Skjønner ikke hvorfor hun ignorerer meg. Om jeg spør om å finne på noe svarer hun ikke eller snakker om noe annet. Og nei, det er ikke noe jeg innbiller meg. Greit, sikkert meg det er noe gale med. Men kan hun ikke bare be meg ryke og reise da, for jeg hater når folk ignorerer. Får meg til å føle meg helt grusomt. Har helt vondt i magen nå.
Kunne ønskt jeg hadde turt å si det til henne. Men hun er jo åpenbart lei meg, men om jeg spør kommer hun bare til å si at; neida, hun er ikke det da!
Men handlinger snakker høyere enn ord. Dritt. Hvorfor får jeg meg venner.
Jeg føler for å grine, men jeg får det ikke til. Har ikke grått på litt for lenge nå. Sånn iforhold til hvor mye jeg faktisk har følt for å gråte. Jeg vil rett og slett grine, men det går ikke.
Jeg må gjøre noe for å få denne ekle klumpen vekk fra brystkassen og magen. Det er omtrent som om noen griper tak i meg og presser innvollene mine sammen. Jeg hater den følelsen, men samtidig liker jeg den på en litt syk måte. For det er når jeg er sånn at jeg klarer å kutte skikkelig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar