Sur og trøtt

Æsj, jeg har vondt i halsen,er sur og utrolig trøtt, skjønner ikke hvorfor jeg ikke sover. Det er vel de vanlige tankene. Jeg har kjøpt "Veronica vil dø" nå, lest lit av den, må si jeg er litt skuffet, så langt ihvertfall.

Dum tanke nummer 1. idag:
Om jeg bare kunne fått tak i noen piller hadde livet mitt vært mye bedre

Dum tanke nummer 2. idag:
kuttekuttekuttektte

Dum tanke nummer 3. idag:
Jeg er alene, ingen bryr seg

Dum tanke nummer 4. idag:
Jeg må forsvinne

Dum tanke nummer 5. idag.
Jeg kommer aldri til å klare skolen

Dum tanke nummer 6. idag:

BUP er noen jævla idioter(men hadde vel alltids funnet noen andre å ta ut aggresjonen min på om jeg ikke hadde de, right? Så problemet er igjen bare ett; meg.)

Dum tanke nummer 7. idag:

Lurer på om det går an å utrydde alle veps?

Dum tanke nummer 8. idag:

Jeg er feit og ekkel

Dum tanke nummer 9. idag:

Hvorfor har jeg venner i det hele tatt? Og hvor er de nå egentlig?

Dum tanke nummer 10. idag:

Finnes det en mer patetisk skapning på denne jorda enn meg?


Ja, så det var dagens positive vitaminsprøyte! Mamma, pappa og broren min har reist på fjellet. Jeg tror jeg skal legge meg igjen.

Skjønner ikke hvorfor jeg ikke er med vennina mi, bare tre uker til hun reiser, men får meg ikke til å ta intiativ. Har på en måte hintet mange ganger, og hun vet at jeg ikke gjør en dritt.

Æsj, kvir meg utrolig til skolen. Og til morgenene mest av alt. Jeg hater morgener så sterkt. Vanskelig å beskrive, men jeg har alltid en sånn følelse om morgenen, spesielt før jeg skal på skolen, en så sterk følelse av håpløshet at jeg må samle all min viljestyrke for å tvinge meg opp. Får en sånn følelse av; er det verdt det? Hvorfor gidder jeg tvinge meg opp til enda en dag? Og det hjelper ikke å legge seg tidlig eller legge klart alt, for når morgenen kommer, så orker jeg ikke gå med det jeg hadde tenkt, ender opp i posete, store klær. Jeg ser rett og slett ikke poeng i en dritt om morgenen. Det er en sånn sterfk følelse at jeg nesten blir dårlig av å tenke på det. Både psykologen og helsesøster trodde jeg ikke trivdes på skolen, men det gjorde jeg jo, har ikke noe med det å gjøre.
Hjernen min funkr ikke om morgenen. Om jeg legger ting klart, så husker jeg det ikke.
Det eneste som har hjulpet meg så langt er å ta små overdoser om kvelden, da er jeg helt nummen og vekke om morgenen, og alt blir så mye enklere.

Samtidig gleder jeg meg litt til skolen begynner igjen. Riktignok ikke så mye som jeg kvir meg, men likevel. Blir litt deilig å ha noe å gjøre, noe man må gjøre.