"Uansett så er det du selv som må begynne og ta kontrollen over den selvskadingen og de overdosene som du utsetter deg selv for. Du kan være innelåst i en avdeling, du kan bo for deg selv, du kan bo i et bofellesskap - men uansett hvor du er, så er det du selv som må endre på din selvskadende atferd. Ingen kan gjøre dette for deg. Det er synd at de ved legevakta noen ganger møter deg med liten aksept, men samtidig har de kanskje erfaring med deg på en slik måte at de tenker at de ikke har noe å tilby deg? Du har vært ved legevakta gjentatte ganger, og du har vært innlagt ved to anledninger. Disse tilbudene har ikke ført til at du har slutte med verken selvskading eller overdoser. Det er bare du selv til syvende og sist som kan ta styringen på dette. De rundt deg kan være støttespillere og samtalepartnere for deg, men de kan ikke FÅ deg til å slutte med selvskading.
Jeg skulle ønske at du også ville klare og ta mer ansvar for det skoletilbudet som du har. Du har et 50% tilbud ved en skole, men du bruker ikke dette. Jeg vet ikke hvorfor du velger å ikke delta mer enn en dag pr uke, men jeg tenker at det å være aktivt deltakende i det tilbudet som er rundt deg, vil være viktig for din egen utviklings del. Det nytter ikke å bare fokusere på sine egne plager og problemer. Du må også ta tak i dine ressurser og dine framtidsdrømmer, slik at du kan bygge opp et sterkere selvbilde på sikt."
Ikke har noe å tilby meg? Jeg har ikke vært der SÅ mange ganger da, og jo de har jo noe å tilby meg :S Og jeg GJØR jo faktisk noe selv når jeg ringer ned der da...At jeg tar meg sammen og ringer ned der og prøver å få hjelp før jeg gjør noe idiotisk liksom.
Og det med skolen. Geez. Såklart kunne jeg "ønske" det også. Og jada, er bare meg selv som kan få meg på skolen, såklart. Men er ikke så lett. Bare det at jeg ikke har droppet ut er jo "fantastisk". Sykepleieren jeg hadde før sa hun synes jeg nesten gikk litt for mye på skolen, eller at jeg kanskje burde prøve å kutte litt mer ned på det.
Blah. Jeg vet nå om folk som har vært MYE mer inn og ut av sykehus/psykiatrisk osv. enn meg, så å si at de kanskje ikke har noe å tilby meg lengre for at jeg har vært der så mange ganger, ehh, what?
Jeg er glad jeg kjøpte nye barberblad. Blæ. Neida, skal ikke gjøre noe totalt idiotisk, for jeg har faktisk kontrollen nå. Når sånne dumme ting har skjedd har jeg nesten fått "blackout"(det skrev jeg når jeg skrev inn til klaraklok og). Synes det er idiotisk å si at; nei, jeg må bare slutte med det...! Har tross alt liten kontroll...Og til jeg klarer å på en eller annen måte få kontrollen synes jeg virkelig legevakten kunne vært behjelpelige. Det er heldigvis flere som er enig med meg, men finnes desverre sånne idioter og -_-
2 kommentarer:
Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal si det jeg vil si uten at det virker frekt og sårende.
Jeg skjønner hva de på klara-klok snakker om, men jeg mener du trenger hjelp til det. Du har det vanskelig og det å ta tak i det å jobbe skikkelig med det er sikkert utrolig vanskelig. Jeg tror at om du hadde klart å prøve litt mer selv, og samtidig hadde fått tett oppfølging ville dette hjulpet deg. Om du klarte å sette deg mål som du kunne klare og ikke minst som du har troen på at du klarer ville hjulpet en del.
Forslaget nå blir kanskje litt sånn for psykologisk, men hva med å skrive en liste over hva du vil endre. Hvordan du ser for deg at ting er når du er bedre. At du ikke selvskader, at du går på skolen osv. Om du da bruker små mål for å nå de store målene?
Denne kommentaren ble utrolig psykologisk altså, men jeg tror at du trenger å finne håpet i deg selv før du har noe hjelp i den hjelpen du får? you see?
Ordene til Maria var som tatt fra min munn. Jeg mener heller ingenting frekt eller sårende med det du sier. Men noe en lærer sa til meg en gang, jeg husker det faktisk ordrett enda:
"De forbaska idiotiske tankene dine slutter du med! Hele verden fortjener deg Randi, og du fortjener hele verden! Du tenker kanskje det er lett for meg å si, som aldri har opplevd slike depresjoner, men den første som kan snu dette og gjøre noe med det er DEG!"
Jeg syntes det var UTROLIG sårende når jeg fikk det i trynet, men nå når jeg tenker tilbake på hvordan jeg hadde det før, og hvor mye bedre jeg fikk det da jeg bestemte meg for at jeg skulle klare å bli bedre. Det er faktisk helt sant, du kan ikke bli bedre dersom du ikke går inn for det, og at du er villig til å kjempe hardt!
Jeg har tro på deg, familien din har tro på deg, vennene dine har tro på deg, og det er jeg sikker på at Maria også har.
Så KJEMP MIRIAM! Du klarer dette :):)
Kleem <3
Legg inn en kommentar