"Hvis jeg begynte på skolen igjen, tok jeg enda et steg bort fra den sofia som jeg hadde blitt så god til å være: sebrapikenes ukronede dronning. Ville jeg egentlig det? Jeg visste jo ikke hva som ventet meg der ute, i den friske, fine verden. Jeg var ikke lykelig som syk, men jeg hadde ikke vært lykkelig som frisk heller. Sykepleierne likte jeg ikke og de var jo friske, mens pasientene likte jeg og de var syke. De friske var onde og de syke var gode og uansett hvilken gruppe jeg tilhørte, kom jeg aldri til å bli lykkelig. Dessuten var veien mye lengre mot det friske enn i den andre retningen.

På sykehuset fikk man alltid høre at man måtte VILLE bli frisk før man kunne det. -Nei, det må man aldeles ikke, sa Mia rolig. Den viljen kommer av seg selv etter hvert. Man kan ikke kreve av seg selv å bli frisk. Du vet jo ikke engang hvordan det føles å ha det bra. Bare vent til du får smake på det, da kommer viljen av seg selv.
Jeg skjønte ikke hvordan det skulle gå til."