Love you guys. But what is ment to be is ment to be I guess. Jeg vil ikke bli innlagt igjen tror, det er ikke noen vits. Jeg fortsetter bare å ødelegge meg uansett, og jeg kan ikke være innelåst resten av livet heller. Jeg vil ikke at mamma og pappa skal bekymre seg mer. Sånn sett er vel innleggelse eneste alternativet.
Jeg sendte med gaven og kortet jeg hadde kjøpt til mamma med pappa, han spurte hvorfor, jeg sa fordi jeg ikke trodde jeg kom hjem i helgen. Når jeg sa at det var fordi jeg nok ble innlagt sa han at; neimen java, du klarer vel å unngå det? Det går bra dette, nå kommer du deg på skolen imorgen også kommr du hjem i helgen som du pleier.
Sånn holder mamma på også. Jeg vet ikke om de bare er dumme eller later som.
Jeg sa at jeg tror han liker innleggelse bedre enn alternativet, men det hørte han heldigvis ikke. Men han tok med gaven da.
Nå skal jeg rydde litt mer i leiligheten tror jeg. Det må være ryddig her.
Jeg er litt redd og frustrert fordi jeg ikke fikk tak i alkohol, polet var allerede stengt. Men det går nok bra. Alt går bra.

Det er utrolig hvor lenge jeg har vært "sånn". Fant noen dikt jeg skrev for 5 år siden:

På bunn

Hvorfor skriker du?
Det er kun ett lite kutt
Hvorfor er du redd?
Hånden min skjelver bare
Hvorfor vil du stoppe meg?
Jeg vet jo hva jeg gjør
Hvorfor ber du for meg?
Jeg skal ikke dø

Jeg sliter bare litt..

-----------------------

Tom følelse

Jeg klarer ikke mer
smerten, kvalmen
Jeg skulle ikke spist,
ikke så mye
Frysninger river i meg,
magen trekker seg sammen,
jeg kommer til å spy,
kjenner det.
Men det er nok det beste,
da forsvinner kvalmen
Er jeg heldig,
forsvinner litt av skyldfølelsen
samtidig
Men ikke hele,
det gjør den aldri..

---------------------

Fri som fuglen;i bur

Jeg kunne ha drept meg
det visste ikke de
jeg kunne tatt den skarpe lille middagskniven frem
den som jeg hadde spart i lang tid
Men den måtte ikke bli skitten,
edelsteinen min

Så jeg tok klærene
Klærene var bare løgner lagd av bomull
behagelig falske
Jeg strammet ikke så hardt til
det kjentes ihvertfall ikke slik

Da krakken under meg var borte
kjente jeg trådene
de skjærte inn i huden
tok hevn
for alle gangen jeg skyldte på dem

Jeg knuget kniven fast i hånden
min eneste venn
Og håpet ingen andre
fikk oppleve sitt siste siste syn før lyset
slukkes
Som en askegrå vegg
med

Gitter

---------------------------------

3 år siden:

Kronisk syk

Jeg vil rømme
langt bort
Jeg har jo muligheten
Men en ting holder meg tilbake
Holder meg i fangenskap
Uten at jeg kan gjøre noe med det

Se det beste i situasjonen?
-fuck you
Sitte i fengsel
Joda, noe positivt er det nok
men i tilegg
psykisk forstyrret
Akkurat så lite at Ingen
merker det
Men nok til at Jeg
blir gal i Mitt eget rom

For steng meg inne
Du er ikke stengt inne
bare ikke synlig
Det hjelper nok
Gjør dagene dine så mye enklere
mine så mindre festlige

Vil bort fra det trygge
kaste meg ut
Rømme til deg
Men det holder meg tilbake
enten jeg vil eller ei
Så det blir nok hjemmealene-fest
Med B'n denne gangen og,
forstå det den som vil...

-------------------------------------

Rusa på kakao og techno

Rundt og rundt
fargene i rommet blander seg
i noen sekunder er man
ikke til stede
men likevel
så levende?

Det er først når tennene
faller ut
og hodet blir mer enn susete
at
en synker ned i stolen

Rated as crazy
next to the C
conckering insanity
and
letting it free?

Jeg overdriver
hehe
overdriver
slapp av
Følelser høres så store ut
når man skal bruke ord

Du er deg, jeg er meg
Kanskje vi skal holde det slik, eller hva tror du?

-----------------------------------------------------

Før Solen dreper månen

Du kaller deg poet
kaster ordene ned på ark
Prøver å omskrive ekle klisjeer
til å bli dine
Ta min verden
Knus den
Tråkk så hardt at knasingen
høres helt ut dit

Spytt meg i ansiktet
trykk meg ned i sanden
ber deg
Jeg føler hvert eneste ord
grepene blir kvassere
uttrykkene tyngre
Beina lager en melankolsk klang
liker lyden av
knuste kropper
Bisarre, syke
melodier
druknet i dine falske

kjærlighetserklæringer

-----------------------------------


Morsomt å lese igjen. Nesten så jeg tenker på å skrive litt igjen.
Men hva er vitsen. Jeg tenker helt ærlig bare på å dø nå og hvordan. Faen og at jeg ikke fikk tak i alkohol. Men jeg har mye jeg må ordne uansett så. Noe må skje ihvertfall, kunne ønskt jeg kunne si at å gå på skolen var et av alter5nativene, jeg lover deg, jeg kunne virkelig ønskt det. Jeg har prøvd så hardt i det siste. Etter å ha overspist og spydd altfor mye spiste jeg ikke på en uke og alt gikk jævlig bra, var på skolen og greier: Men så måtte jeg komme hjem og endte opp med å spise meg syk igjen, og igjen og igjen. Så sier mamma og de at jeg må spise regelmessig, det er svaret! You fucking kidding me? Jeg lover deg at jeg vet mer om mat og kosthold enn alle jeg kjenner. Jeg vet akkurat hvordan man skal spise. Og jeg har prøvd, tro meg, jeg presset meg selv til å spise flere ganger for dagen her en periode. Det føltes jævligJÆVLIG. Og jeg endte likevel opp med å spise til jeg troddde jeg skulle dø. Prøvde igjen denne uken, gikk rett til helvettet igjen. JEG HATER MAT.
Nå har jeg kjøpt for hundrevis av kroner. Jeg vet jeg kommer til å klikke etterpå, men klarer ikke la være. Men aldri mer etter dette. Aldri mer. ALDRI. Om jeg så må ta overdose eller skyte meg selv så gjør jeg heller det.
FAEN. Jeg kunne gitt hva som helst for noe hasj eller alkohol nå. Jeg vet jeg er tragisk. Tragisk som bare f. m jeg bare forsvinner kan noen som fortjener det få denne fine leiligheten. Jeg hadde planlagt at jeg skulle kjøpe masse fine ting til lillebroren min, bruke opp alle pengene mine(og det er endel tusen). Men når jeg så all maten på butikken koblet jeg totalt ut.

Om livet mitt har hatt noen mening i det hele tatt, så håper jeg en av de har vært å vise hvordan man ikke skal være, hvordan man ikke skal leve. At noen har lært det av meg. For det er vel noe, right?





Cyanide & Happiness @ Explosm.net