Ja, idag fant jeg lykken. Jeg skulle gå tilbake fra skolen. Solen skinte, jeg hørte på musikk, og jeg følte en merkelig ro. Ikke en eksplosiv glede, men bare en utrolig avslappende følelse. Sånn "every little things gonna be allright"-følelse. Og om ikke alt blir greit, så betydde det liksom ikke noe. Ikke akkurat der og da, da kjente jeg bare på lykken.
Jeg satt meg ned på en stor stein og satt der lenge. Så utover byen, hadde solen i ansiktet. Luften var frisk, og jeg hørte på didulya. Jeg satt sånn, med øynene igjen, og pustet sakte ut og inn. Nesten som om jeg mediterte. Og den følelsen, ja, det må være det som er lykke. Lykke er ikke ting, eller å få bra på en prøve...Lykke er en følelse. Jeg vet ikke hvor lenge jeg satt der, sikkert en halvtime.
Jeg har gått og smilt til alle idag. Ja, tenk meg, smile til alle. Men klarte nesten ikke la være, litt trist at de fleste så ned i bakken, eller bare så sur ut. Men fikk 2 smil tilbake, og det var nok til å få meg til å smile enda litt mer.
Nå er jeg fremdeles avslappet. Jeg føler meg ok. Sånn akkurat nå er jeg ok.
Litt skuffet over at behandleren min ikke kom idag, hun kom ikke igår heller. Skulle ha snakt med henne. Menmen, mamma kommer uansett senere.
Og jeg er trøtt og har vondt i magen. Men det gjør liksom ikke noe.
2 kommentarer:
GLEDEEEEEEE! :D <3 JA ^D_^> #
Du har rett, lykke er ikke ein ting, det er ein følelse... Glad på dine vegne..
Legg inn en kommentar