fredag 15. august 2008

Åhhhhh.

Hun er så dum. Herlighet. Skjønner ikke hvorfor det bryr meg, jeg har jo liksom kuttet hun ut. Men klarer ikke la være å bli irritert når hun oppfører seg sånn. I tilegg var jeg litt slem, hun fortjente det så sykt da, men likevel. Skjønner ikke hvordan hun kan være sånn!

Alt koker ned til at jeg blir sint på meg selv, snur frustrasjonen mot meg selv og gjør det som jeg (av en eller annen grunn) ikke bør gjøre(selvskading ja). Kan noen minne meg på HVORFOR jeg skal stoppe forresten? Jeg trenger det. For ser ingen grunn selv.

Har ikke ord ikveld jeg. Har så mange tanker i hodet at jeg ikke får noe ut.

HJELP MEG.

“I start to feel like I can’t maintain the facade any longer, that I may just start to show through. And I wish I knew what was wrong. Maybe something about how stupid my whole life is. I don’t know. Why does the rest of the world put up with the hypocrisy, the need to put a happy face on sorrow, the need to keep on keeping on?... I don’t know the answer, I know only that I can’t. I don't want any more vicissitudes, I don't want any more of this try, try again stuff. I just want out. I’ve had it. I am so tired. I am seventeen and I am already exhausted.”

Haha. Vet dere hva som skjedde nå? Jeg søkte på quotes, da jeg kom over dette, kanskje jeg er dum, men jeg synes det var litt morsomt(etter å ha lest hundrevis deprimerende quotes)
"I tried to commit suicide by sticking my head in the oven, but there was a cake in it."

Fant en annen jeg likte også; Suicide is our way of saying to God, 'You can't fire me, I quit!'
:)

"I start to think there really is no cure for depression, that happiness is an ongoing battle, and I wonder if it isn't one I'll have to fight for as long as I live. I wonder if it's worth it."

For me being depressed means you can spend all day in bed, and still not get a good night’s rest.

Jeg trenger noen å snakke med. Sukk.

Ingen kommentarer: