skrive brev

Jeg vurdere å skrive et brev til mamma. Jeg vet hun ikke har det så lett heller, og at det ikke er helt uten grunn at hun oppfører seg som hun gjør. Jeg er absolutt ingen perfekt datter. Jeg får riktignok ganske gode karakterer og har alltid hatt"skikkelige" venner. Men hun innser vel mer og mer at jeg er så langt fra det hun kunne ønske seg, og jeg kan ikke klandre henne for å være litt skremt.

Selv om hun har som meg, slitt med sykdom osv i lengre tid, så er hun moren min, og jeg føler på en måte hun har et litt større ansvar overfor meg enn jeg har overfor henne. Men hun forteller meg likevel hele tiden at jeg er mislykket, at jeg ødelegger alt o.l Og vi krangler konstant.

Så derfor tenkte jeg å skrive et brev. Kanskje hun for en gangs skyld vil høre på meg da? Tviler egentlig, men det er vel verdt et forsøk. Spesielt siden jeg skal flytte hjemmefra, så føler jeg at vi må få en eller annen ende på fiendskapet. Selv om det sikkert ikke går over natten.

Jeg vil skrive at jeg forstår henne til en viss grad. At ja, jeg oppfører meg som en drittunge til tider, men at jeg en stor del av tiden ikke kan noe for det. Jeg er deprimert, alvorlig ifølge BUP, og jeg orker rett og slett ikke ta meg sammen, som hun så fint sier jeg skal gjøre. Jeg vil skrive at jeg kunne ønskt vi kunne hatt et bedre forhold. At jeg kunne gitt henne en klem uten at det hadde blitt unaturlig. At jeg er kjempeglad i henne, men at jeg ikke orker bo hjemme lengre. Og at det at jeg flytter ikke bare vil gjøre meg godt,men også mamma, pappa og lillebroren min.

Så kanskje, kanskje vi kan få et bedre forhold. Broren min og mamma har riktignok fremdeles et ganske kranglete forhold, selv om han har bodd for seg selv i flere år. Men jeg er ikke broren min, så kanskje det går uansett.