Stress

Er hjemme en liten tur fordi jeg skulle prøve å få gjort litt av norsken på dataen her. Men så kom ikke pappa ut og hentet meg før klokken halv 12, så nå sitter jeg her og prøver å få gjort noe, men klarer ikke. Er drittrøtt og har vondt i hodet. Har prøvd å gjøre litt før idag også. Skrev en side, men det er helt elendig. Vet ikke helt hvorfor det er s¨å vanskelig. For jeg vet hva jeg må gjøre og jeg vet hva jeg skal skrive, jeg klarer bare ikke få noe ned på papiret.
Det skulle egentlig leverest igår, så jeg sliter.
Jeg blir ikke ferdig til imorgen uansett, og vi har norsk de to første timene, det er flaut at jeg omtrent ikke har gjort noe. Jeg vil ikke på skolen, og det gjør bare at jeg har enda mindre lyst.

Det ringte fra haukeland idag, men jeg turde ikke ta telefonen. Sa til mamma at jeg ikke nådde den. De hadde lagt beskjed i telefonsvareren om at jeg måtte ringe de forterst mulig, så mamma skal ringe imorgen klokka 8. Egentlig ikke noen vits å reise på skolen, for de ringer jo sikkert for å si at jeg kan komme opp. Så vet ikke hva som skjer jeg. Har ihvertfall tatt med meg litt klær fra hybelen, så jeg er noenlnde klar til å reise.

Jeg kan ikke unngå å tenkeat det eneste jeg trenger er en veeeldig lang ferie der jeg kunne sovet nesten hele tiden. Men vet at det ikke egentlig hadde hjulpet da.
Mamma mener jeg har ME. Det er sånn at man har ekstremt lite energi og noe greier. Ikke vet jeg.

Idag når jeg skulle ta bussen var kortet mitt blitt avmagnetisert, og bussjåføren sa jeg måtte betale. Jeghadde bare 6 kroner på meg, og da sa han at jeg fikk gå i banken. Men er så og si blakk, så har ikke mer enn noen kroner på kortet heller. Så han sparket meg vel egentlig ut kan en si. Og for meg var det både frustrerende og en stor lettelse på samme tid. Frustrerende fordi jeg hadde pressa meg selv til å gå på skolen og stresset til bussen også fikk jeg ikke gått, men en lettelse fordi jeg egentlig ikke orket og da så muligheten til å gå tilbake til hybelen.
Jeg gikk vekk fra bussen og ringte mamma. Koselig å stå på busstasjonen og grine liksom, huff. Hun sa hun kunne komme utover(hun skulle ut uansett). Men jeg sa det ikke var nødvendig da. Så gikk jeg opp i hybelen. Hadde mitt første mini-sammenbrudd på en god stund nå, og tok sovetabletter. Selvfølgelig kom mamma likevel og maste på at jeg skulle gå på skolen. Hun sa jeg skulle gi hun en god grunn bortsett fra at jeg ikke orket. Jeg ville ikke si til henne at jeg hadde tatt sovetabletter, så det tok lang tid før hun endelig gikk.

Så idag har jeg falt ut og inn av søvn nesten hele dagen.

Nå burde jeg gjort norsken, men klarer ikke konsentrere meg. Kvir meg til imorgen. Kvir meg til alt.