent. Og den irriterende dialekten. I tilegg er hun begynte å mase om at jeg virkelig må være motivert, og om at jeg må vise det mer enn jeg gjør osv. I mean, hallo, jeg er jo der inne frivillig, så må vel være interessert da? Det jeg sier til hun er at jeg ikke har så store forhåpninger, eller at jeg ikke ser for meg at det skal bli bedre. Hun sier det er bra at jeg ikke lyver, men at jeg dermed ikke er motivert nok eller noe? Vet da søren jeg. Motivert eller ikke, jeg synes det er ganske umulig uansett. Kan ikke noe for det.
Snakket med hun om tirsdagen. Til min overraskelse stakk hun verken av med kontaktene eller snusen, så da var vel greit nok, selv om det var litt rart. Og jeg får nok slippe å ha hun damen igjen.
Men behandleren min begynte jo å snakke om at jeg burde tatt det oppmed hun damen, atjeg følte meg tråkket på osv. Men jeg var jo ikke i stand til det da, geez. Og det siste jeg ville var å begynne å grine foran "fienden" x)
Ville uansett ikke gå ut og hente noen når jeg var helt falleferdig, så synes ikke jeg kunne gjort så mye annet egentlig. Hadde mest lyst å bare klikke totalt. Hyle og skrike. Men ville ikke ødelegge for de andre så...
Mamma fortsetter å være negativ mot alle medisiner,og nesten alt der oppe.Skal vedde på at om jeg ikke blir bedre når jeg kommer ut, eller om jeg må opp igjen, så kommer hun til å si; hva var det jeg sa? Det hjelper ikke, det gjør det bare være.
Men for all del, hun har vel rett; Im a lost case.
Jeg har ihvertfall lånt mange dvd'er og bøker, så har mer enn nok å gjøre i helgen!
Og avlyst sosiale ting. Yay. Bare fordi jeg er kjip. Og trøtt.
And I still miss you.
Elsker denne sangen forresten! ^^,
See you sittin' next to the window in the bedroom
She breaks down - breaks down
Crying over something and starin' into nothin'
Afraid now - hate now
Wanting, needing, haunting, it's killing me
Faking what has happened to live the life like that man
I'll break down - It's fake now
Will you, will you love me tomorrow?
So Will You, Will you stay with me today?
Fade in and out of reason to fight the way she's feelin'
She breaks down - breaks down
Going through the motions and holding onto hopes
and her dreams now - somehow
Shaken, mistaken, forsaken, it's killing me.
Wishing you could change, but he's always been this way
If you leave now - I'll drown
This time, I'm sorry
This time, this time, I'm sorry for this time
Abonner på:
Kommentarer (Atom)