Jeg er i ett helt merkelig humør nå. Jeg klarer ikke helt sette fingeren på om det er positivt eller negativt. Melankolsk tror jeg er det rette ordet.
Incubus-Wish you were here
Den passer bra nå.
Fikk litt aha-opplevelse nå nettopp. Eller, det gikk plutselig opp for meg at jeg kanskje, bare kanskje, betyr mer for folk enn jeg tror? Da snakker jeg ikke om gamle venner og sånt egentlig. Kanskje i hovedsak de jeg var innlagt med. Flere av de ville jo finne på noe med meg, spesielt han ene, og jeg har egentlig ikke klart å tenke at kanskje det betyr noe for han å finne på noe med akkurat MEG? Dere skjønner sikkert ikke hva jeg babler om, men jeg har hele veien tenkt at det er like greit at han slipper å være med meg. Det er bedre det. Sånn tenker jeg ovenfor de fleste egentlig.
Jeg er overbevist om at folk som ikke kjenner meg skikkelig ikke har spesielt positivt inntrykk av meg, men har faktisk fått høre ett par positive ting i det siste, og det gjør meg totalt målløs. Jeg skjønner det ikke. Jeg tror ikke på folk når de forteller meg det direkte egentlig, men når andre forteller meg at andre har fortalt de positive ting om meg, så må det jo nesten være sant.
Det var nok bare forvirrende.
Enda en ting som fikk meg til å føle meg litt underlig skjedde isted. Jeg fant bloggen til hun ene jeg var innlagt med. Hun var ganske tøff i trynet, og hun var der i tilegg i begynnelsen når jeg var innlagt(og da var jeg ganske usikker og utenfor). Og selv om vi faktisk hadde det veldig moro til tider, så var jeg overbevist om at hun synes jeg var teit. Hun synes de fleste som jobba der var kjipe, og hun synes garantert ikke jeg var noe særlig heller. Uansett, jeg snublet jo over profilen hennes på nettby for noen måneder siden og vi har sendt litt meldinger frem og tilbake. Ikke noe spesielt med det.
Men så kom jeg som sagt innpå bloggen hennes. Jeg begynte å lese meg nedover. Den var interessant, så ikke så vanskelig. Jeg kom ned til desember, og der sto dette;
Også fant Java meg på nettby, så nå snakker vi masse! Og det er kos. Tror vi må møtes snart.
Det virker kanskje litt merkelig. Men jeg fikk helt hakeslepp. Har hun skrevet om MEG i bloggen sin? Jeg vet det ikke er en så big deal. Men likevel. Det virket som om hun kun skriver de viktigste tingene som skjer der. Eller liksom...ja. Vet ikke jeg. Likevel. Kanskje hun faktisk synes jeg er OK? Men hvordan i all verden kan hun synes det da? Kanskje jeg er litt OK?
Sånn sett vil jeg være innlagt igjen. Det er så vanskelig å være sosial her ute. Altså, jeg har babaja(thank God). Men med andre folk, så er det så vanskelig å ta kontakt, møte igjen.
Der inne var det ingen forventninger til det sosiale anyway liksom. Man tok det man fikk. Kinda.
Steike. Jeg føler meg ensom. Men på en helt merkelig måte. Ikke direkte negativ.
Psykologen min skal være vekke 2 uker. Det blir litt merkelig, tror nesten jeg kommer til å savne ham. Men på torsdag skal jeg møte støttekontakten min sammen med sykepleieren. Det blir rart, veldig rart. Jeg begynner å angre litt. Vil jeg virkelig dette?
Kanskje det blir helt rart?
Men samtidig må man nesten prøve. Jeg skal også ha time hos psykiateren på torsdags morgen. Noe som betyr at jeg ikke kommer til å få gått på skolen før påskeferien uansett om jeg blir i bedre form. Jeg gruer meg til den samtalen. På den ene siden vet jeg hva jeg vil si, men på den andre siden vet jeg at jeg ikke kommer til å klare å si det. Ihvertfall ikke til han.
Jeg føler meg faktisk veldig inspirert. Jeg føler for å ta masse bilder, skrive en sang, skrive en novelle, skrive et dikt ++ Men samtidig føler jeg meg elendig fysisk. Er ikke det typisk? Skjønner ikke hvordan jeg klarer å holde meg våken, hodet mitt kjennes ut som det skal sprenges. Men det gjør liksom ikke så mye. Jeg vil ikke legge meg helt enda. For jeg vet hvordan det blir.
Selv om jeg nesten knekker sammen snart. Må nesten le litt av meg selv. Men samtidig er jeg ikke i humør til å le.
Jeg vil tegne, men finner ikke blyant, og det blir liksom ikke helt det samme med kulepenn.
Men noe må jeg gjøre, jeg må utnytte denne merkelige følelsen. Så jeg tror jeg tegner likevel :)
Jeg får skrive det opp på ønskelista mi, er tross alt ikke lenge til bursdagen min nå.
Så, skikkelige tegnesaker!
Musikklisten min nå er litt koselig. Har ikke så mye musikk som passer til dette humøret, tar gjerne imot tips så jeg kan få flere til seinere anledninger xP
Starsailor-Fidelity
POD-change the world
The doors-People are strange
Incubus-Wish you were here
Depeche mood-Shake the disease
System of a down-Aerials
<3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar