Imorgen skal jeg på sykehuset. Aner ikke helt hva jeg skal men, eller, skal på blodavdelingen, ta blodprøver, men det er 1,5 time før selve timen, så aner ikke hva timen skal gå ut på.
Menmen, det finner vi ut.
Etterpå skal jeg kanskje reise og møte mamma, hun skal til tannlegen, også er det sånt senter der og. Søsteren min bor der ute. Han bor der også. Så har ikke bestemt meg enda, vet ikke om jeg orker ta sjansen på å møte på han, samtidig som jeg har lyst:P
Men jeg kommer garantert til å krepere om jeg ser han. Og er det ikke gale nok at jeg innbiller meg at jeg ser han her hele tiden liksom? Holdt på å få hjertet helt i halsen idag, var overbevist om at jeg så han et par sekunder, men visste jo det var idiotisk, hva skulle han gjort her liksom...
Jeg har en så tragisk tanke i hodet mitt akkurat nå. Blir helt flau.
Men ja, jeg kunne på en måte ønske jeg hadde et skikkelig svært kutt eller noe, sånn at de på sykehuset hadde sett det. Sånn generelt er jeg ikke oppmerksomhetssyk, ikke det det går på, men jeg bare skulle ønske de skjønte at det ikke går bra og at jeg trenger mer hjelp, det fungerer jo tydeligvis ikke å bare si det, så hva skal jeg gjøre da liksom?!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar