Dope - Paranoia

Holdt på å stoppe meg selv fra å skrive dette fordi jeg vet jeg maser noe sykt om det samme hele tiden, men dritt heller, det er bloggen min jo, mine tanker.

Jeg er så sinnsykt idiotisk betatt/forelsket. Gikk fort opp for meg idag når han snakket mer til meg på msn enn han har gjort på en stund, i tilegg var han litt koselig. Noe som fikk meg til å ha problemer med å sitte i ro og glise som en tulling. Ok, greit det. En positiv ting har han ført med seg, og det er at han har gitt meg bedre selvtillit, ihvertfall utseendemessig, samtidig som han får meg til å føle meg som komplett idiot.
Ettter en stund begynte han å si mye dritt, sånne wtf O_o ting. I begynnelsen er jeg med på leken men etter en stund sier jeg at jeg ikke vet om jeg vil ha han på besøk når han skal være så drittsekk, og da snur han helt om og sier han bare kødder seg, og at han trodde jeg skjønte forskjellen på spøk og alvor?
Finnes grenser spør du meg, og nesten alt han sier er kødd da, ifølge han?
Så sier han at jeg må nå vite at han liker meg og ikke bare er ute etter sex...
Hvorfor i all verden skal jeg tro på det?
Det endte med at jeg sa at han bare måtte finne seg noen å ha sex med om han måtte ha sex, om han ikke hadde gjort det allerede...
Så spurte han om jeg ikke likte han eller noe siden jeg hele tiden sier det, which ended with me telling way too much. Ja, basically sa at jeg ikke klarte la være å føle at han lurer meg, og at det ikke har noe med at jeg ikke liker han, tvert imot...Men at jeg er gal og alt for opphengt og det hadde vært til alles beste om han bare fant noen andre.
Hva i all verden tenker jeg på? Nå fikk han jo det han ville fikk han ikke? Nå vet han om svakhetene mine. For jeg er så svak, så sinnsykt. Og han lurer meg, gjør han ikke? Er ikke alt han sier planlagt manipulasjon?
Jeg stoler ikke på han i det hele tatt. Men vet det blir annerledes når vi er ilag. Men kanskje han bare spiller en rolle da?
Han spiller sinnsykt bra ihvertfall, det skal han ha.

Jeg får beskjed om at jeg må bestemme meg for hva jeg vil, men skjønner dere ikke hvor vanskelig det er? Eller det jeg vil er jo å være med han, men samtidig blir jeg jo gal av det. Men blir gal av å ikke være med han også. Jeg må liksom. Og han gjør meg jo glad når jeg er med han, veldig glad. Men er det verdt det? Føler alt er bedre enn å gå tilbake til ingenting kinda.
Det jeg vil mest av alt er om jeg faktisk er paranoid eller om jeg har rett i alt. Men det får jeg vil ikke bare vite sånn uten videre.

Han kommer forresten på fredag. Ja, jeg er svak og tragisk. Men blir morsomt at han møter kusinen min da xD Hun er forresten dritpen, mye penere enn meg, lurer på hva han sier om hun, han har alltid en mening xD