Nå skal jeg møte støttekontakten snart. Trodde ikke jeg kom til å være så nervøs, var ikke nervøs igår. Men nå er jeg helt vrak. Pulsen går i hundre, er dritkvalm og klarer ikke sitte i ro. Jeg angrer så sykt på at jeg sa ja til dette, føler det kommer til å gå rett i vasken. Tenk om hun er helt grusom, eller enda verre, tenk om hun er kjempegrei :S Altså, magen min er helt klikk nå og, skjønner ikke hva jeg tenkte på når jeg foreslo at vi kunne gå på fjellet. Hvordan skal jeg klare det da?
Blæ. Negative tanker, negative tanker fills up my head.

Men jeg reiser nå *tvinge seg selv ut døren*
Wish me luck.