Bulimia

Jeg har et monster inni meg. Jeg er fanget. Hvordan kan jeg bli etterlatt til å kjempe aleine mot et slikt monster? Kan ikke noen hjelpe meg, vær så snill? Jeg er liten og totalt forsvarsløs mot denne diktatoren som gjør alt for å torture meg, ødelegge meg, ydmyke meg, drepe meg. I det siste har jeg tenkt at kanskje selvmord ikke er eneste utveien fra dette, og nå blir jeg straffet.
Du får ikke lov å tenke sånn! Enten lever du med meg, eller så dør du med meg!

Jeg er så fortvilet, jeg tror ikke noen skjønner hvilket helvette bulimi kan være. Når jeg går ned i vekt, når jeg spiser lite, da er folk plutselig bekymret og bryr seg, selv om jeg da faktisk er ok. JEG vil ikke ha oppmerksomhet, men får det likevel.
Nå derimot, når bulimien tar over, så er jeg desperat etter hjelp, jeg føler denne makten i meg dreper meg og jeg er totalt hjelpesløs og aleine. Og så jævlig skamfull, så utrolig jævlig skamfull. For folk tror man spiser mye fordi man er grådig, fordi man synes mat er så godt, fordi man ikke eier viljestyrke eller evnen til måtehold. Men det er ikke godt! Det er jævlig! Jeg vil ikke, det er som om jeg har min egen private slavdriver som står over meg og tvinger det i meg til jeg knekker sammen.
For å ikke snakke om at mamma og pappa bare sier; det gjør ikke noe om du har spist litt mye, bare ikke kast opp, det gjør ikke noe om du legger på deg litt, du trenger det.
HVIRFIR TROR DERE MEG IKKE? Psykologer tror meg ikke heller, ingen tror meg, ingen tar det på alvor! Jeg spiser ikke LITT mye, denne jævla slavedriveren tvinger meg til å spise så mye at det fysisk er så vondt at jeg ikke klarer stå oppreist.

Siste timenes matkjøp og spising

halv kilo risgrøt
2 sjokolader
300 g. lasagne
200 g smågodt
1 liter melk
1 pakke oreo kjeks
1 hot dog
halv pakke hamburgerbrød
1 boks dip
1 pose chips
1 muffin
4 boller
1 pai
1 smoothie
halv kilo kålrotstappe
2 pannekaker
1 omelett
150 g pasta
1 calzone
1 l. brus

over 400 kr. Og jeg har mer... 2,5 time på 6 forskjellige butikker. Jeg håpte jeg skulle bli påkjørt, at noen skulle stoppe meg, at mamma skulle høre bulimien i stemmen min når hun ringte, at jeg skulle besvime, at pengene mine skulle vise seg å være falske, at noen skulle stjele varene mine. NOE. Men ingenting skjedde, såklart.
Jeg er livredd, jeg klarer ikke mer. Det gjør så vondt, både psykisk og fysisk. STOPP MEG. Men hvordan kan jeg forvente at noen skal forstå eller hjelpe? Det er jo sykt, jeg forstår det ikke selv. Jeg kan ikke si noe annet enn at det ikke føles som om det er noe JEG gjør mot meg selv, jeg føler meg totalt hjelpesløs. Men jeg er så skamfull, fra utsiden må jeg se ut som jeg er ekstremt bortskjemt, grådig og med en total mangel av selvkontroll. Tenk om noen visste hvordan jeg holder på. Men det er jo ikke meg, skulle tro jeg hadde splittet personlighet, hjelp meg noen :(