Vet liksom ikke helt.

Den siste uken har vært helt syk. Bare et eneste virvar av følelser. Klarer ikke skille dagene fra hverandre når jeg tenker tilbake.

*På tirsdag var jeg hos legen som ville ha meg inn på sandviken. Mamma nektet.
Så kunne jeg komme inn på Solli istedenfor, hun måtte bare ringe BUP.
*på onsdag ringer noen(vet ikke om det var bup eller hva, vet bare at mamma både snakket med legen der og psykologen min) og sier at man må være 18 for å komme inn på både solli og sandviken, men at jeg likevel kan komme inn på haukeland.
*Fredag hadde jeg BUP-time. Ubehagelig. Første gangen jeg snakte med psykologen min etter å ha utlevert meg på den måten jeg gjorde(leverte bloggen).
Det gikk vel helt ok. Fælt som vanlig. Vi kom frem til at jeg ikke var suicidal på den måten at jeg hadde prøvd eller hadde et veldig sterkt ønske om å dø, men at når jeg får sammenbrudd går all logisk tankegang ut vinduet og jeg gjør ting og vurderer å gjøre ting som er såpass skadelige at jeg likevel er en fare meg selv, eller noe i den duren.
Jeg fortalte henne om overdosene og litt sånn. Pyntet litt på det. Hun spurte om jeg hadde noen piller nå. Og jeg sa jeg hadde to pakker med paracet, det likte hun ikke.
Hun spurte om det hadde gått at hun fikk moren min til å fjerne de O_O
(jeg var ærlig og sa at; om jeg har lyst på paracet, så kan jeg bare kjøpe, så lite poeng).
Men jeg fortalte ikke at jeg hadde masse sovetabletter : burde nok fortalt det, men hun skrev liksom ned alle pillene jeg sa jeg hadde brukt noen gang, og det føles som om jeg aldri mer skal få lov å få noen medisin eller noe. *stemplet pillemisubruker* liksom. Så jeg holdt kjeft om sovemedisinen.
*Fredag kveld ble jeg plutselig veldig rastløs. Gikk en tur på butikken og var bare i helt sprøtt humør etterpå. Ville drikke. Ville ta dop. Ville hyle og skrike.
Men jeg klarte heldigvis roe meg ned(ved å proppe i meg masse usunt:S).
Følte meg helt ok litt senere, men likevel gikk jeg inn på badet og kuttet, og nå er det så og si ikke ledig plass på ene armen lengre.
Men tok ikke sovetabletter, så et fremskritt der.

*Lørdag reiste jeg hjem. Følt meg ok idag. Plutselig føler jeg meg helt jævlig. Men så resten føler jeg meg helt ok. Gikk til og med en tur med mamma. Nå sov jeg til 4 idag da. Men likevel. Det er jo absolutt en forbedring. Men jeg vet ikke helt om jeg liker det. Om jeg kjenner meg selv rett kommer jeg til å prøve å sabotere ting med mindre det ikke går i dass av seg selv. Ugh.
Fikk melding fra noen i klassen, om at de savnet meg og at de trengte meg i klassen, varmet helt utrolig^^,

Vet ikke om jeg går på skolen på mandag. På en måte vil jeg, og bør vel egentlig om jeg er noenlunde i form. Er bare redd for at alle skal spørre og sånt, i tilegg blir jeg jo mest sannsynlig innlagt på mandag eller tirsdag. Så vet liksom ikke om det er vits å gå på skolen en dag O_O

Ellers så savner jeg mange.

*vennina mi, come back to me

*Ahmed- Tror aldri jeg har hatt den kjemien med noen før, haha, han husker sikkert ikke hva jeg het en gang. Eller, jeg tror egentlig han husker meg. For det var spesielt.

* bestefar :/

* Mahmod-bare tenker på hvor lenge det pågikk, også bare slutt liksom. Var jo for det beste, men likevel. Vet det er tragisk å savne han, men gjør det likevel.

Så yes. Jeg savner egentlig alle. Har ikke vært sosial på 10 dager, sånn utenom familien. I need a hug.