hjemme igjen

Så da er jeg hjemme igjen. Like greit.
Turen var dritt. Vel, ikke bare dritt, men mye dritt. Mamma fikk helt anfall og mye styr, sa jeg bare var i veien og ødelagte og alt. Kjeftet på meg hele tiden de to første timene, og fortsette å hakke på meg om jeg gjorde en liten ting galt.
Det ødelagte liksom litt av hele stemningen. Spesielt siden jeg var usikker om jeg skulle være med i det hele tatt, angret veldig.

Hadde noen dårlige dager. Gjorde ikke noe egentlig. Bare sov og leste.
Når vi kom til sørlandet var jeg på en utrolig fin strand. Sent på kvelden. Satt der aleine. Byttet på å stå i vannet og gå rundt,og fikk en merkelig følelse. En følelse av frihet. Jeg sprang og hoppet. Følte meg på en merkelig måte litt oppløftet. Litt levende. Det var en helt syk følelse. Utrolig deilig. Akkurat som om jeg fløt bort.
Kunne ønskt jeg kunne reist til den stranden når jeg følte for det, men sånn er det desverre ikke.

Jeg kom tilbake til virkligheten. Vi reiste videre og kom til bestemor. Jeg var trøtt og sliten. Sov for det meste bare.
Men fikk en utrolig koselig melding fra ei vennine idag tidlig. Jeg har ikke fått vært med hun på noen måneder, så ble litt overrasket. Hun skrev at hun følte hun skulle si at jeg ikke måtte gi opp motet, hun visste ikke hva det gjaldt, men følte bare hun skulle si det. Og at jeg var en utrolig god venn, og at hun var glad i meg.
Det varmet veldig.
Vet ikke om det var grunnen. Men vært veldig glad resten av dagen. Besøkte broren min i den nye leligheten hans før vi reiste hjem, og det var faktisk koselig. Vi pleier krangle ofte, men det var bare hyggelig. Vel, bortsett fra at mamma klikket over en liten filleting.

Resten av veien hjem sang jeg og følte meg bare tullete-glad på en måte? Følte meg egentlig sånn helt til for ca. en time siden da en plutselig følelse av ensomhet datt over meg. Følte meg plutselig helt jævlig. Vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg nå. Føler meg helt blah. Ubeskrivelig.
Vil snakke med noen, men vet ikke hvem det skulle vært.