Hjelp.

Jeg sliter så jævlig.

Jeg vet ikke hva som feiler hodet mitt, trodde ikke jeg kunne synke lavere, men tydeligvis.

Jeg hater at mamma snakker stygt om folk med spisevegringer, sier de mangler vett i hodet, at det er bra jeg har vett i hodet. FUCK! Har ikke noe med hvor smart eller ikke man er.

Men selvmordsfaren er ihvertfall over for denne gangen, så overlever nok. Verker i hele kroppen, men det er min egen feil haha. Som det meste andre.
Nå har jeg kasta all den jævla drittmaten i søppelet. Fremdeles ikke helt trygg siden jeg fint kan spise derfra om jeg får et av anfallene mine, but let's hope not. Kutter heller opp armene så jeg ikke klarer spise før det skjer.



Nå skal jeg frakte pcn inn på soverommet og barrikadere meg der i noen dager. Tror jeg skal finne noen flere disney-filmer. Og litt tabletter, om jeg får de ned.
Vet ikke helt om jeg tør sove. Hadde et utrolig ekkelt mareritt i natt. Drømte at jeg passet nevøen min, plutselig var han borte, han hadde klatret inn i en bil som sto og gikk. Før jeg fikk tid til å reagere begynte bilen å trille fremover(var en nedover bakke). Jeg fikk tak i en politibil etter mye styr og vi leitet etter nevøen min hele kvelden/natten, tilslutt fant vi bilen i et vann/en sjø. Nevøen min hadde druknet såklart...Han hadde av en eller annen grunn komt inn til land, og hodet lå vendt oppover, så jeg så rett på ham. Resten av drømmen gikk utpå at alle fikk vite hva som var skjedd og at jeg prøvde å ta selvmord på forskjellige måter-_-
Dagen før der hadde jeg sånn søvnparalyse-ting...Var heldigvis ikke så skummelt som normalt, selv om det var litt ekkelt. Drømte at jeg var på en annen planet, det var krig mellom to planeter. Også kom et sånt svært, truende romvesen og lo og snakket til meg, jeg fikk panikk og ville ikke snakke med ham(var rundt der at jeg begynte våkne, begynte å se stuen osv) Jeg snudde meg bort fra ham, og så et annet romvesen. Jeg hadde allerede prøvd å hyle, og skjønte ikke hvorfor ikke mamma eller pappa kom. Jeg lå bare og så på romvesenet, klarte ikke bevege meg, også etter en stund(god knows how long)oppdaget jeg at jeg lå og så på stuebordet O_o Blæ, blir merkelig når jeg forklarer det..

Auf wiedersehen.