I det siste har 3 venner begynt å snakke om hvor godt de liker meg(som venn altså) og at de kunne ønsket vi kunne vært mer ilag og sånt. Og det freaker meg seriøst ut! Vet ikke hvordan jeg skal takle det jeg. Har bare lyst å hyle at de skal få la meg være deppa i fred! Men samtidig er jeg jo glad de bryr seg. Men huff, jeg vil ikke skuffe de, de innbiller seg at de liker en person, men egentlig gjør de ikke det. Jeg har sagt til alle de at jeg skal nå flytte, så da blir jeg jo nærmere. men dritt og, da har jeg jo ingen unnskyldninger igjen. Og det høres sikkert rart ut at jeg omtrent er redd for vennene mine, men, jeg er på en merkelig måte det. Jeg er redd for å skuffe de. Eller jeg er redd fordi jeg vet jeg kommer til å skuffe de¨.
Jeg vil at folk skal trekke seg bort, så jeg kan få være ensom alene. Men samtidig vil jeg jo at folk skal bry seg? Huff. Forvirrende.
Tror det er fordi jeg ikke orker å finne på noe. Og jeg er lei av å finne på unnskyldninger. Og jeg er redd folk skal tro jeg er lei dem. Mest av alt redd for at folk skal innse at jeg ikke er så kul likevel, at jeg tvertimot er helt motsatt, og at de kutter meg helt ut. Jeg tenker alt for mye rett og slett(som jeg får høre ganske ofte!)
2 kommentarer:
Eg veit eg liker deg, og eg meiner og sei at eg kjenner deg på ein måte som ingen andre kjenner deg;) Eg kjenner i alle fall det du prøver å skjule frå dei andre..
Og om du er med dei og har det gøy, er ikkje det det viktigste?
Og btw, kan du fjerne den ordbekreftelsen vi må fylle ut for å kommentere, de går meg seriøst på NERVENE!
Åh, du er snill, liker deg og, hehe^^, Ja, vi kjenner hverandre kanskje litt annerledes enn "normale" folk, hehe:P
Joo, men liksom. Vet ikke. Klarer nesten ikke være med de.
Og ja, kan prøve å fjerne den xD
Legg inn en kommentar