Mew - comforting sounds

I don't feel alright in spite of these comforting sounds you make.
I don't feel alright because you make promises that you break.
Into your house, why don't we share our solitude?
Nothing is pure anymore but solitude.
It's hard to make sense, feels as if I'm sensing you through a lens.
If someone else comes, I'd just sit here listening to the drums.
Previously I never called it solitude.
And probably you know all the dirty shows I've put on.
Blunted and exhausted like anyone.
Honestly I tried to avoid it.
Honestly.
Back when we were kids, we would always know when to stiop.
And now all the good kids are messing up.
Nobody has gained or accomplished anything.

I dont feel allright i det hele tatt. Verken fysisk eller psykisk. Vil hyle, er kjempefrustrert uten at jeg vet sånn helt hvorfor.
Litt irritert på meg selv for at jeg ble så full igår, husker absolutt ingenting. Heldigvis var det jo med folk jeg stoler på osv, så sånn går det greit, ikke så veldig fylleangst, men ikke noe gøy likevel:P
Jeg har så sinnsykt mye å skrive nå egentlig, men såvidt jeg orker.

Var på 10-årsjubileum på skolen igår, fikk ikke vært der så lenge, men det var koselig. Fikk møtt kameraten min igjen som jeg ikke har sett på evigheter, kan ikke huske sist gang jeg ble så glad! Han kom desverre bort og så hvor full vi var litt seinere også:P Men fy søren, han er konge, nesten så jeg lurer på om jeg er forelsket i han av og til, haha, men er nok ikke det da, er bare det at han er en sinnsykt bra fyr at jeg ikke skjønner hvordan det går an å ikke være forelsket i han omtrent xD
Var med han idag også :) Bare merket jeg følte skikkelig for å bare ligge på sofaen og ha noen som holdt rundt meg, så det passet jo ypperlig xD

Jeg skjønner ikke hva som skjedde, at jeg ikke ringte til Han. Planlagt det hele uken, skulle bare ta skikkelig oppgjør med han, men ville vente til jeg hadde drukket, for det hadde garantert blitt en litt kjip samtale og jeg orker ikke ta den når jeg er edru rett og slett:P men det skjedde aldri jo.

Nå ble det plutselig helt blankt i hjernen min, glemte alt jeg skulle skrive. Hm.

Ja, selvskading. Egentlig har jeg vært littegrann motivert til å slutte med det en periode nå, mistet totalt motivasjonen en stund, følte ikke det var noen vits siden jeg allerede er helt ødelagt liksom. Men så fikk jeg for meg det at jeg SKAL gå med badedrakt neste sommer, og da bør jeg slutte:P
Men atm bryr det meg liksom så lite og jeg føler meg så bajs og det er nesten det eneste som hjelper.
Jeg føler meg litt slem, jeg burde jo tenkt at andre ikke vil at jeg skal skade meg og at jeg derfor burde prøve å slutte, at det burde motivert meg, men det gjør egentlig ikke det.
Han er faktisk den eneste som har gjort at jeg slutta over en lengre periode, ihvertfall på de siste årene:P
Psykologen min antok med en gang sist gang jeg var hos han at det gikk bedre fordi jeg ikke hadde ss på en stund. Det er rart det der, psykologer og sånne folk gjør alltid det. Diskuterte det med noen jeg var innlagt med på ungdomsposten, og de var enig med meg, at perioder uten ss kan faktisk være like gale om ikke verre, for når ikke ss "hjelper" engang, hva gjør man da liksom?
Jeg er bare så skuffa og oppgitt over meg selv, for mange grunner. Og når man ikke liker noe, misliker noe/noen, så er det vel litt naturlig å ønske det/den vondt, spesielt når personen plager deg og er der hele tiden xD
(altså, snakker om meg selv og meg selv:P)

Jeg er veldig glad det er høstferie neste uke ihvertfall. Jada, jeg har ingenting å klage på, går bare 15 timer i uken og blabla. Men jeg trenger den ferien likevel:P

Jeg er litt imponert over ene venninna mi. Hun har før vært litt sånn, hva skal jeg si, jeg ble litt lei da, for alltid når hun ble kjent med nye glemte hun meg også kom hun løpende tilbake når de ikke var spennende mer. Og hun bare generelt har vært ganske care mot meg til tider. Ihvertfall, nå i det siste har hun faktisk vært ganske støttende. Hun sa at hun virkelig synes jeg skulle kutte ut han nå, bare kutte all kontakt liksom. Og når jeg hadde gjort det skulle jeg komme rett bort til hun, samma om jeg var full, jeg kunne ta med drikke om jeg ville osv, men bare kom bort til hun. Hun er forresten kristen og ganske avholds. I tilegg skal vi på konsert...Egentlig var det jeg som ville, men så nevnte jeg for hun at jeg ikke hadde noen å gå med, så hun sa hun kunne være med. Men så fant jeg egentlig ut at jeg ikke har råd, sa det, og da sa hun at hun spanderte :O
Så ja, koselig det :)

Jeg har tenkt å begynne igjen med antidepressivaen, og ta den SKIKKELIG. Skal prøve en siste gang har jeg funnet ut. Gitt det litt opp, 6 (for psyk.ting)medisinen jeg står på nå...men likevel, tror jeg vil prøve en gang til. De skal jo hjelpe med søvnen også.

Og jeg skal kutte ut sukker, merk mine ord! Fra imorgen av.

Jeg ble på en måte litt såret, stupid men. Ihvertfall, Han hadde sagt til venninna mi at han aldri hadde møtt meg edru(at jeg var edru liksom) og det er jo ikke sant O__o Han derimot har aldri vært edru når jeg har møtt han:P Men har jo vært med han dagen etterpå noen ganger da, har jo vært så og si edru da x)
Men ja, bare ble litt sånn oppgitt.
Jeg skal seriøst aldri si til noen at jeg er glad i de igjen, haha, eller greit nok med venner, men ikke sånne folk:P Så sinnsykt dumt.

Aner ikke hva jeg skal gjøre nå jeg. Er utrolig sliten, men klarer liksom ikke legge meg. Også vil jeg ha noe på bensinstasjonen, men vet ikke om jeg tør gå ned O_o
I feel frickin lonely samtidig som jeg virkelig ikke hadde orket å være med noen nå.
Lurer på om jeg får meg på skolen imorgen, magen er helt klikk, løpe på do hele tiden, hyggelig!
Jeg har vel sånn halvveis bestemt meg for å prøve å ikke få noe fravær frem til høstferien...Det høres sikkert ut som et teit og lite mål, men for en som ikke har gått skikkelig på skole på et år og har et halvt års fravær fra skolen(om ikke mer)så er det mer enn stort nok! Men sånn på tanke på formen nå både fysisk og psykisk vet jeg ikke helt hvordan det skal gå.