...

Nådde ikke bussen, så må reise seinere. Blæ, jeg liker IKKE å bli voksen. Blir kanskje spesielt tung overgang pga. at jeg ble innlagt på voksenpsykiatrisk. Savner så sykt ungdomsposten, skjønner ikke hvorfor, den er jo bare teit. Vil tilbake til i høst, og det skjønner jeg ihvertfall ikke hvorfor, for jeg var jo helt lost da. Kanskje det rett og slett er mer fristende å føle seg helt lost og bli låst inne enn å møte hverdagen? Det er vel det. Men likevel, jeg kommer aldri til å få det tilbake, den tiden, er jo helt normalt det, at man går gjennom ting en gang, men jeg klarer ikke komme over det.

Nå skal jeg begynne å jobbe(har ikke fått jobb, men er liksom det som er planen, eller ihvertfall for mamma), ta lappen osvosv. JEG ER IKKE VOKSEN!
*hylgrine som en liten unge*

Jeg gråter aldri lengre, tenk om jeg aldri kommer til å gjøre det skikkelig igjen? Kan ikke huske å ha grått siden januar elns. Har såklart vært noen få tårer innimellom, men aldri sånne gråteanfall som før. Og ja, jeg savner det faktisk, det er mye mer slitsomt når man ikke får til å gråte men føler for det.

Blir vel aldri fornøyd.

På mandag har jeg ikke kuttet på 3 uker. Fantastisk. Hatt veldig trangen til det flere ganger så...

Nå må jeg gå så jeg ikke mister neste buss også, hadde vært typisk meg:P