Fra søndag 22.juni

Så da skal jeg også prøve å skrive for å få ut følelser. Har hatt dagbok før, men alltid gitt opp. Kanskje det blir enklere på nettet?
Idag er jeg helt zombie. Vet ikke om det er pga. antidepressivaen eller om det er andre ting som spiller inn. Føler meg rett og slett bare totalt håpløs, likgyldig, og vil bare sove. Jeg reiser til syden på onsdag. Jeg vil ikke. Har armene fulle av arr, i tilegg til mange nye kutt. Jeg er lei av at jeg får de som bryr seg om meg til å bli bekymret. De fortjener det ikke. Du fortjener det ikke. Helst vil jeg bare låse meg inne på et rom og selvskade til det ikke er mer igjen av meg. Ruse meg på piller og alkohol, og kutte til jeg besvimer.
Men det vil ikke løse noe vil det vel? Men er jo ingenting annet som løser det heller. Når jeg kommer tilbake fra syden tror jeg det kommer til å skje. Jeg har prøvd å styre meg de siste ukene så jeg ikke har alt for mange kutt når jeg skal dit, men når jeg kommer hjem igjen er jeg fri. Vet det er litt sykt å tenke sånn, men gleder meg så jævlig. Da skal jeg kutte så jeg får store, åpne sår.
Sånn tenker jeg nå da. Kanskje har det forandret seg når jeg kommer hjem. På andre sine vegne kunne jeg ønsket det. Men for min egen del ser jeg ingen løsning.
Jeg er så jævlig lei. Hver eneste dag. Hver bidige dag. Hadde det ikke vært for en god vennine vet jeg ikke hva jeg skulle gjort. Men føler meg likevel alene, selv om jeg har henne. Jeg fortjener henne ikke, hun har andre venner som er mye bedre for henne. Jeg ødelegger alt og alle, og burde vært sperret inne.
Jeg er egentlig alt for trøtt til å skrive. Men jeg skal skrive litt hver dag. Eller noe sånt. Må jo prøve om det hjelper.
BUP mener jeg er "frisk" nok til at jeg ikke trenger hjelp. Jævlig lei den pripne psykologen min, så kanskje greit. Eller egentlig vet jeg at det ikke er greit. Selv om jeg hater gå der, så betyr det ikke at jeg ikke trenger hjelp. Noen dager tenker jeg at søren, må bli innlagt før jeg gjør noe idiotisk, mens andre dager tenker jeg at jeg bare er en drittunge som overdriver, og at jeg heller vil rotne hjemme enn å bli sendt på et galehus.
Hovedgrunnen til at jeg føler jeg hadde hatt godt av å bli "sperret" inne, er at da hadde ihvertfall folk sluppet å stresse med meg, og kunne slappet av. Selv om jeg føler meg dritt, så trenger jeg ikke ødelegge for alle andre.
Føler jeg blir mer og mer trigget jo mer jeg skriver. Ikke akkurat den effekten jeg håper dette kommer til å ha.
På onsdag har jeg time hos BUP for første gang på en måneds tid. Kommer nok ikke til å møte opp siden jeg skal til syden den dagen. Vurderer å skrive noe å levere til psykologen. Flere som har foreslått det. Da skjønner hun kanskje bedre hvordan jeg har det. Men samtidig, om jeg gjør det, da er det ingen vei tilbake. Vet ikke om jeg tør utlevere meg på den måten.