Faen heller. Hva skjer når man faktisk prøver få hjelp, når man vil ha hjelp? Når man føler seg jævlig, men likevel presser seg til det ytterste for å vise at man er motivert?
Jo, da blir man sendt hjem fordi man ikke er syk nok. HAHA. Det er så idiotisk at det ikke går an. Man blir oppmuntra til å være med på aktiviteter og måltider, og jeg har presset meg alt jeg kunne selv om jeg har vært frista til å ligge i sengen hele tiden. Så nå må jeg ut innen klokken 12. Mens de her som ikke gidder være med på noe og nesten bare ligger i sengen/ser på tv, de blir her lengre fordi de er så syke. HERREGUD, om de bare skal ligge i sengen/se på tv kan de vel faen meg bare være hjemme? Jeg trodde disse plassene var lagd for at man skulle bli bedre, ikke at null innsats=mer hjelp, mens full innsats=ingen hjelp. Så ja, jeg føler meg ganske dum som trodde jeg skulle få hjelp egentlig, og angrer på at jeg har brukt så mye energi på å prøve å vise at jeg virkelig vil prøve...Skulle heller bare lagt i sengen hele tiden som jeg følte for, nå når jeg endelig hadde sjansen. Så dum kan man være. De sier at jeg trenger å bli presset litt, og jeg er forsåvidt enig, det har jeg sagt, jeg snakker ikke om at jeg skal være her hele tiden...Men, det jeg har prøvd å si er at å ta ALT på en gang blir lett for mye, og at de andre gangene jeg har vært innlagt har det skjedd, jeg har blitt utskrevet til ingenting, fått null oppfølging. Ville unngå det denne gangen. Nettopp derfor ville jeg ha en skikkelig kostliste som jeg kunne få hjelp til å komme inn i noen dager her før jeg reiste hjem. Men nei, nå må jeg skyndte meg å pakke, hun kom innom og sa jeg måtte få meg ut. Så reiser jeg hjem uten kostliste til bombet leilighet, og jobb ikveld. Angsten er i taket for å si det mildt. Ta meg sammen. Ta meg sammen. Såklart man må ta seg sammen.

*oppdatering*

Jeg skal få komme noen timer imorgen og på onsdag som dagpasient. Var usikker på om jeg skulle takke ja, men shit au, får vel ta det jeg får.