tull

Jeg skriver og skriver. Bare bullshit. Men nå skal jeg visst på legevakten likevel. Om en time.

Jeg vil skrive, men vet ikke hva. Er bare litt tom.
Vil sove. Men jeg våknet jo nesten nettopp. Hadde en ekkel drøm.

Drømte at det kom en ekstremt stor og ekkel sky innover der vi bodde. Det begynte å regne. Men det var ikke normalt regn. Det regnet spikere. Jo mer det regnet, jo større ble spikrene. Alle som ikke kom i ly døde. Vi løp for å få oss vekk, akkurat da det begynte å regne igjen løp vi inn i en liten hytte med skyvedør av glass. Vi var vel 8-9 stk. Det kom flere som ville inn, men vi turde ikke slippe dem inn siden det regnet så fælt. Vi måtte stå og se på at de døde. En gammel mann sto og så på meg hele tiden, og spyttet på vinduet før han falt om. Også det verste av alt. Ene venninen min kom løpende i full panikk og ropte at vi måtte åpne, men vi åpnet ikke, og jeg måtte stå og se på at hun skrek.

Drømte MYE mer og, men ville tatt timesvis å fortelle.

Har denne sangen på hjernen, den beskriver ting bra;

And I don't want the world to see me
Cause I don't think that they'd understand
When everything's made to be broken
I just want you to know who I am


And you can't fight the tears that ain't coming
Or the moment of truth in your lies
When everything seems like the movies
Yeah you bleed just to know your alive

And I don't want the world to see me
Cause I don't think that they'd understand
When everything's made to be broken
I just want you to know who I am