Jeg blir gal av å ikke føle noe. Det er så frustrerende. Vet ikke om det er pga. antidepressivaen. Tar den ikke så ofte for å være ærlig. Må begynne å ta den hver dag.
Det som er merkelig er at jeg er jo på en måte bedre, for føler meg ikke så nede som før. Men samtidig ikke. Det er akkurat som om jeg har fått piller som fjerner alle følelser. Og jeg vet ikke helt om jeg liker det. Er liksom ikke bedre, føler bare ikke noe.
Og hva skal jeg gjøre med BUP? Det evige spørsmålet. Psykologen min kommer ikke hjem før i slutten av juli. Jeg liker ikke psykologen min, og vil ikke til hun. Men burde kanskje likevel fått en eller annen form for hjelp. Men hvordan?
Må være noe galt med meg når ingen psykologer funker, right?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar