tirsdag 29. september 2009

State of Mind

Too much pressure, my pulse is rising
My heart is pounding, my head really hurts
I can't take it, all this pressure
From all these things inside of me
Everywhere I look I see them
Everywhere I go they're at
What did I do to deserve this
Why won't they just leave my body

Are they people or are they spirits
Do they belong to the human race
Why do they want me so bad
Why won't they come out of their hiding place
i can't see them, but I know they're here
i can feel it in my veins
All this pressure on my body
Is causing all my strength to drain

Am I crazy, or am I insane
Or have I already lost my mind
Is it real, or is it fake
Or am I in a permanent bind
Am I in power or am I a slave
Who in hell is in control
Am I still living, or am I dead
Do I still have a soul

Hadde en fæl kveld igår. Det klikker rett og slett for meg. Var utrolig sliten, la meg sånn 11-12, plutselig ble jeg ekstremt redd. Har ikke ord for å beskrive den følelsen, men jeg var helt sikker på at jeg kom til å dø. Også ble jeg overbevist om at det fløt onde ting rundt i rommet så jeg ikke kunne ta vekk dynen. Og etter en stund bare visste jeg at Han var i rommet, altså den skikkelsen jeg så på fjellet. Fikk nesten panikk siden jeg visste jeg måtte være helt stille, ikke kunne ringe noen etter hjelp osv.
Var dritredd, fikk sendt noen meldinger, men ingen svarte. Ble vel egentlig mer og mer paranoid og begynte å bli overbevist om at han hadde planlagt det sånn, og at målet hans ikke er å drepe meg men torturer og skremme meg også drepe meg.
Tok 1,5 time eller noe før jeg turde ringe mamma og de, men turde ikke si noe før etter flere minutter, sa jeg måtte viske, at hun ikke måtte snakke så høyt, og at han var her, han var her. Hun begynte jo såklart å mase om at det ikke var mulig at noen kom seg inn der og at jeg bare skulle slappe helt av. Det, og det at hun omtrent brukte babystemme gjorde at jeg ble enda mer fortvilet. Hjalp ikke i det hele tatt, jeg vet jo at ingen normale personer kan komme seg inn, men ja...Og jeg er ikke lettskremt liksom O__o Uansett, de ville komme ut, men det kunne de jo ikke, for døren var låst og no way om jeg kunne åpne den. Jeg gråt og var helt koko. Men plutselig bare visste jeg at han hadde gått, så jeg sto opp og tok på lyset. Var fremdeles ganske redd og helt forskrudd, aner ikke hvorfor, men jeg fikk det for meg at jeg måtte kutte, så ikke han gjorde det, også måtte jeg ligge med lue på meg for ellers ville han komme tilbake og kutte av meg hodet.
Det skremmer meg litt, for når jeg lå under dynen tenkte jeg hele tiden at jeg heller vil drepe meg enn at han skulle gjøre det, for han kom til å torture meg.
Etter en stund tok jeg igjen alle dørene i hele huset, og la meg i sengen med lyset på. Tok også en god del angstdempende...lå vel sånn i noen timer før jeg sovnet.
Når jeg våknet var jeg overbevist om at jeg var sanndrømt, eller hva det heter...Bare noen minutter, sto opp og følte meg dritkvalm og svimmel. Visste ingen kom til å tro meg, hadde drømt at pappa solgte gårdsbruket og flyttet til byen.
Vet ikke hvor lang tid det tok før jeg kom til meg selv igjen egentlig, men sånn halvsovet/vært vekke i hele dag. Kom meg aldri til psykologtimen som jeg burde gått til, i en liten periode der jeg var våken hadde jeg bestemt meg for at jeg måtte spørre om jeg kunne bli innlagt på lukket, mest pga. de der tankene jeg fikk når han kom, og at det er så skummelt om det skjer igjen :S
I tilegg skulle jeg ha kjøretime idag, den fikk jeg heldigvis ringt og avlyst.

Jeg føler meg litt rar enda, men mer "normal" da. Er redd for kvelden, og egentlig burde jeg kanskje tatt mammas tilbud om å komme hjem, men jeg klarer ikke maset hennes, og jeg pleier ha minst like mye problemer med å sove der.
Så jeg vet ikke :( Jeg burde jo få meg på skolen imorgen, men jeg tror jeg må ta beroligende ikveld. Samtidig vet jeg ikke om jeg tør, for om det skjer igjen og jeg i tilegg har tatt beroligende kommer jeg til å få enda mer panikk siden jeg er så slapp osv. Men kan jo også være de gjør sånn at jeg sovner før noe dumt skjer. Jeg vet ikke :(

Ingen kommentarer: