.-.-.-.-.-.

I've been walking around all day,
Thinking.
I think I have a problem,
I think I think too much.

Jeg har skikkeligskikkelig lyst å gråte. Jeg føler for å gråte. Jeg trenger det. Men helt umulig.
Er frustrerende, og gir meg lyst til å kutte. Det blir en annen måte å gråte på(klisje I know).
Men har faktisk ikke kuttet siden påsken, så klapp-klapp for meg, lenge siden jeg har gått så lenge uten.
Jeg vil ut og jogge. Hadde det ikke vært for at det er helg hadde jeg sikkert gjort det. Jeg føler meg så utrolig lost. Har stått og glant på meg selv i speilet i evigheter. Sett på den merkelige personen som sto foran meg. De posete og trøtte øynene.

Er det meg?
Hvor er jeg inni alt dette?
Personen i speilet ser litt pjuskete ut, men ifh. til hvordan jeg føler meg på innsiden burde refleksjonen vært enda verre. Det får meg til å ville kutte enda mer. Jeg vil kutte meg på halsen, og i ansiktet, så jeg hele tiden kan huske hvor mislykket jeg er. Så jeg kan se at personen i speilet og personen meg er den samme. Så jeg kan være sikker på at jeg ikke er blitt gal.
Og kanskje litt så folk skal skjønne at jeg ikke klarer dette. Men samtidig kan ingen andre klare det for meg heller, det vet jeg jo. Så hvorfor plage de.

Imorgen på denne tiden er jeg 18. Hva er galt med meg? Skal ikke jeg være i hundre og feste som en gal?

Dagen idag har forsåvidt vært bra. Prøver å tenke rasjonelt, tenke hvorfor jeg er så nede nå.
Det er jo såklart flere grunner, masse småting, og noen større. Og egentlig ingenting. Ingenting som jeg ikke burde kunne takle. Ingenting som jeg ikke takler.

Jeg vil ikke våkne. Jeg vil ikke dø, men jeg vil ikke noe. Ingenting.

Samtidig er jeg klar over hvor utrolig patetisk det jeg skriver og tenker er. Jeg er heldig, noen som fortjener det burde få livet mitt spør du meg.

Jeg er patetisk.

Lurer på om jeg skal sende melding til noen. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Det som faller meg mest naturlig er vel å kutte. Da slipper jeg uroe folk med å sende meldinger. Men jeg orker liksom ikke, orker ikke rotet. Hater rot. Alt er bare rot.

Det føles helt dritt. Kan noen være så snill å fortelle meg hva jeg skal gjøre?

Hjelper ikke ringe noen heller sikkert, for jeg veit ikke engang selv hva det er. Ikke sånn konkret ihvertfall. Men om noen vil kjøre meg ned på treningssenteret så er jeg med på den. Vurderer faktisk å gå ned. Søren og at det er helg.

Figures out, she figures out
Narrow line, she can't decide
Everything short of suicide
Never hurts, nearly works

Something is scratching it's way out
Something you want to forget about

Og ja, jeg er så innihelvettes emo!