Jeg er absolutt ikke stolt over meg selv mer -_- Idag har vært kaos dag, trodde jeg klarte meg inn igjen, men nei, hele dagen ble bare et kaos av overspising og oppkast. Jeg prøver å slå meg til ro med at idag bare var en dårlig da og at det ikke er verdens undergang, imorgen starter vi på ny frisk. Men likevel, en uke, jeg klarte bare en uke. Men en uke er vel noe det også. Nå er meste mål å klare to uker! Klart det før da, men da var jeg innlagt:P
Fikk snakket med sjefen og det var ganske sært siden hun ikke visste forskjellen på anorexia og bulimi, og jeg halvveis måtte sitte og forklare. Men neida, jeg fikk ikke sparken, måtte bare få klarhet i endel ting. Og de ville jo mitt beste, samtidig som de måtte tenke på bedriftens beste. Så vi ble vel enige om at jeg vil prøve, men at jeg må gi beskjed i god tid om jeg ikke tror det kommer til å fungere. For å være helt ærlig hadde jeg nesten overbevist om at jeg kanskje bør få en lang sykemelding og reise ned på capio og få noe skikkelig behandling for det spisegreina. Men så er det den ambivalensen da. Pappa sa; det er vel bare å spise litt mer....Jeg ble litt irritert, men prøvde si dette til meg selv likevel, at det er ikke noe big deal, det er bare å spise...Så hadde planer om å spise et noenlunde normalt måltid...noe jeg gjorde, men så var det noe som sa klikk, jeg bare fikk panikk eller noe og hev innpå alt mulig, og sånn har vel mesteparten av dagen fortont seg. Og jeg føler meg som verdens svakeste menneske. Null viljestyrke.Æsj. For å ikke snakke om at jeg skal på jobb imorgen og er livredd for at magen klikker etter alt dette :/ Skal ihvertfall se hvordan det går imorgen før jeg bestemmer meg for om jeg kanskje bør sykemelde meg...