Usikker

Kom akkurat opp igjen fra legevakten. Var kjempeheldig med legen, han var dritgrei! Holdt på å gå hjem igjen for ble så utrolig nervøs når jeg kom ned dit, følte meg så dum. Men han var så grei, sa det var kjempebra at jeg kom ned, men at jeg skulle komt ned med en gang, eller at jeg faktisk skulle komt ned FØR jeg gjorde noe. Det var for seint å sy da, men han renset og tok på haugevis med bandasjer xD Når han renset sa han hele tiden at jeg måtte si ifra om det gjorde vondt, og såklart gjorde det vondt! Svidde noe jævlig, men no way om jeg skulle ligge der og klage over det, hadde blitt litt for dumt:P
Så etterpå snakket vi litt mer...Han foreslo at jeg ble innlagt, men at det var opp til meg selv da. Jeg sa jeg trodde det gikk greit nå, men han skulle visst være der til 11 ikveld, så han sa jeg bare måtte komme ned igjen om jeg følte for det...Tenkte å legge meg nedpå litt nå, også se hvordan det går seinere. Om jeg får sove da. Når jeg tilslutt sovna i natt/dag tidlig hadde jeg en helt syksyksyk drøm, aldri opplevd noe lignende. Føltes som jeg var våken, i drømmen var jeg blitt gal, eller dvs. jeg hørte og kjente ting også sa alle rundt meg at jeg bare innbilte meg det. Eller jeg var på rommet mitt i drømmen også, ble hentet av ambulansepersonal eller noe. Ei dame og to medhjelpere, de kom for å sjekke hvordan det sto til med meg, jeg lå på gulvet. De sa jeg skulle komme tilbake seinere og hente meg. Når de kom igjen hadde jeg lagt meg i sengen og jeg følte meg helt merkelig, de sa jeg måtte bli med, men jeg ville ikke. Plutselig våkna jeg, og jeg følte meg AKKURAT som i drømmen, var AKKURAT samme plass som i drømmen, føltes rett og slett som om det skjedde. Og jeg våknet av at jeg hørte sånn dunk fra sengen for some reason, men tror nesten jeg må ha drømt det også -_- Så når jeg våknet så bare; hjelp, jeg er blitt gal!
x]
Når jeg sovna igjen drømte jeg om en baby. Moren var ute og hadde latt ungen være igjen aleine, eller dvs. meg og en eller annen(som visstnok var moren min) var borte og sjekket hvordan det sto til, jeg synes det var litt rart at ungen hadde vært aleine i flere timer. Men "mamma" sa det var helt normalt og at de hadde godt av å hyle litt også satt hun ungen oppi vasken -_-

Tilbake til sykehuset. Jeg husker ikke helt, men jeg tror han sa ungdomspsykiatrisk, men han har vel kanskje ikke fått med meg at jeg er fylt 18? Eller blir jeg fremdeles lagt inn der?

Og skal jeg gjøre det? Nå har jeg vært ekstremt nede/suicidal to ganger de siste 5 dagene, eller liksom, fått sånn "anfall" som har vart i flere timer, som skremmer meg, så kanskje burde jeg reise opp? Men på den andre siden, gangner det meg? Kanskje det gjør alt verre?
Mamma og pappa kommer til å sukke oppgitt også -_-
Og skolen kommer til å skli ut enda mer, men det gjør den jo allerede. Men skal jeg ta sjansen på at det går bra? Har jeg virkelig noe å tape på å bli innlagt? Har jeg ikke mer å tape på å ikke bli innlagt? Hm...Hjelp meg noen?

Try to look but I can't see
Can't stop right now cause I'm too far and I can't keep goin' cause it's too hard
In the day in the night it's the same thing
On the field on the block it's the same game
On the real if you stop then it's no pain but if you can't feel pain then it's no gain
Rearrange and you change and it's all bad and you try to maintain but you fall back
And you crawl and you slip and you slide down

Someday we gonna rise up on that wind you know
Someday we gonna dance with those lions
Someday we gonna break free from these chains and keep on flyin...