fredag 19. februar 2010

Så lenge jeg lever.

Endelig fått pc opp her! Er desverre ikke internett på avdelingen, men sitter nede i første etasje. Skal ikke hjem denne helgen, så blir nok en litt lang helg, men jeg tror det er like greit.
Han plager meg og jeg er nesten fristet til å bare si at jeg driter i om det skjer noe(han sender selvmordsplaner osv. til meg). Men orker egentlig ikke bry meg, så han får bare holde på.
Får ikke tak i ene venninna mi og begynner bli passe bekymra...
Jeg må bestemme meg iløpet av helgen om jeg skal fortsette å være her. Alternativet er å reise til nordfjord i sogn og fjordande eller en plass litt nærmere her. Å reise til nordfjord er jo ganske drastisk. Det er litt langt og opplegget der varer i 3 måneder, så må nok si opp jobben. Men til gjengjeld har de et veldig spesielt opplegg der som skal være utrolig bra, og de er kåret til beste psykiatriske klinikk i Norge...Så kanskje det er verdt det. Men blir nok mest sannsynlig værende her.

---------------------------------------'


Det var sånn kort oppsummert det som foregår. Men så over til hovedtingen som opptar meg nå.



Selv om det ikke var en overraskelse slo det tungt innover meg når jeg fikk beskjeden. Jeg kan bare forestille meg hvor mange ganger tyngre det må være for deg.
Det er absolutt urettsferdig og trist at en så ung og fin fyr skal bli borte så altfor tidlig.
Samtidig vil jeg bare si hvor utrolig inspirert jeg er, både av deg og familien din og ham. Om jeg kan klare å vise bare en brøkdel av det pågangsmotet,den kjærligheten og den styrken dere har ville det vært utrolig. Jeg er sikker på at jeg ikke er den eneste som kan lære av dere.
Jeg skulle gjerne sagt noe veldig fint, men ord rekker liksom ikke helt til, selv om det var en utrolig fin begravelse.
Jeg er utrolig glad i deg og håper du vet du kan ringe/ta kontakt om det er noe, uansett, om klokken så er midt på natten.


Tiden rant ut
litt for fort
og sorgen
den vil nok aldri gå bort
Men kjærligheten som var der
Vil fortsette å være
Og minnene sterke
for alle dine kjære
Måtte Gud gi styrke
Og fred i sorgens tid.

Hvil i fred.

Ingen kommentarer: