Aerial

Det er fantastisk vær! Det blir dagens positive ting.

Jeg burde jo vært glad, endelig er kalde vinteren over. Men neida -_- Jeg ville legge meg igjen selv om jeg bare har vært våken noen timer. Var ute og gikk isted og det var forsåvidt litt deilig, å slippe å være frustrert over at jeg fryser ihjel omtrent. Men likevel, den gnagende følelsen gnager like mye selv om det er fint vær. I tilegg fikk det meg til å tenke på hvordan det blir når det blir enda varmere, og at jeg må skaffe meg passende klær. Men aner ikke hvor eller hvordan.

Leiligheten er ekkel. Rotete og skitten og jeg burde rydde nå. Kunne ønskt støvsugeren funka, hadde gjort det litt enklere. Istedenfor må jeg vaske alle gulvene. Og jeg orker ikke. Men må jo.

Hvordan i helvette skal jeg klare skolen bedre osv. når jeg er sånn som dette idag?! En dag før skolen begynner igjen. Jeg er dritnervøs. Prøvde å se litt i skolebøkene isted, men det går jo ikke. Dritt. Kunne ønskt jeg hadde venner i klassen, egentlig.

Den eneste tanken som står i hodet på meg er at; dette går ikke! Jeg vet jeg må være positiv, men hvordan tvinger man seg selv til å tenke annerledes?

Jeg vil drikke. Jeg TRENGER å koble ut. Bah. Også er jeg stresset fordi hun ene jeg var innlagt med sier at vi skal avtale å møtes en dag. Jeg fortalte henne at jeg hadde litt, uhm, ja,ikke direkte sosial fobi, men at jeg hadde litt vanskelig å få meg ut, møte folk osv. Og hun svarte
"Vi får bare avtale en dag, så får vi det gjort! :)" Og det er jo egentlig den rette måten å takle meg på I guess, altså, å bare si; vi SKAL finne på noe da og da. Men samtidig blir jeg jo så innigranskauen nervøs. Menmen, det blir nå kanskje ikke noe av.

Skal møte støttekontakten min på fredag. Det gruer jeg meg ikke så mye til; det er liksom annerledes. Jeg er ikke der for å underholde henne på en måte. Når jeg møter andre føler jeg at jeg må være morsom og underholdende og blablabla...Men hun får jo faktisk penger for det, så synes ikke synd på hun om jeg er kjip. Haha. Eller ok da, kanskje litt.