søndag 3. januar 2010

No worries.

Ok, jeg kan ikke ha venner. Så til alle venner, glem meg, jeg forsvinner en stund, så får vi se om noen måneder hva som skjer videre. And it's all me. So never mind. Det passet at jeg brakk foten nå, jeg fortjente det, og jeg hadde jo egentlig et ønske om å forsvinne en stund, så nå får jeg det ønsket oppfylt også.


Slowly, sinking more and more into a state of wretchedness
Softly, voices whisper words that make the pain hard to forget
Suddenly, they take you away and make the way to where you’ll sleep
Safely, a way to rest I can’t forget the moment you left me

I watched you fall
I lost it all
Now you’re far away
And now the ground
Separates us
And keeps you safe
We were never meant for this day
We were never meant for this place with
No ambition
You were never meant for this day
You were never meant for this place with
No remission

Ingen kommentarer: