Siden jeg ikke klarer skrive noe, så fikset jeg litt på bloggen. Jeg føler jeg ikke trenger reise inn der nå, ååh:( Jeg trenger ikke noesærlig hjelp, mange som trenger mye mer hjelp enn meg. Det eneste jeg vil er sove. Og det får jeg sikkert ikke der. Også må jeg være der i høstferien også! Istedenfor å være i leiligheten og sove. Æsj. Nei. Tror ærlig talt ikke det kommer til å hjelpe noe.

I tilegg sa mamma idag at hun håpte jeg kunne bli litt bedre når jeg kom hjem derfra, litt i den derre "ta deg sammen"-tonen. Så joda mamma, jeg kommer sikkert til å få det fantastisk i løpet av en måned der *sarkastisk*

Blæ.

Hun håper de skal finne ut hvorfor jeg er så trøtt hele tiden også. Hun ville aldri forstått det. Men jeg liker at jeg er så trøtt hele tiden egentlig. For jeg elsker å sove. Det er den eneste tiden hjernen kobler ut, det er den eneste gangen jeg kan forsvinne totalt inn i en fantasiverden. Hva skal jeg gjøre om jeg ikke har den mer? Jeg vil ikke at de skal "fikse" meg, for det er så mye mer komfortabelt å flykte, for å ikke snakke om at jeg bare kommer til å knuse i tusen biter igjen.