Dope - Another day

It's today
I wish it was tomorrow
though I think I'd say
Ya know I think it feels just like yesterday
So lately I've been looking for a change
But the more things change
The more they seem to stay the same
Here we go again

It's a new day
[ Find more Lyrics on www.mp3lyrics.org/MTQ ]
It's almost like tomorrow never came
Same ole thing same ole game different name
And everyday I sing the same ole song
And today I don't feel like waking up
But the show must go on and on and on

Another day goes by
And I don't understand and I
don't pretend to try
I wanna change my life
But another day goes by

Just when I get it right another day goes by

Here we go again

So many days gone by
I still don't understand but now I realize
I'm gonna change my life that's right
While the days go by
I'm gonna change my life that's right
While the days go by
I wanna change my life
But another day go by

Fikk litt sjokk når jeg hørte denne sangen :O Dope pleier liksom være sinna-musikk, dette ligna jo på red hot chili peppers eller noe:P Var ikke SÅ fin, men teksten passet nå bra :)

Det var ikke noe ledig på ridekurset desverre. Og jeg SKULLE få vite mer om skolen denne uken, de har det utsatt det to uker på rad, og tror du ikke de utsatte det igjen?
Jeg blir gal av å ikke ha noe å gjøre på...Er altfor nedfor til at jeg klarer finne på noe særlig vettugt selv. Var på biblioteket og lånte noen bøker idag, og har faktisk klart å la være å legge meg nedpå selv om jeg sov elendig i natt. Så det er nå litt forbedring, men har ikke følt meg så gale idag som resten av uken da.

Det er så rart, for humøret mitt kan forandres helt om han bare skriver en melding eller kommenterer noe på facebook, så selv om jeg egentlig kutter han ut så gjør jeg jo ikke det. Er så sinnsykt merkelig at han skal ha så mye å si. Prøver å si til meg selv og andre at han ikke har det, for det høres så idiotisk ut. Diskuterte det med psykologen min idag, og det endte vel egentlig med at jeg bare måtte innrømme at han har (altfor) mye å si for hvordan jeg føler meg. Ikke at han var grunnen til det på mandag og alt sånn, men han var absolutt en av flere grunner. Den andre tingen jeg endte opp med å innrømme, som jeg ikke har innrømt for meg selv en gang, er at nå når jeg liksom er så flink å kutte han ut, så har jeg egentlig mest av alt et lite håp om at han skal skjerpe seg litt og, ja, vet ikke hva som skal skje da, alt skal ordne seg og vi levde happily ever after? Yea, right. Neida, men psykologen sa at egentlig så gjorde jeg meg jo bare kostbar, at det er egentlig det hele greien går på...Og det er vel egentlig det. Jeg har liksom lyst å si at det er fordi jeg nå er flink og kutter han ut og hører på hva folk sier og sånt, at jeg virkelig kutter han ut nå. But who am I kidding?
Ikke vet jeg, jeg prøver jo sånn halvveis, men jeg klarer ikke gjøre det mer enn halvhjerta, for om han bare skjerper seg bittelitt så vil jeg at det skal være en liten sjanse liksom. Patetisk.

Ellers vurderer jeg å flytte ja. Er bare redd det lille jeg har av sosialt liv nå skal gå helt tapt siden jeg egentlig ikke kjenner noen på min alder der borte(bortsett fra fetrene mine, som er veldig sære). Kan jo være jeg blir kjent med noen gjennom jobb, men vet ikke om jeg tør ta sjansen på det? Er liksom ikke helt typen til å gå aleine på byen heller, og "byen" der er liksom sånn to utesteder:P Så jeg veit ikke hvor lurt det er. Men samtidig har jeg prøvd å få meg jobb her et par måneder, og det går jo ikke! Er flere jobber der borte...Jeg klarer ihvertfall ikke bare sitte her mer, greit nok at jeg får yrkesretta attføring snart og kan overleve på den, men er jo ikke sånn jeg vil leve. Kommer jeg til å bli enda mer deppa og isolere meg totalt og tilslutt ende opp med å bli innlagt igjen. Det er jeg nesten sikker på, så et eller annet må skje. Også tenker jeg at om jeg flytter er det kanskje større sjanse for at jeg klarer holde meg borte fra han...Altså, om han hadde spurt om å komme her i helga f.eks så veit jeg ikke om jeg hadde klart å si nei rett og slett fordi jeg egentlig vil han skal komme uansett hvor dumt jeg egentlig veit det er:P Men om jeg er der borte er det liksom litt vanskeligere å fysisk møte han.

Geez, blir bare snakk om han, men denne bloggen er jo for tankene mine, and believe it or not, han opptar en stor del av de x]

Akkurat nå er jeg bare litt, ja, jeg veit ikke hva jeg skal gjøre. Egentlig må jeg jo bare vente enda en uke for å få vite det om skolen, men fristende å drite i hele skolen, orker rett og slett ikke mer venting.
Men nå må jeg legge meg, skal møte mamma i byen imorgen, sinnsykt tidlig ifh. døgnrytmen min nå. Synes psykologtimen klokken 1 idag var utfordrende nok liksom, må nok opp sånn 10 eller noe:P