Tilbake fra legevakten. Legen var veldig grei, og ung og kjekk O_O
Bedøvelsessprøyta gjorde litt vondt, men etter det kjente jeg lite:P Eller kjente det når han sydde, men gjorde ikke vondt. Var litt merkelig egentlig.
Synes det er litt komisk at jeg først kutter meg, også går for å få det sydd igjen. Haha. Blæ.

Uansett, han legen foreslo at jeg skulle ble innlagt igjen. Sånn at jeg reiste inn i kveld. Først ville jeg ikke fordi mamma hadde klikket på meg, men ombestemte meg, for følte meg skikkelig usikker på hva jeg kom til å finne på. Han var veldig forståelsesfull og sa han skulle ta noen telefoner og ordne det. Etter omtrent en halvtime kom han ut igjen og sa han bare måtte beklage, men BUP ville ikke ha meg inn.
Så han var med andre ord tvunget til å sende en suicidal pasient hjem aleine av de samme folkene som gjorde det veldig klart for meg før jeg reiste derfra at jeg alltid hadde en trygg plass der oppe, som jeg kunne komme til når jeg sleit veldig. At jeg ikke måtte nøle med å ta kontakt.
FUCK YOU.

Uansett. Jeg gikk ut fra legekontoret, følte meg enda jævligere enn før. Jeg har aldri tenkt over det, men ved legevakten er det sånn mur"vegg" eller hva man skal kalle det, og det er vel 10-15 meter ned om man klatrer over den. Jeg sto der, hørte på rammstein. Tenkte på Lilja. Tenkte på hvordan det blir svart også blir man til en engel, og kanskje, kanskje føler man en utenomjordisk indre ro. Men så var det den kanskje-en som fikk det til å skurre litt.
Det skremmer meg at jeg faktisk sto der lenge og vurderte det. Men kom vel frem til at er det en måte jeg ikke vil dø på er det den. Dessuten er sjansene store for at man overlever med store skader.

Så jeg gikk på bensinstasjonen. Vurderte å kjøpe rødsprit, men det ville virket rart. Vurderte å kjøpe superlim, men visste ikke helt om det funka.
Endte opp med å kjøpe to battery og paracet. Eller det vil si, jeg hadde ikke nok penger til paraceten. Så endte opp med å ikke kjøpe en dritt av the bad stuff.

Da gikk tankene over på hva jeg skulle gjøre isteden. Henge meg funker ikke, det har jeg allerede prøvd. Så gå amok med kniv var vel det som mest sannsynlig kom til å skje.

Jeg kom hjem, og pappa var der. Jeg klarte ikke la være å si noe dritt om BUP og da skulle han selvfølgelig vite hvorfor jeg sa det. Ville på en måte fortelle han, men samtidig ville jeg ikke uroe han. Men endte opp med å fortelle det siden jeg er egoistisk.
Altså, ikke at jeg var suicidal, men at jeg hadde sydd, og at BUP ikke ville ha meg opp og sånt. Han skal kanskje ringe og kjefte på de. De har godt av det.

Men jeg tror jeg er on top of it now. Liksom, tror jeg skal klare meg. Om det var pga. jeg fikk snakket litt med pappa eller hva det var, vet ikke.

Men det går greit. Thumbs up (Y)