We might die from medication, but we sure killed all the pain...

I'm not in a good place. Prøver å si til meg seg at om noen dager er det bedre. Nå må jeg bare holde ut, ikke gjøre noe dumt. Bare pust. Det er enkelt right?
Jeg vurderte å ta overdose idag eller si at jeg hadde gjort det så jeg kunne bli pumpet. Jeg vet det høres idiotisk ut. Men jeg spiste mer på noen få timer idag enn jeg har gjort tilsammen de siste ukene, selvsagt var jeg ekstremt kvalm, men det fortjente jeg, problemet var at jeg ikke fikk alt opp igjen og hodet mitt føltes som det skulle eksplodere. Hadde foten funket kunne jeg trent i noen timer for å ikke klikke, men kunne jo ikke det heller. Gjorde masse, men ingenting funket. Så derfor spiste jeg mer, kanskje jeg trodde maten skulle bare renne ut av seg selv om jeg gjorde det eller noe. At jeg skulle dø av mat-overdose, føltes sånn.
Tre ganger.



Prøver å fokusere på at jeg klarte så lenge før det skjedde. Det er ihvertfall en fremgang. Men samtidig trodde jeg jeg var over det verste nå, så dritt med plutselig tilbakefall. Føles som alt er ødelagt.

Men. Jeg skal puste. Jeg skal prøve å la være å høre på selvmordssanger. Jeg skal puste. Jeg føler jeg kanskje burde ringt til psykologen imorgen og bli innlagt der jeg skulle. Men jeg vil ikke. De kommer ikke til å hjelpe meg sånn jeg vil. Jeg vet hva jeg må gjøre, må bare få det til.