Jeg er anspent. Hele tiden. Vil ha pause. Men ingenting funker.

Også har jeg fått en sånn merkelig ting for meg. Jeg stikker av fra folk, akkurat som jeg er blitt avhengig, det hjelper på en måte litt å fysisk stikke av. Jeg stakk av etter festen på lørdag.
Var hos ei venninne igår kveld, endte med å gå hele veien hjem klokken 4 på natten mens alle sov.
Vet ikke hvorfor, men tror muligens jeg har litt commitment problems?:P Er livredd for det jo.
På veien hjem vurderte jeg seriøst å ha sex med noen bare for å ødelegge det meg og han sånn halvveis har nå. For jeg takler det ikke, jeg er anspent hele tiden og grubler enda mer enn vanlig. Skulle gjerne sluppet å være så opphengt, men det går ikke. Det er hovedsaklig pga. magen, jeg kan ikke få noen nærme pga. det, eller da må jeg forklare det isåfall, og føler meg så ekkel. Da er det mye mer fristende å isolere seg.
Etter festen møtte jeg han igjen...Ble mer og mer deppa egentlig, skikkelig hangover-deppa som jeg ofte blir. Og det var fælt, ble nesten desperat etter å skaffe noe mer sprit. Dro jo de andre ned også, og da vil jeg heller mure meg inn i huset liksom. Men så ble det bedre, selv om jeg ikke drakk, også var det egentlig ganske koselig. Jeg prøvde å forklare han problemet, men det gikk ikke, for jeg er så forbasket paranoid og livredd for at han skal ha "dritt" på meg, ting han kan bruke mot meg liksom...For å ikke snakke om at jeg har problemer med å skjønne meg selv, hvordan skal andre skjønne det da?
Når han skulle gå følte jeg plutselig veldig trang til å være skikkelig klengete, da ville jeg ikke at han skulle gå, men akkurat nå tenker jeg at jeg aldri kommer til å orke å møte han igjen. Jeg vet ikke hvorfor jeg tenker sånn, jeg er vel redd. Jeg må ha kontroll, spesielt når jeg har problemene med magen i tilegg, alt må planlegges. Skjnner han blir forvirret om jeg bare avviser han, men jeg vet ikke hva annet jeg kan gjøre, for jeg liker han for mye og det kan ikke funke.