Bipolar?

På onsdag fikk jeg et av mine "anfall" eller hva søren jeg skal kalle det. Fikk ekstremt mye energi, ble veldig rastløs og veldig "morsom". Når jeg satt med bordet så pratet jeg i et sett(fikk høre etterpå at jeg visst hadde lagd dårlig stemning? Men det vet jeg ingenting om, fo rjeg var bare skikkelig oppe). Ihvertfall. Jeg fikk den følelsen av at jeg kan klare alt. Hovedsaklig alle negative ting. Alle de tingene jeg tenker på hele dagen, men lar være å gjøre fordi jeg tenker på de jeg er glad i osv.(mye selvskading, ta masse piller, hoppe utfor en bro osv). Jeg prøvde å spørre om jeg kunne gå ut, men var visst ikke nok folk til meg(men hun som er 3 år for liten til å røyke fikk følge med seg ut for å ta seg en røyk, det hadde de nok folk til!) uansett, ble stående å krangle med hun damen. Som sa at jeg kunne enten se film i stuen med de andre eller være på rommet. Tåpelige forslag når jeg var så rastløs at jeg ikke klarte å sitte i ro et sekund. Hun sa hun skulle komme inn igjen om en stund. Det gjorde hun ikke. Jeg gikk frem og tilbake i gangen. Så inn på rommet og slo hodet i veggen/dro i håret osv. Så tok jeg og kuttet ett kutt på hver arm uten at jeg egentlig merka noe særlig. Så gikk jeg rett ut og fant sovepillene jeg hadde gjemt og slukte de (u)heldigvis hadde jeg bare 3. Hadde jeg hatt 20, hadde jeg sikkert tatt alle. Jeg føler jeg kan gjøre ALT når jeg er sånn, all fornuft forsvinner. Så satt jeg meg på gulvet(hadde av lyset) med vinduet(som var åpent) og hørte på musikk og hadde hodet i hendene. Sånn satt jeg i nesten 2 timer. Bevegde bena hele tiden, klarte ikke sitte i ro. Men likevel, det var jo kaldt rett ved siden av vinduet, og jeg måtte på do, men etter eller annet fikk meg til å bli sittende.

Så plutselig kom det noen inn. det var en av mennene som jobba her. Han spurte om det gikk bra. jeg sa ; jada, jeg prøver bare å bruke tankekraft på å teleportere meg ut vinduet. Så snakket han litt om helt hverdagslige ting, han bodde samme plass som meg faktisk. Også gikk han igjen. Og etter en stund kom ei an inn, pog jeg, som hadde tatt litt til fornuften igjen spurte om jeg kunne få plaster osv. For kuttene var noen av de verste jeg har hatt. Så hun renset det og satt på noen gigantiske bandasje/plaster-ting. Også snakket vi leeeenge. Hun var flau på vegne av kollegaene sine(pga. jeg faktisk prøvde å gjøre noe annet, spurte om jeg kunne få gå ut/aktivitetsrom osv) i tilegg kom jo de ikke inn og sjekka hvordan det gikk med meg på to timer, og det er mot reglene.


Ihvertfall. Idag kom hun som er behandleren min og sa hun trodde det var sannsynlig at jeg kanskje har bipolar lidelse. Hun sa også at jeg isåfall må være her 4-5 uker EKSTRA. Altså 2 måneder til sammen. På en måte er jeg letta, for jeg hadde ikke orka å komt tilbake til skolen, men på en annen måte blir det jo bare enda verre jo lengre en venter. Sukk.