Herregud. Han ler av meg, og det har han gjort hele tiden. Jeg hadde faktisk begynt å tro at kanskje jeg har vært litt vel paranoid, at han kanskje faktisk brydde seg litt. Skrev heldigvis ikke noe altfor gale igår, men mer enn nok så han fikk seg en god latter. Sånn typen; jeg orker ikke leve mer og jeg var jævlig forelska i deg og blabla. Heldigvis svarte han ikke, så det ble ikke til at jeg dummet meg mer ut.

Nå vil jeg bare drikke mer for å være helt ærlig. Vil ikke bli edru igjen. Klarer ikke håpløsheten. Er ikke det at den forsvinner når jeg drikker, men med alkohol får den ihvertfall et ansikt, jeg føler NOE. Eller jeg får ut følelsene liksom. Og ikke minst slutter jeg å bry meg om vekt og mat osv. Det blir ikke-eksisterende.

Det er helt absurd at jeg for bare noen dager siden gikk rundt i minikjole og høye heler. At jeg gikk rundt i bikini så alle arrene vistes. Men følte meg så over kuttingen, den var ikke en del av meg lengre tenkte jeg.
Så idag, noen dager seinere, våkner jeg med bandasjert arm. Det er nesten komisk. Det merkligste av alt er at jeg følte meg full/rusa FØR jeg begynte å drikke igår, følte meg helt merkelig og gjorde mange absurde ting. Men jeg ville jo faktisk ikke kutte igår, ikke i det hele tatt, men jeg måtte straffe meg selv pga. det med jobben.

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med meg selv jeg. Faen.
Jeg har en hund, jeg har en jobb og jeg har et fuckings psykisk problem. Mamma kan si hva hun vil om at alle andre har det vanskelig og føler seg sånn som dette også, men faktum er at friske mennesker ikke holder på sånn som meg.



Kan noen fortelle meg hva i helvetet jeg skal gjøre angående jobben ikveld? Og hva jeg skal jeg gjøre med hunden? mamma har allerede passet han i nesten 2 uker. Jeg er et grusomt menneske.

For å være ærlig er jeg overrasket over at jeg våknet idag. Hadde store planer igår, vet ikke helt hva som kan ha skjedd, enten fant jeg ikke tablettene eller så sluknet jeg før jeg fikk gjort noe. Jeg husker strengt tatt ikke.
Dritt, nå når jeg faktisk fremdeles er i live, så kunne jeg ønske jeg kunne fått sydd så kanskje det ikke er helt umulig at jeg kan gå mer med kortermet i sommer. Men det har jo gått altfor lang tid :( 16 timer ca. om jeg ikke tar helt feil. Nesten så jeg vurderer høre med de likevel, trygle om at de vil sy meg, haha.